Malamuten

Nå er det jo ikke sånn at det ene utelukker det andre heller, han kan jo både være usikker og ha innslag av ressursforsvar.. Og det kan jo også komme litt hånd i hånd de to, når hunden først er usikker så er jo terskelen til å anse noe som truende lavere og dermed kanskje også terskelen for å passe på deg. Jeg ville nok også først og fremst startet med en sjekk hos vetrinær og da gjerne en som har etterutdanning som fysioterapeut eller noe sånt som har enda bedre peiling på bevegelsesaparatet og muskler og slikt.. Og fått de til å gå over hele hunden å sjekke om det er noe som er vondt eller "feil". Ellers er det nok best trening for hunden i å først og fremst la folk ignorere han, selv når han oppsøker dem. La han få snuse og sjekke dem ut om han vil, men de kan bare late som han ikke er der. Når han oppdager at folk ikke vil han noe så vil han antagelig bli tryggere også, selv om man ikke har trent på håndtering (forutsatt at det ikke er noe fysisk galt som smerter e.l.), men om du vil trene på det så ta det forsiktig og gradvis, start alltid med at hunden blir ignorert, la han få tid til å roe seg å observere nye folk og når dere skal trene på det så ta det rolig og forsiktig, små steg. Kanskje bare start med å gi godbiter, men man snakker litt til hunden. Pirker den litt forsiktig på nesen eller noe sånn småtterier, ikke start med skikkelig kosing eller massiv håndtering, og belønn rikelig.

Kjapp lufting på morgenen, så dro vi å gikk et par spor hver og en halvtimes lufting i skogen. Så får vi se hva kvelden bringer, blir vell en liten tur før vi legger oss.

Ja, de kan jo si hva som helst og i utvelgelsesprossessen selvsagt unngå de som evt har husdyr/røyker/fester/har feil aler/hva som helst, men når noen først er flyttet inn så har man en del rettigheter faktisk, om man velger å sette hardt mot hardt og ta det til retten. Det har jo vært flere saker om det, men selv om eier har sagt at dyr ikke er lov og la oss si at de i denne saken har retten helt og holdent på sin side så tviler jeg på at et evt brudd på dette gir noen som helst rett til å holde tilbake depositum eller annen økonomisk kompensasjon så lenge det ikke er ført til noen skade på eiendommen. Det har vell vært mer enn en rettsak hvor sånt har gått i leiers favør, og har man vanskelige leieboere så kan det være et sabla styr å bli kvitt dem, selv i tilfeller hvor det er manglende betaling, skade på eiendom eller andre helt tydelige brudd på leiekontrakt. Men, det er ikke nødvendigvis så greit å stå på kravene om det er en plass man har lyst å fortsette å bo, for det er jo strengt tatt bare for utleier å si opp kontrakten og evt bruke en annen og gyldig grunn for oppsigelsen, men i tilfeller som her hvor man er på tur ut uansett så er det jo bare å stå på krava.

Depositum er til å dekke utgifter huseier har ifht skader dere har påført leiligheten (utenom normal slitasje), manglende husleie osv, ikke noe hun kan ta for å "straffe" dere for regelbrudd etc.. Forøvrig er jeg ganske sikker på at huseier ikke kan nekte dere å ha hund der. Som leietaker har man også en del rettigheter, selv om de fleste ikke velger å stå på krava fordi man vil ha et godt forhold til utleier. Eneste grunn til å holde igjen depositum fordi dere har hatt hund der er om hunden har ødelagt inventar som de må erstatte, og isåfall har de kun lov til å holde igjen sum tilsvarende den utgiften de har ifht skade, alt over det må betales ut.

Rolig dag i dag tror jeg. Vims fikk to lp økter og varga har fått seg en liten tur i flexi, en drøy halvtime kanskje. Vims er dessuten litt sårbeint så er vell like greit. blir sikkert en 20 min lufting i kveld før vi legger oss.

De jeg har nå har ikke træler, antagelig fordi de er flinke til å ligge i sofa eller på seng, ikke alltid, men for det meste så gjør de det. Malamutene derimot hadde alltid en sånn flekk på albuen, de syntes det raskt ble varmt å ligge på ting å lå stort sett rett på gulvet. Fant aldri noen løsning på det, og ettersom de ikke plages av det så gjorde jeg ikke noen stor innsats i å få de til å ligge på ting heller. Kjølematte kanskje de vil foretrekker?

Håper det ikke var samme hund og håper eier har tenkt å melde seg, å stakk fra stedet fordi han var i sjokk eller noe (det hender jo). Ufattelig tragisk altså, kan ikke tenke meg noe som er spesielt verre enn slike saker, og da spesielt der en selv har holdt hunden sin langt unna og den som drepte har all skyld...

Gratulerer Gøy når man blir positivt overasket da, uansett resultat

Idag ble det to små lp økter på Vims og deretter sykkeltur og bading med begge to

Går dere for samme rase eller?

Så spennende, krysser alt som krysses kan

Hva med korte spurtintervaller? På flatmark eller aller helst i litt motbakke? Å spurte setter ting skikkelig i gang og jeg kan garantere at du merker forskjell på det meste etter relativt kort tid, og mest sannsynlig vil du også ikke få spesielt vondt i knær iom at du ikke løper langt eller lenge og det er overkommelig for de fleste ettersom distansen er så kort. Du trenger jo ikke å løpe bena av deg heller i starten, men starte med litt friskt joggetempo? Kjempemessig for å spe på vanlige gåturer å få fart på ting. Enkelt å legge inn underveis på en gåtur også å fort unnagjort Eller litt lengre, roligere intervaller. Ellers er det håp da, jeg har alltid slitt med jogging/løping, kroppen min er ikke laget for det tror jeg, i tillegg til dårlige knær, men for et par år siden så kom jeg litt i gang og fikk det faktisk til på et vis. Ikke vet jeg hva jeg gjorde annerledes enn de andre gangene jeg har prøvd, men både tempo og lengde økte tydelig og på det meste var jeg oppe i nesten 1 mil sammenhengende og det gikk bra. Når jeg startet så slet jeg skikkelig med 1 km uten pause i lett terreng (og lav fart) Det tok litt tid å komme opp i nesten 10 km riktig nok, men det var nesten hele tiden en tydelig forbedring så noe var det som skjedde og da var det lettere å holde motivasjon oppe også. Til og med knærne holdt bra og de bruker å være helt kake selv etter korte joggeturer. Jeg tror kanskje det som gjorde det var at jeg startet med en runde og løp bare den. Den var ikke spesielt lang (4 km eller noe, men den siste km gikk jeg uansett for å gå ned), jeg brukte endomondo så jeg fikk se både fart og tid, la inn faste plasser for pause, delvis for å ha et mål å se frem til for å pushe meg til å holde dit og delvis fordi det da etter hvert ble veldig synlig når jeg nærmet meg første pause at jeg faktisk kjente at jeg kunne løpe lengre (motivasjon). Og til slutt løp jeg hele runden. I tillegg så jeg selvsagt at tiden jeg brukte rundt ble litt kortere også. Etterhvert utvidet jeg til en litt lengre runde og når jeg hadde kommet opp i 5-6 km så begynte jeg å jogge litt andre plasser også. Høres kanskje litt kjedelig ut, men for meg var det ihvertfall god motivasjon, og ikke minst var det greit at det var litt forutsigbart. Jogger man en ny plass så virker det gjerne lengre også fordi man ikke vet helt hvor langt det er igjen eller ikke har noen referansepunkter ifht tidligere, men det funket jo bedre når formen og rytmen kom seg

Aldri pusset en tann på 5 hunder og samtlige av dem har/har hatt fine tenner, så nei, det er ikke høyt prioritert. Skulle jeg begynt med det måtte det være en grunn, feks en hund med dårlige tenner som har behov for det. Har en nå som har litt lett for å få tannstein, men et skikkelig bein å gnage på i ny og ne så er tennene som nye

Med en god bæresele/sjal hvor barnet sitter stødig (og riktig) og får støtte og hjelp fra sela så antar jeg at de kan ta med fra ganske tidlig av, så lenge de føler at det er trygt ifht velt osv. Edit: Tenker ikke nyfødt altså, men kanskje fra 6 mnd? Så lenge barnet virker å trives med det, de må jo uansett se an det også.

Tirsdag: liten luftetur på morgen, sykkeltur og godbitsøk på ettermiddagen og en liten luftetur på kvelden. Og solet oss imellom. Onsdag: liten time tur på morgenen med badepause og sportrening på ettermiddagen. Og vi har sittet en del ute i solen ? Idag: kjapp lufting før vi kjørte på klubben, deretter ble det spor på begge to etterfulgt av sykling og bading også fikk de lete opp maten sin i gresset etterpå. 5 min lufting i ettermiddag og 15 min til kvelds.

Det høres utrolig drøyt ut, selv om jeg ser for meg at jeg hadde hatt råd så er det bare helt feil å skulle bruke så mye på en barnehageavslutning som burde kunne være tilnærmet gratis og like fin uansett. Ihvertfall når det er "pålagt"

Får du til å skille dem sånn at de ikke når hverandre, men at de likevell kan se og lukte hverandre? Type med et gitter imellom eller noe bare? Har dere prøvd å starte med en god, lang tur sammen når dere kommer hjem fra frisøren? Før de får hilse eller noen ting og holde de litt fra hverandre mens dere går, ikke langt unna, men sånn at de ikke kommer helt bort til hverandre så bullen begynner å tulle? Forhåpentligvis får de jo da både roet seg ned ila turen og sett hverandre på avstand uten alt dette tullet for å bli litt vant til hvernadre og i tillegg er de litt slitne til de kommer hjem slik at de kanskje har lettere for å bare legge seg i ro. Jeg ville uansett fra nå av startet med denne turen som første møte etter barbering (og gjerne når det kommer andre nye hunder inn i huset også, men da kanskje man bare tar en kort runde) for å bryte mønsteret, selv om det ikke løser hele problemet. Om det ikke løser problemet så ville jeg delt av inne så de kan se og lukte på hvernadre, men ikke får til å komme sammen og bare hatt de sammen på tur de neste par dagene til det roer seg. Utover det så er det vell vanskelig å få trent på noe som skjer en gang i året så det eneste alternativet er vell å trene på masse fremmede hunder inn i huset siden det virker å trigge litt av det samme, det kan hjelpe.

Det er vell ikke vanlig at noen begynner behandling før man har gått igjennom hunden, snakket med eier om hva/hvordan/hvorfor også fått godkjenning til å gå videre? Kiro, fysio, vet eller hva som helst..

Er det noe å "utsette" hunden for? Hvorfor? Jeg tror de finner låsninger fordi de fleste har det, det betyr jo ikke at alle låsninger er like problematiske eller akutte. Siden man drar parallell menneske hund så er det ikke så uvanlig at man finner låsninger på menneskebarn heller, helt ned mot nyfødt, som trenger behandling. Edit: Og det er mange hunder, som mennesker, som har fått et mye bedre liv etter behandling så helt på jordet kan det jo ikke være, selv om det kanskje ikke er for alle.

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

Så gøy Er det oppbygging av spann på gang eller?

Da er det kanskje på tide å sette på mer krav, stopp han når han gjør feil, ikke la han prøve å prøve, gå litt tilbake i treningen å hjelp han til å gjøre rett på første forsøk så du får jobbet med å legge på kommando(som han forstår) på alle kjente triks og når han kan det så må du også sette større krav til at da skal han gjøre det han får beskjed om, ikke prøve alt han kan. Det må være litt mer rettleding og struktur i treningen rett og slett

Jeg liker også Otto godt, definitivt det navnet jeg skulle brukt om jeg noen gang skulle hatt en stor, kraftig hannhund av noe slag. Og oberst var veldig kult. Storm? Kraft? Master?

Gratulerer @Krutsi nydelig

For det første så skal du ikke klandre deg selv, annet enn kanskje for å ikke ha gjort research på rase og oppdretter, men noen feil har vi alle gjort så ikke noe vits i å gjøre mer utav det enn at man lærer og gjør bedre valg neste gang Når det gjelder hunden så er det nok ikke du som har gjort feil som gjør at den er som den er, det er nok en hund som har litt bagasje fra starten av, de finnes det nok en del av dessverre. Dårlige gener og evt en dårlig start på livet hos oppdretter(lite sosialisering, preging osv). Usikkerhet og aggresjon går mye på gener og avl, og noen ganger er man bare uheldig, slike individer kan dukke opp i gode kull hos gode oppdrettere også, men ofte så er det mye mindre slike tilfeller hos de seriøse da, og ikke minst mer hjelp å få om man først ender opp med en sånn. Jeg hadde nok også vurdert avliving, jeg har selv en hund som er ganske lik og omplassering er ihvertfall ikke et alternativ, selv om det kanskje finnes et hjem som hadde vært greit for henne å bo i. For det første vil jeg ikke gi fra meg dette ansvaret, i tilfellet det skulle skje noe i nytt hjem, for det andre så unner jeg ikke en usikker hund en så usikker skjebne. Hvem vet hvor de havner? Sannsynligheten er jo stor for at de havner i feil hjem, for det er aldri enkelt å vite hva folk faktisk kan når man bare snakker med dem. Kanskje går det utover hunden, feks om den kommer til noen som skal "fikse den" ved å være hard å streng i "oppdragelsen" (finnes mange av dem som mener at hunden er dum eller dårlig oppdratt og bare trenger å få "beskjed" om hva som er greit og ikke). Eller det kan gå utover hunden i den forstand at den blir kasteball og flytter fra hjem til hjem før den til slutt blir avlivd uansett. Dette er jo ikke bra for noen hunder selvsagt, men enda verre for en allerede usikker hund og en problemhund vil jo ha større sannsynlighet for å havne i feil hjem og bli en del av denne karusellen. Min hund blir her til det ikke går lenger og da blir det en tur til dyrlegen. Det er jo fint at hunden har såpass kontroll at den (til nå ihvertfall) ikke har bitt skikkelig, men det betyr jo ikke at den ikke kan begynne å bite hardere senere. Som du selv sier, hva skjer om et barn detter på hunden, snubler i den etc? Hunden blir eldre, den kan få vondter i kroppen som kan forverre aggresjonen plutselig, dårligere syn/hørsel etc som fort kan gjøre litt usikkerhet til verre usikkerhet og da også større reaksjoner. Og jeg er ganske sikker på at dere har en usikker hund og det var nok derfor den ventet med å ta loddselgeren til han hadde snudd ryggen til å var på tur vekk, da er situasjonen mye mindre truende og hunden føler seg "tøffere". Hvorfor den oppsøker folk for så å snappe er jo ikke så greit å si, men det kan jo være utslag av usikkerhet blandet med vaktsomhet (passe på dere), eller det kan hende at hunden faktisk er nysgjerrig på de som kommer, men blir usikker når den kommer nærmere, eller når folk prøver å hilse tilbake? Glefser hun selv om folk bare står stille å overser henne også? Skal dere beholde henne så ville jeg isåfall lagt stor vekt på å skjerme henne for omgivelsene og omgivelsene for henne. Steng henne vekk når det er besøk (ihvertfall barn) eller ha på munnkurv der det går an uten at gjestene blir skremt. Også må man huske på at det er en balansegang her også da, hunden kan jo ikke sitte alene hele dagen, så hvorvidt det er mulig å skjerme og samtidig ta vare på hunden kommer jo litt an på hvilken hverdag man har og hvordan løsninger man får til hjemme.