Dette er uten tvil en usikker hund. Grenser bør den absolutt ha, men den bør allikevell ha en eier med en mild hånd.
At hunder tar over er bare tull, mine ligger i sofaen, i senga, de får mat av meg mens jeg sitter og spiser, de får maten sin når det passer slik enten det er før, samtidig eller etter meg, de får gå først ut døra, vi trener med pølse og på tur får de stort sett gjøre som de vil. De har da allikevell ikke tatt over noe som helst. De går ned fra sofaen når jeg sier det, de er glade i folk, de maser ikke, de bjeffer ikke og de tigger ikke
TS: det er vell deres valg hva som skal gjøres til syvende og sist, men skal du beholde han så får du sørge for og holde han unna når søsknene dine leker, ha han i bånd når det kommer folk og ellers i alle andre settinger han ikke tåler. Fortsett treningen og sørg for at han er sliten både fysisk og psykisk, og aller helst burde du nok fått noe hjelp. Du må også klare og sørge for at ingen får straffet han, for da blir det nok bare værre. Kastrering på en allerede usikker hund bør du styre langt unna.
Hva omplassering gjelder så er ikke det noe gøy, men du bør også se på hva som er best for hunden. Om du feks ikke klarer og skjerme den godt nok i de forholdene dere bor under nå så er det kanskje ikke så bra for denne hunden og bo hos dere. Den er enda ung og har livet forran seg, den kan bli bra, men det er også mye som kan gå galt i denne alderen om den ikke får den tryggheten den trenger.