Malamuten

De jeg har nå har ikke træler, antagelig fordi de er flinke til å ligge i sofa eller på seng, ikke alltid, men for det meste så gjør de det. Malamutene derimot hadde alltid en sånn flekk på albuen, de syntes det raskt ble varmt å ligge på ting å lå stort sett rett på gulvet. Fant aldri noen løsning på det, og ettersom de ikke plages av det så gjorde jeg ikke noen stor innsats i å få de til å ligge på ting heller. Kjølematte kanskje de vil foretrekker?

Håper det ikke var samme hund og håper eier har tenkt å melde seg, å stakk fra stedet fordi han var i sjokk eller noe (det hender jo). Ufattelig tragisk altså, kan ikke tenke meg noe som er spesielt verre enn slike saker, og da spesielt der en selv har holdt hunden sin langt unna og den som drepte har all skyld...

Gratulerer Gøy når man blir positivt overasket da, uansett resultat

Idag ble det to små lp økter på Vims og deretter sykkeltur og bading med begge to

Går dere for samme rase eller?

Så spennende, krysser alt som krysses kan

Hva med korte spurtintervaller? På flatmark eller aller helst i litt motbakke? Å spurte setter ting skikkelig i gang og jeg kan garantere at du merker forskjell på det meste etter relativt kort tid, og mest sannsynlig vil du også ikke få spesielt vondt i knær iom at du ikke løper langt eller lenge og det er overkommelig for de fleste ettersom distansen er så kort. Du trenger jo ikke å løpe bena av deg heller i starten, men starte med litt friskt joggetempo? Kjempemessig for å spe på vanlige gåturer å få fart på ting. Enkelt å legge inn underveis på en gåtur også å fort unnagjort Eller litt lengre, roligere intervaller. Ellers er det håp da, jeg har alltid slitt med jogging/løping, kroppen min er ikke laget for det tror jeg, i tillegg til dårlige knær, men for et par år siden så kom jeg litt i gang og fikk det faktisk til på et vis. Ikke vet jeg hva jeg gjorde annerledes enn de andre gangene jeg har prøvd, men både tempo og lengde økte tydelig og på det meste var jeg oppe i nesten 1 mil sammenhengende og det gikk bra. Når jeg startet så slet jeg skikkelig med 1 km uten pause i lett terreng (og lav fart) Det tok litt tid å komme opp i nesten 10 km riktig nok, men det var nesten hele tiden en tydelig forbedring så noe var det som skjedde og da var det lettere å holde motivasjon oppe også. Til og med knærne holdt bra og de bruker å være helt kake selv etter korte joggeturer. Jeg tror kanskje det som gjorde det var at jeg startet med en runde og løp bare den. Den var ikke spesielt lang (4 km eller noe, men den siste km gikk jeg uansett for å gå ned), jeg brukte endomondo så jeg fikk se både fart og tid, la inn faste plasser for pause, delvis for å ha et mål å se frem til for å pushe meg til å holde dit og delvis fordi det da etter hvert ble veldig synlig når jeg nærmet meg første pause at jeg faktisk kjente at jeg kunne løpe lengre (motivasjon). Og til slutt løp jeg hele runden. I tillegg så jeg selvsagt at tiden jeg brukte rundt ble litt kortere også. Etterhvert utvidet jeg til en litt lengre runde og når jeg hadde kommet opp i 5-6 km så begynte jeg å jogge litt andre plasser også. Høres kanskje litt kjedelig ut, men for meg var det ihvertfall god motivasjon, og ikke minst var det greit at det var litt forutsigbart. Jogger man en ny plass så virker det gjerne lengre også fordi man ikke vet helt hvor langt det er igjen eller ikke har noen referansepunkter ifht tidligere, men det funket jo bedre når formen og rytmen kom seg

Aldri pusset en tann på 5 hunder og samtlige av dem har/har hatt fine tenner, så nei, det er ikke høyt prioritert. Skulle jeg begynt med det måtte det være en grunn, feks en hund med dårlige tenner som har behov for det. Har en nå som har litt lett for å få tannstein, men et skikkelig bein å gnage på i ny og ne så er tennene som nye

Med en god bæresele/sjal hvor barnet sitter stødig (og riktig) og får støtte og hjelp fra sela så antar jeg at de kan ta med fra ganske tidlig av, så lenge de føler at det er trygt ifht velt osv. Edit: Tenker ikke nyfødt altså, men kanskje fra 6 mnd? Så lenge barnet virker å trives med det, de må jo uansett se an det også.

Tirsdag: liten luftetur på morgen, sykkeltur og godbitsøk på ettermiddagen og en liten luftetur på kvelden. Og solet oss imellom. Onsdag: liten time tur på morgenen med badepause og sportrening på ettermiddagen. Og vi har sittet en del ute i solen ? Idag: kjapp lufting før vi kjørte på klubben, deretter ble det spor på begge to etterfulgt av sykling og bading også fikk de lete opp maten sin i gresset etterpå. 5 min lufting i ettermiddag og 15 min til kvelds.

Det høres utrolig drøyt ut, selv om jeg ser for meg at jeg hadde hatt råd så er det bare helt feil å skulle bruke så mye på en barnehageavslutning som burde kunne være tilnærmet gratis og like fin uansett. Ihvertfall når det er "pålagt"

Får du til å skille dem sånn at de ikke når hverandre, men at de likevell kan se og lukte hverandre? Type med et gitter imellom eller noe bare? Har dere prøvd å starte med en god, lang tur sammen når dere kommer hjem fra frisøren? Før de får hilse eller noen ting og holde de litt fra hverandre mens dere går, ikke langt unna, men sånn at de ikke kommer helt bort til hverandre så bullen begynner å tulle? Forhåpentligvis får de jo da både roet seg ned ila turen og sett hverandre på avstand uten alt dette tullet for å bli litt vant til hvernadre og i tillegg er de litt slitne til de kommer hjem slik at de kanskje har lettere for å bare legge seg i ro. Jeg ville uansett fra nå av startet med denne turen som første møte etter barbering (og gjerne når det kommer andre nye hunder inn i huset også, men da kanskje man bare tar en kort runde) for å bryte mønsteret, selv om det ikke løser hele problemet. Om det ikke løser problemet så ville jeg delt av inne så de kan se og lukte på hvernadre, men ikke får til å komme sammen og bare hatt de sammen på tur de neste par dagene til det roer seg. Utover det så er det vell vanskelig å få trent på noe som skjer en gang i året så det eneste alternativet er vell å trene på masse fremmede hunder inn i huset siden det virker å trigge litt av det samme, det kan hjelpe.

Det er vell ikke vanlig at noen begynner behandling før man har gått igjennom hunden, snakket med eier om hva/hvordan/hvorfor også fått godkjenning til å gå videre? Kiro, fysio, vet eller hva som helst..

Er det noe å "utsette" hunden for? Hvorfor? Jeg tror de finner låsninger fordi de fleste har det, det betyr jo ikke at alle låsninger er like problematiske eller akutte. Siden man drar parallell menneske hund så er det ikke så uvanlig at man finner låsninger på menneskebarn heller, helt ned mot nyfødt, som trenger behandling. Edit: Og det er mange hunder, som mennesker, som har fått et mye bedre liv etter behandling så helt på jordet kan det jo ikke være, selv om det kanskje ikke er for alle.

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

Så gøy Er det oppbygging av spann på gang eller?

Da er det kanskje på tide å sette på mer krav, stopp han når han gjør feil, ikke la han prøve å prøve, gå litt tilbake i treningen å hjelp han til å gjøre rett på første forsøk så du får jobbet med å legge på kommando(som han forstår) på alle kjente triks og når han kan det så må du også sette større krav til at da skal han gjøre det han får beskjed om, ikke prøve alt han kan. Det må være litt mer rettleding og struktur i treningen rett og slett

Jeg liker også Otto godt, definitivt det navnet jeg skulle brukt om jeg noen gang skulle hatt en stor, kraftig hannhund av noe slag. Og oberst var veldig kult. Storm? Kraft? Master?

Gratulerer @Krutsi nydelig

For det første så skal du ikke klandre deg selv, annet enn kanskje for å ikke ha gjort research på rase og oppdretter, men noen feil har vi alle gjort så ikke noe vits i å gjøre mer utav det enn at man lærer og gjør bedre valg neste gang Når det gjelder hunden så er det nok ikke du som har gjort feil som gjør at den er som den er, det er nok en hund som har litt bagasje fra starten av, de finnes det nok en del av dessverre. Dårlige gener og evt en dårlig start på livet hos oppdretter(lite sosialisering, preging osv). Usikkerhet og aggresjon går mye på gener og avl, og noen ganger er man bare uheldig, slike individer kan dukke opp i gode kull hos gode oppdrettere også, men ofte så er det mye mindre slike tilfeller hos de seriøse da, og ikke minst mer hjelp å få om man først ender opp med en sånn. Jeg hadde nok også vurdert avliving, jeg har selv en hund som er ganske lik og omplassering er ihvertfall ikke et alternativ, selv om det kanskje finnes et hjem som hadde vært greit for henne å bo i. For det første vil jeg ikke gi fra meg dette ansvaret, i tilfellet det skulle skje noe i nytt hjem, for det andre så unner jeg ikke en usikker hund en så usikker skjebne. Hvem vet hvor de havner? Sannsynligheten er jo stor for at de havner i feil hjem, for det er aldri enkelt å vite hva folk faktisk kan når man bare snakker med dem. Kanskje går det utover hunden, feks om den kommer til noen som skal "fikse den" ved å være hard å streng i "oppdragelsen" (finnes mange av dem som mener at hunden er dum eller dårlig oppdratt og bare trenger å få "beskjed" om hva som er greit og ikke). Eller det kan gå utover hunden i den forstand at den blir kasteball og flytter fra hjem til hjem før den til slutt blir avlivd uansett. Dette er jo ikke bra for noen hunder selvsagt, men enda verre for en allerede usikker hund og en problemhund vil jo ha større sannsynlighet for å havne i feil hjem og bli en del av denne karusellen. Min hund blir her til det ikke går lenger og da blir det en tur til dyrlegen. Det er jo fint at hunden har såpass kontroll at den (til nå ihvertfall) ikke har bitt skikkelig, men det betyr jo ikke at den ikke kan begynne å bite hardere senere. Som du selv sier, hva skjer om et barn detter på hunden, snubler i den etc? Hunden blir eldre, den kan få vondter i kroppen som kan forverre aggresjonen plutselig, dårligere syn/hørsel etc som fort kan gjøre litt usikkerhet til verre usikkerhet og da også større reaksjoner. Og jeg er ganske sikker på at dere har en usikker hund og det var nok derfor den ventet med å ta loddselgeren til han hadde snudd ryggen til å var på tur vekk, da er situasjonen mye mindre truende og hunden føler seg "tøffere". Hvorfor den oppsøker folk for så å snappe er jo ikke så greit å si, men det kan jo være utslag av usikkerhet blandet med vaktsomhet (passe på dere), eller det kan hende at hunden faktisk er nysgjerrig på de som kommer, men blir usikker når den kommer nærmere, eller når folk prøver å hilse tilbake? Glefser hun selv om folk bare står stille å overser henne også? Skal dere beholde henne så ville jeg isåfall lagt stor vekt på å skjerme henne for omgivelsene og omgivelsene for henne. Steng henne vekk når det er besøk (ihvertfall barn) eller ha på munnkurv der det går an uten at gjestene blir skremt. Også må man huske på at det er en balansegang her også da, hunden kan jo ikke sitte alene hele dagen, så hvorvidt det er mulig å skjerme og samtidig ta vare på hunden kommer jo litt an på hvilken hverdag man har og hvordan løsninger man får til hjemme.

Bilsyketabletter får du reseptfritt på apotek. Samme som til mennesker (postafen tror jeg de heter) så gir du bare en halv tablett om det blir nødvendig.

20 min i morges, sykkeltur + godbitsøk i formiddag og 15 min i kveld.

Jeg bruker mest mat i innlæring, legger mat i hvert fottråkk, også om jeg går på asfalt, men prøver å bruke små godbiter som ikke skiller seg for mye ut i terrenget. Det er nok lettest og starte på gress/grus også avansere derfra. Når jeg føler at hunden begynner å få forståelse for hva den skal så begynner jeg å ha små opphold i godbitene, et-to-tre skritt også strekker man det gradvis og varierer hvor langt det går mellom hver godbit. Man kan jo i tillegg ha en leke hunden liker i slutten av sporet Vet mange også bruker annen påvirkning, feks at hunden får stå å se på at noen forsvinner inn i skogen, kanskje med en leke eller noe gøy på seg så den får lyst til å gå etter eller at man sleper noe etter seg for å trigge jakt(du kan gjøre det selv eller noen andre går for deg). I starten får hunden gå etter med en gang og får synspåvirkning hver gang, til den skjønner hva som skjer.

Godbitsøk er jo fryktelig enkelt da, spor er fin fint (spor kan gåes hvor som helst, trenger ikke jorder eller skog), søk etter leke eller andre ting (enkel versjon, hold hunden i halsbåndet og kast en ball inn i skogen, vent til ballen har landet og slipp hunden), søk inne, gjem leker eller godbiter og la hunden finne, trene triks.

Jeg hentet valp i frankrike i fjor, ca 4-5 timer kjøring bortenfor paris, altså et godt stykke å kjøre hjem. Vi kjørte hjem på to dager. Hentet valpen på ettermiddagen den dagen vi kom fram og brukte resten av den dagen sammen med valpen pluss en liten kjøretur til der vi skulle overnatte. Neste dag startet jeg med å gi valpen mat etterfulgt av en grei luftetur (40 min eller noe) før vi begynte hjemturen. Valpen satt i bur i bagasjerommet for det meste, der var hun stille og rolig så regner med hun hadde det helt ok. Prøvde å ha henne framme litt, men da var hun egentlig bare mer urolig så da fikk hun sitte bak. Tror ikke jeg foret henne noe under veis, men hun fikk jo litt godbiter her og der. Vi hadde stort sett bare korte stopp for å tisse/strekke litt på bena, 10-15 min med ca tre timers mellomrom, bortsett fra når vi skulle spise middag, da fikk valpen en ekstra lang lufting og vi spiste. Så fikk valpen strekke litt ekstra på bena når vi kom til hotellet etter 13 timer på reise eller noe. Ang mat så trenger du jo ikke vente i mange timer før du kjører, frokosten kan du jo gi før du lufter valpen på morgenen, så får maten synke ned litt før man skal videre og hunden får gjort fra seg. Vil du gi et måltid under veis så gjør du jo bare samme sak, start med mat når dere stopper og legg det til en litt lengre stopp hvor valpen får luftet seg litt skikkelig Vann fikk valpen tilbud om hver gang vi stoppet pluss at jeg hadde litt vann i maten slik at valpen starter med å få i seg godt med vann. Dag 2, da hadde vi igjen ca 22 timer reising, startet med mat, så luftet vi oss en times tid i nabolaget som opplading til bilkjøring og ellers kjørte vi samme opplegg som dagen før stort sett. Vi skulle ta hurtigbåten fra hirtshals(ca 4 timer) så hun fikk seg en ekstra lang lufting før vi kjørte ombord der, og vi tofotinger gjorde unna middag og slikt der så vi slapp å gjøre det senere. Holdt det gående gjennom natten og var hjemme i trøndelag ca kl 5 morgenen etter vi kjørte fra bremen. Det var over hodet ikke noe problem for noen, vi kunne jo ha brukt lengre tid å flere pauser, men like greit å få det unnagjort synes jeg. Kan være greit å ha med reisesyketabletter sånn i tilfelle valpen blir bilsyk. Edit: Jeg tror forøvrig at begge alternativene er greie på sin måte og synes vell ikke den ene er bedre enn den andre. Litt smak og behag tenker jeg