Malamuten

Den er jeg mer med på. Mer vanlig er noe helt annet enn vanlig, og uhell ert noe helt annet enn håndtering. Men at det er vanlig og bli bitt av egen hund er jeg ikke med på.. Iallefall ikke av 'normale' hunder..

Viss det er vanlig og bli bitt av egen hund under håndtering så vil jeg påstå at man bør revurdere hundeholdet sitt eller avl på den rasen man har, får da er vell noe galt?

Ja, nettopp. Ergo er det vell et rop om oppmerksomhet. Utenom smerte da, men man hører jo somregel forskjell på sutring og vondt. Red: Om hunden piper fordi den må på do, har man jo somregel en viss oversikt over da, og isåfall er det jo enkelt å løse det problemet. Gå ut før den sier ifra selv og drøy det gradvis lengre etterhvert som den klarer og holde seg lengre.

Begge mine har jeg fått til og legge seg på ryggen mellom bena mine, så koser vi litt til de er helt rolige også klipper vi klør. Nå i voksen alder er det bare og klippe enten de står eller ligger. Jeg synes det er veldig grei måte, lett og se så man ikke klipper for mye.

Tror kanskje vi legger litt forskjellig i det enkle er ofte det beste... Jeg mener at det enkle OFTE(ikke alltid) er det beste. Det betyr heller ikke at jeg ikke tenker eller prøver og finne ut hva som er grunnen til problemet, for det gjør jeg. Det betyr heller ikke at jeg denger bikkja når den gjør noe jeg ikke liker, og det betyr heller ikke at jeg bruker samme metode på to forskjellige hunder med samme problem.. Feks så har jo min hund fryktagresjon på andre hunder, ville aldrig falt meg inn og bruke en enkel løsning på det problemet, for det finnes vell ikke, hadde han derimot bare vært litt bøll eller hysterisk etter og hilse så hadde det nok vært mye mer krav å litt mindre pølse inni bildet.. Så man må vite hvorfor de gjør som de gjør, men kjenner man hunden sin så vet man jo som regel hvorfor uten og bedrive research i en mnd og da har man jo stort sett også en viss pekepinn på hvordan man skal gripe an saken. Og selvfølgelig, noen problemer er større enn andre, og mange 'problemer' har oppstått rett og slett fordi man diller for mye og gjør for lite Men som noen har nevnt før meg så må jo folk få ha den hunden de vil, men det jeg synes er litt synd er at nye hundeeiere uten tidligere erfaring plukker opp alt dette dillet og blir jo livredd for og så mye si nei til hunden i denne posivitetsbølgen. Og det er jo synd da om det skulle føre til uønskede problemer. Det finnes en mellomting liksom man trenger jo ikke bli maniske..

Blir man bitt på en slik måte at man må ha stivkrampa i orden så ville jeg uansett dratt på legevakta, da det er stor sjanse for bettennelse o.l. Så jeg stresser ikke med det.. Men nå ble jo jeg bitt for et år siden så fikk oppdatert den da.. Er vel forresten nesten større sjanse for og bli bitt av fremmede hunder enn sin egen så da bør vell egentlig alle ha uansett, og ikke bare de med hund i huset.

Det enkle er ofte det beste, men ikke alltid Så litt tenking må nok til, men er helt enig i at det er alt for mye analysering for tiden. Kanskje da spesielt hos forholdsvis nye hundeeiere som ikke har erfaring og får positivitet og pølsebiter trødd over hodet. For all del, jeg trener positivt jeg også, men blir nesten litt skremt over hva ganske mange faktisk ser som et problem i dag, og at de ikke klarer og løse slike småtterier uten 1000 innlegg på et forum, klikker, pølse og et par mnd med trening.. Synes det er bra med fokus på og behandle årsak, ikke symptom, men det har tatt litt av noen plasser synes jeg, noen ganger er et bjeff bare et bjeff liksom. Tror ikke det er så lett for nye hundeeiere i dag, med alt dette hysteriet på alle kanter.

Jeg har ikke hundeparkhund så har ikke sluppet hund der, men har hørt litt forskjellig.. Og hva annet kan man forvente..? Det finnes vell ca like mange typer hundeeiere som det finnes huderaser, og alle er jo da ikke like forsiktige/hensynsfulle, enten det er bevist eller bare mangel på kunnskap, men det hjelper egentlig lite om det skulle smelle.. Var vell en hund som måtte avlives etter en slosskamp i hundeparken på saupstad.

Hva annet skulle de pipe for om ikke forventninger/oppmerksomhet?

Jeg vil anta at hun framstår som mer 'oppspilt', usikker (alt annet enn rolig) enn resten av familien, enten det er bevist eller ubevist. Det kan jo være bare sånn hun er eller fordi hun herjer mye med valpen og på den måten blir hun synonymt med lek/stress/oppspilthet..

Min sunne fornuft sier meg at det neppe har noe og si om den ligger/står eller har maten høyt/lavt. Men om de spiser ført eller sakte, det kan jeg se for meg at har betydning. Velg det som er mest behagelig for bikkja du

Hvilken bank var du i? Mindre banker er ofte gunstigere og gir mer i lån enn større banker, kan være værdt og ta seg en runde og høre med flere. Og viss jeg var deg ville jeg ventet med kjøp til renta går opp litt og prisene synker. Det er overtfall min plan:)

Dobbel post.

Min kunne gå så mye som 3dager uten og spise, spiste hun ikke så fikk hun ikke tilbud før til neste måltid. Hendte også at hun ikke fikk mat i det hele tatt en dag for at hun skulle få kjenne seg sulten. Utover det merket jeg at aktivitetsnivå hadde litt og si for matlysten. Så da fikk hin trene mer intensivt for og få opp matlyst. Spiser din litt ville jeg gitt høyenergi for for og få mest mulig kalorier i det lille hun spiser. Spiser hun absolutt ingenting bør du dra til dyrlegen. Det viktigste med slike hunder er og være konsekvent så går det seg somregel til

Vi er hjemme da, og kan absolutt passe en liten stor valpesjarmør Bor i trondheim sentrum.

Det jeg gjør med min (som er frykt agressiv da, men det blir jo litt samme prinsippet) er at jeg ber om kontakt, og bruker alltid godbit, når vi passerer andre hunder, rett og slett for at dette skal sitte 110% før jeg begynner og trappe ned på den biten. I tilegg til dette passer jeg også på og gi hunden nok avstand, samt om jeg vet at det ikke nytter og be om kontakt, om jeg er for sen eller har for liten plass, så ignorerer jeg heller og bare prøver og komme meg forbi på best mulig måte, evt snu og gå en annen vei/finne en stikkvei og snike seg inn på. Jeg lar han også alltid se den andre hunden før jeg tar kontakt, ellers er jo litt av poenget borte føler jeg. Ellers så bellønner jeg også all kontakt han tar frivillig når vi er på tur. Der er det litt mindre fri flyt på godbiter og jeg krever mer og roser mer med stemmen før han får presset meg for en pølsebit Så tipset mitt, om du ikke gjør det allerede er kanskje og gi litt bedre plass, der det er mulighet for det, og snu om hun begynner med uønsket oppførsel, og ellers bare fortsette med kontakt, så lenge hun klarer det, så skal du se at resten kommer litt av seg selv, når hun lander litt

Ikke si nei, men ros heller masse når han tisser ute Min var ikke husrein før han var 7 mnd og han kunne tisse inne 2 sek etter vi kom inn fra tur hvor han hadde tisset masse. Det er ikke så gøy, men sånn er det med noen dessverre. Det som kan hjelpe er og ha den på et avgrenset område, feks i en valpegringd eller i et passe langt bånd, også ta den ut når den blir urolig.. Det eneste man oppnår med og bli streng er at den begynner og gjemme seg og da blir det bare vanskeligere og følge med, samt at man kan risikere tissing bak sofa o.l som er ganske upraktisk...

Jeg kom til et punkt hvor jeg måtte vurdere og sette bort en av mine to hunder. Valget ble at det nok var den beste løsningen, men kun om noen jeg kjenner og kan gå god for vil. Jeg skulle mer enn gjerne ønske at det ikke ble slik, men det ble det og det viktigste er at hun har det bra. Jeg valgte og gi bort, med forbehold om at hun skal tilbake til meg om min veninde ikke kan ha henne, fordi jeg vet at det er det beste for hunden, og for min veninde som nok blir glad i henne på det året. En annen ting er at jeg valgte og gi bort den enkleste, fordi det minsker sjangsen for komplikasjoner både for hunden og eier/passer. Skal man sette bort hund bør man dekke alle utgifter ja, og gjerne dekke kurs eller noe(som nevnt over). og sørg for og ha en klar kontrakt.

De kjenner jeg. Kul ekvipasje Helt sikkert værdt og få med seg!

Enig med de andre som har skrevet sist her, men vil også legge til at det går an og herje for mye.. Men om den får for mye, for lite eller feil type stimuli kan nok bare du svare på..

Har ikke så mye og komme med desverre, men en ting man kan gjøre er jo og ta henne med en plass hvor man har litt mer kontroll på miljøet, og der begynne og trene med folk og dyr litt på avstand. Tren med godbiter/leke slik at hun forbinder folk og dyr med noe positivt(om enn på avstand) og i tilegg tren kontakt. Får dere inn en god kontakt vil den være til stor hjelp. Selv om dere ikke får bort all usikkerheten så vil kanskje en god kontakt og fokus på dere alikevell få bort utageringen, slik at dere trygt kan bevege dere rundt. Ellers så tenker jeg at og gå på tur med fremmede(for henne) vil hjelpe henne og få et positivt syn på nye mennesker. Og for og sitere hundeviskeren, no touch, no talk no eye contack. Be fremmede som dere kjenner om og ignorere. Og ellers ta henne med på alt hun kan være med på. Det meste man gjør med hunden styrker jo den selvtillit. Lykke til

Jeg ville lært inn slipp jeg. Det gjorde jeg tidlig på begge mine og en god slippkomando er gull værdt i mange situasjoner

Jeg ville ikke oversett slik destruktiv oppførsel. Jeg ville enten, uten og si noen ting, eller gjøre noe stor sak utav det, tatt på henne et bånd og bundet henne utav rekkevidde, også ignorert til hun var rolig og så sluppet henne løs igjen uten og si noe. geleidet henne innpå et annet rom til hun er rolig. Avledet med noe, evt prøvd og være litt forut for hennes tid og gitt henne noe og gjøre før hun begynner selv, type bein, kong et eller annet. Eller faktisk gått inn og korigert på en myk måte og sagt at dette er ikke lov, gjør dette isteden.

Springthing: Du kan jo binde fast hunden din en periode slik at hun faktisk ikke får muligheten til og komme helt oppi deg.