Siri

Jeg er så glad min mamma frarådet meg å bli lærer den gangen jeg var ung og entusiastisk og skulle velge utdannelse

Før man uttaler seg om sin egen rase, synes jeg i hvert fall at man bør ha hatt hunden minst et par-tre år før man definitivt kan si at den er slik eller sånn. Jeg synes ofte jeg leser om frelste raseentusiaster som har sin første hund som såvidt har blitt 5 mnd og anbefaler rasen på det varmeste fordi VALPEN er jo bare helt fantastisk... lenge før hunden har fått utviklet seg til å bli rasetypisk. For hvor mange er det vel ikke her inne som har lovpriset valpen sin, den er jo sååå fantastisk og lærevillig og leken og glad i mennesker - som valp - og tror det skal gro gull og grønne skoger av denne hunden... også utvikler den seg videre til å bli rasetypisk... mister lekenheten, mister lærevilligheten... er kanskje ikke så himla sosial med mennesker likevel - og blir bare en helt normal hund av sin rase. Jeg tror svært sjelden jeg har anbefalt min rase til folk som ikke er ute etter akkurat noe som ligner en briard på godt og vondt.. og som ikke er litt over middels interessert i pelsstell.

Muuulig Eller at det er lett å tolke spørsmålene litt feil... . hehhee, ja, jeg så jo et program en gang om diverse diagnoser og sånt, og jeg kjente meg jo igjen i mange av tingene, men som det ble sagt: de fleste har vel noen trekk fra mye, men det er langt fra det til å få en diagnose fordi de skaper problemer i hverdagen :). Det er kjempeteit å få ei real hostekule når man sitter med PC'en i fanget og har munnen full av kaffe.... *hente tørkepapir*.

Nå ble jeg nysgjerrig og måtte ta testen, jeg også . Jeg har visst også sannsynlig ADHD.... så mye for den testen liksom... Jeg tror jeg er særdeles langt fra ADHD eller noe slikt egentlig... om jeg da ikke har særdeles dårlig selvinnsikt da . Eller.... vel... nå SKULLE jeg ha gjort noe fornuftig på jobb, men sitter med tanker i hodet om hvordan jeg skal tilberede kalkunen i morgen .

Hunden er visstnok funnet av Team Aramis i dag

Et annet råd: for all del IKKE luft bikkja uten bånd - ikke tidlig på dagen og ikke i løpet av kvelden. Det er så mange hunder som brått får seg en ubehagelig overraskelse og flykter i panikk... så jeg gjentar til det kjedsommelige: HOLD HUNDEN I BÅND når dere er ute .

I vårt rasemiljø er det også sånn.... det er jo ALDRI briarder som plasserer seg i gruppa liksom (og svenskene venter vel nesten aldri på gruppefinaler fordi de aldri plasserer seg... rart det når de aldri deltar liksom *himle*). Jeg er jo sånn at jeg nesten forventer å bli gruppeplassert når jeg stiller Willy, i hvert fall på de nasjonale utstillingene... ok - det høres litt kvalmt ut, men han har jo en del plasseringer på baken liksom .

Jaaaaaa, du skulle jo ha vært der som heiagjeng . Skulle hatt live-streaming - begge veier *ler*.

For oss gikk det akkurat som jeg håpet på . Willy trengte å bli BIR + gruppeplassert for å hente inn en hannhund som lå foran ham på lista over årets utstillingsbriard slik at Willy kunne bli nr 2 etter Yasmine som allerede hadde vunnet :). Av 10 påmeldte, kom det 9 - men en av dem kom for seint og rakk ikke bedømmelsen... så da var det bare 8 poenggivende hunder DERSOM Willy skulle hanke inn BIR'et. Det var fire andre hannhunder, blant annet hans sønn fra første ekteskap *fnis* og pappa Boss. Sønnen oppførte seg eksemplarisk i ringen, men var visst for fet, så han fikk en VG... Willy viste seg skikkelig bra i dag, var akkurat passe gira i ringen - og greide å slå papppa Boss også - og ble dermed beste hannhund. Yasmine fikk det litt lettere, da ingen av de andre tre tispene fikk CK - hun debuterte i championklassen i dag, fikk CK og ble dermed beste tispe . Dermed skulle jeg inn i BIR og BIM med begge hundene - og fikk heldigvis god hjelp av en av våre svenske venner som tok Willy for meg.... og han er jo en enkel fyr - han gjør jo slik han har lært å gjøre inni en utstillingsring: løpe . Dommeren var flink og ga heldigvis BIR'et til Willy da, og Yasmine ble dermed BIM . MEN - for å slå sin nærmeste konkurrent, måtte Willy bli minst 3. BIG - dvs da ville han ligge likt med konkurrenten . Men så da - så slår guttungen til og VINNER gruppa, han . Fineste Willersen . Så nå må vi tilbake i morgen for å delta i BIS-finalen!!!

Da er begge hundene ferdig stæsja til morgendagen - og om snøen holder seg sånn som nå, så kan den bare få lov til å komme, for nå er den så tørr og fin og henger seg ikke fast i pelsen heller (og da slipper jeg å lufte hundene med regndress i morgen tidlig). De har til og med fått midtskillen sin... Kjøttboller ligger til tining på benken.. må kanskje legge fotoapparatet i bagen også.. og finne fram dressen (om jeg får den på meg nå da... *host*).

Jeg også . Jeg tror det meste av julepynten jeg har nå er fra Nille faktisk... sånn ca . Jeg synes forøvrig også at man høres veldig utakknemlig ut når man faktisk setter igjen gaver man får og nærmest idioterklærer giverne bare fordi gaven åpenbart ikke er "omtenksom" nok... Sorry, men det høres bare egoistisk ut for meg.

Sær nei? Det skal være stabilt, akkurat passe mye og tørr snø... is og sørpe trenger vi IKKE...

Jeg synes godt det kunne ventet med å snø til tirsdag, jeg... Snø fester seg i pels, pels blir våt når snø smelter . Hundene er strategisk badet, Yasmine har fått klippet klør - igjen (fader som de vokser) - og nå ligger de til tørk før jeg får ta en børsteseanse igjen. Fjerde dag med pinnekjøtt til middag, men nå er det stopp altså. Får vel begyne med litt mer sunn mat i morgen... kanskje...

Bare innrøm det - du elsker navnet . Nei, nå er det et par hunder som skal få seg en vask og børsting her....

Gullefnutt og snøfnugg . Kanskje hun må hete Gullefnugg egentlig... . Jeg vet - jeg er kjempemorsom...

Nå hadde jeg tenkt å si mye om idioti og sommerdekk, men nå har alle andre sagt det jeg tenker, så da skal jeg la det være . Her er det ingen tegn til snøvær enda, men det kommer vel om ikke så lenge her også. Foreløpig er det kaldt og godt ute, nesten 10 minus.

Altså... du har økt fôrmengden til det dobbelte av hva hun brukte før? Og selv om hun går på light-fôr så er det kanskje ikke så rart om hun har gått opp i vekt? Det første du gjør nå, er vet å redusere mengden fôr, også kan det være kjekt å sjekke stoffskifte. Det er ofte en grunn til at det er vanskelig å redusere vekta på en hund.

Har fått mange minneverdige gaver opp gjennom årene, men de jeg husker best er nok dem jeg fikk som liten jente... Den beste må ha vært da jeg fikk ei stooooor pappeske, og jeg åpnet den litt og skimtet noe som lignet en varmeovn eller vifteovn eller noe sånt, og bare ble såååå skuffet da jeg så det, men så åpnet jeg skikkelig og så var det et bur med hamster i! Jeg fikk min første hamster, og jeg tror knapt jeg har vært mer lykkelig (mine foreldre visste ikke at man ikke gir dyr i julegave, de...). Jeg hadde sånn glede av den hamsteren, og jeg stelte og ordnet med den (jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men sånn rundt 8-9 år kanskje?). Jeg tror jeg var en ansvarlig dyreeier faktisk . Også fikk jeg en gang en dukke - den var helt myk i magen sin, og lo når jeg kastet den i været! DEN dukken var med meg i mange mange år.... Også husker jeg at jeg fikk en indianer med masse utstyr og bevegelige ledd. Han hadde også kano med masse utstyr. Året etter - tror jeg det var - fikk jeg en hest som passet til indianeren også - den hadde også bevegelige ledd. Lurer på hvor det har blitt av den?

Bare innrøm det - hun heter Gullefnutt hele tida, hun Har opplevd det der, jeg også - altså veldig kort tid mellom første og andre varsel... men at de ikke oppdaterer seg i forhold til helligdager er jo litt... ehhhh... teit, liksom Vet du ikke at kjerringfilteret blir dårligere og dårligere jo eldre man blir? Like før jeg skulle til å reise ut på tur med hundene, fikk jeg melding om at turgruppa jeg av og til går tur med, hadde planlagt å møtes akkurat der jeg hadde tenkt å dra ut på tur - så da fikk vi godt selskap på turen vår i dag... Og vi var vel ikke akkurat alene om å mene at det var lurt å gå på tur langs Mjøsa i dag. Jeg tror hele Hamars befolkning også var der . Litt kaotisk med Willy som fant ut at han skulle bjeffe og bære seg i starten av turen, og Yasmine som gladelig hang seg på i pur glede . Neida, overhodet ikke flaut å ha med de to på tur 2. juledag liksom . Men det ble en finfin tur da, tross litt armer og bein i starten (og begrepet "starten" kan tøyes veldig, sant??? *host*).

Ingen sykdom på mine heller.

Hahahahaa, SÅNNE søskenbarn ja . Jeg tror forsendelsen er veldig forsinket, for jeg ser ikke antydning til skyer her i dag heller... Mine to første hadde ikke kennelhoste som jeg kan huske, men de to neste hadde en omgang hver. Willy hadde muuuuligens et par-tre host da han var valp, men han fikk en kraftig halsbetennelse som unghund (han er ennå hoven i mandlene faktisk), men Yasmine har ennå ikke fått noe som helst. Men jeg tror også som deg at det er litt som barnesykdommer... Told you so Gullefnuttet til mamsen sin Men å henge i nakken trumfer det meste - ALLTID. Hilsen Yasmine... Nå skal jeg børste gjennom Yasminepelsen og så skal vi ta oss en tur til Hamar og vandre langs Mjøsa. Jeg må se sola i dag...

Jeg tror jeg stort sett alltid har blitt glad for de gavene jeg har fått, men en gang var jeg litt skuffet. Jeg var ikke så gammel, men jeg fikk ei dokke av min farmor og farfar. Det i seg selv kunne jo vært veldig passende, men dokka var sånn skikkelig plastikk som man kjøpte på Samvirkelaget - og den var så lik ei jente som jeg overhodet ikke likte (hun var slem og het Irene ... ), så den dokka fikk ikke innpass sammen med mine andre dokker .

For en genial gave Jeg fikk akkurat passe mange gaver til ei kjerring med liten familie: - tre små søte nisser - en kokkekniv - kaffe, te og sjokolade - penger Hundene fikk - pipedyr - pipedyr - pipedyr - tyggebein - tyggebein....

Men... jeg vil ikke ha søskenbarna dine på tunet altså Jeg tror jeg har opplevd at to av mine hunder har fått kennelhoste - en gang hver - i løpet av 25 år med aktivt hundehold og maaaaange utstillinger. Men jeg lar ikke hundene hilse på andre hunder, snuse for mye, drikke av andres vannskåler etc etc...