Malamuten

Har en spirende trekkhund her og til tross for ung alder og få egnede forbilder å lære fra. Ganske overrasket egentlig for hun trekker lite/aldri på vanlig tur osv, med mindre det er noen foran oss hun føler hun må ta igjen. Men etter et par turer med lånehund som totalt sett egentlig ble mer kaos enn gøy så gikk første tur alene over all forventning. Dog må vi være alene i løypa eller gå bak folk som går fortere enn oss. Den lille sosiale har ingen ambisjoner om å gå forbi/forlate folk vi møter ??? Har også hatt et par turer nylig med andre hundeeiere hvor jeg egentlig gamblet på at de hadde rutinerte hunder og vi bare skulle henge på, men det hadde de ikke og likevel gikk det over all forventning, hvor bølla for det meste gikk i front og tok ledelsen. En vei å gå enda selvsagt, men et ganske godt utgangspunkt tross alt. Tror hun blir en skikkelig kul og sterk trekkhund etterhvert som rutine og form kommer til ? 11 mnd nå.

@MegaMarie Om hunden din har høy motivasjon for å løpe/jobbe allerede så kan du jo forsøke å stoppe når hun blir for høy, vente til hun er rolig/stille også kjøre videre da. Men så er det vell litt individuelt hvordan sånt fungerer og, det kan jo også føre til økt frustrasjon og mer lyd pga det. Merkelig det der med strikkbåndene altså, ikke at det ryker innen et år, men om det ryker hele tiden(og ikke bare et engangstilfelle). For jeg har og har hatt grisesterke og uoppdragne hunder så selv om de stort sett trekker jevnt på ski osv så står de å rykker før start, ille. Gjerne hele båndets lengde og full gass. Malamutene brukte det jo også i saueland og de var fullstendig klikk når de så sau. De har stått bundet og rykket etter folk og fe osv. Malamutene holdt jo på å rive med seg hele bilen mer enn en gang(med brekket på). Og jeg er rimelig sikker på at når det omsider røyk så var det pga en skade etter overkjøring som gradvis raknet opp.

Finnes det kanskje noen som kan være veldig fleksibel barnevakt istedet for bhg? Som kan følge din turnus? Finnes det ikke tilpasningsmuligheter på jobb? aner ikke hva du jobber med da, men der jeg har jobbet har de iallefall vært flink til å sørge for at de med barn som må levere i bhg osv får jobbe bare dagtid feks selv om vi egentlig har skiftarbeid, samt at de da får begynne senere enn det egentlige dagskiftet. Om ikke alt kan tilpasses så regner jeg med at det er god hjelp uansett om flest mulig arbeidsdager blir på dagtid og utenom helg feks. Ellers sier jeg som Eva, støtt deg på familie og venner og de du kan. Eldste kanskje kan være med venner hjem fra skolen etter avtale med foreldrene feks? om du jobber sent? Det er sikkert mange som forstår situasjonen og gjerne hjelper der de kan også kan du bidra med gjentjenester der du kan Høres ikke kjekt ut altså, håper det løser seg på en bra måte

I chrome er det iallefall i menyen øverst til Høyre i nettleseren.

Skjønner deg godt. Har selv hatt en ganske lik hund som jeg overtok, bare at der var det en del usikkerhet inne i bildet og potensielt også skarphet mot folk, Ikke bare utagering, og myye stress. Hun ble relativt bra, iallefall ifht stress, utagering osv, men hun hadde alltid med seg usikkerheten og sånn sett besvarte kanskje de verste problemene for vår del. Men jeg tenker at der har nok du en fordel med at du har den rasen du har. Får du hjulpet henne å få kontroll på stresset så sitter du antagelig igjen med en fin hund. Og jeg vil tro at om du får iverksatt litt tiltak nå så vil du nok se håp og bedring om ille alt for lang tid, selv om det kan ta lang tid før du er helt i mål med alt. Men å sette fremgang kan jo i seg selv hjelpe mye på hvordan ting føles.

Først og fremst, det er lov å gi opp. Det er ikke ditt ansvar egentlig om forrige eier ikke har vært ærlig med deg. Dessuten så er det uansett ikke verdt å kjøre livet i grus for. Det hjelper ikke hunden det heller når alt kommer til alt. Ellers tenker jeg at det er godt mulig det er fullstendig fiksbart problem, men at det kan være mye arbeid og potensielt vanskelig om du ikke vet hvordan du skal ta tak i problemet. Du må nok begynne å trene vekk stresset i alle situasjoner. Inne, ute, på hunder, mennesker osv. Det positive her må vell bare være at du trenger neppe å legge noe mer tid o hunden enn du allerede gjør, bare endre litt på hva du gjør og hvordan. Klare rammer og regler. Inne er det ikke lov til å tasse rundt. Lær hunden gå å legg deg(om den ikke kan det allerede), og bruk den så ofte du må. I starten må man ofte gjenta seg mye og hunden slapper kanskje ikke av når den ligger, men etterhvert vil den gi opp å legge seg til ro og gradvis blir det mer og mer av seg selv. På natt så ville jeg altså bare vurdert å legge hunden i bur eller bundet, for en periode, om det kan bidra litt til at du kanskje er litt mer uthvilt og har mer pågangsmot til å ta tak i de virkelige problemene. Ute ville jeg brukt mye tid på å få god kontakt med hunden, når det er bare dere og når det det kommer andre hunder og mennesker. Og jobbe med å få hunden til å gå pent i bånd, rett og slett angripe stresset på alle kanter samtidig. Det er nok en del arbeid som sagt, men forhåpentligvis vil du se resultater ganske raskt du er konsekvent.

Om du har en annen hund fra før så er jo situasjonen litt annerledes. Jeg foretrekker fortsatt å ha med hundene i bil en stund, om det går, men å sette igjen valpen sammen med en annen hund synes jeg er innenfor mye tidligere enn om det er en valp alene. Forutsatt at hundene går bra sammen osv. Ellers tenker jeg at man kan jo også høre med oppdretter den kan holde igjen valpen litt ekstra slik at det klaffer med ferie, om man ikke finner noen som har valp akkurat når det passer. Da vil jo valpen også allerede være litt eldre og mer moden. Man kan alliere seg med en hundelufter, bekjente, familie e.l. som kanskje kan bidra litt i en periode for å få kabalen til å gå opp osv. det finnes stort sett løsninger om man ønsker det? om enn kanskje noe tungvint i verste fall, men det er jo en midlertidigløsning. Men å sette etter en unghund er jo heller ikke dumt, så lenge det dukker opp noe egnet, det snevrer vell kanskje inn valgmulighetene noe da, litt ettersom hvilken rase /type hund man ser etter.

Jeg har med på jobb i bil. Der jeg har jobbet har vi hatt enten 2 halvtimespauser eller 1 halvtime og 2x15 min. Helt i starten har jeg brukt den ene halvtimen på en litt lengre lufting, tatt med meg lunsjen ut. Også har jeg fordelt de resterende 30 min utover dagen etter behov(etter avtale med sjef). Dog ser jeg for meg flere alternative løsninger som kunne ha passet, enten høre med sjefen om det er ok at man stikker ut i rolige perioder, høre om man kan trekke en time lønn daglig så man kan ta litt ekstra pause etc. Jeg kjenner litt på at jeg går luftet/sjekket hunden oftere, samt at mange hunder oftere er roligere i bil enn hjemme alene. Derfor velger jeg en ganske lang periode og heller ha med mine i bilen enn å sette dem igjen hjemme, selv om det også nok hadde gått bra. På tross av litt mindre plass i bilen. Så får jeg trappet ned lyttingen gradvis, fra 4 ganger til 1, også ingen da når de får bli igjen hjemme etterhvert

Ja, men det gjør de jo ofte disse gale trekkhundene.. Men når det ikke ryker på 80 kg malamute som rykker eller 50 kg belger/hollender som rykker, samt at strikken I magebelte ditt holder så er det ganske merkelig..

Dere som ryker strikk i hytt og pine, det må jo være pga skader?(kjøre over med ski, slepe i bakken etc) bortsett fra med siste nå som ikke trekker så voldsomt så har jeg brukt mr koppen til alt, ca daglig. Hunder som ligger på hele tiden. Når vi går, sykler, er på ski, kløv, til å stå bundet i osv. Ikke en gang har jeg opplevd at strikken har røket uten at det har vært synlig slitasje på utsiden først. Og det er ikke ofte da jeg stort sett prøver å unngå at de blir slept i bakken osv. Malamutene hadde ett mr koppel på deling med hanefot og de var 40kg og grisesterke begge to. Varga trakk godt hele tiden, og varierte litt om de hadde hver sitt eller samme bånd med hanefot om Vims var med å vi skulle på ski eller sykkel. Vims manglet heller ikke trekkvilje for å si det sånn. Poenget da er at ingen strikk tåler noe særlig å bli slept i bakken, overkjørt osv, da fliser de seg opp og ryker. Med mindre strikken er gjemt inni noe annet stoff som beskytter mot skader.

Jeg var syk. Grensen var nådd. Men årsaken var arbeidssituasjon og omstendighetene rundt. Jeg hadde også prøvd å fikse ting på andre måter, fått falske lovnader osv og til slutt så sto jeg der på randen av sammenbrudd når jeg fortsatt hadde flere mnd igjen om jeg skulle ha fulgt oppsigelsestiden. Bedre for alle parter om vi heller kunne annulere kontrakten. Ingen tomme eller ubegrunnet trussel. Så jeg ser ikke poenget ditt faktisk. Det er også fult mulig å snakke med lege/få sykmelding før man tar denne praten. Men fortsatt gi dem en sjanse til å fikse opp selv.

En tanke, om den klubben du er medlem av er underlagt LO (som jo har alle områder ca) så vil jeg tro du kan få kyndig hjelp selv om du pr nå betaler til "feil" avdeling. En annen tanke, en tur til, evt en trussel om tur til media kan muligens endre tonen deres ganske drastisk. og noe jeg har gjort selv i en jobb hvor ting absolutt ikke var som skissert, etter flere samtaler med sjefen og ingen bedring/endring så gtroppet jeg opp på kontoret og sa at viss jeg ikke fikk gå på dagen (uten noe om å men) så kom jeg til å sykenmelde meg. Det løste egentlig saken med en gang. Det var ny sjef akkurat da, men han viste vell om hvordan ting hadde vært og skjønte kanskje at jeg ikke gadd noen flere lovnader selv om det var fra en ny person. Ang ny jobb så kommer det vell litt an på hvorfor man er sykemeldt osv og. Det kan jo kanskje ha noe å si for utbetalinger osv, men det er jo helt legitimt å være borte fra en jobb som man ikke klarer av div årsaker, men fortsatt gjøre den andre jobben som man har andre forutsetninger for å greie. Så det er godt mulig du kan få til i pose og sekk ifht å slippe å jobbe oppsigelsestiden. Men som sagt så betaler antagelig ikke nav sykepenger for den jobben, om du løser det selv med å bytte jobb. Om du får ny jobb innen den tid. Edit: Og fra nå av, sørg for å få alt skriftlig. Alt. Ta vare på alt. Å vær også nøye på at det du sier kommer skriftlig sånn at du kan vise til at du har sagt fra, du har påpekt feil osv. Det løser seg nok uansett, og du skal uansett ha betaling for den jobben du har gjort. Akkurat hvordan det blir er kanskje litt vanskelig å si, men om det ikke står noe om trekk osv i kontrakten din så er det nok ikke noe du skal bekymre deg for, samme hva som er praksis i firmaet..

Vil ikke si at noen av de rasene der er utpreget krevende eller vanskelig. Staff stryker vell kanskje på sosial, om det er viktig for dere. Ikke uvanlig at de ikke går godt overens med hunder av samme kjønn. Men kjekke hunder ellers. Om det er raser dere har sett på og liker så gå for en av dem, det får dere nok til?

En ting er jo når du er der og forlater han i kort tid, det er vanskelig, antagelig. Men om hunden er noen mnd hos din mor, ligger den da i mndsvis å stirrer på døren og venter på noen som ikke kommer? Hunder knytter seg til folk ja, og det er nok ingen tvil om at noen knytter seg mer til enkelte folk, men hunder er også tilpasningsdyktige. De fleste har ingen problem med å bli etterlat hos noen andre, spesielt ikke noen de kjenner godt og skal bo hos over lengre tid. Da hadde jeg nok kjent mye mer på at det er som det er nå, med litt her og litt der. Da blir det jo liksom et nytt brudd hver gang istedet for at hunden kan få bli kjent med en situasjon som den kan forholde seg til. Om det nå er et problem. Men nå sier jeg ikke nødvendigvisat hunden skal bo hos din mor, I startinnlegget ditt så leste jeg at du selv ikke mente det var helt optimalt for hunden i kollektivet ditt, pga dens alder og helse. Men så ser det jo kanskje ut som nå at du ikke mente det? Det var isåfall det min uttalelse var basert på. Om det ikke er optimalt hos deg nå, så ville jeg heller latt hunden bo permanent hos din mor. Med mindre den da ikke er berørt i månedsvis av at du ikke er der. Er den det så er vell ikke det alternativet noe bedre antagelig.

De fleste hunder er sånn, er min oppfatning. Handler mest om oppdragelse og forventning. Og polarhunder(også ah i stor grad) er rolige sjeler, selv om de er på ute. Tror ikke du finner mange som er enklere enn dem faktisk.

Nå skal jeg ikke pushe på ang noe som helst, og det er jo bra at du ikke ønsker å ta på deg mer enn du greier, både for hunden og din egen del, men litt av det jeg tenkte når jeg kjøpte hollender som alenemor til en på 6 mnd var at en hund som er lettrent og lydhør er enklere å ha med å gjøre.og en hund som gir mye av seg selv og er lett å motivere er også lett å tømme på travle/late dager, det er lett å tilpasse daglige, barnevennlige aktiviteter tilnoe som hunden også kan få noe utbytte av osv. Det sagt så finnes det selvsagt mer å velge i enn de mest aktive gjeterne. Collie, begge hårlag. Det virker jo som en fantastisk "potet", samt milde og enkle. Bearded collie, litt samme som collie, med annen pels. Langhårsbelger, men de kan jo både være krevende ifht aktivitet og kan ha vokt(individavhengig), jeg ville nok også ha åpnet for puddel i valgfri str og springer spaniel.

Mulig jeg banner litt i kirka nå Men hvis det er border collie du vil ha Hvorfor ikke bare kjøpe det? Litt avhengig av aktivitetsnivå, men de fleste hunder er uansett fornøyd om de får mye ute tid og lange turer. Utover det kan man legge på en del småtteri underveis i turen, feks godbitsøk , balanserer på stubber, hoppe opp på ting man, kan legge igjen en leke bak seg som man går fra og så etter ønsket distanse sender man hunden for å finne den (taptapport), ganske mange ting som ikke krever noe ekstra av deg utover å ha med litt mat eller en leke, men som kan gjøre mye for hunden. Men som sagt så vet jeg ikke hvor nødvendig det er heller, selv om hunden sikkert setter pris på det. Av en malle og to korhårshollender fra bruks/tjh linjer, så er det ingen av dem jeg har kjent på at må ha mentalstimuli utover det de får på tur. De setter pris på det, ja, og de ble/blir trent innimellom, nåværende veldig sporadisk, men det virker ikke som de hverken mistrives eller mangler noe når det i perioder av forskjellig lengde bare er tur og fysisk fostring. Unntaket er etter perioder med mye mental jobbing, typ organisert trening hver dag over lengre tid, da kan jeg merke at det er en overgang der hvor de er mer på hugget inne uansett om de er fysisk slitne. Men det er en uke eller to også er det over. Og ikke problematisk for hverken meg eller dem. Men cluet her er vell hvor man legger lista for tur og uteaktiviteter. Ser man på 1 time lett gange som langtur eller tenker man 2 timer, kløv, trekk, løpe løs, tur med andre hunder osv.

Jeg er iallefall glad at j g ikke ventet lengre enn jeg gjorde(slik som jeg egentlig hadde tenkt), om noe kunne jeg vell med fordel skaffet hund tidligere. Å kombinere hund med de misnte er enkelt, de er stort sett veldig fornøyd i en bæresele så lenge de får mat og ren bleie når det trengs, og sover mye. (=Mange muligheter til å ut med hunden uten misfornøyd baby), nå derimot (toddler 15 mnd)er det mer krevende, men det går. Dog blir det veldig på barnets premisser da og hundetrening/langtur kommer litt i andre rekke. Blir mer at vi går en liten sving til bhg eller lekeplass i nærområdet, så er vi der en stund, barnet leker og hunden får et godbitsøk feks før vi går hjem igjen. Kan bli mye ute tid, men kanskje ikke det helt store fysiske utfordringen. Heldigvis har jeg hage her jeg bor og kan leke/trene lydighet osv etter leggetid ved behov for å spe på. Det hele hade selvsagt vært enklere om vi hadde vært to, om ikke ifht hund så bare det at jeg oftere hadde kommet meg ut etter leggetid eller ila ettermiddagen. Men fult overkommelig, og jeg regner med at det blir enklere igjen når poden blir større, kan gå litt mer selv,eller sykle. Når aking osv blir skikkelig gøy. Og div uteaktiviteter generelt blir enklere å gjennomføre. De siste mnd har poden vært i bhg og jeg uten jobb, så nå er det jo ikke noe stress, men litt mer spent på når jeg evt begynner i jobb igjen, men jeg har jo som sagt treningsmuligheter rett utenfor døren, barnefri en sjelden gang (det blir det jo antagelig mer av), noe kan selvsagt poden være med på, og i verste fall får man fri til besteforeldre eller noe for barnepass om det blir krise . Sånt blir jo og lettere med alderen håper jeg, når de kanskje blir litt mindre kresne på hvem de passes av, kanskje ikke like stor separaskonsangst selv om de har vært en tur i bhg den dagen osv.

Burde iallefall Ting er veldig uforutsigbart her for tiden føler jeg, men jeg har begynt å tatt opp skigåing og går mer selv ifht før når jeg hadde to hunder som trakk meg rundt. Begynte så smått med jogging også igjen før jeg ble syk før jul, og det henger i litt enda. Men jeg er lei av å være i dårlig form nå etter svangerskap og barseltid, så jeg tror 2018 må bli året jeg tar meg selv i ørene igjen. Jogging blir det ikke noe mye av før til våren tipper jeg, men skal ha mål om å komme meg opp på 10 km jogging(til sommeren kanskje, eller ila året iallefall), uten å dø. Veit ikke hvordan mål direkte jeg skal sette meg ang ski, men skal ihvertfall fortsette å gå så ofte føret tillater og gå enda lengre runder nå som bølla har noen km i bena også og blir eldre. Et løst mål om å holde samme eller bedre gjennomsnittsfart også på lengre runder kan vell gå an Skal prøve å gjøre minst 200 km i mnd samme om det er løping, gå, ski, sykling eller hva det er. Og skal gå ned minst 10 kg i år, mer på sikt som henger igjen etter graviditeten enda.. Edit: Jo, jeg skal ta opp igjen styrketrening. Hjemme i første omgang iallefall.

Om han uansett er hos din mor i perioder så tviler jeg på at det er noe mer belastende å være der over lengre tid, selv om han er knyttet til deg. Om noe vil jeg nok heller tro det er mer belastende å reise i mellom, om det er noe problem over hodet da, de fleste tåler jo sånt helt fint selv om de har sine favorittmennesker. Jeg vil tro det sikkert er verre for deg enn for hunden, fordi du tenker på det.

Du må nesten bare se an hunden. Du kan jo prøve deg på slump når du har en formening om ca hvor mye den skal ha, så ser du jo fort om den blir tykk eller tynn og justerer i såfall deretter. Det samme må du jo gjøre på mengde. Start med feks 200g vom og hundemat og 100g orijen og se hva som skjer

Min metode, gå en lang god tur, lek eller en god treningsøkt, så valpen er sliten rett før jeg skal forlate den. I starten blir det jo da uansett bare små turer ut, inn på et annet rom e.l. men uansett en fordel at hunden er sliten og legger seg til for å sove. Om det blir piping så bruker jeg å overse det så fremt det ikke eskalerer veldig og hunden ikke virker redd eller stresset i sånn grad at jeg føler treningen bør avbrytes. Alle mine har lagt seg til ro etter kort tid med piping, om det har vært piping i det hele tatt og er rolige etter det. Jeg bruker som regel lang tid før jeg drar fra hunden hjemme over lengre tid, som regel er de med i bilen også blir det bare småting her hjemme om jeg skal fikse ute, legge barnet eller noe at de blir litt alene. Men når behovet kommer så har de alle taklet det med stor ro ?

Jeg ville startet med å få noen inn for å sjekke for mugg osv, og evt få iverksatt tiltak eller i verste fall flytte. Det er sikkert ikke bare bare, men man skal ikke tøyse med mugg, om det er det i boligen. Så om man setter ting litt i perspektiv så tror jeg det er noe man absolutt bør tenke på om det ikke finnes andre løsninger med muggen. Ellers så tenker jeg alt jeg ville ikke kjøpt meg hund i første omgang, men evt kjenne på hvor om å gjøre det er med hund, om jeg tørr å prøve og viss svaret er ja så ville jeg sett om det finnes en hund av en gitt rase , feks puddel om man har håp om at det kan fungere, også låne en en stund. Med mulighet for å gi tilbake på kort varsel selvsagt om det slår feil. Det aller beste hade kanskje vært å finne et individ til omplassering som man får ha på prøve først, da det ikke nødvendigvis er bare rase eller pelstype som er avgjørende, det kan ofte variere mellom individer hvor godt man tåler dem. En unghund/voksenhund kan også være et bedre valg fordi valper kan være mer allergifremkallende enn voksne. Utehund kan jo også definitivt være et alternativ som kan fungere godt om man er flink til å bytte klær osv, og med et godt isolert/oppvarmet inneområde til hunden så kan man jo egentlig velge mellom en del forskjellige raser, ikke bare polarhunder eller lignende med god pels. Dog bør man ha to hunder da så de har selskap og det krever kanskje litt mer av deg ettersom du må ut av huset for å være med dem, men tatt i betraktning så er det kanskje mye bedre enn alternativet? Om du tåler å omgås hunder ute da,det er jo selvsagt ikke noe garanti der heller. Og ang pelstype så er det nok uansett en fordel å holde seg til nappe/klipperaser som røyter minimalt eller ingenting for å begrense så mye som mulig hva som blir med inn og hvor mye som virvler rundt deg når du omgås hundene.

Det er ingen hunder som gjør ting bare fordi, hunder gjør det som de føler lønner seg. Det kan være noe de vil eller det kan være noe vi får dem til å tro at de vil. Eller selvsagt for å unngå et ubehag. Uansett så starter man med en innlæring, alle hunder må lære hva du vil før de i det hele tatt kan høre etter. Lærer man inn ting på en positiv måte, med lek, godis, klapp og ros (her må man jo se an hunden, det er jo hunden som avgjør hva som er den beste belønning for seg), så vil man få en hund som ønsker å gjøre det vi vil, istedet for evt det den selv vil. Eller så kan man gå i konflikt, bruke avversiver og mest sannsynlig få en hund som hører etter før eller siden, men kun fordi den må. Så spørs det jo på hunden da hvor stor konflikt det blir og hvor hardt man må gå inn. De fleste av oss vil jo ha hunder som hører etter uten att man må vifte med belønning fremfor dem. Og det er fult mulig. Når man skaper gode vaner og "hjernevasker"hunden på hva som er rett og hva som lønner seg så vil hunden etterhvert også velge disse adferdene/responsene selv. En viss positiv opprettholdelse må det som regel være på en del ting, men ikke sånn att om man glemmer pølse en dag så hører ikke hunden etter liksom. Når hunden kan ting så begynner man jo også å sette visse krav, uavhengig av om man har brukt godbiter eller ikke. Krav er en del av det hele samme om man trener med godbiter eller med straff. Og når hunden vet hva vi vil, fordi den har lært det, da har den også en mulighet til å unngå ubehaget i et evt krav, og sånn sett velge å gjøre rett. Her har man jo også flere å velge i da, ubehag som jeg kaller det trenger selvsagt heller ikke å være positiv straff, her kan man bruke timeout, bånd for å hindre at hunden får erfaring i å gjøre feil, ta vekk et gode osv. Det beste argumentet jeg kan komme på må vell være at skal man først sette krav og ønske seg en hund som hører etter samme hva og bare fordi, så er det beste utgangspunktet å ha en hund som vet hva man vil. En hund om har lært hva som er rett. En hund som ønsker å gjøre rett, som ønsker å samarbeide. Først og fremst fordi en hund som vet hva den blir spurt om også har en beste forutsetningen for å kunne unngå korreksjon/ubehag, og dermed er det nok mer virkningsfullt. Og ikke minst fordi en hund som ønsker å jobbe, som synes det er positivt uansett er mer sannsynlig at den gidder å jobbe for deg, uansett hvordan man motiverer.

Det minst belastende er å ikke måtte forholde seg til dem. Observere på avstand. Altså ikke hilse. Vil du trene på å bli trygg rundt andre hunder så ville jeg lagt vekt på å gå tur sammen med flest mulig nye hunder. Uten att hun må hilse på dem, men at him kan observere og bli trygg på situasjonen, litt på avstand. Når du merker bedring så kan du evt begynne å inkludere hilsing og/eller lek osv, men da helst etter å ha gått litt sammen først for å unngå den ekstra belastningen det kan være å gå rett i en hilsesituasjon med en gang man møtes, hunder er oppspilt osv. Til sist kan man selvsagt droppe alt dette , når (/om) hunden er tryggere og kjenner godt sine kompiser