Malamuten

Her hjelper det og klippe ofte, og nerven flytter seg innover, sakte, men sikkert. Jeg har ikke klipt i nerven bortsett fra ved et uhell en gang, så det virker uansett (ihvertfall hos oss). Jeg bruker dog og ikke bare klippe rett av, men også skalle av litt oppå, under og på sidene slik at jeg tar vekk mest mulig og får mest mulig "press" inn på nerven, uten og klippe selve nerven. Varga hadde ekstremt lange klør da hun kom hit, typ slik at poten blir presset oppover og potestillingen blir feil, hun har fortsatt lange klør, men ikke så ille som før, og ikke egentlig pga nerven. Problemet vårt er at de vokser som ugress, så viss jeg èn gang går to uker mellom klipp så er vi nesten tilbake på scratch igjen..

Jeg vet ikke om det hjalp noe for det du lurer på, men jeg tenker at jeg hadde prøvd dette, om du ikke har prøvd og "formklippe" kloa før, viss du har forsøkt det så ville jeg tatt sjansen på og få klipt de skikkelig til vet en gang, også vært flink til og holde de ved like senere. Så lenge du holder de ved like så har jo ikke nerven noen plass og vokse så da vil det jo holde seg slik og man da ikke trenger flere runder med narkose og vet klipp.

Hei og velkommen hit Skikkelig fining du hadde der

Jeg hadde kanskje latt en hund som er født uten ben leve så lenge det går fint, men mtp amputasjon så er det jo flere forhold rundt ikke bare det at de vil miste en fot eller to. Det er jo forløpet også, hva har skjedd? Skade? Hvor ille? også etter det er det operasjon, rekonvalesens osv osv, og selvfølgelig også det med slitasjeskader og også feilbelastninger som kan føre til både stive/såre muskler/leddbånd, betennelser, låsninger og andre slike smerter i tillegg til forkalkninger og skjelettskade. Og ikke alle vises like godt på hunden, men kan være utrolig vonde og plagsomme fordi.

På tv2 er det lagt ut en filmsnutt der en boxer har amputert to bein. Kunne du gjort det samme, og latt hunden kun ha to bein?

Det er kanskje forskjell på situasjoner her, jeg aner ikke da jeg aldri har vært oppi det selv, men i utgangspunktet så tenker jeg at jeg ikke hadde latt hunden min leve med to bein.

Men dette handler jo ikke om innkalling med forstyrrelse, dette handler om en hund som blir redd. Det er ikke innkalling du må trene på, men miljø, trygghet osv.

Der og da hadde jeg personlig gått motsatt vei, hunden din ser etter deg og er opptatt av deg, og den stopper jo tydeligvis etterhvert så den vil jo komme, om enn ikke den tverrsnur med en gang (men det handler jo om at den må få summet seg litt etter den ble skremt, så kommer den når toppen klarner og det skumle er kommet litt på avstand). Men om du ikke føler deg trygg på det så er jo det helt greit, det får du kjenne på selv. Jeg hadde nok helst ikke sluppet en hund som reagerer slik i det hele tatt før den er tryggere på miljø og reaksjoner blir litt mer behersket.

Valper kan vel sosialiseres opp til 16 uker mener jeg, så det er nok ikke for sent, men hunder er forskjellige, og ikke alle er like interessert i mennesker, hverken kjente eller ukjente. Jeg ville ikke tenkt så mye på hvorfor, bare trent mye på fokus og belønning for det, du er gøy, så får du nok det beste utfallet som er mulig med denne hunden.

Edit: Sosialisering er jo viktig så ville for all del brukt tid på det, men jeg vet ikke om jeg mener at sosialisering og fokus er det samme, så fokus ville jeg bare trent på for seg, slik jeg ville gjort med alle mine andre hunder.

Smøre seg med tålmodighet og start konsekvent med en gang. Det tar tid, spesielt på voksne hunder med inngrodd uvane, men gjør man skikkelig innsats fra starten av så går det mye raskere enn om man slurver.

Jeg har holdt på med det samme nå en god stund, dessverre har jeg slurvet litt og derfor har vi hatt varierende fremgang, men nå begynner det og hjelpe på. Jeg stopper hver gang hunden trekker, står i ro og venter til hunden er rolig og ikke henger på båndet før jeg går videre, og gjentar. I starten kommer man seg omtrent ikke av flekken før man må stoppe igjen, men det hjelper, og etter en litt trå start så går det gjerne fort fremmover når hunden begynner og skjønne poenget. Her bruker jeg halsbånd eller "tur sele" når vi trener båndtrening, og når jeg skal ut og trimme litt så bruker jeg trekksele eller har hunden løs. Da er det lett og skille og jeg får gått trimtur også, uten og ødelegge båndtreningen, og ikke minst har jeg en utvei på dager med dårlig tid eller dårlig tålmodighet, istedet for og gå og bli utålmodig/irritert hiver jeg på sele også får hunden bare gjøre som den vil.

Hos noen kan det jo også være en "grunn" til at de trekker, og da kan det hjelpe og vite grunnen og jobbe med den også. Feks har Varga mye stress, og det er mye av grunnen til at hun har det så "travelt" og virrer rundt. Da kan det hjelpe og jobbe litt generelt med stress i hunden, ikke bare gå pent

Om du ikke kan stenge for selve døren, kan du stenge for gangen slik at han ikke kommer seg i nærheten av døren? Og så lenge du stenger tilgangen til yttergangen med kompostgrinder feks så burde ikke det føre til skraping på andre dører heller

Jeg kaster forøvrig en del ball/pinne, men det er i all hovedsak i vann på vår og sommer, for at hunden skal svømme (latmannstrening når det er varmt/fin trening for hunden). Bruker ball på trening noen ganger, og det hender seg at jeg kaster ball bare for og kaste ball (latmannslufting), men det er en aktivitet jeg begrenser relativt mye, så det forbeholdes dager med sykdom o.l. hvor jeg ikke får til så mye annet over flere dager, og gjerne da i kombinasjon med en liten tur slik at jeg ikke står i en halvtime og hiver ball. Stresset blir ikke varga, så det tenker jeg ikke så mye på, men ben og front er jeg ikke helt trygg på (sånn på lang sikt mtp forkalkninger og slitasje), så forsøker helst og bare hive på mykt underlag, gress, snø osv.

Varmer opp gjør vi selvfølgelig. Men jeg ser ikke heeelt den store forskjellen fra å gjøre en rekke andre aktiviteter hunder gjør?

Ta f.eks. agility, mye krappe svinger og bråstopp der også. Røff lek med andre hunder også.

Det kan sikkert sammenlignes med en del andre ting, men det blir jo ikke mindre skadelig av den grunn, for det er jo mye annet vi gjør med hundene som også er skadelig. Også er det jo forskjell på både hvor lenge, hvor mange ganger, hvilket underlag og hvor ofte man holder på.

I AG så er det vell ikke så mye start og stopp, det er vell stort sett om og gjøre og holde seg i gang, men det er selvfølgelig hinder og hopp der, noe som ikke er veldig sunt for bena, men det er jo variasjoner ettersom høyde på hinderet, hopp teknikk osv. Ikke nødvendigvis like ille som bråstopp. En AG bane varer vell heller ikke så lenge så kan feks ikke sammenlignes med en som hiver ball (eller andre ting) til hunden sin i 15-30 min?

Røff lek, tja, kommer sikkert litt an på, men jeg har ikke sett så mye av start/stopp/start/stopp på samme monotone og kontante måte som det ofte blir med ballkasting.

Selvfølgelig, alt man gjør er jo i utgangspunktet en belastning, men ballkasting i store mengder er nok en del verre enn mye annet.. (litt avhengig av hunden også da).

Ja, jeg kaster ball med hunden innimellom, men begrenser slike aktiviteter i hyppighet.. Og ja, det er utrolig belastende, fysisk..

Edit: Det er en voldsom belastning på fronten (skuldre, håndledd osv), full fart og bråstopp er hardt.

Tror jeg bare må innse at det ikke blir valp fra kullet jeg ønsket Men håper det blir ila året uansett da

Er jeg dem eneste som ikke har hatt problemer med å melde inn en slik hund om jeg følte for det?

Kommer isåfall veldig ann på hvorfor jeg "følte for det". Viss jeg følte for og anmelde fordi den var farlig el så ja, da hadde jeg gjort det. Bare fordi den er den rasen eller den blandingen den er? Nei, det gjør jeg ikke. Det er et uskyldig liv, som så lenge den lever og nå først er her får leve i fred, for meg. Og for en som liker rasen så er det jo passe dumt og avsløre unødvendig, fordi, selv om hunden er snill og ikke har gjort noe, så vil slike avsløringer bare ha negative utfall for evt endring av raseforbud, og det kan ganske raskt føre til et raseforbud for eng. staffen, på samme måte som am.staff ble forbudt fordi folk tok inn pit og kalte det am.staff..

Og jeg forstår ikke at "hundevenner" som de som kjører antiavlivingskampanjer ikke forstår at dette ikke er bedre for hunden enn en sprøyte.... Jeg forstår ikke hvorfor de skal spare hunden i utgangspunktet, bare så det er sagt, men sånn sett utifra en dyrevenns ståsted (som da ofte går på dyrets velferd) så fatter jeg ikke at de så ofte er så utrolig korttenkte.... Men tydeligvis er alt bedre enn og bli avlivet for mange...

Han her gikk langs veien kl 15.30 og opp mot borettslaget moren min bor i, var der hundene fikk leke litt.

Det virket liksom ikke som han holdt den så hemmelig, men kanskje han sa den faktiske rasen til meg som også er hundemenneske, kanskje han sier blandingshund til andre? Vet ikke...

Broren min sa noe om at han kan ha falsk DNA papirer på hunden?

Ikke vet jeg, syntes det bare er så dårlig gjort mot denne flotte hunden, blir det oppdaget så blir det vel å bøte med døden?

Flere her oppe med både pitbull og amstaff, og blandinger av disse. Vet at ihvertfall noen av dem har "papirer" som sier at de har en staff.. Provoserende synes jeg, da det for det første kan ødelegge for staffen om slikt blir oppdaget, for det andre fordi de uansett setter et hundeliv i fare og for det tredje fordi mange av dem er så sykt dumme, de går rundt midt på lyse dagen og forteller at de har pit med staff papirer, de tar med seg bråkete hunder i hundegården/skal på død og liv få hundene til og hilse på andre selv om de er rimelig lettantennelige osv, med andre ord ødelegger de jo også for pit og am.staff. viss det finnes en liten sjanse for at en eller begge raser noen gang kan bli vurdert lovlig så bidrar slike idioter i feil retning.

@ kan ikke hjelpe deg med navn, men husk og ta med i betraktning at selv om en tattovør er flink så er det ikke alle som er like flink i alt, så heller enn og høre på masse random tips, så hør på de som har erfaring med tattovering av lignende stil som det mannen din ønsker seg Selv kjenner jeg ikke til noen med spesialitet på slike tattoveringer, dessverre.

Usikkerhet, "sjalusi", stress, tror det er lek, passer på deg etc kan det godt være, og flere av disse bunner jo i det samme. Jeg ville gjort det enkelt, jeg ville tatt kontroll over situasjonen, be han slutte e.l. Enten det er "sjalusi", stress, lek eller usikkerhet så sier du at han skal kutte ut, du tar kontroll og da slipper han og problemet vil nok forsvinne rimelig kjapt, uansett hva det er.

Dette er jo overhodet ikke bra, berserk eller ikke, den biter mange, flere av dem helt "uprovosert" (som feks den første ungensom står i ro) og den biter relativt hardt(trekker blod/henger fast i buksebenet i den første episoden i filmen). Burde minimum bli påbudt munnkurv ute på tur.

Absolutt en rase jeg kunne sett for meg passe godt inn her, men igjen: jeg har alltid tenkt at terrier henger sammen med samkjønnsagressjon - gjør det ikke det? Jeg liker veldig godt staheten og måten terriere er veldig frampå, men jeg har sett for meg at jeg må se etter noe litt mykere i væremåten om jeg skal ha gode forutsetninger for å få en litt mer omgjengelig hund..

Nja, terriere har jo gjerne litt gemytt, men det er jo forskjell på de forskjellige terrierrasene også, og at de har en del meninger og litt tøft gemytt er jo ikke det samme som samkjønnsagresjon, men kan gå mer på hvor mye tull de finner seg i før det smeller feks. Nå skal jeg ikke skryte på meg all verdens peiling på boston, men mitt inntrykk av de jeg har møtt, og kjenner er tøffe, men likevell omgjengelige hunder. Altså attitude og meninger, men ikke problematisk ifht andre hunder. Men kanskje feks @SusanneL kan svare bedre, har ikke hun boston?

Boston terrier?

Er det ikke kanskje bedre og holde gruppen lukket, men gi alle som er medlem i challengen mulighet til og slippe inn nye (viss det er det som er greia)? Viss det går an med en slik innstilling da.

Hva kan være grunnen til at en hannhund (22mnd) jokker på en annen hannhund (8mnd)?

De bor sammen, skjer ikke ofte men kanskje to ganger i uken uten at det er noe spesielt som skjer.

Stress, mest sannsynlig. Stress pga hormoner/alder, stress pga usikkerhet, generelt stress, stress pga forventninger e.l.

Nettopp kommet inn fra tur, og jeg trenger å få ut litt frustrasjon. Så det får bli i Gira sin tråd.

Hun har alltid vært veldig flink på innkalling, men merker jo nå at den ikke er super lengre.. Har alltid på langline på tur, men har nok blitt litt for avslappa siden vi aldri har møtt folk på tur her.

Så idag løp Gira foran meg rundt en sving, langlina var akkurat utenfor rekkevidde for meg. Jeg ser at Gira ser noe, men før jeg får tenkt meg om løper hun. Når jeg kommer rundt svingen ser jeg hvorfor hun løp, og ikke hørte når jeg ropte. Der var ei dame og en liten gjeng med barn. Gira elsker jo barn, så hun hoppet nok opp på den minste, så den gikk i bakken.

Huff, aldri følt meg så fæl før. Skulle aldri ha skjedd, og jeg skal aldri la det skje igjen! Har jo reagert selv på folk som har hundene løse uten kontroll på de, og nå er jeg visst en av de selv. Føler meg som den dårlige hundeeieren!

Mora ble selvfølgelig kjempesur, jeg beklagde meg så best jeg kunne.. Men hva gjør man i en sånn situasjon? Ikke mye hjelp i en unnskyldning, men hun fikk jo selvfølgelig det!

Det er hvertfall sikkert; jeg skal aldri slippe langlina mer!

Jeg er også en av de som reagerer på folk som har hundene løse uten kontroll, men jeg har jo også en viss forståelse for at uhell kan skje, for min del kommer det an på hvordan eier av hund takler problemet når det først har oppstått (så fremt at hunden ikke har bitt eller noe slikt selvfølgelig, da er det ikke greit uansett) og at jeg ikke møter på dem uten kontroll mange ganger. Greit er det selvfølgelig ikke, men det er ingen grunn til og være så hard mot deg selv heller, vi er bare mennesker, og mennesker kan gjøre feil, det viktigste slik jeg ser det er at man beklager seg og legger seg flat der og da, og at man lærer av det som skjedde slik at det forhåpentligvis ikke skjer igjen. Mer enn det kan du ikke gjøre.

Jeg har hatt et par slike situasjoner "som ikke burde ha skjedd", ikke noe alvorlig, men selvfølgelig alvorlig nok for den som blir skremt. Jeg legger meg paddeflat og beklager, ikke alltid det går inn hos mottaker, men da har jeg stått der og tatt imot kjeft en stund, fortsatt og beklaget meg og tilslutt bare gått, fordi samtalen ikke kommer noen vei og det faktisk ikke er noe mer jeg kan gjøre når det beklageligvis har skjedd. Kudos til deg som faktisk beklager deg som best du kan og er en ansvarlig hundeeier som lærer av dine feil

Hvilken olje kan jeg bruke da?

Fiskeolje eller selolje feks, slik du bla finner i dyrebutikker ved kosttilskudd

Er det noe slags krem eller noe man kan smøre på tørre poter? Keiron sine er jo tidvis knusk tørre så jeg tror de skal sprekke eller noe.

Gjerne noe som ikke koster skjorta

Det finnes jo potefett og slikt, men er det er problem som er der ofte/hele tiden så ville jeg ha prøvd og forandre på næringsinntaket, da slikt ofte kommer innenfra. Tilsett olje i maten feks.