Malamuten

Jeg ville ikke satt første kull på ei tispe etter 5, og jeg har en liten og frisk rase med høy forventet levealder.

Enig.

Andre for tenke for seg selv og velge hva de vil ta sjansen på, personlig synes jeg 5 år er gammelt nok for førstegangsfødende, og jeg finner ikke mange grunner til å endre synspunkt på det. Selv om tispa er aldri så bra så finnes det stort sett alltid andre man kan bruke for å føre linjene videre om man ikke har hatt mulighet til og avle på egen hund. Det ville antagelig gått bra i de aller fleste tilfeller, men risikoen øker med alder og man vet ikke hvordan det vil gå. Det er også mer belastende på kroppen, selve fødselen og også tiden etterpå for å hente seg inn.

@Malamuten Ikke dersom man kjøper den før man kommer til sikkerhetskontrollen, du får jo ikke med en stor shampoflaske engang..dersom jeg forsto deg rett. Men taxfreen "innenfor sikkerhetskontrollen" der går det jo greit.

Husk at du ikke får akevitt kjøpt i Norge med i håndbagasjen, du må kjøpe den på Taxfree'en på flyplassen i Norge.

Får man ikke?

Vi skal til Sverige i sommer og med det må vi jo gi en ormekur på vei tilbake, etter de reglene som kom i fjor må vi jo til en vetrinær for å gi ormekuren..

Dette gjorde vi i forrige sommer men, til det kostet oss 900 kr for 3 hunder. Da ga vi ormekuren mens en assistent så på.

Vet dere om en billigere dyrelege både rundt strømstad eller svinesund ?

Du kan ikke gi før du drar fra Norge? Prisen varierer nok en del, jeg betalte i Østersund 300 kr for at de skulle se på at min ene hund spiste tablettene og gi en kvittering i passet. 300 i tillegg til de 200 jeg betalte for ormekuren på apoteket.. Er dessverre ikke kjent på de traktene så har ingen tips.

Jeg er helt enig i at man bør ta problemet ved roten og løse det. Jeg er bare uenig i at det alltid er så enkelt som å "slutte og dille og vær trygg og rolig", så løser det meste seg. Alle hunder er ikke så enkle.

Jeg skulle også ønske at sonen sluttet og omtale alle metoder som ikke bare går ut på "vær rolig og fortell hunden at dette kan den drite i" som "dilling":

Det har jeg ikke nevnt noen plass vell. Derimot har jeg sagt at det er fint å trene positivt, jeg gjør stort sett det selv også, men man kontrollerer ikke omgivelsene (dessverre) og når man først står i en situasjon hvor hunden blokkerer, ikke vil ha godbiter osv, da er det ikke så mye annet man kan gjøre. Og da gjør det minst "skade" å late som situasjonen ikke er skummel. Nei, det blir ikke nødvendigvis en veldig positiv opplevelse, men den blir ikke voldsom negativ heller om man takler den riktig, og om ikke annet så bekrefter man ikke at dette er en skummel situasjon. Fordi man blir ikke stresset/nølende og man blir ikke sint/irritert. Bare rolig, bestemt og trygg, og kommer seg igjennom det.

Edit: Og i en slik situasjon så trenger man ikke korrigere hunden, tvert imot, bare ignorere og fortsette til man er ute av det.

I utgangspunktet en fin gave, men er det ikke fare for at en som driver med sau kanskje ikke har sau øverst på sin ønskeliste? spiser kanskje nok ellers? Jeg aner ikke altså, bare en tanke, men uansett så tenker jeg at de setter nok pris på at dere kommer med noe, det viser jo at dere setter pris på det oppdretter har gjort og det blir de nok glade for uansett

Wow, du er veldig rask med å dømme. Og lite diplomatisk. Jeg har vært veldig heldig med hunden jeg har fått, og du kjenner ikke han, meg eller de andre hundene. Du var ikke tilstede og vet bare det du tolker ut fra hva jeg har skrevet her (på diplomatisk vis med få detaljer).

Jeg mener ingenting galt med det jeg skriver, tvert imot er det et klassisk problem at eieren skaper situasjoner som egentlig ikke er en situasjon, det er nok tilfellet 90% av gangene. Det har ikke noe med dømming og gjøre, det er slik det er, hunder er ikke så vanskelige, men ting må læres. Jeg vet at jeg påvirker hunden min negativt i flere situasjoner, hva er merkelig med det? Hun plukker opp små ting som jeg omtrent ikke merker en gang og når man først har begynt så er det vanskelig og komme utav det fordi det gjerne blir en negativ spiral, jeg gir noen signaler, hunden reagerer - neste gang, jeg tenker at hunden reagerer, mine signaler blir kanskje større en sist fordi jeg nå i tillegg har en forventning/bekreftelse på at denne situasjonen er et problem, hunden reagerer igjen, kanskje verre. osv.

Det er heller ikke hverken unaturlig eller uvanlig og ville passe på hundene våre, og det gjør hverken deg, meg eller andre til dårlige mennesker eller hundeeiere, men det er faktisk ikke alltid at det som faller seg naturlig er det beste, fordi vi er forskjellige. Og det er det jeg mener med unaturlig for deg er ikke det samme som unaturlig for hunden, og da mener jeg ikke at du oppfører deg på en måte som er unaturlig for deg, jeg mener at du (kanskje) oppfører deg på en måte som blir unaturlig for hunden og dermed forsterker/bekrefter usikkerhet i en gitt situasjon.

Jeg mener heller ikke at du er mindre kompetent enn gubben, du sier selv at du tror at du ville blitt stresset i en setting med den andre hunden, det er et bra og ærlig svar, og det er fullstendig lov, det er derimot ikke lurt og trene hund når man føler seg slik selv og dermed kan det være veldig fordelaktig og ta med gubben eller noen andre som er mer avslappet i den situasjonen til å ta hunden til du slapper mer av. Det er ikke personlig eller manglende kunnskap, det er smart hundetrening

Jeg forstår deg godt, TS. Jeg har også en usikker hund som har lett for og bjeffe på andre hunder. Senest på onsdag gikk vi båndtur med en annen hannhund Ozu aldri hadde truffet før, som hadde et rolig og åpent språk og som oppførte seg fint. Ozu bjeffet mot ham, samtidig som han var nysgjerrig. Vi bare fortsatte og gå, som det anbefales her, og usikkerheten hans ga seg ikke etter 100 meter.

100m var en metafor, det finnes ingen fasit enn så lenge hunder er forskjellige, men det som er sikkert er at det vil bli bedre og det ganske raskt også når hunden får observere på avstand og oppleve at det ikke skjer noe skummelt. Og at det ikke er en skummel situasjon eller noe man må skjerme hunden for. Og satt i perspektiv så er det vell mye verre at denne hunden skal gå å være litt redd/usikker hele tiden i sitt eget hjem og utenfor enn å bare ta tak i problemet ved roten og løse det. Hunder er ganske like mennesker på et punkt og det er at små/ingen problemer kan bli mye større enn nødvendig om de får ligge å ulme over tid.

Å gå i bue eller diskre velge en kommer vei kan jeg godt gjøre. Det er en ganske grei metode Det løser ikke problemet 100%, men det gjør det vel heller ikke verre...

Prøver å være obs på egne signaler, men har selvsagt ikke kontroll over pulsen...

Skal tenke litt til på det med tur (ble foreslått av damen som ofte lufter de), men er som sagt skeptisk... De er viltre og vokale, kan jo hende det går greit når man går men...Vil for all del ikke forverre situasjonen, eller risikere at den gjentar seg. Og en ting er å kontrollere signalene jeg sender når vi ser de passere ute, men det kan bli verre på en lengre tur. Ser for meg at jeg kan sende ut en del stresssignaler.

Få noen andre til og ta hunden den første turen (du kan godt være med å se at det går bra), det går garantert bra.

Helt seriøst. Hvilken skade ser du for deg at du eller hunden din skal ta av at dere oppholder dere rundt og går sammen med vokale hunder? Det er jo perfekt trening, så lenge det foregår i bånd og kontrollert. Du kan ikke kontrollere omgivelsene, og vokale hunder eller hunder med andre uvaner/dårlige signaler vil finnes og hunder er ikke så skjøre. Viss hunden din virkelig er så skjør så har du fått en usedvanlig dårlig hund som uansett hva du gjør kommer til og ha et stressende og usikkert liv i vente. Men jeg tviler på at det er slik, for bare på det lille du har skrevet så langt så kommer det ganske tydelig frem at det er du som er usikker, ikke hunden. og hvorfor skulle du bli stresset av å gå tur med andre hunder? Din er i bånd, de andre er i bånd, hva er det å stresse med?

Mengdetrening med andre hunder er absolutt aktuelt. Tenker å melde han på nytt hundekurs bl.a. og delta på åpen trening hvis Familiehunden fortsatt har det på Skullerud (noen som vet?)

Å gå tur med de aktuelle hundene er jeg skeptisk til. Jeg tror han er for redd til at det kunne fungert. Han skal ha ganske bra avstand for å være komfortabel, tror også han reagerer når han lukter de på avstand uten å se de. Han liker heller ikke bjeffing noe særlig og de er ganske "vokale".

Her er det nok du som er nærvøs, ikke hunden. For det første er det noe helt annet og gå sammen med enn å møte, jeg skal garantere deg at om det er noe usikkerhet der overhodet så er den vekke etter 100 m tur. Fordi hunden din opplever og være i nærheten av og sammen med uten at det skjer noe ubehagelig. De blir en flokk og et fellesskap. Hunder bruker kroppsspråk mye og selv uten og hilse så vil en liten tur sammen gi begge hundene mye bedre kjennskap til hverandre enn noen hilserunde ville ha gjort.

Om ikke du klarer å slappe av så få gubbe til å gå med hunden sammen med den andre hunden, uten hilsing, bare gå tur.

Å bare fortsette å gå og late som ingenting hadde vært veldig unaturlig. Skulle jeg hatt han med meg forbi måtte jeg enten dratt eller båret han. Uansett hadde jeg ikke fått til en passering med positiv effekt, og han ville vært like stresset neste gang.

Unaturlig for deg kanskje, men for hunden betyr det noe at du oppfører deg som normalt og at det ikke er noe å bekymre seg for, selv om han kanskje ikke er utelukkende "enig" de første gangene.

Det er fint å ville trene positivt, og det skal du fortsette med, men du må ikke se deg helt blind på at alt skal være bare godbiter, glede og etter boken, det er faktisk ikke gjennomførbart, og når du da havner i en slik situasjon gjør du mye mer skade med å dille med det (selv om det kanskje virker snillere fra ditt ståsted) fordi du bekrefter hundens usikkerhet enten du mener det eller ikke.. Slutt å tenk så mye, hunder er ikke så skjøre å den tenkinga fører ikke med seg noe godt.

Trene kan du gjøre når det passer slik, dvs når du har avstanden du trenger, når du har kontroll på omgivelsene og hunden faktisk er kontaktbar med godbiter eller andre ting, når det ikke skjer så må du bare gjøre det beste utav det, og det er enkelt og greit og komme seg gjennom det uten å gjøre noen sak utav det.

Edit: Og for hundens del, slutt å vær så overbeskyttende, det hjelper på ingen måte hunden. Du skal selvfølgelig ta vare på den å sørge for at den er trygg, men den trenger faktisk å utfordre seg litt, også på ting som ikke er bare kult. Å det er nettopp det hunden ikke synes er kult den trenger å oppleve å forstå at det går bra. Det er "bare" en hund, og nei, jeg mener ikke med det at de ikke har følelser eller at man ikke skal være snille med dem, men det er en hund, ikke et menneske, de tenker og fungerer delvis ulikt, så start heller å behandle han som en hund enn en skadet liten fugleunge eller noe. Ingen har godt av at man syr puter under armene på de og pakker de inn i bobleplast, da blir det bare verre. Han klarer dette, og det klarer nok du også.

Fortsett å gå selv om han stopper, du kan godt gå i en bue utenom dem eller en annen vei, men gjør det som om det er det mest naturlige i hele verden, ikke stopp å nøl eller begynn å rot med masse annet, da forsterker du bare hans usikkerhet. Det er neppe så traumatisk som dere kanskje tror, og antagelig er du minst halvparten av problemet. (ikke for å være frekk eller noe, men det er ofte slik, små signaler fra eierne som hunden plukker opp), dessuten er han i rett alder nå får hormoner som går bananas og skaper sitt kaos, det går over Om du virkelig vil ha fart på sakene så kan du jo spørre de som eier den andre hunden om å gå en liten tur sammen, med hundene i bånd og de trenger ikke hilse.

Nei, absolutt ikke. Kan bli mye flinkere til å trene litt varierte steder, men han er som regel ikke så påvirka av hvor vi trener egentlig.

Jeg har blitt flinkere til å gå fort nå enn jeg var før Skal fortsette med det, og legge inn springmarsj med vendinger i tillegg, så får vi se om han henger med da, hehe..

Ja, som sagt så går han stort sett bra, og han har nok bedre intensitet enn de fleste lignende hunder på hans størrelse. Men jeg skulle gjerne hatt den litt mer opp ja Når jeg vet at han kan gå veldig bra, hvis han vil og er gira, så skulle jeg så gjerne hatt frem det på konkurranse også.

Vi begynte med enkel lydighetstrening når han var 3 mnd, så dette er noe han absolutt kan. Jeg bare lurer på hvordan jeg kan forhindre at han går slapt på konkurranse igjen, og hva jeg gjør på trening hvis han gjør det samme der.

Og ja, ball funker absolutt best på han.

Takk for tips alle

At du har trent lydighet er en ting, men jeg mente mer om du skal begynne å skru opp intensiteten nå i voksen alder så er det vanskelig. Og det der med konkurranse vs trening er jo et klassisk problem, nettopp fordi på konkurranse så uteblir bellønning og da er det mye vanskeligere og holde på/skape intensitet og motivasjon.

-Generelt jobbe med intensitet, korte og gøyale økter hvor ting går kjapt.

-baklengskjeding, for å holde på intensitet, hunden kommer til "kjente" ting gjennom programmet som skaper ny motivasjon fordi du har skapt ekstra forventning her samt at hunden vet at det nærmer seg slutten(og belønning).

- Ikke gjør ting på trening som du ikke kan gjenskape på konkurranse, feks synlig ball, ikke hold belønning/bånd eller andre ting i handa på en slik måte at du beveger deg annerledes enn du gjør på konkurranse, hunden vil garantert lære seg forskjell på når hånden er sånn og når den er slik. Derimot kan du gjøre motsatt, bruk belønningsplassering og kroppsspråk ifbm belønning/øvelser på en slik måte at du kan gi "tegn" til hunden underveis. Tegn som hunden kjenner igjen og ser som positivt, men som ingen dommer kan trekke deg på.

-Tren konkurranselikt så ofte som mulig. Ikke nødvendigvis lange øvelser uten belønning osv, det er bare kjedelig, men i miljø som ligner, "dommer" som kommanderer eller står ute på banen (alt etter som hvordan programmet du går utspiller seg), slik at dette blir kjent og at hunden har forventning om at det kommer belønning selv om det er "konkurranse" heller enn motsatt.

- forsøk å ikke gå tur før trening.

-Lag deg rutiner som hunden kjenner igjen. Noe du gjør hver gang før du skal trene som du også kan gjøre før du skal inn å konkurrere for å forberede hunden på hva som skal skje og få den i rett modus og også for å få den på å skape assosiasjoner til trening og gøy, selv om det er konkurranse.

-Finn ut hva som er best for din hund på konkurranse, vente i bilen så lenge som mulig, få komme ut å se på livet og roe ned, lang oppvarming eller kjapp eksplosiv oppvarming.

Antagelig så er det insekt/loppebitt eller brennesle, ikke noe farlig

Nå er jeg ikke uenig i at noen noenganger kan ordlegge seg litt annerledes enn de gjør (sikkert inkl meg selv), men du spurte hvorfor, og folk har svart hvorfor, men fordi du ikke liker svaret (fordi det går jo ikke an at buret har noe med sutringa å gjøre vel?) så er det feil? Ja, nå har du funnet ut at det var varmt, noe som faktisk var et problem, pga buret, fordi uten buret kunne valpen flyttet seg. For min del må du gjerne ha valpen i bur om natten, selv om det finnes bedre måter, men det går uansett an å høre på folk med andre meninger enn deg selv, det kan faktisk hende at det er noe i det de sier, ikke bare en heksejakt mot burbruk eller andre ting.

Nå regner jeg med at du er obs på varmeutfordringen fremmover, men bare så det er sagt, husk at et åpent vindu ikke alltid er nok nå når det er sommer. Er det 15 grader eller varmere ut er det fort enda varmere inne og det kan bli mye for en hund med pels, om den ikke har et kaldt underlag (gulv/burgulv uten noe tepper/håndduk eller andre ting), så du passer på at den har en plass å legge seg rett på underlaget, selv etter du har byttet rom.

Jeg er nå uansett for å si ifra/hive ned/vise bort den som bøller. Dvs Mynte om hun legger seg oppå nitro, eller nitro om han ikke vil slippe mynte oppi senga, men det er forskjell på å ikke slippe mynte opp i senga å det å ikke ville ha noen oppå seg. Førstnevnte er bare tull, sistnevnte må være lov (i min verden).

Jeg vil heller bruke ball enn mat, for mat er vel driftsdempende i forhold til ball som øker drifta?

Ikke på alle Bruk det som funker, prøv deg frem.

Det er jo en grunn til at visse raser foretrekkes fremfor andre i treningssammenheng, så det er ikke sikkert du bør forvente deg for mye, spesielt ikke om du begynner med en voksen hund. Men du kan jo selvfølgelig påvirke noe. Prøv og time belønning slik at du alltid belønner når han er på det beste/på tur opp i fart/intensitet, ikke motsatt som det ofte blir når folk drar frem belønninga som "lokking" i det hunden sakker akterut, for og skape forventninger til innsats. Korte økter med mye gøy, eksplosivt, la vær å gå tur på dager dere skal trene (eller ihvertfall før trening) for og få ut litt ekstra energi. Og prøv deg frem med forskjellige leker, forskjellige godbiter og forskjellig bruk av dem for å finne hva som funker best på din hund.

Jeg ser ikke helt problemet jeg.

Om Nitro bråker og brumler når Mynte kommer opp i sengen for så å legge seg på gulvet for å få fred, kan han ikke bare ligge på gulvet, evnt gå inn i buret om han vil ligge mykt (går utifra at det er seng/teppe der) da?

Fordi hun bøller med han? Han burde jo få ligge i fred å få respektert sine grenser uten å finne seg i å bli bøllet med av en liten jypling. Om hun vil ligge i sengen så kan hun jo gjøre det uten å ta plassen hans.

Ja, klart. Bare la til det med solkrem for å understreke at jeg kom til å være flink med det også. Men MÅ jo ikke vokse/epilere akkurat der tattooen er bare skorper og alt har grodd så det går an å gå over med høvel/maskin, så holder egentlig det. Og det bør vel være greit etter en 4-5 uker?

Det burde det

Det er jo han som starter bråket med å ikke ville dele en seng som er mer enn stor nok? Hadde det vært en liten bia el hadde jeg skjønt grumlimga, men en vanlig singelseng er som sagt mer enn stor nok til to greys, de trenger ikke være borti hverandre om de ikke vil.

Jeg leser litt annerledes enn deg. Jeg forstår ts slik at mynte åler seg over alt og presser nitro ut av senga, han forsøker å si ifra, men hun bryr seg ikke. Hjelper jo ikke hvor stor senga er om hun absolutt skal ligge oppå å klubbe han i ansiktet med labbene å være terrorist. Å det må det vell være lov å ikke ønske enten man er gammel gubbe eller ikke. Og alle er ikke like flinke til å si ifra på samme måte som ikke alle er like gode på å bry seg om det som blir sagt.

Det må vell gå an å dele sengen i to på et vis, slik at begge kan ligge der uten at de må ligge oppå hverandre. Jeg ville kjeftet på den som bøller. Om mynte skviser nitro ut av sengen og ikke tar hint så ville jeg gjort som du gjør nå, si fra til henne og støtte nitro. Om han derimot er sær å går ned av sengen omtrent bare hun tenker på å gå oppi så er det ikke synd på han, da velger han selv.

Det har gått en uke, dere har allerede prøvd 3 forskjellige ting, det er ikke og være konsekvent, i motsetning til det du mener. Velg en av de tingene og hold dere til det, da skal dere se at det antagelig kommer resultater. Dere må nok bare finne dere i at det blir noen netter med mas til hun forstår at det ikke hjelper. Dere kan jo prøve litt mer aktivitet på kvelden (slik at hun er sliten og kanskje sover tyngre/lengre).

Ellers så er det ingen problem å ha hund i bur borte selv om den ikke ligger i det hjemme. Ingen av mine hunder har brukt bur hjemme, men er vi bortreist så er det ofte bur på natten og noen ganger får de ligge i bur på dagtid også, om vi er på plasser det ikke egner seg annerledes. Ingen problem. Ikke engang for den hunden som aldri hadde sett et bur i hele sitt liv før hun var voksen. Dessuten kan faktisk noe så lite som å åpne døren slik at hunden selv kan velge, være nok til å gjøre alt mer positivt og at hunden mest sannsynlig ligger i buret uansett

Jeg tenkte om jeg tar i slutten av august, så har jeg ca en mnd før vi drar på ferie. Men vet ikke om det er dumt å gamble med... Da må jeg enten ta det snart (men kjipt midt på sommern), eller drøye til vi kommer hjem. (Kommer selvsagt til å bruke høy solfaktor på tatoveringa).

Sol er jo en ting, det tar du greit med høy solfaktor, evt dekke til tattoveringen om du ligger og soler deg og det er mulig, tenkte mer på det du sa om voksing osv, det ville jeg ventet med til den er helt grodd.

Hvis det er ordbruken du flisespikker på nå (sterilisering vs. kastrering) så er det da ingen som i praksis steriliserer noen kjæledyr. Men det kalles ofte sterilisering på jentedyr på folkemunne.

Jeg flisespikker ikke, det står at hunden skal steriliseres, så vidt jeg vet er det ikke hjelpsomt mot spesielt mye (men jeg vet jo ikke alt) derfor spør jeg, av nysgjerrighet. Det du sier her da er at sterilisering ikke forekommer, og derfor er det da antagelig snakk om en kastrering?

Men hvor lenge skal/bør den være i fred? "Problemet" er jo at vi gjerne reiser på vinterstid

Spørs hvor du tar (og sikkert litt individuelt), men tar du over bein der det er lite fett imellom så tar det ofte litt lengre tid før den gror helt. Tar du feks mitt på leggen (over muskelen) så burde rundt 3 uker i fred holde til at den er helt grodd.

Kjøpte meg for første gang en shampo som ikke var på Rema 1000 eller ICA. Har aldri vært noen stor fan av å betale hundrevis av kroner for shampo, men det var noe som trigget meg (okay, innrømmer det - det var denne linken jeg fant via en blogg) - så nå håper jeg på mer glansfullt hår.

"Bed Head" heter den.

Jeg har ikke prøvd akkurat den, men har prøvd en annen en i bed head serien, den var iallefall veldig bra. Jeg har vanskelig hår og har ikke funnet noe, hverken dyrt eller billig, som jeg har likt like godt som den. Tigi har gode shampoer, gjelder bare å finne den som passer til ditt hår.

Det går jo an å suplementere med div mat som ikke trenger å fryses? Egg (kan jo stå i romtemperatur), tunfisk e.l. som er hermetisk. Men regner jo med foreldrene dine spiser de også mens de er der, så det finnes vell noe oppbevaringsplass til annet enn hermetikk og tørrvare? Isåfall får du jo plutselig litt mer og velge i uansett hva du velger