Malamuten

Tja, med et par vanskelige hunder på erfaringa så er det en ting som skurrer i hodet mitt, og det er "rask fjerning av stress, aggresjon, draing i bånd og nervøse tendenser" slike ting blir aldri fikset raskt, med mindre hunden faktisk ikke er stresset, nervøs etc... Slike ting sitter dypt og selv om man kan fjerne symptomene raskt, i noen tilfeller, så er det ikke så fort gjort og faktisk få hunden til å ha det bedre med seg selv. Og slik rask symptomfjerning kommer sjeldent av positiv trening.

Jeg vil helst ha en hund som også kan funke som utstillingshund - det er den biten som gjør at jeg tipper litt mer mot belger enn (bruks)schäfer. Selv om jeg hadde funnet en frisk og velfungerende utstillingsschäfer, så må jeg innrømme at det sirkuset frister lite - no offense.

Er gronne nå også delt i to slik at bruksgronner ikke vil vinne på utstilling?

Ikke utelukkende, men man har jo noen groen(og terv) som har malle i stamtavla, og de har da kort/kortere pels og vil ikke gjøre det bra på utstilling. Men jo flere generasjoner hvor slike med kortere pels pares med noen med normal pels jo mindre fremtredende vil det jo bli, og det er helt sikkert flere som avler brukshunder uten malle i (nær)slekta. Alfa omega uansett er og velge oppdretter med omhu, fordi det er store forskjeller i rasene og fordi det finnes ymse gemytt. Men jeg vil ikke påstå at det er rulett å kjøpe langhårsbelger, det nervøsitetsproblemet er ganske opphypet, bare vær litt obs på det og på bruksegenskaper, så er det mulig og finne noe bra.

Nei, det er ikke alltid bra - men se på din egen Action f.eks - hun er langt mer sanset enn fryktelig mange "bruksmaller" fra sånne som bare skal ha ett kull - og her på denne kanten treffer man faktisk mange fra samme oppdretter og med ganske få unntak så er de heftige, men sanset og det er det jeg vil poengtere - det er viktigst å velge en oppdretter som har gjort nybegynnerfeila og paret hyperheftig med hyperheftig (stress med stress).

Enig i poenget ditt, men tror ikke det utelukkende er en nybegynnerfeil, vet av mange som avler slike med "vilje", fordi det er det de vil ha. Så en generell oppmerksomhet på temaet, uansett oppdretter er nok lurt.

@Klematis sånn generelt sett så tenker jeg at stivhet og slikt kan påvirke mye, det kan være både vondt og plagsomt, så behandling av dette ville jeg ihvertfall gitt et forsøk. Både selv hjemme med "massasje" og stretching (ikke snakk om noe heavy opplegg, men bare små ting som øker blodomløp og bevegelse), back on track dekken osv og for han som er så liten kanskje et varmt bad/svømming om du har tilgang på badekar e.l. og hos en behandler som masserer/setter nåler e.l. Husk også at han kan få vondter og overbelastning andre steder enn akkurat der han ble vondt, som kommer av at han avlaster foten og overbelaster andre ting.

Ang smertestillende så synes jeg det høres lurt ut, at det ikke virket så bra etter operasjonen trenger ikke bety så mye, da er jo alt nytt og veldig sårt så da kreves det mer for å ta all smerte, om det er smerte nå så er det antagelig ikke så mye som det var når han var nyoperert. Så kan man jo diskutere om det er bra eller ikke, personlig tenker jeg at det skader ikke å forsøke, i beste fall så får du et svar på om det er smerte eller ikke som forårsaker adferden, og du kan slutte etter kort tid. I verste fall så finner du ut at det er smerte, og kanskje bør han gå på det en stund, men om det står mellom et liv i smerter/avliving og et (kanskje) noe kortere liv, men uten smerter med rimadyl så er det vell ikke noe og lure på Mange HD hunder bla går jo i årsvis på rimadyl.

Men det trenger jo ikke være smerter heller, at ting sitter i hodet kan ta lang tid, det kan til og med bli værende hele tiden, alt etter som hvor tøff eller ikke hunden er. Viss jeg ikke husker feil så har jo denne hunden vært igjennom litt av hvert på kort tid, pluss at den kanskje ikke er verdens tøffeste så det er på ingen måte umulig at det bare er en usikkerhet etter at det har vært vondt tidligere.

Det er vel sjeldent man overlever flere mnd med limorbetennelse (?) så det er kanskje ikke så akutt, men normalt er det jo ikke og det kan jo sikkert være alt fra mark til svulst til cushings, eller noe helt annet. Dyrlege burde absolutt være neste på listen.

@laikamor Sure sivert Aner ikke hvordan den lages, men det gjør sikkert google. Den er god og sur

Er hunden tynn gi mer mat, vil den ikke ha mer mat gi annen mat som har mer kalorier på mindre mengde, feks høyenergifor eller gi tilskudd som olje eller fett. Finn den mengden hunden trenger for og holde jevn vekt og om det er en hund som raskt går opp eller ned så gi gjerne litt ekstra på dager med mye aktivitet (og evnt litt mindre på rolige dager).

Og bare for og ha sagt det, sikker på at hunden er for tynn? Veldig mange for tiden som mener og tro at hunder er normalvektige når de egentlig er feite.

Ikke stress med det, ikke start med uvaner som håndmating eller bestikkelser for og få i henne mat, ikke dill masse og ikke syns synd på henne. Gi henne ihvertfall et par dager å se det an. Med mindre hun virker syk, da drar du til vet. Det kan være at hun er sliten, det kan være at hun savner og ikke være eneste hund eller det kan være snart løpetid eller bare litt dårlig form, vanskelig å si, men uansett så går det seg til og i mellom tiden så er det greit og ikke lage seg masse uvaner og diller kanskje må slite med lenge etterpå. De tar ingen skade av å være litt slappe eller ikke spise en dag eller tre

Aner ikke om det er typisk collie eller ikke, men det der kan jo gå like mye på forsvar av flokken som det går på jakt og "killer"instinct. Ei jeg vet av har en sankt bernard, snill som et lam med hønene og pus, men kommer det rev på besøk så er det ingen kjære mor. Fordi den forsvarer flokken sin, ikke fordi den jakter.

Sunnheten har ihvertfall tatt påskeferie Tilbud på masse godis=storhandel og manglende impulskontroll=snart tomt spist min dose de siste dagene og det merkes på formen. Vekta er grei, jeg tåler det sånn sett, men blir daff av så mye dritt altså.. Så når det er tomt nå så får det være tomt. Droppet treningssenteret og begynte og trene på jobb igjen, det fungerer bedre, så kommer til og fortsette med det. Stengt nå i påsken og stengt i helger, men får jeg 3 økter i uken så er det bra. Må jo ha pause også så like greit og ta det i helgene

En hund som stadig føler den er i en posisjon der den må bite, opplever vel ikke så altfor mye glede selv heller - hvilket jeg påpekte for noen sider siden, men det ble glatt oversett (jeg antar det blir det nå også, så jeg er litt usikker på hvorfor jeg gidder å påpeke det igjen).

Nja, det er ikke så enkelt heller. Jeg har en slik hund, som kan finne på og bite i ganske mange situasjoner. Alt ettersom hva man kaller et bitt. Jeg tror ikke det er så mye alvor i henne, altså snakker vi ikke sår, hull eller skader utover et tannmerke eller en blåflekk i verste fall ( ihvertfall under "normale" forhold), men alikevell noe man må passe på og det er selvfølgelig en usikkerhet fra hennes side som gjør at hun føler seg tvunget til og advare.. Dog har hun det stort sett ganske fint, hun er avslappet og det er ikke mye som skal til for og skjerme henne fra mesteparten av det som stresser henne(ikke bind henne utenfor butikken, gi henne litt tid etter at det kommer besøk, skjerm henne for folk som vil hilse når vi er på tur etc). Mest stress for meg. Ser absolutt poenget ditt altså, men som med alt annet her så er det ganske nyansert, som regel. Hva er et "bitt", hva er "godkjent" grunn, hva kreves for og forhindre det, i hvilke situasjoner er det fare for det osv, det vil variere veldig fra eier til eier og hund til hund.

Oi.... jeg har visst logget en del sykkelturer som transport... og brått tok man et jump opp på lista .

Flere det. Var inne i går å så, også sto jeg på omtrent samme som for 2 uker siden.. syklet mye i det siste og det har ikke blitt med. Det går jo ikke

Jeg mener det kommer mye an på hvem man er som person. Noen sliter jo med en golden etter 30 års praktisk erfaring, mens andre har 0 problem med en mastif eller malamute som førstegangshund. Og det er jo veldig forskjellig hva man synes er vanskelig.

Det trenger jo ikke være noe fancy greie, poenget er jo bare at hun skal løfte føttene, pinner støttet opp mot noe/andre pinner holder jo i massevis Helt gratis, og trenger ikke noe utstyr, evt en sag eller noe om det ikke ligger døde pinner i passe str rundt om kring.

@Marjan legger du til sykling (transport) i lista?

Neppe, slikking kan være et tegn på stress, men da er det gjerne ganske lett og se iom at hunden ser stresset ut og slikkingen er litt intens/manisk-ish.

Ziva har ekstremt dårlig varmetoleranse, hun trives best i minusgrader hun, og blir lett utslitt av varmen når hun er i aktivitet, selv på dager som i dag hvor det er overskyet og omtrent 7 grader.

Hun kommer til å slite om vi skal gå sporstevner, LP konkurranser og jaktprøver i sommermåndene, så jeg lurer på om noen har har erfating med å trene opp varmetoleranse hos hund? Hva gjorde dere, hvordan gikk dere fram og ga det noen bedring?

Fysisk kondisjon har jo mye og si, så jo bedre form jo bedre tåler de også varme. Noen sier jo at hunden blir bedre når den er barbert, kanskje verdt og forsøke, selv om jeg tror det er mye annet enn pels som kan være problem. Varga (malle) som nesten ikke har pels er skikkelig dårlig på varme, mens Kodak og Pia (malamute) med masse pels har ikke store problemer med varme.

Så er jo spm om hunden tåler eller ikke tåler varmen, er det mentalt eller er det fysisk. Er det mentalt så kan du jo bare bygge opp forventninger, korte økter også får hunden bade/drikke etterpå slik at den lærer og holde intensitet selv om det er varmt. Er det fysisk så kan man jo ikke presse dem, da ender man jo med heteslag. Også selvfølgelig tilby vann før man skal ut å jobbe, fukte de litt i ansiktet etc, slikt som gjør at de har det best mulig i varmen.

Personlig så har jeg falt veldig for Parson (og JRT forsåvidt, men jeg vil ikke ha dem pga bygning), jeg har ikke all verdens personlig erfaring, men de jeg har møtt av både JRT og Parson (setter dem litt i samme bås), har vært veldig kule hunder. Utrolig morsomme, kvikke, klovner og har ikke fått noe veldig inntrykk av stahet, ihvertfall ikke på en negativ måte. Tvert i mot så har de kommet i full fart vær gang de blir ropt på fordi det er kjempe gøy også full fart ut igjen. .. De har ikke vært problematiske og ha løse, dog antar jeg at de fleste sikkert jakter på syn til en viss grad, om ikke annet. En av dem (hannhund) har litt problemer med andre hannhunder, men går fint med den han bor sammen med Staheten er der sikkert, men de jeg har truffet har vært veldig lett og motivere fordi de synes alt er gøy, og når det er gøy da kommer de i full fart og har masse fokus på deg. Den ene av de jeg kjenner er ganske stresset, men det er garantert pga eier feil for når den var her første gangen så tok det meg et par timer så hadde den roet seg betraktelig og et par dager med grenser og trim så var han helt i balanse. Ene parsonen jeg kjenner er flink i ag, men ikke så veldig happy for LP, men han er også litt tungmotivert på lek osv, så det har nok en sammenheng.

DP, har jeg stort sett godt inntrykk, ikke voldsomt stor erfaring her heller, men har da truffet noen. Masse energi, henger godt med på tur og slikt. Kjappe og spretne. Mye hund i liten kropp, vet lite om hvordan de er og trene med da, da de fleste jeg kjenner med DP ikke driver med noen hundesport.

Jeg vet jeg kan være litt distre/glemsk, men jeg forsøker ihvertfall og svare, uansett hva svaret er. For meg faller det naturlig, og slår meg som vanlig høflighet, som du sier.

Forferdelig å lese

Mhm Kjenner også 3 stk som har kuttet ut fuglehund og alt som har med det og gjøre kun pga "miljøet" (=stygg behandling og "trening") etter flere settere. De vil rett og slett ikke ha mer med det og gjøre på noe plan.

jeg synes hverken videoen eller det ts beskriver har noe med trening å gjøre.

Det er ikke trening, det er å få ut innestengt aggresjon på ei bikkje.

Han som lærte meg det meste om hund drev med jakthunder ( elghund) og var kursinstruktør ( og dommer) og av den gamle skolen. Typ lenge før Nordenstam ( som han forøvrig syntes var helt på jordet) og selv om han var hardere enn meg hadde tilmed han klikket i vinkel hadde han sett noe sånt.

Som jeg sa i en annen tråd. Det der er ikke trening, det er dyremishandling.

Jeg er ikke uenig, skulle kanskje skrevet "treningsmetoder". Poenget er det samme, det er mange i miljøet som "trener" slik, det er stygt og kvalmt og har ingenting med trening og gjøre. Det er i stor grad akseptert i klubber og av instruktører og andre med lang fartstid, derav bruker jeg "miljøet" selv om jeg vet at det ikke gjelder alle og at ting har begynt og gå rett vei.

Har selv flere venner og bekjente som har fugl hund og som trener i miljøet og det er trist og se på. En av dem klarer jeg ikke engang og besøke hjemme etter sist jeg var på besøk og så noe av det styggeste behandlingen noen sinne av valp. Flere av disse har hund fra en av de beste, og har lært alt dette av samme vedkomende, og iom at vedkomende er en av de som gjør det best på prøver og slikt så er de hellig overbevist om at slik er det, og det er de ikke alene om og mene, dessverre. Trist.

Jeg vet ikke om denne videoen allerede er delt her inne, men dette er altså en video som sirkulerer på facebook.

Filmen viser en treningsgruppe med fuglehunder på Ekebergsletta onsdag 2. apr mellom 19:30 og 20:30

https://www.facebook.com/photo.php?v=10154026202310035

Filmen har jo vekket endel reaksjoner pga treningsmetodene som brukes, hundene er redde og hyler av smerte.

Denne filmen blir bare en bekreftelse av det inntrykket jeg har av fuglehundmiljøet, jeg vet jeg skjærer alle over en kam nå, og det er ikke meningen. Men jeg har et forferdelig dårlig inntrykk av fuglehundmiljøet.

Er det bare jeg som har hatt forferdelig uflaks med mine opplevelser eller er det tilfelle at treningsmetodene som benyttes i dette miljøet er mye hardere enn resten av hundemiljøet?

Som sagt er det ikke meningen å skjære alle over en kam.

De har hengt etter i mange år, og de henger fortsatt en del etter, når det kommer til treningsmetoder. Men ting begynner å skje og det har blitt en del bedre, men absolutt ikke et uvanlig syn heller, dessverre.

Jeg mener ikke det, nei. Men i Odin-saken som handlet om en 4-åring som kom opp på naboens veranda og snublet i Grand Daniosens ben og fikk skrubbsår på kinnet mente barnets foreldre at hundens eiere (som var tilstede sammen med hunden) at hunden burde avlives og anmeldte saken. Heldigvis ble anmeldelsen ikke tatt til følge

Jeg skjønner ikke helt poenget ditt ifht diskusjonen og at du siterer meg? Idioter finnes over alt, hva så?

Er det noen som kan anbefale meg et for på schæferen min på 1 år og 7 mnd? Bruker for tiden valpeforet for schæfer tilhørende royal canin. Men vet da ikke om det har noen bra virkning. Syns ikke pelsen er noe fin og ho klør mye. Så mye at hun har nappet av seg pels på en plass. Schæfer kløe? Allergi?

Takknemlig for svar.

Lill

Først og fremst ville jeg dratt til vet og få konstatert hva som plager hunden, viss du ikke vet det så er det jo vanskelig og velge riktig fremgangsmåte. Ang for så ville jeg ha gått for vom og hundemat, spesielt til litt ømfintlige hunder. Vær forsiktig med godbiter, tyggebein osv (alt spiselig), og det kan være lurt og notere ned hver dag hva hunden har fått av spiselige ting og hvordan kløe/pels er, etter en stund vil du da antagelig se en sammenheng mellom noen typer mat/godbiter og dårligere form, viss det er en sammenheng.

Men det kan jo også være andre ting, feks midd, støv, pollen..

Men iflg de som vet slik forekommer de fleste bitt i forbindelse med lek med eierens familie eller naboens barn. Hva om naboen velger å anmelde hendelsen?

Men i hvilke situasjoner? En rift er ikke nødvendigvis et bitt. Men hunder kan jo også bite i lek, feks fordi den blir stresset, usikker, har ressursforsvar eller bare en eier som ikke vet og tolke signaler og lar den utrygge hunden sin leke med nabobarna. Et bitt er et bitt uavhengig av om det skjer ifbm lek eller noe annet, og om det ikke er et bitt ja da er det ikke et bitt, for meg, alle sår/rifter er ikke bitt eller for den del hundens skyld på noe sett og vis. Jeg har feks blitt bitt fordi jeg hadde fingeren min i veien når vi drev med kamplek. Hunden kunne på ingen måte vite at den var der, da den var på baksiden av leken og var utstrakt, i motsetning til resten av fingrene. Den beit med god klaring fra handa(og der fingeren burde ha vært). Er det noe man kan klandre hunden for på noe som helst plan?

Hva om naboungen snubler i hunden og skraper seg på en sten? Er det et "bitt"? Er det avlivingsgrunn? Utover det, om naboen anmelder så må man forholde seg til saken, uansett hva som har skjedd. Det må man jo i alle andre situasjoner også. Men gitt at jeg får velge min hunds skjebne så er ikke en rift som følger av uhell (ikke bitt, ikke advarsel, ikke ressusrsforsvar, vokting eller noe annet og ikke en gang en setting hvor hunden har "bitt"/lukket kjeften rundt noe, men rett og slett bare streifet med en tann eller kanskje en klo), så hadde jeg ikke en gang tenkt over det. Det er vell mer eller mindre uungåelig og aldri så mye som få en blåflekk i noen situasjoner når man har hund.

Kommer kanskje helt an på hunden og situasjonen? Nei, jeg tror ikke jeg ville avlivet en hund fordi en hjørnetann "riftet" et menneske under lek, eller uforvarende sneiet en legg under ball-lek osv.

Ja, skrev jo "i rett situasjon". Rift under lek ser jeg over hodet ikke på som bitt. Når jeg tenker bitt så tenker jeg på at hunden snur seg og biter etter deg, ikke bommer på leken.