Malamuten

Men det du kan gjøre da er fesk å ta henne med inn å feks be henne ligge. Tisser hun ikke på 45 min så klarer hun å ligge i ro inne en liten stund etterpå, også kan du prøve på nytt senere. Grunnen til å be de ligge er selvfølgelig at de ikke skal gå rundt å tisse inne. (trenger ikke være ligge på plassen sin heller, men kos på fanget eller hva som helst annet enn at hunden får mulighet til å stikke seg unna å tisse.

Det kan være mange grunner til at de ikke vil tisse ute, feks at det er litt utrygt/skumelt, men om de må holde seg litt ekstra så må de jo tisse til slutt å jo raskere de kommer over det jo bedre. Hagen sier du, er det bedre/verre om du går en liten runde i "nabolaget"?

Lykke til

Jobber hun 8-16 hver dag? (Jeg spør fordi jeg undres på definisjonen av fulltidsjobb).

Sentralt i Oslo er vel ikke det samme som sentralt i Tromsø, Bergen eller Haugesund heller?

Det er forsåvidt ganske urelevant. Det er ikke et problem å ha fulltidsjobb(8 timer pluss reisevei, som er definisjonen av fulltidsjobb) å malle, å det er ikke problem å bo sentralt å ha malle, enten det er i oslo, tromsø, bergen eller haugesund. Det går helt fint. Hvorvidt det oppleves som problematisk og ha malle eller ikke kommer an på hva man ønsker og ikke ønsker i en hund. Ønsker man et lettvint, problemfritt hundehold hvor man kan senke skuldrene å ikke tenke på bikkja når man er ute så er det ikke malle man vil ha. Viss man derimot ikke ser på det som problematisk og måtte følge med litt, ha bikkja i bånd der det finnes vilt/husdyr, ha en hund som kanskje ikke går over ens med alt og alle andre hunder osv, da kan man (kanskje) ha malle, og da spiller det egentlig ikke så stor rolle hvor man bor, eller hvor mange timer man jobber.

Collie (kort og langhår), bearded collie (litt pelsstell her), springer spaniel (også litt pelsstell), noen av retrieverne? (golden, labrador, flatcoated, toller), puddel (her også pelsstell). De jeg kom til og tenke på i farten.

Per i dag har jeg en Border Collie, hun trenes i lydighet, bruks, gjeting og redning. Når jeg ikke jobber, bruker jeg tiden på hund.

Som neste hund ønsker jeg meg egentlig en Malle, og det har jeg gjort i flere år. Men, alle jeg møter på som jeg lufter det til sier stort sett "Nei, de er så mye, gå heller for en BC til, de er mye enklere å ha med å gjøre". Jeg synes BC er både kule og "enkle" hunder, men jeg har to argumenter for hvorfor jeg vil "avansere":

1: "Alle" har BC, og det er så vanlig (aka kjedelig).

2: Jeg vil ha utfordringer

Erfaring med rasen? Har bodd med fire Maller på det meste tidligere, så vet jo litt om hva jeg går til. Likevel, da bodde vi i skogen ganske langt fra folk. Jeg jobbet veldig lite, og brukte stort sett all tiden på hundene. Nå bor jeg mye mer sentralt, og alene.

Virker som om Malle bare er nei nei nei med mindre man bor helt alene på et gudsforlatt sted.

Er det noen her som har fulltidsjobb, bor litt sentralt, har Malle, og lykkes? Det virker til tider som om å kombinere disse tingene blir som å eie en drage, og at det er ******* på jord.

Jeg har vel egentlig kanskje bestemt meg, men trenger litt at noen sier "Det går fint!". Jeg velger å tro at hverdagen kan gå like smooth som med en BC, bare man har hodet på toppen og vet litt om hva man driver med. Så, jeg gjentar: Er det noen her som har fulltidsjobb, bor litt sentralt, har Malle, og har et hundehold de trives svært godt med, og som de anser som "vellykket"?

Og om noen tenker at fulltidsjobb og sentralt bosted kombinert med Malle er no-go, si gjerne ifra dere også

Ja, jeg har en, og hun er ikke av den helt normale typen heller, så det hadde nok vært en del lettere med en hund som ikke er utrygg og noen ganger ser behovet for å passe på litt ekstra når det kommer mennesker for nært. Likevell går det rimelig greit, og de problemene vi har har ikke så mye med at hun er malle å gjøre, men at hun er utrygg, av div årsaker. Neste hund her kommer til og bli en tilsvarende, enten hollender eller malle. Nå skal det sies at Varga nok ikke er den mest krevende når det kommer til aktivitetsnivå, hun er ikke helt typisk malle der, men det forandrer ikke på noe, jeg er mye ute uansett og det er ikke vanskeligere å trene hund fordi man bor sentralt, og jeg svarer utifra et nivå som man kan forvente en malle å ha..

Malle er en hund som ofte blir blåst ut av proposjoner, jeg skal ikke underdrive det, fordi en malle er mye hund, men det er fortsatt bare en hund, den største utfordringen med en malle er ikke antall timer i døgnet man må ha for at man skal rekke å trimme den tilstrekkelig, utfordringen er å ha kontroll på drifter, instinkter og stress. Rett og slett holde hunden samlet og kontrollert. Det er heller ikke umulig, det betyr egentlig bare at man må ønske og ha en slik hund i hus, at man evner å henge med i svingene og at man er av en slik type som greier å sette grenser.

Edit: Ønsker man en hund som kan gå løs over alt, går overens med alt av hunder, ikke vokter bil/hus etc så velger man noe annet enn malle, uansett hvor man bor.

Det er sikkert ikke tilfeldig. Jeg tenker 2 ting, 1 det er vanskelig for Norsk politi å gjøre noe med saken når den har krysset landegrenser. 2. om han ikke har helt rent mel i posen så er det antagelig lettere for vedkomende å lure noen i et annet land, fordi det antagelig også gjør deres sak vanskelig (om de har en sak). Kan jo feks hende han har lurt nye eier mtp stamtavle osv, kanskje sitter de nå å venter på eierbevis. Men det er jo egentlig urrelevant, fordi du har jo en avtale med denne personen, du har solgt hunden til en avtalt pris, han har ikke betalt hele beløpet, det må han, uansett om han har solgt hunden eller har den selv. Og uansett om hunden nå befinner seg utenlands, eller er avlivet eller hva som enn måtte være så skylder vedkomende deg penger, og de kan han bli pålagt å betale om du anmelder forholdet.

Antagelig så er det vell ikke så mye noen kan gjøre ang hunden uansett, så jeg vil anta at det ikke kommer til og komme noe tilbud om å få den tilbake, derimot kan det være sannsynlig at vedkomende du solgte hunden til, som nå ikke lenger har den, blir pålagt og betale restbeløpet h*n skylder.

Noen gode tips? Har adbolck, og den fungerer rimelig bra, i starten tok den alt, nå i det siste har det dukket opp noe igjen. Jeg har forsøkt å oppdatere den, men de siste tar den ikke uansett hva jeg gjør..

Takk for godt svar

Synes dere andre også at 2-4 ganger daglig er mye for ei på 3mnd? De siste dagene har hun gått inne 4-6 ganger, uansett hvor flink jeg har vært til å lufte henne og gjøre alt etter boken... Kjenner jeg blir frustrert da det ser ut som det ikke går noen vei

Ikke bli frustrert ihvertfall, det hjelper ingenting Det finnes jo mange tips, feks så kan dere sperre av stua feks, slik at valpen ikke kan gå ut av synsfeltet deres, da er det lettere å se når de evt blir urolige og begynner og tråkke rundt, ser dere de tegnene må dere være kjappe for da sjer det ting hvert øyeblikk. Dere må selvfølgelig også følge godt med for mange ganger så er signalene ørsmå og ser man de ikke så blir det uhell. Lettere er det jo å ikke vente på signaler, men bare ta ut hunden før noe som helst skjer.

Om dere er ute litt hver gang slik at hunden får brukt litt energi og sover når den kommer inn så er jo også jobben deres mye lettere, sover den så har den heller ikke uhell å det er enkelt å se når den våkner og begynner å røre på seg. Er dere på tur ut, feks om morgenen så er det ikke alltid at valper forstår at de må holde seg, om man da løfter de opp på armen eller ber de legge seg/sitte (om de kan det) mens man kler på seg så slipper man uhell der. For ofte så kan de jo holde seg litt til, det er bare at de ikke forstår det helt enda og dermed ikke forstår at de må vente.

Kanskje hjelper det også og gå en liten runde når man først er ute slik at hunden får gjort seg skikkelig ferdig. Når dere først finner nøkkelen som passer dere og deres hund og får brutt (u)vanen så kommer nok progresjonen kjapt, så hold ut

Veldig OT: Du tuller?

De nektet å dekke MR til min venninnes hund på 10mnd som hadde alvorlige albueproblemer verken veterinær og spesialist i Tyskland kunne ikke finne ut hva som feiltes via røntgen, og ble anbefalt med rekvisisjon på MR av dem begge. Begrunnelsen var at hunden var NOX-registrert.

Bare et skudd i blinde, men HD feks er det jo krav til at foreldre skal være røntget (og ha fri status) for forsikringen skal dekke behandling om hunden får det, det kan jo gjelde samme for albuer (det står vell i den enkelte forsikringsavtalen), så kanskje det var noe slikt som manglet? Noe som er mer sannsynlig med en blandingshund/noxregistrert.

Er det farligst å få huggormbitt eller livmorbetennelse? Nå når det ikke finnes noe behandling mot huggormbitt så lurte jeg på sammenligning av andre sykdommer for å vite sånn ca. på hvor farlig sykdommene er.

Motgift mot huggormbitt brukes sjeldent uansett, de bruker heller veskebehandling. Ingen av dem er noe man skal spøke med(de kan være dødelige), men begge to går stort sett bra så lenge man kommer seg til vet og får startet behandling tidsnok(og hunden ikke er veldig alergisk mot huggorm).

En av grunnene til at jeg har tenkt på kastrering er fordi jeg ser at mange kastrerer både tispen og hannhunden sin så fort de blir 1-2 år i frykt for livmorbetennelse osv, men om dere mener det er bedre å ikke kastrere så dropper jeg det. Hun har kun løpetid en gang i året uansett, så plages ikke akkurat av det.

Takk for raske svar!

Noen gjør det sikkert, men det er ikke veldig vanlig å kastrere "bare fordi" her i Norge. Det er forøvrig ikke lov heller, selv om noen vetrinærer ikke bryr seg så veldig om det.

Akkurat i ditt tilfelle så ville jeg uten tvil latt det være. Det er som sagt større sannsynlighet for at hunden din dør under/etter operasjonen enn at den dør av livmorbetennelse, og det er jo virkelig unødvendig. Operere for å forebygge også kan man ende opp med at hunden dør.. De kan også endre adferd, og faren for benkreft bla øker ganske kraftig. Så plages hun ikke så la henne være som hun er, og er du redd for det så får du følge med litt ekstra rundt løpetid/innbilt og ta henne til dyrlegen om hun virker dårlig.

Dekker forsikringa hos agria psykiske lidelser som aggresjon?

Dekker hva da tenker du? Sjekk av hunden? Penger ved avliving? Skader på folk eller hunder? "behandling"/trening? Mentaltest?

@Catzie jeg tror du misser hele poenget mitt, for poenget mitt er nettopp det at i slike tilfeller så er det ingen signaler, det er derfor det er umulig og forutsi og umulig og kontrollere. Helt uavhengig av hvor godt du kjenner hunden og hvor god du er på å lese hund. Det er umulig og tolke signaler som ikke er der, og det er umulig og kontrollere en hund som "ikke er tilstede" i sitt eget hode akkurat når det skjer. Svulst, hjerneblødninger eller akkutt smerte (evt andre nevrologiske kortslutninger) kommer plutselig og gjerne helt uten forvarsel.

Hunder som angriper sine eiere helt utav det blå, dreper den andre hunden i familien osv. Det er fælt og skremmende, men man kan ille gjøre noe med det. Annet enn og avlive etterpå, dessverre.

Nå har NKK i alle de årene jeg har drevet aktivt med hund stått for holdningen at det beste er informasjon og kunnskap - ikke tvang. Har rasene blitt bedre av all denne informasjonen og kunnskapen? Nei, de har jo ikke det.

Jeg tror det er på tide at NKK faktisk tar grep og innfører mange felles regler for mange raser (man trenger ikke nødvendigvis inngående kjenneskap til hver enkelt rase for å kunne innføre et sett med gode regler for avl - mange raser har jo de samme problemene) - og ikke minst innfører mer tvang enn frivillighet på enkelte områder.

Når man ser kunnskapsnivået til oppdrettere og styremedlemmer i en god del raseklubber, så skjønner man jo at man ikke kan la dem drive fritt med sitt lenger.

Enig

Bare en kommentar til det første du skriver om holdninger og info, jeg er ikke uenig de kommer med standpunkt og informasjon, men jeg har inntrykk av at NKK ofte er veldig difuse når de deler slike meninger, de skriver om det, men de helgarderer seg litt på alle kanter, virker som de er litt redde for å ha noen klare tydelige meninger som kan trampe noen(raseklubber?) på tærne, derfor blir det litt sånn, "kanskje viss at om alt stemmer, men kanskje ikke hos alle raser likevell, bare noen, viss man vill" også blir det egentlig ikke noe tydelig mening eller standpunkt utav det. Litt slik som denne artikkelen vi diskuterer nå.

Jeg er ikke imot at de får mer makt til å pålegge saker og ting, fordi som nevnt representanter i raseklubber kanskje ikke på langt nær har den erfaringen og kunnskapen de burde ha for å forvalte rasen på en god måte, og kanskje er man også i noen tilfeller ganske innhabil. Men uavhengig av det så tror jeg NKK sin mening hadde gitt større inntrykk og hadde hatt større påvirkningskraft også om de faktisk hadde turt å ytre meningen sin akkurat slik den er, å stå for det, uten å være redd for at noen skal føle seg overkjørt, trampet på eller fornærmet. Ikke minst vil jo en klar mening være lettere å forstå for de fleste, og da er det lettere å ta et standpunkt vedr hvordan man vil forholde seg til saken også.

Ja, jeg vet jo egentlig det. Som sagt, har jeg hatt hund hele livet, og er nå 40, så jeg har hatt endel hunder oppigjennom. Både valper og omplasseringshunder. Jeg tok henne til veterinæren for å finne ut om noe var galt, men hun anbefalte uansett å avlive henne pga at vi ikke kunne vite om det skjedde igjen selv om de fant ut hva som var galt, og er jo for så vidt enig i det... Men jeg tenker likevel at jeg har litt mer kontroll på en valp jeg har oppdratt selv, enn en nesten fem år gammelmhund som jeg aldri kan stole helt på det tidligere eier forteller om grunnen til at de omplaserer.( vet ikke helt om det kan kalles omplassering heller, når man betaler ganske mye for å overta den )

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

Selv om NKK ikke kan pålegge raseklubbene noe så kan de jo ha en mening om ting i forskjellige raser og ytre sin mening i div fora slik at det i det minste er synlig for folk. Det synes jeg i høyeste grad er deres ansvarsområde.

Lite faste rutiner hos oss, nå jobber jeg skift og det påvirker jo naturlig nok noe, men uavhengig av det så er jeg ikke fan av faste rutiner. Jeg vil ikke ha en hund som stresser fordi ting ikke alltid skjer som forventet. (satt litt på spissen). Det som er en ca vanlig dag her er frokost når vi står opp (noen ganger kl 5 om morgenen, andre dager kl 12 på formiddagen), så er vi ute og lufter oss (alt fra kjapt ut og tisse i hagen til langtur), så er jeg på jobb enten dag eller kveld, gir mat på kvelden og lufter før jeg legger meg (alt fra tisse i hagen til lang tur).

Stort sett så består vår hverdag i 2 lufteturer og en hovedtur, det varierer på lengde, det varierer på tidspunkt for når tur og lufting utføres og noen ganger går vi 2 mellomlange turer istedet for 1 lang og to luftinger. Noen ganger trener vi, innimellom blir det mindre tur på slike dager, andre dager kommer det i tillegg. Det eneste jeg har fast er at hunden skal få minst to luftinger og en langtur på normale dager.

Hund på for kan være greit, men det forutsetter at man får en avtale som også er fordelaktig for forvert (deg) og ikke bare for oppdretter. Det fordrer til en viss grad også at man er på omtrent samme bølgelengde som oppdretter (slik at det ikke oppstår store uenigheter når oppdretter skal ha "sin" del av avtalen). Så masse fokus på avtalen hos den enkelte oppdretter.

Bare sånn generelt, ting som kommer så plutselig vil du ikke kunne forutse noe mer om du skaffer deg valp. Noen ganger så kommer slike ting også akutt, helt uten at det har vært noen tegn å se tidligere og helt uten at hunden har opplevd noe e.l. tidligere. Det kan feks være svulst på hjernen eller smerte en eller annen plass. Nå sier jeg ikke at du ikke skal skaffe deg valp, men basert på det du sier så er det ikke nødvendigvis noen forskjell på valp og voksen når det kommer til slikt. Så har du lyst på voksen så burde du ikke la dette stoppe deg. Det er trist, selvfølgelig, men friske hunder gjør ikke slikt ut av det blå, så det er neppe du som har oversett noe her. Og det er rimelig sjeldent så sannsynligheten for at du vil få flere hunder som ender opp slik er liten.

Men røyter ikke dine dekkhår @Snusmumrikk ? for det gjør jo de fleste med dobbel pels og da har det jo ingenting og si at furminator sliter på dekkhåra.

Her røytes det 2 ganger i året ifbm løpetid og røytingen varer 3-4 uker i gangen. Bader gjevnlig fordi det hjelper på å få frem den døde pelsen, børster så mye jeg orker for min egen del så jeg får minst mulig hår over alt inne. Bruker furminator.

Prøv brit carnilove isteden, eller for med lam og ris (eukanuba har et vet jeg). Eller om du har mulighet så er jo råfor som vom og hundemat best og billigst

De fleste hunder blir ikke mett etter et måltid, ihvertfall ikke sånn mett at de ikke vil ha mer mat. Det ligger ikke naturlig for dem, iom at de ikke kan gå i kjøleskapet og hente påfyll når de vil så er de litt mer innstilt på å spise når de har mulighet. 2 av 3 hunder her i huset har aldri vært mette en dag i hele sitt liv, alltid sulten, kaster seg over maten og spiser bokstavelig talt halve forsekken om de får mulighet, sånn er det bare, de får det de skal ha uansett.

http://jysk.no/uterom/luftmadrasser/luftmadrasser/gjesteseng-deluxe-152x203x48cm

For øvrig, valpen er 8 uker, da antar jeg den akkurat har flyttet til dere fra oppdretter? Det kan være en stor omveltning for mange, de er plutselig alene uten søsken og mor, ukjente folk, nye lukter, ny plass osv, det kan være ganske skremmende. La den få litt tid på seg til å bli trygg igjen så blir nok det meste mye bedre bare av det

Neppe aggressiv Det er umulig egentlig å si hva det er uten og ha sett det selv, fordi det er så forskjellig hvordan man tolker signaler og lyder. Men om vi går utifra at det er akkurat som du sier, så antar jeg at valpen din er litt usikker. Sett opp et skille (kompostbinger e.l.) slik at hundene kan observere hverandre litt uten å komme til hverandre. Og ta de gjerne med ut sammen, men i bånd/adskilt slik at de får være sammen uten at de kan barke sammen. De vil nok knytte bånd etterhvert.

Noe og tenke på til senere, om deres hunder er samme kjønn, er at det kan bli trøbbel med to gjevngamle hunder av samme kjønn. Og jacken er vell heller ikke kjent for å være den mildeste mot andre hunder. Men om dere er mye sammen (går tur osv), passer på at de ikke får noen negative opplevelser (slossing) og passer på så det ikke oppstår dumme situasjoner så burde dere ihvertfall ha det beste utgangspunktet for at hundene går fint sammen. Unngå negative opplevelser er nøkkelen, så går de ikke løse sammen (slik som nå) så finn på andre måter de kan være sammen på å prøv igjen litt senere når de har blitt litt bedre kjent, på avstand.