Malamuten

Godt poeng, de jeg vet av er veldig greie, men godt mulig at de ikke er gjennomsnittlig, det vet jeg ikke så mye om da jeg har litt begrenset erfaring. Med enklere så mente jeg vell egentlig litt 'mindre' hund. mindre aktivitetsnivå og mindre jakt osv, og ifht til AM og grønnlandshund er det nok mye mindre 'alvor' og samkjønnsagresjon, så vidt jeg vet.

Nydelig plass!

Ser for meg mange rare blikk om maribarnet står og roper Glufsa...

Jeg synes ikke det er så veldig nyansert egentlig, man trenger ikke nødvendigvis og sjekke alle raser for det samme, men uansett rase er det jo greit og vente til valpene begynner og bli voksen, om ikke annet for og se på hvordan fysikk og gemytt utvikler seg, og evt helseresultater, konk- og prøveresultater om man har raser der det sjekkes.

Jeg har litt erfaring med eurasier, mye enklere enn polarhundene, men også en del mindre aktivitetsbehov og arbeidskapasitet og litt dårligere pelskvalitet (trenger mere stell og kladder i rett føre). Men trivelige hunder.

Jeg ville iallefall gjort det, også heller hatt de neste par kullene litt tettere om det viste seg at det var noe tess. Men det er vell som alt annet, folk vil tjene penger og bryr seg ikke så hardt om resultatet.

Det har kommet så mange svar siden sist at jeg rakk ikke lese alt så vet ikke om noen har vært før meg, men jeg ville vært langt mer 'bekymret' for og ha en AH i hus om du er redd for at jakt golden og vorsteh skal bli overkill.. Det finnes så klart mange variasjoner av AH, men jeg har vært borti flere som er spik spenna gæærn og løper til de spyr rett og slett også løper de videre og fortsatt er de ikke slitne på den måten at de kan være i ro/slappe av inne, og dette er hunder oppvokst i familiemiljø ikke på en kennel. Og i en så bredspektret rase så kan det være vanskelig og vite hva du får. Jaktinnstinkt er også sterkt i mange noe du slipper så mye av på en golden og på en helt annen måte enn vorsteh. Og det er grunnen til at jeg setter vorsteh forran AH om jeg skal ha meg tur/familiehund. Ikke noe galt med AH, men de kan være utrolig kravstore.

Grattulerer, så gøy Skikkelig nydelig var hun også!

Hvor? Jeg vet ikke, men jeg skal sjekke, takk Jeg ser ikke helt, men om den reima som går mellom føttene er to delt så er det slik jeg tenker på ja. Skal sjekke kennel

Noen som vet av forhandlere som har det? Slike med dobbel rem i brystet. Jeg har funnet en (breeders), men ingen butikker som har og enten så måler jeg feil, eller så passer ikke breeders til Varga. Jeg har sendt mail til seleverkstedet, men ikke fått svar enda så vet ikke om de syr, men det beste hadde vært og fått prøvd egentlig for jeg stoler ikke helt på måle skillsen min, og det er kjipt og betale masse penger for noe som ikke passer.Så annyone?

Helt personlig viss jeg skulle hatt en ren familiehund/turkompis så hadde jeg valgt en vorsteh. Trivelige, passe store hunder som er ypperlige til trekk og bruk, jeg hadde foretrukket korthåret, men de kommer jo som strihåret også og tipper de tåler litt kulde vertfall. Mye av grunnen til at vorsteh havner øverst på lista her er nettopp fordi den er en ypperlig snørekjørings hund og snørekjøring på ski og sykkel er gøy! Ellers så er det mange hunder som passer den beskrivelsen men med noen variasjoner i egenskaper, væremåte og intensitet. mellom/riesen snuser, flere av retrieverne, schæfer, de polare rasene, ja egentlig de fleste. De fleste store hunder er jo istand til og trekke litt, så da kommer det egentlig mest an på hva du er ute etter av egenskaper forøvrig, men det er kanskje en fordel og styre unna raser som er lite arbeidsomme, da det vil være vanskeligere og overbevise en slik om at tungt arbeid er gøy enn en som har lyst til og jobbe i utgangspunktet.

Pøh HOMM lll er best lV likte jeg ikke i det hele tatt. Og rollercoaster tycoon. Nintendo var jo også stort, både nes, snes, 64 og game cube. Mario, yoshi island, zelda, banjo kazooie, donkey kong country og sikkert mange fler. Det er jo digg med wii nå at jeg kan spille de igjen Har hatt de på data tidligere, men det blir ikke det samme. Playstation ble aldrig min greie, har en PS2, men den er stort sett brukt som dvd spiller. Spilte litt Need for speed most wanted og har sunget litt singstar på fest, men nintendo is tha shit Edit: Og ja, Chip's Challenge, det spilte jeg mye.

Som soelvd sa, det er ganske vanlig. Jeg har både vokst på meg og av meg flere forskjellige allergier opp igjennom. Som nevnt så er det ingen som kan si hvordan det er og leve med hund og være alergisk, nettopp fordi det ikke er noen fasit. Noen er symptomfrie så lenge de tar medisiner, noen har bare litt symptomer, mens andre får livstruende plager og kan ikke være i nerheten enten de vil eller ikke. Jeg er allergisk mot katt, men har hatt katt i flere år allikevell. Noe irritasjon blir det innimellom, men det er ikke værre enn at det er levelig, og får min del så er litt kløe og nysing innimellom en liten pris og betale for og kunne ha dyr i huset. Allergi er, i mange tilfeller, en mer enn god nok grunn til og omplassere, jeg er bare ikke så sikker på at så mange har allergi, men det er en annen sak.

Jeg er heller ingen ekstrem spiller, nå de siste årene har jeg ikke spilt noe, men det ble da noen timer her og noen timer der før. Nå blir det ikke fordi jeg ikke har pc som egner seg til det, men civ og lignende spill er jo spill som fort drar noen timer når man begynner, vertfall gjør de det hos meg.

For en kjekkas! Håper han finner et nytt hjem snart

Ja, civilization Også Heroes 3 og red alert, litt nyere enn de første, men absolutt verd og nevne

Hehe, good old times Tony hawk spilte jeg også en del, men jeg spilte på pc da.

Var et som poppet inn i hodet mitt litt tilfeldig isted også ballet det på seg, litt gøy og sitte og mimre. Her er mine beste(av de eldste) minner (av de jeg kommer på): - Cosmo's Cosmic adventures - Commander Keen - Vikingebyen 2 - Ski or die - The incredible machine

Du har ingen mulighet til og sette henne bort en periode til noen du kjenner? Jeg vet bare fra mitt eget tilfelle at selv om hunden hadde problemer så ble det etter hvert verre fordi jeg begynte og 'forutse' situasjoner og dermed oppførte meg på en måte som gjorde alt litt værre, noe som er ganske naturlig, men akkurat det problemet kan jo bli litt mindre med en ny person. Dessuten så kan det være godt med litt fri for deg også til og samle nye krefter og ny motivasjon til og trene videre

I begrepet brukshundoppdrett legger jeg linjer/oppdrett innenfor enkelte raser som er avla for og virkelig brukes feks til bruks eller tjeneste og som viser at de kan. Det samme med gjeterhunder og gjeting og jakthunder og jakt osv. Men og ha et bruksrettet oppdrett blir noe litt annet for meg, og kanskje en betegnelse som jeg bruker mer i forbindelse med litt mindre tradisjonelle bruksraser. Om man har puddel, staff eller mops (eller hvilken som helst annen rase) så kan man jo drive bruksrettet avl og ha et oppdrett som gir hunder med bedre arb evne enn gjennomsnittet for rasen og da kunne jeg kalt det bruksrettet selv om det ikke er en reinspikka brukshund. Om det hadde gått en generasjon hvor ingen avkom hadde vært ut og skaffet resultater/bevis så hadde jeg fortsatt kalt det en brukshund om den hadde mange generasjoner med arbeidsjern bak seg. Slekta faller jo ikke sammen om 1 generasjon lever som sofapoteter eller turkompisser, genene er jo der. Men flere generasjoner uten målretta avl så er det jo vanskelig og si hva man sitter igjen med da.

Jeg vet hvordan det føles.. Kan ikke gi deg så mange råd egentlig, til sist er det bare du som kan avgjøre hvordan ting blir, så det eneste jeg har tenkt og komme med er .

Kommer jo i hva man legger i utstillingsfeil det da.. Den perfekte hunden finnes ikke, men og ikke være identisk med rasestandard er ikke det samme som og ha utstillingsfeil for meg. Poenget var bare at i en så stor rase så er det antagelig ikke nødvendig og avle på en hund med feks øre feil, men igjen så er det ingen gigantisk eller alvorlig feil, så da får det jo være opp til eier som kjenner hunden og avgjøre om hunden har egenskaper som er verdt og føre videre som overveier en øre feil. Viss det derimot bare er en 'helt vanlig' sch som ikke har noe spesielt og tilføre annet enn hengører så er det litt fjollete og avle på den, da finnes det mye annet og velge i.

Bassert på de cavalierene jeg kjenner så passer de ikke akkurat under det nederste punktet ditt. De er ikke serlig store og de er ikke veldig tøffe heller. Men det spørs jo hva du legger i og tåle litt, ikke en skjør rase da. Mye sykdom, ja, jeg har sett flere gå bort før 2-3 års alder pga den hjernesykdommen som ligger på rasen, til tross for grundig leting etter en god oppdretter, og det er grusomt. Ellers livlige og herlige hunder. Hva med en staff? Hvor mye aktivitet tenker dere er passe?

Vertfall når det kommer til noe som har så lite og si for helse og bruksegenskaper som ører. Hva denne hunden har og tilføre rasen kan ingen her bedømme, ører har jo fint lite og si for funksjonaliteten til hunden så det er ingen alvorlig feil, men jeg ville iallefall vært nøye med valg av hannhund da og vært sikker på at man velger en hannhund som ikke har den samme svakheten. Forøvrig så er jo sch en så stor rase at det skulle ikke være nødvendig og avle på hunder med utstillings feil, men det er opp til eier og avgjøre hvor mye bra denne hunden har og tilføye og om h*n synes det er viktigere enn korrekte ører.

Enig, det kan være usikkerhet/ engstelse som blir større når den er alene, start litt på nytt i alene treninga så kommer den seg sikker kjapt opp til der den var før