Malamuten

Mange som ikke er sånn også, men zyrtec er helt forferdelig for meg ihvertfall, aerius merker jeg ikke noe til.

Gratulerer med dagen som var, digg bursdagsgave! Fantastisk flott plass du kommer fra altså, må være lett å trives der!

@Tonje HAr ikke opplevd selv at de blir dårlige, men det er jo mat så det kan jo bli dårlig. Ta kontakt med butikken du kjøpte det i/direkte med vom og hundemat så får du nok nye å slipper å kjøpe dobbelt opp

Fine milli Gøy med fremgang og resultater både hjemme og treningsmessig, bra jobbet!

Nei, det kan jeg ikke se for meg på noe som helst vis, så kjør på med halsmelding

I går var vi på besøk til mamma i noen timer alle sammen. Og det er ikke like enkelt ¨være på besøk som å være hjemme så det tar på litt. Ruslet en 45 min rusletur og satt ute en stund sammen før vi dro videre og syklet en tur litt senere. I dag startet vi med en halvtimes rusletur også blir det nok en liten lufting etterfulgt av spor og lp/ipo etterpå

De gjennopptar testingen av malinois fortløpende http://politiforum.no/Hunderasen+malinois+har+fortsatt+en+plass+i+politiet.d25-T2JzIXJ.ips Virker som det har kommet en del fornuftig utav det hele da, ikke bare resultatet for rasen, men jeg tror nok det kan være på sin plass med bedre rutiner rundt det hele på generell basis

Malamutetispa (hun som flyttet) tok det helt fint. Hun var nok bare glad til for å være kvitt "lillebror" Hun hadde jo også vært alenehund til å begynne med, selv om hun bare var 1 år når nr 2 kom i hus, og var nok generelt en mer selvstendig og "moden" hund. Også er det kanskje lettere å være den som flytter ifht akkurat det punktet, de har jo vært borte på pass hver for seg før og slikt og de har nok andre forventninger i nytt miljø kontra det kjente der ting er forutsigbart og forventet. Eller om man tar med seg en hund ut på tur så er det nok lettere å være den som får bli med enn den som står igjen. Malamutehannen, som da var den som ble igjen, tok det for all del ganske fint. Han har jo aldri vært alenehund og jeg har heller ikke trent noe på at de skulle lære seg å være alene uten den andre heller. Han var generelt mer av typen som gjerne ville ligge å hvile inntil tispa eller ligge med hodet på henne for nærhet. Mindre selvstendig og generelt ganske umoden lenge. Han var tydelig nedfor den første uken eller så, lå bare i gangen alene, gikk noen runder å lette etter tispa, sutret litt og manglet generelt en del glød og engasjement, men så kviknet han til igjen og da ble det nesten motsatt effekt igjen Tydelig at den interaksjonen og leken de to hadde faktisk var verdt litt mer enn jeg trodde (ihvertfall for han), de lekte ikke så veldig mye, men innimellom, men jaggu fikk jeg og sambo gjennomgå når tispa var vekke og han kviknet til igjen. Da var det oss han skulle leke å bryte med istedet. Tok ikke lang tid før ting var helt tilbake i normalt gjenge igjen og livet gikk fint videre, selv om lykken var stor da Varga kom i hus noen år senere. Så ble det jo hans tur til å flytte, han er nå alenehund til ei venninne og det har gått bare fint Både å flytte, og å bli alenehund igjen. Varga, malletispe, kom jo i hus her 2,5 år gammel. Hun var jo da oppvokst i stor flokk og har nok ikke vært mye helt alene (om noen gang), i starten når hun kom så hadde jeg jo malmutehannen enda så da ble hun jo ikke alene, men jeg vet ikke om hun egentlig brydde seg så hardt, de lekte en del sammen ute og hadde nok glede av hverandre begge to, men ellers var det nok ett fett for Varga tror jeg. Kodak fikk ligge å hvile hodet på henne og slikt, men det var nok mest han som hadde utbytte av den nærheten. Ingen reaksjon egentlig når han flyttet etter at de hadde bodd sammen et års tid og hun ble alene for første gang, null stress. Tror det var mer stress å få nye hunder inn i flokken igjen etter et par år som alenehund, det tror jeg nesten hun kunne ha spart seg for om det var opp til henne, selv om det ikke er noe problem. Og de 3 som er her hjemme nå har ingen problem med å bli satt igjen alene hjemme noen av dem de få gangene det skjer, selv om det aldri er trent på. Ikke at det nødvendigvis blir det samme eller sier så mye om hvordan de reagerer om de blir helt alene på fast basis, men jeg tror de fleste hunder takler sånt helt fint. Liten sørgeperiode også tilbake til normalen

Han er jo ikke for ung til å prøve seg, finnes mye gøy man kan gjøre som ikke er så seriøst, som passer fint for de minste, spm er vell heller hvilket tilbud de har akkurat på langedrag Han er nok litt ung til å ha det gøy på type dressurtime eller sånn lær å ri riktig kurs enda, men de som tar inn mindre barn har jo timer tilpasset de minste De lærer jo noe fornuftig også, men samtidig så er det jo en del sånn å gjøre gøyale kunster på hesteryggen og helt enkle ting med hesten selv og kanskje litt løping med leier for de som vil.

Nei, det gjør ikke så fryktelig mye. Det blir ingen kampsak for meg akkurat, som sagt så tror jeg fortsatt at LP er utfordrende nok, men et steg i feil retning synes jeg det er, helhetlig, bassert på hvordan jeg oppfatter endringene. Og jeg tror det kan være endringer som kan føre med seg en del negative konsekvenser som gjør det vanskeligere/mer demotiverende spesielt for de som har hunder som er litt vanskelige å trene (bjørnetjeneste), samme utfordringer som folk klager over nå, bare at det kan bli enda mer av det

Det hadde overhodet ikke bekymret meg, det er veldig stor forskjell på å gjøre noe på kommando/lydighet å det at hunden selv velger å gjøre det for eget forgodtbefinende pga frustrasjon eller andre ting. Jeg ville heller tenkt motsatt, om hunden har lett for å halse så er det nettopp halsmelding du bør gå for Om noe så vil jeg tro at det kan hjelpe på den daglige lyden å gjøre hals til en øvelse, i runderingen så vil du vell etterhvert belønne meldingen, men i innlæringen av kommando osv så kan du jo lære inn både hals og stille. Lyd i øvrige situasjoner vil nok uansett være et resultat av forventning til den situasjonen, ikke at hunden har lært å halse et annet sted av en annen grunn. Har ikke noen konkrete eksempler som er lik akkurat det du tenker på med rundering, halsmelding og hund med lett for lyd, men ei jeg trener med hadde en schæfer som gikk å hylte hele veien når de gikk lydighet pga forventning og stress (hunden var vell kjørt opp litt for mye fra ung alder og håndterte det ikke), hun fikk tips om å la hunden bjeffe fra seg litt på kommando både under oppvarminga før de gikk inn på banen og underveis mens de trente. Kunne feks løse ut hunden fra fot å få den i front på bevoktning (ipo hund) å la den bjeffe noen ganger også tilbake å gå videre, det fungerte rimelig godt på den hunden ihvertfall ,den ble betydelig stillere av å få ut litt damp på "lovlig" vis

Målet mitt er heller ikke at det skal være vanskelig bare for å være vanskelig, i de lavere klassene spesielt, men det jeg synes er merkelig her er at jeg synes de har gjort små ting som blir vanskeligere i de laveste klassene 1 og 2, mens klasse 3 og dertilhørende championat har blitt enklere (som jeg ser det selvsagt, og der er det jo sikkert andre som ser det annerledes), og det synes jeg er veldig rart og feil. Også synes jeg det er litt feil å gjøre en velletablert sport enklere enn det har vært i x antall år, om enn det er for å få med flere/holde liv i sporten. Ikke at de skal gjøre det vanskeligere heller, men skal de først gjøre endring på øvelser så burde vanskelighetsgrad, antall øvelser, omtrent tid i ringen osv være likt som før. Nå vet jeg jo at disse nye klassene i utgangspunktet ikke er noe lettere fordi de opprinnelig, i øvrige land, har endret bedømmingen i tillegg, men for oss så blir det jo sånn fordi vi lager egne regler. Og i tillegg synes jeg jo det er synd som sagt med at vi da fortsatt får forskjeller mellom landene, ikke får mulighet til titler (internasjonale) som de har i øvrige land, samt at det føles litt feil å si at hunden har OB1 om man snakker med folk fra utlandet når hunden faktisk ikke egentlig er i klasse 1. Har man lyst å stille i sverige, danmark e.l. da så må man jo både lære inn nye øvelser og omstille seg til annen bedømming. Og hvordan blir det med titler osv om man starter i utlandet? Hva om man starter klasse 1 i sverige, hva starter man når man kommer hjem til Norge da? Dessuten så tror jeg det å gjøre ting enklere er å gjøre sporten en bjørnetjeneste, folk klager jo allerede på at nivået er så høyt, de gode karakterene henger for høyt osv, det vil jo ikke bli noe bedre nå.. Og som jeg begynte å si i forrige avsnitt, det er ikke det at jeg synes det skal være så forferdelig vanskelig bare for å være vanskelig, men jeg er bare lite fan av å gjøre det enklere i en velletablert sport. Delvis fordi jeg tror det blir en bjørnetjeneste og delvis fordi jeg synes det er synd at ting hele tiden skal bli lettere så "alle" kan være med å greie det. Jeg synes absolutt at det skal være aktiviteter som alle kan være med på, fordi det er fint både for folk og hunder, det skaper aktivisering, samhold og fine ting, men jeg synes sånt kan opprettes nytt istedet for å endre noe som har vært lenge, fordi det også endrer betydningen av feks et LP championat, et opprykk eller en premiering i lp. Og jeg synes jo det er fint at det finnes noe som er utfordrende, og som man kan teste/måle hunden litt i for dem som har hardtarbeidende hunder med gode forutsetninger for sport også. Alle sporter trenger ikke å være for alle. For all del, jeg tror fortsatt at man får noe å bryne seg på i LP altså, jeg synes bare at det virker som et skritt i feil retning. (ifht mine tanker rundt det hele, som jo da selvsagt bygges på at jeg føler fra mitt ståsted, at det har blitt litt vanskeligere i de lavere klassene og lettere i klasse 3 pluss championatet) At det bygger opp til fci 3 er jo bare fint, og sånn det bør være, men det har de jo kunnet gjøre i like stor grad uten å gjøre programmet i sin helhet lettere(igjen etter mitt syn), det er jo ikke endringen i øvelser jeg synes er dumt.

I går ble det litt vell rolig på hundene, veldig kjapp lufting på morgenen siden jeg sovnet av til legetime, venting i bilen, 10 min lufting når vi kom hjem. Dro på klubben på ettermiddagen hvor begge fikk ei lita ipoøkt hver, vims fikk løpe litt med passhunden og varga fikk et par små luftinger i skogen rundt også fikk de 10 min før vi la oss. Ikke at de klager, men samvittigheten gnager litt så i dag starter vi med en 45 min runde også får vi se hva resten av dagen bringer, blir nok enten en tilsvarende runde senere i dag eller trening, pluss luftinger selvsagt.

@Avokado1 Om hun tisser i situasjoner som når dere skal slippe henne ut av buret, når dere kommer hjem etc så er det helt sikkert skvetting pga oppspilthet, noen hunder gjør det. De blir så oppspilte at de rett og slett mister kontrollen litt. Relativt enkelt å fikse, pass på at dere er rolig i disse situasjonene, ikke noe babystemme/gladstemme, masse kos, lek eller andre ting som kaster bensin på bålet, bare ro og stillhet og vent til hunden er rolig, så kan man hilse, leke, eller kose. I buret, pass på at dere ikke slipper henne ut før hun er helt rolig, og ikke bare vent til hun sitter/står stille, men vent til dere ser at hun begynner å puste med magen igjen og senker skuldrene litt, at hele sinnstemningen skifter, ikke bare at hun sitter stille som en spent fjær klar til å bykse ut så raskt hun får mulighet. Er dere konsekvent her vil hun nok roe seg litt ganske kjapt. Evt kan dere jo prøve å avlede med en litt rolig aktivitet, feks strø noen godbiter på gulvet/i buret som hun får bruke litt tid på å plukke opp, mens dere fortsetter og ignorere, også etter at hun er ferdig med godbitene. Hun blir sikkert litt oppspilt igjen når det er tomt, men en slik aktivitet kan kanskje ta det verste av oppspiltheten sånn at det kanskje ikke blir noen lekasjer Det kan ta lang tid før en hund viser sitt sanne jeg etter flytting, litt avhengig av hunden, så det er absolutt ingenting å stresse med, omplasseringstispa her tok vell rundt 6 mnd, selv om jeg forstår at det kan være frustrerende, spesielt med tissing inne, men kanskje det hjelper samboeren din om du legger det frem sånn at jo mer frustrert og irritert man blir jo lengre vil antagelig problemet vare? Om man ser det slik så er det kanskje lettere å ta seg selv litt i nakken å innse at dette er midlertidig og ha litt mer tålmodighet nå i starten når belønningen er at det går over raskere. Nå mener jeg ikke at dette med skvetting kommer til å vare i 6 mnd, for det tviler jeg på, men sånn generelt ifht at hunden er litt engstelig med noen ting osv osv. Tross alt synes jeg du beskriver ganske store endringer på de relativt få dagene siden du startet denne tråden så det går jo tydeligvis fremover med stormskritt selv om dere ikke er helt i mål enda.

Pregnant life Gratulerer så mye, krysser alt vi har for at alt går bare fint <3 Da var glukosebelastning unnagjort for vår del, helt fint resultat så ingenting å bekymre seg for der ihvertfall så langt. Ikke var det så ille som jeg hadde sett for meg heller selv om jeg slet litt med å få ned siste rest av sukkerlake. Noe mer hadde jeg ikke greid ihvertfall, men det holdt akkurat. Veldig glad for at det ikke var noe ekkel smak eller spesielt ekkel konsistens på den greia der.

@Emmy Bruker vetbed i buret, er ikke antiskli på de jeg kjøpte, men de er litt større enn flaten i buret er så de ligger litt oppover langs burveggen på begge sider og bak så den ligger veldig stødig og fint, god og myk, trekker unna fukt og skitt og lett å vaske ved behov Ellers selger de jo vetbed med antiskli også

Der er man vell forskjellig, nå sliter ikke jeg med fellesøvelsene, men det er det jo mange som gjør, jo lengre de skal ligge jo større sannsynlighet for at noe skjer. Sitten er ikke borte, men at det er 1 fellesøvelse i klassen istedet for 2, og i tillegg kortere enn den som var i gamle klassen er jo enklere, ihvertfall i mine øyne. L'en er vell ikke så utfordrende? Nytt, ja, men ser ikke helt at den gjør ting vanskeligere? Men det er kanskje smak og behag? Neseprøva er kanskje litt vanskeligere, men samtidig så bør jo ikke hunden med sin gode nese ha så veldig store problemer med å skille ut den med lukt og her kan man jo "jukse" med å spytte i hendene eller noe mens ringsekretær henter pinne for å få mye fert. Hva var avstanden på gamle klasse 3 da? Det er jo 5 meter i klasse to så dobbelt så langt kan det vell ikke ha blitt med 10 meter nå, regner med dagens klasse 3 har lengre avstand enn klasse 2? Lengre avstand til ruta, ja, litt vanskeligere kanskje? Vet ikke, har ikke prøvd, men så lenge man da sender på lengre avstand fra starten av så burde vell ikke det være noe revolusjonerende(mulig jeg tar feil)? Løpe rundt kjegla synes jeg høres relativt enkelt og gøy ut, men igjen, har ingen erfaring med det annet enn å ha trent løpe rundt så vidt som "triks". Apportdirigering er litt vanskeligere, men samtidig så er jo apporten forøvrig gjort mye lettere. Men vedr dirigeringen har jeg ikke så mange tanker da jeg ikke har noen erfaring med å trene på det. Men vi får se, det er vell alltid individuelt hva man synes er vanskelig og ikke så det er sikkert litt delte meninger om det Jeg ser jo at noe har blitt vanskeligere også, men totalt sett så virker det på meg å ha blitt lettere, og nå tenker jeg da spesielt ifht championatet. Ja, at de beholder bedømmingen er ikke det jeg har problem med, men glede i ringen har vell ingen sammenheng med å ha forskjellige øvelser og dermed også ødelegge for muligheten for like programmer, internasjonale titler osv, som jo var litt av poenget med regelendringene i utgangspunktet om jeg ikke har missforstått veldig? Og skjønner heller ikke hvorfor de endringene som er gjort ifht andre land osv hindrer oss i å ha egne navn på klassene slik at det ihvertfall kunne vært klasse 1, 2 og 3 og ingen fci 3 i tillegg til klasse 3. da er det litt mer likt andre land ihvertfall. Jeg synes det er veldig positivt å beholde "vår" klasse en, men de kunne jo kalt den noe annet(feks rekrutt klasse som de hadde tenkt) så vi hadde vært litt i synk med resten av verden og fortsatt hatt den som en nasjonalt offisiell konkurranse som en fin inngangsport i sporten.. Til det siste, helt enig

http://www.ut.no/tur/2.17251/ Dette er jo feks en fin tur i estenstad/strindamarka, kan relativt enkel endres litt så den blir litt kortere om man vil, men fint utgangspunkt for en tur. Man trenger ikke å gå helt opp til Liaåsen feks, men fortsatt få til omtrent samme runden, for siste biten må man gå frem og tilbake samme vei. Stort sett ikke så voldsomt med trafikk der heller bortsett fra i starten av turen. Våvatnet og det området på "fjellet" utenfor orkanger er forsåvidt også sauefritt og relativt enkelt terreng. Feks er denne turen et fint utgangspunkt om du har nok tid http://www.ut.no/tur/2.4990/ Står to timer der, men det er nok på ski, må nok regne mer 3 timer til fots, tror jeg. Er en stund siden jeg gikk den så husker ikke helt hvor lang tid vi brukte pluss at vi hadde en liten pause under veis som jeg også er litt usikker på hvor lang var. men vil tro at 2 timer er litt knapt.

Som sagt så sier jeg ikke at det gjelder disse, men det er faktisk mange som ikke skjønner det. Har opplevd den utfordringen hos folk flere ganger, derfor jeg nevner det, og det gjelder til en viss grad i en del andre situasjoner også så poenget var litt mer bredere enn bare å røske bikkja vekk fra en potensielt farlig situasjon, det var bare et spesifikt, og også som nevnt, ganske dårlig eksempel tatt ut av sammenhengen.. Et tips som kan spare en for ganske mange unødvendige utfordringer. Og jeg følte at det var litt relevant i denne diskusjonen, ref ts sin følelse at det er korreks å holde hunden unna seg på en armlengde med båndet når valpen får biteraptus og noe annet ikke virker... Helt greit å føle det sånn selvsagt, men noen ganger så må man bare å sånne ting er ikke å være hverken slem eller å utsette hunden for positiv straff. Hunden selv fortsetter jo og er så "høy" at den neppe anser det som straff over hodet, og ikke blir den påført noe ubehag heller.

Sånn apropos treningsmetoder, hunder, visse raser med visse drifter osv, ser Fizz til Nando Brown nå har jaget og drept en hare på tur hvor innkalling ikke satt og har nå mistet alt som heter innkalling, vistnok, iflg Nando selv. Men så lenge det ikke er på tv så er det vell ikke det samme? (nei, jeg prøver ikke å rakke ned på noen, jeg synes sånt er relativt normalt/forventet. Noe å ta hensyn til selvsagt, noe å lære av å forsøke å unngå at skjer igjen, noe jeg forsåvidt regner med at N kommer til å gjøre, men shit happens når man har med rovdyr å gjøre. Å jeg regner jo med at han har tenkt å forsøke å slippe denne hunden løs igjen før eller siden når han føler at innkallingen sitter bedre igjen, så får vi se da om han da har en idiotsikker innkalling eller ikke. Hell i uhell, på en måte, er jo at vi nå fremover kanskje får se en del interessante videoer og får se progresjon eller ikke progresjon med positive metoder på en slik type hund som har fått erfaring med å rive dyr samt blir eldre å mer "seriøs" i sine drifter. Det kan jo bli spennende og lærerikt, uten at jeg unner han at dette skjedde.)

Om det var rettet mot det jeg skrev så vil jeg bare pressisere at det ikke er det jeg mente, som skrevet i tidligere innlegg så finnes det mange måter å stille krav og sette regler på positive måter uten bruk av (positiv) straff, dog er det mange ferske (og mindre ferske for den del) hundetrenere som vil trene positivt som blir så oppsatt av at alt bokstavelig talt skal være positivt(fortrinnsvis etter min oppfatning fordi de aldri blir fortalt om negativ straff, brannslukking osv, de får bare servert den ene siden om positivt og belønningsbassert trening), så låst at man ikke engang kan bruke nøytrale handlinger eller negativ straff eller brannslukning der det dukker opp situasjoner man ikke har kontroll over at de ender opp med en hel del unødvendige problemer. Å jeg kaller det 1 metode, men det er selvsagt flust med valgmuligheter innenfor denne metoden/filosofien akkurat som det er innen andre filosofier Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre(og jeg sier ikke med disse innleggene at man må bruke straff basert trening fordi positivt ikke virker, eller ikke er bra nok eller bare er tull). Noen ganger havner man bare i uheldige situasjoner å må gjøre ting for alles beste på kanskje en dårligere måte enn man vil, men hvor resultatet av den handlingen blir bedre enn å ikke gjøre noe eller å skulle gjøre alt helt "riktig". Dårlig eksempel, men håper det går å forstå hva jeg mener.

Hvor bor dere`? Hvilket terreng tenker du og hvor langt er et stykke? Aner ikke hvor frostastien er, men om det er på frosta så har du jo mye å velge i som er betydelig nærmere enn det Saueland eller sauefritt? Her i byen har vi jo estenstadmarka/strindamarka, ligger nært nkk leangen, ingen sau ute der og både større og mindre stier å velge i. En del folk på de store stiene, men du trenger ikke gå langt før du er nesten alene. Du kan også gå fra bratsberg/jonsvannet siden, der er det nok enda mindre folk. Bymarka, her er det for det meste sau, men mange flotte stier å veier å velge i, toppturer, rundturer, lange og korte. Vassfjellet(ligger litt utenfor på sørsiden av byen), her er det mest stier/myr(myr, men ikke så veldig mye gjørmehull eller sånt), ofte lite folk, finns sau, men møter ikke på de så ofte da de har store områder å gå på, ihvertfall ikke fra melhus siden, kan også gå fra klæbu siden. Ellers har du brungmarka i utkanten av klæbu (et stykke å kjøre, men fint der), malvikmarka litt nord for byen(kan bla gå fra abrahallen eller sekkhølet. Vil du på fjellet så er det fine plasser utenfor orkanger (ca 45-60 min utenfor byen), feks våvatnet eller høgkjølen

Klem til deg @Klematis

Vil bare gi et tips i tillegg @hundemann det er fint å ha tenkt igjennom hvordan man vil trene å gjøre ting og det er veldig fint å ønske å trene positivt. I hundetrening (altså type triksetrening, innlæring av lydighetsøvelser, kommandoer etc i kontrollerte omgivelser) så er det veldig fint og stort sett alltid gjennomførbart, men hverdagen kan være litt annerledes. Ting kan skje raskt, det kan skje både positive og negative ting som er utenfor deres kontroll, som gjør at dere ikke nødvendigvis rekker å tenke metode eller så veldig pedagogisk hvem/hva/hvordan. Man kan plutselig stå i situasjoner som krever handling mer på impuls eller refleks og situasjoner hvor det er langt bedre at man bare får gjort noe enn at man begynner å tenke og analysere hvordan man kan gjøre det best mulig eller rettest mulig, hvor det å være låst til metodikk blir mer negativt enn det blir rett, selv om det er rett i teorien. Så tipset, fortsett å være bevist på hvordan dere vil ha det å streb etter det, men ikke bli så låst i metodevalg, teoretisk hundetrening eller å gjøre alt riktig og perfekt at dere ikke får gjort det som er nødvendig når det trengs. Nå mener jeg ikke at dere må regne med å måtte korrigere hardt eller gjøre noe dere virkelig ikke vil, men noen gang så er det enkle ofte det beste (for alle parter) selv om det ikke nødvendigvis er helt etter læreboka. Og det er ingen som tar noen skade av at man bare sier nei eller er litt streng noen ganger eller reagerer instinktivt Ikke sikkert dere har noen utfordringer med dette, men jeg ser en del som låser seg så fælt til en greie å liksom skal gjøre ting sånn uansett, og det fungerer ikke alltid i praksis selv om det gjør det i teorien. Alle hunder og situasjoner er forskjellige(en rett metode som fungerer på alle i alle situasjoner finnes ikke) og ikke alt trenger å overanalyseres før man handler, da skaper man gjerne bare problemer som ikke er der. Opplever man noe som er problematisk så får man heller gjøre det man må der og da (brannslukke som de gjerne kaller det på fint de som trener positivt) og heller gå hjem å tenke over hva/hvorfor/hvordan etterpå og deretter fortsette treningen på kontrollerte måter neste gang.

Haha, ser det for meg, kan jo starte nå å tenke at sånn sett så er det jo bare litt over 2 mnd igjen til det kan begynne å skje ting. Huff, nei, jeg trenger tiden tror jeg .