Symra&Pippin

Mjo, men jeg skal bare ha et vakkert, gammeldags dørskilt. Ikke med hund på, ikke nødvendigvis i alle fall. Jeg ser faktisk for meg noe med roser på, huset står i en gammel rosehage.

*Feilposting*

Jeg må ha meg et nytt dørskilt, og jeg vil ha et kjempefint et. Keramikk? Messing? Porselen? Emalje? Tre? Stein? Jeg har et gammelt, koselig hus, ikke noe moderne design i acryl her takk. Noen som har tips?

Maskina mi frøs da jeg prøvde. Prøver med jobbmaskina i morgen.

Hei på deg Izsa, velkommen hit!

Vi liker både trøndere og DP'er her altså. Og vi vil gjerne se bilde av vofsen! Velkommen hit!

Problemet er, OlavEmil, at det ligger en stor fare i spørsmålet om hvem som skal avgjøre hva som er misbruk av ytringsfriheten. Ytringsfriheten er en helt nødvendig del av demokratiet. Når det gjelder denne læreren, så synes jeg det er helt greit å diskutere han og det han hevder, men jeg blir så LEI MEG når jeg hører at det finnes folk som vil forsvare meningene til ABB at jeg helst vil slippe å delta i diskusjonen. Det var derfor jeg ba om at dette måtte ut av AN-tråden. (Jeg måtte dukke inn i denne tråden for å si dette, nå dukker jeg ut igjen).

Kjempesupergrattis! For en følelse det må være!

Tulip eller andre med relevant kompetanse: Jeg har arvet en pen hvit duk med innfelt hekling. Den har noen flekker, kaffe tipper jeg. Tør ikke å putte den i vaskemaskin. Er det klor som gjelder her?

Fiona, Felicia og Florian.

Hadde ikke fått med meg dette. Klem til deg!

Hva koster slike elementer?

Så koselig at mange har pene ting å si om beardisene! Da jeg skulle ha hund første gang måtte jeg tvinge meg til å bla videre i hundeboka selv om øynene mine klistret seg til bildet av beardisen. Jeg hadde inntrykk av at pelsarbeidet var uoverkommelig og at de røytet voldsomt (dumme hundeboka mi). Jeg endte altså opp med en wheatenterrier, røytefri og med enkel pels hvis den holdes rimelig kort. Selv om jeg er veldig glad i bamsefaren min, så hadde jeg hatt minst to, kanskje tre beardiser nå hvis jeg da hadde visst det jeg vet nå. Pippin Wheatenterrier er såpass krevende at det akkurat nå er nok med to hunder her i huset, men jeg tror ikke det hadde vært noe problem å ha tre hoppende glade, vennlige og enkle beardiser! (Det eneste problemet jeg kan komme på er plass i bilen).

Hm?

Har en kollega som gjorde det. Han betalte 40 000 eller noe i den dur. Må man alltid betale selv? Det jeg mener er: Må man ha en sykdom som må behandles for å få det dekket? Jeg har skjeve hornhinner så det holder, har også en ujevnhet på øyeeplet som jeg ikke vet helt hva er. Jeg er vel omtrent så langsynt som det er naturlig å være på min alder, bruker briller på +2.00

Jeg har lagret plansjen og skal henge den opp. Har vel sett lignende før, men den passer liksom så godt over trimmebordet!

Tusen takk! Her var det mange fine tips, og anbefalte kenneler er bokmerket!

Jeg liker Vega og Luka. Og hva med Topo (Topografi)?

Hva koster det egentlig å ha hunder på kennel? Er det billigere døgnpris jo lenger de skal være der? Er det vanlig med "søskenmoderasjon" når man skal ha flere hunder der? Og bruker det å være sånn at de nekter å ta imot krevende hunder? (Pippin er usikker på folk han ikke kjenner og kan knurre skikkelig på de som tar han på feil måte). Liker absolutt ikke tanken på å overlate gullegullene til noen jeg ikke kjenner, men nå som jeg bor alene innser jeg at behover kan oppstå, f.eks. når jeg skal kneopereres.

Det er mye kjærlighet i dilling. Jeg tror det sjelden blir for mye dilling, problemet er når dillingen kommer i stedet for andre ting. Når man triller omkring på små hunder som ligger i varme soveposer i stedet for å la dem gå seg varme kan man snakke om dilling. Men jeg lurer på folkens: Når jeg kommer hjem etter en lang arbeidsdag kan det godt være femten grader på stua. Jeg tør ikke ha vifteovnen stående på når jeg ikke er her. Nå har jo mine hunder mye pels, det er ikke dyreplageri å la de være her i femten grader? Sant?

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske igjen. Vi foreslo nach i hytta vi hadde leid. Vi var egentlig på vei hjem fra Balticum og hadde vodka med oss. Det ble en heidundrandes fest. Svensken var litt rar. Han forsto liksom ingenting av det vi sa og selv sa han bare rare ting. Men alle hadde drukket masse vodka så ingen tenkte noe særlig over det. Neste morgen, da eksgubben og jeg våknet, forsto vi plutselig at svensken var psykisk utviklingshemmet. Og vi hadde skjenka han full! Vi ble ganske nervøse, er sånt straffbart, liksom? Vi fant ut at han bodde i en nabohytte og at han hadde det greit, og så dro vi!

Så mye ståhei for ingenting. Men fortsett å stikk innom du Anne-Lene. Dette er et trivelig forum, selv om du kanskje ikke fikk det inntrykket i denne tråden!

Jeg får ta en lundehund jeg da, bare for å bidra. De er søte, men jeg blir alltid overrasket over hvor bittesmå de er når jeg ser en.

Utseendet er også viktig. Det finnes mange raser jeg ikke ville hatt fordi jeg ikke liker utseendet. Wheatenterrier ble nevnt. De røyter ikke og er kvikke og utholdende turkamerater. Noen hanner kan være litt tøffe i trynet (det gjelder kanskje de fleste raser?). Jeg holder pelsen ganske kort på min, da er den lettstelt.

Denne må jo være med i denne tråden: Denne er kanskje ikke så morsom, men så søt at den også må få være med: