Malamuten

Sånn blir mi nåværende og ei av de to forrige jeg hadde når de har innbilt. Løsningen er mer trim/hardere trim der det er mulig og å be dem legge seg ellers, ikke overse. Dvs jeg overser piping så lenge det ikke tar helt av og de ligger. Når de sitter å stirrer eller er mark ved meg i sofaen så får de beskjed om hva jeg vil de skal gjøre (=legge seg), og da slukner de som regel etterhvert. Får de drive å stresse så kan de holde det gående lenge. Hun forrige jeg hadde likte også "huler" å hjemme seg i(det er nok mer på innbilt enn på løpetid vil jeg tro, men lett å teste og evt en enkel løsning), åpent bur, under noe osv, da roet hun seg fint som regel.

Ingen anelse, men prøv en kur med zoolac og se om det hjelper på magen? Kanskje det bare er blitt noe ubalanse der? Det er kanskje ikke der det ligger, men verdt å prøve om dere står fast og ikke har noen bedre ideer for øyeblikket. Ville prøvd å gi feks hver dag i en uke.

???

Fineste lille ? skulle gjerne tatt henne altså ?

Tja, det varierer jo ganske mye hvilke egenskaper og ressurser man bør ha eller trenger å ha, ifht hvilken hund man har. Så der vet jeg egentlig ikke om jeg har så mye konkret å komme med, men noen generelle tanker: som nevnt over, velg hund etter livsstil og ikke motsatt, kjenn litt på hvilke egenskaper du ønsker og ikke ønsker, det er ganske mye mer enn hvor lang tur man må gå daglig som avgjør hvor enkel hunden er å leve med og hvor godt den passer til deg og dine preferanser. Lett trent eller sta og egenrådig, omgjengelig med andre hunder eller ikke, mye jaktinstinkt eller lite osv. Ifht katt så er jo hunder flokkdyr, og avhengig av flokken på en helt annen måte, har man feks vært på jobb/skole så bør man sette av resten av dagen til å være med hunden. Ikke nødvendigvis være i aktivitet/ute på tur, men sammen, så hunden ikke får mer enn nødvendig av alenetid. Det er fint og prøve å sette seg inn i ting, jeg vil siå et slag for å se/observere heller enn å lese for mye, snakk med hundeeiere, møt forskjellige hunder, kanskje pass en hund en stund for å få kjenne litt på hvordan det faktisk er.? Det står mye rart skrevet rundt om så ofte er det bedre å oppleve ting selv. Det gir et mye bedre bilde. Ellers tenker jeg at du har et godt utgangspunkt bare i å være såpass opptatt av at ting skal bli rett og bra i forkant ?

Spennende uansett Lykke til!

Gå deg en tur du, om dere har vært en del ute i 2 uker allerede når så er det nok ingen problem å gå en times tid. Synes du det virker som mye så trenger du jo ikke gå så langt hver dag, men begynne med annenhver dag feks? Og ta med sekk eller noe i tilfelle valpen blir sliten. Selv starter jeg med 3-4 litt kortere lufterunder på 8 uker også øker vi gradvis lengde og kutter ned på antall etterhvert som valpen kommer i form. Men tar selvasagt hensyn til at det er valp og lar valpen gå mest mulig løs og styre tempo osv selv i størst mulig grad..

Alle mine har gått i trapper fra dag 1, ingen begrensninger. Alle har vært hd og aa frie. Jeg tenker ihvertfall at det er sånn at viss hunden får hd/aa så er det fordi det er medfødt, ikke fordi den har gått i trapper eller gått lange turer osv. Om man ser på røntgenbilder og hvordan en hd hund feks ser ut så skjønner man vell egentlig raskt at det ikke kommer av normale bevegelser. Enten er de sånn fra fødselen av eller så er det snakk om skader etter feks påkjøring av bil e.l. Ikke gåing.

Gratulerer så mye, kjempebra Satser dere på vm kvalifikasjon eller er det for sent nå?

for noen hjelper det å ha en hund til, eller til og med en katt, men for andre ikke. Naturlig nok, med selskap så er man jo ikke lengre alene, men så kommer det vell litt an på hundetypen og da, hva som er godt nok selskap. Noen er mer opptatt av hundeflokken sin, mens andre er mer opptatt av mennesker/eier.

Jeg ville ikke gjort det, men det er ikke fordi jeg ikke vet hvordan gemyttet til hunden er. Det er langt verre og alvorligere konsekvenser som kan komme med slike hunder, konsekvenser som også får ringvirkninger for andre enn en selv og om feks parasitter eller nye sykdommer får feste her i landet så er de kommet for å bli og kan påvirke oss alle så lenge vi har hund. Altså langt mer omfattende enn den ene hunden. Ønsker du å hjelpe hunder i utlandet så doner penger til hjelpeorganisasjoner. Ikke bare er det mye mindre risiko, men sannsynligvis vil du også kunne hjelpe mer enn en hund for samme prisen. ?

Men hvordan opplevde du de situasjonene? En ting er å smake og det samme med å si at "dette er maten vi har i dag", men å tvinge barn til å spise ting de faktisk ikke liker, altså ikke smake, men spise opp, det er jo bare slemt. Og jeg ser ikke helt hva det er godt for? Med mindre dere forsynte dere selv og derfor måtte spise opp maten (for å lære å ikke ta for mye å ikke kaste mat).

Det er et godt dekken og et veldig godt kjøp Dekker godt over hele hunden og det er jo vell så viktig for å holde varmen som tykkelse eller fyll. Det er godt og varmt, men noe tynt, så jeg bruker også fleece eller ull under på veldig kalde dager(ved hvile) i bevegelse på tur holder det i massevis uansett. Det har jo ikke den samme "behandlende" effekten som back on track skal ha ( det er jo ikke skolemedisin så det får vell være opp til hver enkelt og bestemme hvor mye tiltro man vil ha til det), men som jeg ser det så er back on track et suplement uansett, de er tynne og har dårligere fyll ifht isolering enn det non stop feks har, og blir det for kaldt på utsiden så mister det effekten sin uansett. Så her brukes det inne, i ikke for kaldt vær, under et annet dekken om det er kaldt ute osv. Altså synes jeg ikke dekkenet i seg selv er så bra, som bruksdekken, men jeg bruker det for den forebyggende/lindrende/restituerende effekten det kan ha (har god erfaring med bot produkter på meg selv) Her i huset bruker vi snøsokkene til non stop og synes det fungerer bra, på alt annet enn saltsuppe rett nok, det trekker jo bare inn i sokken.

Kult Det er jo helt midt i blinken!

Aaw, da har en ny epoke begynt, håper de greier seg kjempefint ute i den store verden Løsnet noe mer mtp kjøpere til de siste?

Først må jeg vell bare si at jeg vet hvor min grense går. Å sette noen fasit som skal være rett for alle går vell ikke an, men jeg synes ihvertfall at hunden må kunne leve uten smerter, den må kunne leve uten store begrensninger ifht egen funksjon og ifht aktivitet og trim. Og den skal ha det bra med seg selv, mentalt(være trygg, ha det bra osv). Her tror jeg kanskje de fleste er enig i ordene om hva og hvordan, men det vil jo alltid være subjektivt hvordan man definerer store begrensninger, smerter, mental helse og hvor man setter grensen i praksis. Jeg får helt vondt av mange av de skjebnene som skal reddes for en hver pris. Som midas sier synes jeg at noen skjebner bare fortjener å få slutt på sine lidelser der og da, selv om de på sikt sikkert kan heles. Ihvertfall utenpå. Det får være grenser for hva de skal måtte gå igjennom før den tid. Akkurat uten to ben har jeg sett hunder som lever relativt greie liv, med hjelpemidler. Jeg hadde nok ikke valgt å gjennomføre amputasjon av begge frem eller bakben feks, men jeg har sett hunder som lever tilsynelatende glade, funksjonelle liv med det så jeg tror ikke jeg vil kalle det dyremisshandling eller så tvil om en sånn avgjørelse, ihvertfall ikke kategorisk. @belgerpia det er da vitterlig stor forskjell på det som er tema her og det å drøye avliving over helgen.. Det er jo ikke på samme planet en gang..

Nei, en hund som ikke får det som den vil oppfører seg sjeldent som en trassig 5 åring. Hunder meddeler stort sett sine behov, og sånn oppførsel kommer av at noe av litt større betydning ikke blir møtt eller at de plages med noe, ikke av å ikke få viljen sin. Og uansett, selv om du nå evt ikke ville slippe ut hunden når den først var der inne (for at den ikke skal lære feil)så kunne du ha lært av den første gangen og dermed ikke gjentatt din feil gang 2. Du kunne lært hunden din å akseptere buret før du bare pakker den inn der å går. Hunder er ikke burdyr, og selv et romslig bur kan ikke sammenlignes med en trassig unge på butikken. Her snakker vi om en boks som knapt er større en hunden selv, det finnes ingenting naturlig med det konseptet, og selv om mange hunder tåler det fint så er det ikke rart at noen ikke gjør det og da bør du som hundeeier gjøre tiltak deretter. Videre så er det også stor forskjell på hunder og unger. Kjæledyr er noe vi velger å ha kun for vår egen underholdning, de er helt og holdent avhengige av oss og det finnes ikke noe nødvendig over å eie en hund (som feks andre settinger mtp dyr til matproduksjon e.l.), ren underholdning. Og skal det i det hele tatt kunne forsvares så er det iallefall vår oppgave å sørge for at de har det bra og ikke tenke at hunden er trassig å kan ha det så godt. Hunder er heller ikke sånn at fordi om man har satt dem i en situasjon de ikke takler så er det helt krise om man gir respons på det og avbryter. Men man kan ikke bare fortsette å gjøre det samme hver gang, da lærer de selvsagt også at den adferden kan hjelpe dem ut av situasjonen, men en gang har ikke noe å si, så lenge man finner en annen tilnærming neste gang og unngår å sette hunden i samme situasjon før den er klar for det.

Det vet jeg ikke siden jeg ikke kjenner hunden din eller vet noe om hva som var årsak til dens adferd, men jeg mener at du har påført hunden din månedsvis med stress og ubehag som er helt unødvendig.. Og det er vell ikke så vanskelig å se at en hund som sitter i mndvis og bjeffer/stresser ikke har det helt toppen, samme hvor den befinner seg og hva som ligger bak..?

Om reglene alltid har vært de samme så er det jo noe alle her har samtykket til, at en tidligere eier har valgt å bryte reglene står jo isåfall på h*n og kan vell ikke lastes ny eier når han faktisk velger å følge reglene som folk har samtykket til.. Da får man vell heller se på det som positivt at det nå er noen her som følger regler/retningslinjer og skaper likhet for alle.

Nei, vet du hva.. Hunder som ikke har et problem, feks at de er usikre, ukomfortable etc bjeffer faktisk ikke fordi de blir satt i bur. Det er ikke noe man hverken skal eller bør regne med, og det er ihvertfall ikke noe man skal la foregå i månedsvis. Det kan feile dem nesten hva som helst, og før eller siden resignerer dem som du sier fordi de skjønner at det ikke nytter, men det er ikke det samme som at de har det greit i buret. De blir feks ikke mindre usikre, mindre stressa, mindre redde av å ikke bli hørt eller møtt på behovene sine. De bare slutter å uttrykke det, fordi det ikke har noe for seg uansett. Greit nok å ignorere om hunden er litt urolig, rastløs, piper litt men fortsatt er relativt rolig og trygg. Protester kan jo komme (naturlig nok i et bur), men sitter hunden å bjeffer, eller gjør mer utav seg, og ihvertfall over lengre tid, så avbryter man og forbereder seg bedre til neste gang. Om behovet er der så bør det i det minste ihvertfall trenes på, og det gjør man ikke ved å slenge inn hunden å lukke døra å overser den/forlater den når hunden tydelig uttrykker at den ikke har det greit... Man kan trene positive assosiasjoner mot buret med burleker, servere mat der, la det stå åpent i stua å se om hunden vil bruke det selv litt innimellom når den er sliten m.m. også kan man avansere når hunden er tryggere. Ingen av mine hunder har vært vant til bur annet enn i bil, og tilvenning bruker vi heller ikke (har aldri vært behov). De gangene de blir lagt der så finner de seg i det å ligger å sover til de blir sluppet ut. Unge, gamle, lange strekk, korte strekk, ny plass, kjent plass det spiller ingen rolle. Når hunden er trygg så oppfører den seg deretter.

Det er mye god hjelp og støtte i en (eller flere) firbeint venn og at man sover mye eller er mye inne er ikke nødvendigvis et problem for dem. Dog er min personlige mening at hunder skal være mer enn "bare" selskap og støtte. Vi får mye fra dem, og de fortjener å bli tatt vare på å få sine behov dekt (og da tenker jeg selvsagt på litt mer enn mat, vann og husly), det høres det jo ut som du får til, og om det skorter på i perioder så finnes det jo løsninger og tiltak man kan sette inn, man kan få hjelp, kjøpe hjelp(kennel/hundepass), man kan være litt kreativ for å få til noe som hundene får mest mulig igjen for innenfor de begrensningene man selv har osv, også tåler de selvsagt både variasjoner og dårlige enkeltdager uten at det er noe man trenger å tenke så mye på. Men lange perioder hvor hundene ikke får ut på tur av betydning osv synes ikke jeg er greit da. På det du skriver synes jeg det virker som du har et godt utgangspunkt, kanskje være litt selektiv i rasevalg så du får en ny hund som er enkel for deg å leve med i de dårlige periodene, økonomien virker du jo å ha god koll på på tross av at du har begrenset inntekt, og du virker jo også å legge mye ettertanke rundt hundeholdet ditt, og det tenker jeg alltid er positivt Kjøp deg en ny hund med god samvittighet når den dagen evt kommer, du

Jeg hadde iallefall forsøkt å legge meg borti det, tilbudt å ta tilbake hunden eller evt å bidra med å finne et godt nytt hjem. Men du har ingen rettigheter nei, så det er helt opp til de nye eierne om de vil la deg hjelpe til eller ta tilbake hunden.

Jeg tror nok det er lite sannsynlig at problemene blir borte, selv med trening. I beste fall får du nok noen verktøy som kan hjelpe deg til å håndtere dem bedre, men du må nok fortsatt belage deg på å måtte ta mange forhåndsregler, være føre var osv og aktivt jobbe for at hunden ikke får mulighet til å skade hverken folk eller fe. Det er slitsomt , og det er faktisk helt ok å avlive en sånn hund. Som du sier så kan man jo også spørre seg hvordan hunden har det oppe i det hele og man må jo tenke igjennom ansvaret man har ovenfor andre mennesker og hunder. Det er jo ikke nødvendigvis bare dyrlege regningen som er problemet heller, man kan jo i verste fall føre med seg langvarige ettervirkninger for de som blir rammet. Ettervirkninger som de må slite med og som du ikke får fikset på. Forøvrig så synes jeg du beskriver en usikker hund, forskjellen på små og store for hennes del er nok bare str. Kommer det store hunder smisker hun istedet fordi det blir for mye, kommer det små så ser hun nok sitt snitt til å "leke tøff" fordi det er en mindre trussel. Men det bunner nok fortsatt i usikkerhet og angrep er beste forsvar. Ang munnkurv så trenger jo ikke det i seg selv å påvirke hundens liv eller livskvalitet, så det kan jo absolutt være et greit alternativ om man bestemmer seg for at man tror hunden har bra livskvalitet og ønsker å prøve litt mer.

Det er jo faktisk et tredje alternativ her som mest sannsynlig også er mye mer gjennomførbart. Få god nok lydighet på hunden til at du tørr å ha han løs. Få til at han, når han ser en annen hund, heller velger å komme til deg når du roper. Å gå over ens med mange hunder er jo vanskelig nok for mange hunder som i utgangspunktet ikke sliter med hundeaggressjon/usikkerhet, så akkurat der tror jeg ikke jeg ville hatt store forhåpninger, nettopp pga det sprettballen skriver, men det skader jo ikke nødvendigvis å prøve selvsagt.

For å være litt motsatt, aktive hunder er da ikke noe man trenger å være overmenneske for å ha eller styre. De har både avknapp, tåler rolige dager, lærer seg kjøreregler og er som andre hunder flest bortsett fra at de orker litt mer, eller er litt kjappere eller har en litt annen innstilling ifht trening, terping osv. Og de fleste hundene som blir nevnt her er jo enkle sjeler å ha med å gjøre i hverdagen. Men man skal selvsagt uansett ha rett hund til rett mann, dog er det nesten mer avhengig av naturlig håndlag/type menneske enn hvor lenge man har hatt hund. For for mye kan selvsagt bli vanskelig å trene med det og om man ikke er av typen hvor det faller seg naturlig å jobbe med slike hunder. Personlig ville jeg sett på collie fra riktige linjer, kelpie, bc eller jakt cocker/springer (husker ikke om du skrev noe om str så mulig jeg bommer litt nå), ja, det finnes en del dårlig, dessverre så har jeg inntrykk av at det stort sett gjør det på "alle" raser for tiden. (jakt)Retrieverne er kanskje stødigere mentalt sånn jevnt over, men da jeg satt og sjekket jakt golden for noen år siden så var det jo nesten ikke ei bikkje der uten sykdom og da er man jo like langt i mange tilfeller om man vil drive aktivt med sport. Annen fordel med retrieverne er jo at selv om det går fort nok så er det kanskje litt bedre betenkningstid enn på noen av gjeterne over, så kanskje noe enklere å trene om man ikke er kjempeerfaren selv, samtidig så er de kanskje litt vanskeligere å jobbe med noen av dem ihvertfall fordi de er hakket mer selvstendig/egenrådig. Bottom line, finn ut hvilken rase han/dere liker best og som passer best til det dere vil, også må dere nok bare ta en sjans ifht mentalitet og helse.