Man kan jo fint utvikle nye raser, men da må man kanskje tørre og trå litt utenfor sirkelen? Uansett så er det vell svært få som i dag driver målretter avl mot en ny rase, eller?
Jeg vet ikke helt om jeg skjønner relevansen her? Denne diskusjonen var ikke ment som en blandingshund vs renrasehund debatt, men problemet med blandingshunder. Problemet med rasehunder kan godt bli en ny tråd, for det er vell ingen som nekter for at det er mye rart der også.. Og det blir litt feil og si at siden det er masse feil der så trenger vi ikke prøve og gjøre noe her heller.. Man må jo begynne en plass.
Hvorfor er det ironisk? Det er vell helheten som teller, og man bør vell ha litt høyere krav til 'egenskaper' enn lav innavlsprosent.. Forøvrig vil jo tilfeldig blanding(og tilfeldig avl generellt) skape et mye større problem med og holde kontroll på linjene og innavlprosent..
Signerer
Jeg vil vel heller påstå at både hardbarka bruksoppdrettere og showoppdrettere tar for lite hensyn til eksteriøør. Det at man har show linjer som gjør det bra på utstilling sier ikke nødvendigvis noe om det gagner rasen eller hvor nerme det er standarden.. Se nå bare hvor mye en rase kan forandre seg og hva det kan føre til, feks med schæfer.. Og man bør heller ikke bare avle KUN på bruksegenskaper. En blanding er nok fint.
Forøvrig så ser iallefall jeg forskjell på blandingsavl som i to nabobikkjer som bare er snille og målrettet avl mot en ny rase, evt innblanding av nytt blod i en rase, der det er nødvendig og fortsatt med et mål, ikke bare en tilfeldig krysning..