Jeg har nevnt det noen ganger før at jeg synes Pippin har endret seg litt i det siste, Jeg vakler mellom å ha lyst til å lufte det her, og å ikke tenke på det, det blir så reelt når jeg ser det på trykk. Jeg håper at han bare begynner å bli litt preget av alderen (9,5 år), at det ikke er så farlig, men samtidig tenker jeg mye på det enten jeg vil eller ikke.
Han virker litt forvirret av og til, særlig når vi står opp om morgenen. Da forstår han liksom ikke helt hva jeg vil når jeg prøver å få han ut av sengen, og så går han gjerne inn på gjesterommet i stedet for ned trappa, der vi har gått hver eneste morgen i ni og et halvt år! Han virker også litt mer engstelig og på vakt enn før, både inne og ute. Hittil i sitt liv har han vært en kosegris som helst vil ligge inntil meg i sofaen, nå ligger han så å si alltid i sofaen på spisestua, der jeg aldri sitter. I tillegg er han stort sett ganske treg og langsom, han kan fortsatt få en slags raptus, og han kan gå rimelig raskt på tur, men da er han sliten etterpå.
Og så tisser han plutselig lenge, særlig om morgenen. Står liksom og tisser ferdig, som om han plutselig har glemt at han alltid har brukt å småskvette.
Han er min første hund, og jeg vet ikke så mye om hva man kan forvente av en hund på den alderen. Han skal få en sjekk hos veterinær veldig snart, men hva tenker dere folkens, er dette bare vanlige aldringstegn, eller skal jeg få panikk synes dere?