Malamuten

Det er det jo ingen her inne som kan svare på uten å ha kjent/sett/undersøkt, og selv med en undersøkelse er det vell ikke mange her inne som kan svare på hva det er. Siden vetrinær har sjekka og mener det er chip så vil jeg nok si at det mest sannsynlig er chippen som er innkapslet, helt ufarlig og uproblematisk. Om du ikke er komfortabel med den infoen du har fått fra vetrinær så er det bare en ting å gjøre å det er å oppsøke en annen vetrinær å få en second oppinion.

Jeg prøvde å få dem til å sette ned prisen på en vare som ble solgt ganske mye billigere en annen plass, de reklamerer jo ganske aggressivt for at de skal være billigst osv. Fikk svar om at de skulle sjekke ut også skjedde det ingen ting mer, ingen tilbakemelding, ingen nedsatt pris, prøvde igjen og det ble også slettet. De gjør mye bra, men når de reklamerer så aggressivt som de gjør om enkelte ting så bør de i det minste følge det opp. Både kundeservice, prisgaranti og en del andre ting er jo ting de sier de har i høysetet..

Som Line sier så kan det hende at den er kapslet inn i vev og derfor kjennes både annerledes og større ut

Jeg ville heller ikke mast for mye på henne, hun savner sikkert flokken sin og trenger tid til å bearbeide alt Men ikke la henne bare ligge å sture heller, ta henne med på en god tur så hun får ut litt energi og får knyttet litt bånd til dere. Når dere først er ute eller gjør noe sammen så kan dere jo ta med noen gode godbiter å tren litt på kontakt å belønne det at hun ser på dere, responderer på navnet sitt eller andre kontaktlyder osv. Inne kan dere jo ta små treningsøkter om dere får det til uten at det blir for mye mas på hunden, vil hun ikke så ville jeg ventet litt, men ta frem godbiter og prøv Ville ikke lukket burdøra, det holder at buret er der og at hun kan gå inn om hun vil, men det er jo greit at hun kan gå ut om hun vil også. Og selv om hun er voksen så ville jeg startet trening og forventninger til hva hun kan av kommandoer osv som om det var en valp. Gå ut i fra at hun ikke kan noen ting å begynn å tren på det dere ønsker at hun skal kunne Ifht at hun ikke lyder navnet sitt, ligger ved døra etc så går egentlig alt dette på tilknytting (og individ, noen liker jo å ligge i gangen litt for seg selv) mer enn noe annet, når man roper så kan man jo nesten rope hva man vil, hundene kommer mer fordi de har en forventning til fører enn fordi de kan ordet. Så det kommer seg nok uansett når dere blir kjent og hun blir trygg. Introdusering, gå noen turer sammen i bånd, gjerne uten at hundene fysisk hilser på hverandre. Da får de bli kjent på avstand, begge er og kan føle seg trygge, de får ikke herjet eller få slike forventninger som jo er greit ifht første møte løs sammen når en er litt forsiktig av seg og i tillegg litt mindre. Før dere evt slipper dem sammen løs så ville jeg ha gått en tur den dagen også selv om dere har gått tur sammen før, det er gjerne den der møtesituasjonen som er verst, så greit å unngå den til de er godt kjent og trygge på hvernadre

Så flott @@Krilo, fantastiske nyheter Var til kiropraktor i dag tidlig med bekkenet,gikk ut som et nytt menneske ? nå ble det vell mer og mer tydelig at det ikke var bare bekkenløsning, men man merker liksom ikke hvor hemmet man har vært før man er bedre igjen. Nåkan jeg jo bevege ting i det området, helt nytt gangmønster. Litt murringer er det, men kan bevege meg og greide å gå en liten tur uten å få vondt i det hele tatt ! Rygg og nakke fikk en etterlengtet gjennomgang også. Ny time på fredag.

Nå blir det sikkert dobbeltposting siden jeg ikke får til å legge til quoter lengre. Elverum er mye nærmere da, og de har sikkert noen fine topper i kjøreavstand som du kan besøke innimellom Og ikke minst har de mye fint og relativt flatt terreng som ganske sikkert er fint å bruke både sommer og vinter. Og sikkert litt mer stabilt vær

@Pixie Du har en hund, i tillegg har du en ung hund og en hund av typen som ikke gir så mye gratis ifht lydighet, førerfokus osv. Hunder gjør sånt, det du forventer deg er ikke noe du kan forvente av de fleste hunder. Det er ikke din skyld, det er ikke noens skyld, det er helt normal oppførsel fra veldig mange hunder, og det ble sikkert litt verre når gubben er stressa fordi han har det travelt. Min eldste bruker ikke å være sånn, men om hun er "fri" og jeg blir irritert eller stressa så kan jeg garantere at hun løper rundt meg i ring og fjaser og på ingen måte har tenkt å komme inn til meg. Ikke fordi hun er redd, men fordi det er en ganske naturlig reaksjon å respondere med demping når mennesket er oppjaget. Du trenger å lære han å høre på deg sier du, det kan selvsagt trenes på, men det er faktisk ikke sånn at alle hunder er superlydige, lystrer med en gang(eller den tiende gangen) så lenge de vet at de ikke må. Sånn er det bare, selv for flinke, erfarne hundeeiere som har gjort alt rett og jeg tror du gjør lurt i å innse at det er sånn virkeligheten er. For all del tren på det, det vil jo bli bedre og er du heldig så får du jo en super lydig og flink hund, men du kan ikke forvente deg noe annet enn at hund er hund, det er ingen robot, og ihvertfall ikke disse unge dyra med hormoner i huet å ræva, Du kommer jo til å ta knekken på deg selv om du fortsetter sånn og det er ikke realistiske forventninger..

Ville nok også reklamert, våres har blitt brukt mye og hardt og det første røyk strikken pga skade, hadde blitt overkjørt et par ganger for mye, men det var da også 6 år gammelt og brukt av to malamuter på 40 kg hver, samtidig. Da brukte jeg mest hanefot og et bånd. Også brukt mye til oppbinding hvor strikken ligger inntill trær osv. Nå føler jeg riktignok at strikken har blitt litt dårligere på de nyere, men de har nå uansett holdt et par/tre år med mye og hard bruk, også er det jo bare å bytte strikk så holder de jo i x antall nye år

Takk

Noen som vet om det er noen hollendere, fortrinnsvis korthår, som er påmeldt? Eller hvor man kan se PM? Vi kommer kanskje å ser på om vi føler for å ta oss råd til inngang og alt det der, var ikke så veldig billig sist jeg var der husker jeg..

Ooh Lykke til

Egentlig alt for sjeldent.. At folk trener annerledes og hardere enn meg har jeg ikke nødvendigvis noe problem med, selv om det er over min grense for hva jeg ville gjort mot en hund, men så har jeg jo selvsagt en grense over det igjen også på hva jeg synes er ok å se andre gjøre og. Jeg orker ikke å snakke til døve ører, fordi jeg vet at det bare går innpå meg mer om jeg lar meg engasjere og det uansett ikke nytter så med tid og erfaring har jeg lært meg å holde kjeft for det meste. Synd, men.. Er det noe skikkelig ille som jeg føler kvalifiserer til å ringe mt eller politiet så gjør jeg selvsagt det. Ellers blander jeg meg stort sett bare om folk spør om tips/råd.

Uff da, gikk det bra med øyet eller? så kjedelig, håper dere får has på symptomene! I går var vi ute å ruslet rolig en times tidpå formiddagen og en kjapp tur på ipotrening på kvelden pluss litt smålufting. I dag gikk vi 20 min på morgenen og 1 time og 20 min eller noe litt senere. Avsluttet dagen med en liten lufting.

Det kommer veldig an på hunden føler jeg. Forskjell på sete og vogn aner jeg ikke.

Mr koppel her også Ikke vært borti noen andre som er i nærheten engang av dem. Strikk i belte eller bånd tror jeg er litt smak og behag, jeg kjøpte belte med strikk i når jeg måtte bytte ut det gamle uten strikk, og jeg liker det ikke..

Du må nok bare ta deg tid til å avbryte og be hunden legge seg, og det må du helt sikkert gjenta i det uendelige i starten om valpen synes dette er veldig gøy. Eller stenge den vekk/binde den fast, det vil jo la deg gjøre jobben, men antagelig ikke lære valpen å la være så da må du nok bare fortsette å stenge den vekk.

Det er helt lov at hverdagen ikke passer til alt man skulle ønske den gjorde, og det er lov å prioritere smart, spesielt i din alder og livssituasjon. Dessuten så blir det jo ikke sånn at hunden omplasseres, den skal jo bare flytte boplass, men fortsatt bo samme nfolk den kjenner og har brukt å bo med. Så det er nok bare din samvittighet som evt lager problemet om at du velger bort en av dem. Du får heller se det sånn at du hjelper gamlingen så han slipper belastningen med å flytte så langt (reiseveg, klimaendring osv), ikke at du velger bort den andre. Han kommer nok til å ha det supert der nede og selv om det er trist å ikke se dem så ofte som man vil så vil jeg tro at det er noe som går seg til Og så får du jo litt trøst i starten iom at du har igjen en hos deg Å skille hunder kan jo skape litt utfordringer i starten, så en liten omstillingsperiode/sørgeperiode bør man påregne sånn i tilfelle, men det går seg jo stort sett til. Og den eldre har kanskje vært alenehund før den yngre kom inn i bildet? Og dermed vant til det, om enn det er en stund siden, det hjelper nok også på. Om du vil beholde begge så sjekk hvilke muligheter som finnes der du bor, sleng ut annonser ang avlastning/pass. Det skader jo ikke å prøve tenker jeg, det verste som skjer er jo at du ikke finner noe å da kan du jo falle tilbake på den andre muligheten, å sende yngstemann ned til foreldrene dine. I beste fall så finnes det jo muligheter og ting ordner seg Finner du folk som gjerne passer dem litt så er det jo ikke sikkert det blir noe problem mens du studerer heller. Det er jo som sagt individuelle forskjelle på både folk og hunder, er jo mange som har hund mens de studerer, å ikke bor i nærheten av hjemme å synes det går bra, mens andre synes hund i studietiden blir alt for stress uansett. Men uansett hvor man bor så er det nok kjekt å i det minste ha noen som kan passe hunden innimellom så man ikke går glipp av så mye av det som skjer ifht skole og venner. Og om du ikke vil beholde begge så synes jeg du skal sende yngste til foreldrene dine med god samvittighet, som skrevet i første avsnitt så blir det nok ikke store omveltningen for hunden, han kommer jo hjem til folk han kjenner og du har ikke mulighet til å ha begge nå. Sånn er det noen ganger.

Jeg vet jo hva jeg ville gjort, men vi er jo så forskjellige, lever forskjellige liv osv så det er jo ikke nødvendigvis relevant for hva som er best for deg Jeg ville nok prøvd å ha dem selv og om det er avhengig av noe hjelp så hadde jeg prøvd å fikse det. Kanskje finnes det noen som vil ta dem med på tur innimellom? Det finnes jo folk som selv ønsker å ha hund som ikke kan av div årsaker, som gjerne vil ta med seg noen andres hunder på tur, eller noen som bare er mye på tur og vil ha selskap innimellom. Og i verste fall betale noen kr til en hundepasser for å få litt fri når man trenger det, kanskje foreldrene dine sponser deg med noen kr til hundepass? Kanskje finnes det løsninger som hjelper deg å selv trimme hunden(e) bedre enn du føler du får gjort nå uten at det er noe vanskeligere å gjennomføre, feks ved å bruke sykkel(fåes gjerne billig på finn.no om man ikke har), kløv til yngstemann mens gamlefar går uten? Godbitsøk på plena mens du bare kan sitte å se på? Ellers tenker jeg jo at begge alternativene du beskriver er greie alternativer, så fremt du finner noen som vil passe dem, så spørsmålet er vell bare hvem av de som er greiest for deg

Det som jeg tenker burde veie tyngre enn noe annet er jo hvordan hunden har det, og selv om han har livsglede og alt sånt så beskriver du jo en del ting som både nå og tidligere høres ut som en hund som har vondt. Så vondt at han reagerer som han gjør i en del situasjoner. Det er et valg som alltid gjør vondt, og det er selvsagt alltid mye vanskeligere når man er den som står i det, både fordi man ser ting annerledes når man går oppi det hele tiden og selvsagt fordi man har helt andre følelser rundt det hele. Jeg tenker at jeg nok hadde vurdert avliving på hundens vegne. Altså ikke fordi det er vanskelig å ha den pga oppførsel, men fordi det kanskje er på tide å la han slippe for sin egen del. Slippe smerter og stress. Jeg sitter jo selvsagt ikke på fasiten på hvordan din hund har det så jeg skal ikke påstå noe, men jeg synes det har vært ganske tydelig gjennom flere av de trådene du har hatt om han oppigjennom, at det er tydelig sammenheng med smerter, ikke bare en ustabil hund med dårlig oppførsel. Men om du ikke mener det samme, så er det absolutt helt lov å ta det valget fordi man ikke orker mer også. Det er begrensende å ha en sånn hund og det er ikke hverken hyggelig eller enkelt bestandig. Det setter store begrensninger både for hund og eier og folk rundt, og det er jo synd. Det er ikke enkelt, men det er helt lov å si at nok er nok å ta det vanskelige valget., men om det er noe du greier eller om det er riktig for dere kan jo dessverre bare du svare på

Nå er det jo ikke sånn at det ene utelukker det andre heller, han kan jo både være usikker og ha innslag av ressursforsvar.. Og det kan jo også komme litt hånd i hånd de to, når hunden først er usikker så er jo terskelen til å anse noe som truende lavere og dermed kanskje også terskelen for å passe på deg. Jeg ville nok også først og fremst startet med en sjekk hos vetrinær og da gjerne en som har etterutdanning som fysioterapeut eller noe sånt som har enda bedre peiling på bevegelsesaparatet og muskler og slikt.. Og fått de til å gå over hele hunden å sjekke om det er noe som er vondt eller "feil". Ellers er det nok best trening for hunden i å først og fremst la folk ignorere han, selv når han oppsøker dem. La han få snuse og sjekke dem ut om han vil, men de kan bare late som han ikke er der. Når han oppdager at folk ikke vil han noe så vil han antagelig bli tryggere også, selv om man ikke har trent på håndtering (forutsatt at det ikke er noe fysisk galt som smerter e.l.), men om du vil trene på det så ta det forsiktig og gradvis, start alltid med at hunden blir ignorert, la han få tid til å roe seg å observere nye folk og når dere skal trene på det så ta det rolig og forsiktig, små steg. Kanskje bare start med å gi godbiter, men man snakker litt til hunden. Pirker den litt forsiktig på nesen eller noe sånn småtterier, ikke start med skikkelig kosing eller massiv håndtering, og belønn rikelig.

Kjapp lufting på morgenen, så dro vi å gikk et par spor hver og en halvtimes lufting i skogen. Så får vi se hva kvelden bringer, blir vell en liten tur før vi legger oss.

Ja, de kan jo si hva som helst og i utvelgelsesprossessen selvsagt unngå de som evt har husdyr/røyker/fester/har feil aler/hva som helst, men når noen først er flyttet inn så har man en del rettigheter faktisk, om man velger å sette hardt mot hardt og ta det til retten. Det har jo vært flere saker om det, men selv om eier har sagt at dyr ikke er lov og la oss si at de i denne saken har retten helt og holdent på sin side så tviler jeg på at et evt brudd på dette gir noen som helst rett til å holde tilbake depositum eller annen økonomisk kompensasjon så lenge det ikke er ført til noen skade på eiendommen. Det har vell vært mer enn en rettsak hvor sånt har gått i leiers favør, og har man vanskelige leieboere så kan det være et sabla styr å bli kvitt dem, selv i tilfeller hvor det er manglende betaling, skade på eiendom eller andre helt tydelige brudd på leiekontrakt. Men, det er ikke nødvendigvis så greit å stå på kravene om det er en plass man har lyst å fortsette å bo, for det er jo strengt tatt bare for utleier å si opp kontrakten og evt bruke en annen og gyldig grunn for oppsigelsen, men i tilfeller som her hvor man er på tur ut uansett så er det jo bare å stå på krava.

Depositum er til å dekke utgifter huseier har ifht skader dere har påført leiligheten (utenom normal slitasje), manglende husleie osv, ikke noe hun kan ta for å "straffe" dere for regelbrudd etc.. Forøvrig er jeg ganske sikker på at huseier ikke kan nekte dere å ha hund der. Som leietaker har man også en del rettigheter, selv om de fleste ikke velger å stå på krava fordi man vil ha et godt forhold til utleier. Eneste grunn til å holde igjen depositum fordi dere har hatt hund der er om hunden har ødelagt inventar som de må erstatte, og isåfall har de kun lov til å holde igjen sum tilsvarende den utgiften de har ifht skade, alt over det må betales ut.

Rolig dag i dag tror jeg. Vims fikk to lp økter og varga har fått seg en liten tur i flexi, en drøy halvtime kanskje. Vims er dessuten litt sårbeint så er vell like greit. blir sikkert en 20 min lufting i kveld før vi legger oss.