Malamuten

Mange grunner til å sterilisere en hund.

Heftige innbildte svangerskap, limorbettenelse, imunsvikt ved løpetid, hunden skal ikke avles på, løpetid ødelegger hundens jobb (førerhund f.eks)

Det er ikke lov å sterilisere en 100% frisk hund. Men det er ikke kriminelt å steilisere en hund med behov for det heller.

Så vidt jeg vet så vil ikke sterilisering ta vekk noen hormonbaserte problemer(altså ikke minske sannsynlighet for innbilt, livmorbetennelse, hormonsvingninger/løpetid etc), kun påvirke hundens reproduksjonsevne, derfor spør jeg, fordi jeg er nysgjerrig på hvorfor.

Et mindre sår på hunden?

Med kikkhull, ja. Jeg tenkte på selve steriliseringen.

Hva er poenget?

Ja.. det er slik jeg ser det også. Men før jeg avliver denne hunden, som er så god på alle andre måter, så må jeg prøve å teste henne. Prøve å sette henne i situasjonen og se om jeg klarer å stoppe det. Evnt. med munnkurv så ingen blir bitt igjen. Vi er jo glad i henne, men jeg vil ikke ha det sånn heller.

Det må være helt opp til deg hva som er riktig og gjøre, men med så diffuse årsaker og så lenge imellom er jeg redd det fort kan være en tikkende bombe. Og ikke minst er jeg ikke så sikkker på at dette er ressursforsvar, noe som betyr at det da er noe annet. Noe som ikke kommer ofte og virker tilfeldig, kanskje en viss fare for at det er noe fysisk mer enn mentalt. det kan være bra, om det er noe som kan fikses, eller mindre bra om det er snakk om svulst på hjernen eller noe slikt.

Få en hundetrener eller noe til å se på situasjonen og ta med hunden til dyrlegen for en sjekk.

Leser overalt at disse hundene ikke bør være alene hjemme. Oppdrettere skriver på hjemmesidene at de ikke skal være alene hjemme og til med med raseklubben skriver at de ikke bør være alene hjemme...

Vil det si at alle som eier havanais er hjemmeværende, har hjemmekontor eller hunden med på jobb? Er de skikkelig nervøse siden "alle" sier de ikke må være alene.

Er veldig dumt, de virker så perfekt på så mange andre måter...

Er det noen her som har havanais som er alene hjemme når familien er på jobb/skole? Hvordan går det? Hva synes oppdretteren om det? Jeg har ikke gidda kontakte oppdrettere på rasen engang pga av dette.... Er avskrekkende når det virker så normalt at disse hundene har separasjonsangst, og at det er normalt og avle på individer med separasjonsangst...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

For å si det enkelt, styr unna alle oppdrettere som mener at en hund ikke kan/bør være alene hjemme. Det går helt fint, med mindre de avler dårlige hunder. Havanais er intet unntak. Mulig det finnes de som har sep angst, men de finnes de som ikke har det også, vet av flere med havanais som jobber og har hundene hjemme i mellomtiden.

Men altså, MÅ man dra til marka for å trene hund hver dag da? Jeg bor rett ved skogen, men går likevel ikke i den daglig.

Niks, det må man ikke Jeg gjør heller ikke det.

Slik jeg ser det har dere to valg beholde hunden, men da selvfølgelig alltid ha den usikkerheten hengende, og så lenge dere ikke vet hva som trigger det eller hvorfor er det ganske vanskelig og forebygge. Dere kan selvfølgelig sette i til henne når det skjer og fortelle med store bokstaver at det der IKKE er greit, men da må dere jo først vente til det skjer noe, og ingen vet hva som skjer i mellomtiden.. Så kan dere jo trene bytting osv så mye dere vil, men om dere ikke vet hva som trigger adferden så er jo det ganske håpløst, i beste fall.

Eller dere kan kvitte dere med hunden, enten tilbake til tidligere eier, eller avliving. Jeg hadde ikke omplassert denne hunden til en ny husholdning.

Forutsatt at det er akkurat slik det høres ut så er det ikke noe jeg ville hatt i hus. Det er ikke normal adferd, og som sagt, når man ikke vet hvor det kommer fra er det heller ikke noe som er lett å trene på.

For det første, hvorfor tror du det er knyttet til ballen om ballen ikke har noe med det og gjøre? Den første episoden forstår jeg at du knytter til ballen, men denne sier du jo hun ikke bryr seg om ballen.

Hvordan bitt er det snakk om? Advarsel? Hull i huden? Istykker revne klær? Holder lenge før hun slipper?

Sikker på at ingenting annet skjedde(kan være helt normale ting som dere ikke tenker over kan oppfattes truende eller trigge gjeting/stress, var han streng/maste han, var han selv litt stresset etc)? Spør ikke om sistnevnte for å bagatelisere altså, bare forsøker å få et syn på hva som kan ha skjedd så jeg kan svare deretter.

Hvordan er hunden ellers? Stresset? Viste den noe som helst tegn på at den var ukomfortabel/sint/stresset? Eller kom den bare løpende å beit med en gang?

Tid, lokasjon, bil/ikke bil, kollektivtransport etc er vell stort sett ting som går mer på generelt hundehold mer enn rase. Det finnes fordeler med å bo i byen og det finnes ulemper, det samme gjelder på "landet". Det er noen ganger mer "prakk" med hund enn uten.

Da var det gjort, kan jo skrive svaret her også

Ved innhalering av giftige gasser/røyk etc så gjelder hvile ved milde symptomer(litt hoste, irritasjon etc). Verre symptomer så drar man til lege.

Hm ring giftsentralen kanskje for å spørre? Evt ta deg en tur på legevakta for å være sikker?

Giftsentralen tenkte jeg ikke på, det var lurt

Noen som har peiling på slikt? Hvor "bekymret" skal man være? Jeg er ikke så bekymret av meg, men samtidig så har jeg null peiling på slikt, hvor farlig det er, hvilken behandling man evt bør ha/kan utføre selv osv.? Drev og kasserte varer i dag som det var sølt ganske store mengder lut på (lekkasje fra rør), merket ganske raskt at jeg ble irritert i luftveiene (tungpustet pluss hoste/kremting) og holdt på lengre ettersom jeg ikke tenkte over det før etterpå, og nå er vi 3 stk (alle som holdt på) som hoster og har irriterte luftveier. Har også vondt i lungene, men det kan være fordi jeg hoster og ikke en direkte konsekvens av at jeg har pustet inn noe. Ingen av oss holder på å dø eller noe, men helt bra var det tydeligvis ikke..

Kjente ringer jeg tilbake, stort sett (er litt glemsk så kan hende jeg glemmer), ukjente gidder jeg hverken sjekke opp eller ringe tilbake, med mindre de har lagt igjen beskjed enten på tlf svarer eller sender en sms. Det er så mange ukjente nr som ringer å forferdelig mye tlfsalg/markedsundersøkelser at jeg orker ikke bruke tid eller energi på å sjekke med mindre jeg venter en viktig tlf fra noen jeg ikke kjenner nr til. Andre som vil meg noe viktig får enten ringe tilbake senere eller gi meg et vink på hvem og hvorfor..

Kjempebra Gratulerer

Hun var ufattelig søt

Da kan det fort komme opp i 5 - 6 tusen ekstra pluss valpeprisen hvis man reiser til Sverige? Det er mye ja. (Mere om man må reise to ganger, først besøk og neste gang hente valpen.) 10-12 tusen da eller Det var myyyyyye

Jeg skjønner ikke så mye av linjer og gode hunder ol. enten om det er langt unna (Sverige) eller om det er i nærheten (Kjøretur 2 - 3 timer unna.) så jeg må stole på oppdretteren

Hvor mye kosta det hele, for dere?

Det finnes jo enkle ting alle kan sjekke, om ikke annet så kan du jo sjekke sykdommer på linjene (dogweb), du kan sjekke kull mor har hatt før (om hun har noen), om oppdretter i det hele tatt sjekker for det som skal sjekkes for og om oppfretter bruker hundene sine til noe. Slike ting kan alle sjekke. så kan du sammenligne med andre av samme rase. Forøvrig så trenger man ofte ikke reise to ganger. Oppdretter har forståelse for at man bor langt unna, og man treffes jo tross alt når man henter valpen, og man har jo gjerne en dialog på mail/tlf slik at man får et vist inntrykk av hverandre uansett.

Ellers så kommer du jo et stykke med bil uten at det blir så alt for dyrt (ja jeg så at du ikke likte bil når du skulle langt), og er dere to som kan bytte på å kjøre så er det jo ikke så ille. Sånn viss man vil spare både tid og penger.

Du kan få trent mye på en uke, så jeg ville startet der. Så ville jeg luftet han godt før flyturen, samt hatt han ute av buret på flyplassen, både for å få mindre tid i buret og for å bli litt sliten i hodet av miljøet på flyplassen. Da er det større sjanse for at han bare sovner etterhvert på flyet.

blir nok tatt røngten ja, men er vel ikke vetrinær som leser de av når det gjelder HD?

regner med det blir røngten så er derfor jeg må vente til fredag da sambo kommer hjem og kan kjøre =) har ikke sjangs til å bære 45 kilo sedert hund på ferga

dårlig og dårlig, ikke noe som hemmer han, han oppfører seg helt normalt, og som sagt viser han ikke noe ubehag heller.

Jeg er jo mer av den paranoide typen, som alltid tror det verste, og freaker litt ut, og HD er mitt største mareritt!

eller misforsto jeg kanskje? kan de HD røngtes før 1 år?

De kan HD røntges før 1 år, men du får ikke offisiell avlesning til NKK, så det må du da gjøre på nytt igjen senere. Før et år er det evnt bare for å sjekke om det er noe galt. Går han merkelig kan det være tegn på noe galt, selv om det ikke er veldig vondt, enda, og da kan det være greit å sjekke det ut slik at du tidligst mulig kan begynne forebygging og behandling

ja =)

Det som skremmer meg er at oppdretter snakket om at hvis han har HD C eller mer (tror jeg ) skulle han tilbake til oppdretter og jeg skulle få en ny hund. sto ikke mye om det i kontrakten da. og er 8 måneder siden så husker ikke nøyaktig.

Jeg vil ikke ha ny hund! jeg vil ha Odin min jeg.

Jeg er rimelig sikker på at det er oppdretter som tilbyr seg og ta tilbake hunden (eller gi deg en ny valp gratis/redusert pris fra et annet kull), viss du vill. Ikke noe du må. Det er det som er vanlig ihvertfall, en garanti. Og viss ikke så kan ingen ta fra deg hunden din så lenge du har betalt full pris for den og den står i ditt navn, uansett hva som står i avtalen.

Tror du har fått med det meste. Personlig kjøper jeg hund der jeg ønsker meg hund fra, der det finnes gode hunder (til mitt bruk) og en oppdretter jeg liker. Noen ganger er det rett i nærheten, andre ganger langt unna eller i et annet land. Finner du en god hun nærmere der du bor er det ingen grunn til å reise noen plass. Finner du ikke det du leter etter i nærheten bør du bare regne reisekostnader inn i den totale valpeprisen, det er mest sannsynlig verdt et par tusen ekstra for en bra hund. (men så har du jo også kroneforskjell osv så kanskje det ikke blir så mye dyrere uansett).

Dyr kan være allergiske mot andre dyr, ja.

han skal røngtes for hd når han er 1 år

Viss han er dårlig så burde han kanskje røntges nå. Hør hva vet sier, men det er nok ikke usannsynlig at det blir tatt røntgen om det misstenkes noe i bakparten.

Da diskuterer vi nok litt forbi hverandre @Malamuten, for jeg snakker om relativ fattigdom. Jeg er enig i mye av det du skriver, men jeg vil gjerne påpeke at man godt kan ha både nyeste mobil, to biler og sydentur hvert år og fortsatt overføre gode verdier til barna sine. Det er ikke slik at det er kun de med lite penger som har gode verdier, det blir litt svart/hvitt. Men godt mulig jeg misoppfatter deg her.

Selvfølgelig ikke, derav "uten å dra alle under en kam" og "høyere sannsynlighet"(ikke garantert).

Da tror jeg du må ta deg en tur rundt å se på hvordan barna idag oppfatter ting.

Jeg prøver å lære min datter gode verdier. At penger ikke er alt og at man kan gjøre mye kjekt uten å reise avsted. Ikke får hun alt hun peker på, ikke får hun dyre merkeklær, eller dyr telefon eller hva nå enn det skulle være. MEN, på skolen sammenligner de. Eller ute på fritiden. Er ikke få ganger hun kommer med noe sånt som: men de andre får jo, hvorfor får ikke jeg? Og, en 8 åring forstår ikke hvorfor noen har mer penger enn andre. Hvertfall ikke min.

At jeg som forelder gjør det jeg kan hjelper ikke stort når resten av omgivelsene ikke gjør det.

Jeg sier jo ikke noe annet? Det er kjipt, men det er livet. Og holdningene kommer ikke fra barna, de kommer fra de voksne. Selvfølgelig kan ikke du fikse alt, fordi andre voksne påvirker sine barn, men ditt barn kommer til og klare seg helt fint så lenge du gjør det beste du kan.

Folk i dag er nemlig ikke så forbaska mye rikere enn før, ikke egentlig. Vi har mer ja, noe av det er jo en naturlig del av utviklingen som foregår, feks mobiltelefoner, det kan jo ikke sammenlignes med for 20 år siden for da fantes de jo knapt, så at folk har mer og andre ting nå enn før, har ting som før var sett på som luksus, men som i dag ikke er helt sammenlignbart fordi prisene går ned osv. Men folk i dag (og her tørr jeg påstå jeg snakker om en stor del av befolkningen) virker jo å ha mistet helt evner på impulskontroll, sparing osv. Nå skal alle ha alt og de skal ha det nyeste og beste av spesielle merker. Det er ikke uten grunn at gjeld øker, boliglån er en ting, men kredittlån har jo skutt i været, fordi nå kjøper man iphone 5 til 6000 kr på kreditt, så man er sikker på å ikke gå glipp av noe. Mange folk i dag har ikke råd til å leve det livet de lever, de låner for å ha "råd" til alt de ønsker seg, og denne holdningen smitter over til barna og det er her det kommer fra. Og jeg tror ikke dette har så mye med penger og gjøre som det har med vaner å verdier, oppfatte realiteten i livet.

Og som jeg skrev i det første innlegget, jeg snakker ikke om de som har for lite penger her, jeg snakker om generelle holdninger. Jeg bagateliserer heller ikke det å være fattig (jeg har på ingen måte mye penger), Jeg har vært på 2 ferier de siste 8 åra(og de har vært billige), på tross av fulltidsjobb. Jeg har i mange av de åra ikke engang fått tatt ut ferien min så jeg kan kose meg hjemme, jeg har ikke hatt råd til å kjøre 2 timer får å komme meg på fjellet, fordi det koster for mye i bensin og bom (til tross for at det ikke er snakk om mange kr). Men det er som sagt forskjell på hvor fattig man er, noen sliter mye mer enn andre, uten tvil og noen har jo rett og slett ikke nok penger til et liv, og det er selvfølgelig et stort problem. Men det er noe annet enn livssyn og holdninger, som jeg diskuterer her.

Det er slett ikke gitt at de som ikke reiser på sydentur og har iPhone lærer bedre verdier enn de som har råd til slikt. Ei heller er det gitt at barn som får reise til syden får alt de peker på. Slike uttalelser smaker av omvendt snobberi, noe jeg ikke synes er mye bedre enn snobberi.

Det er forskjell på og ta et bevisst valg om ikke å reise til syden eller gi barna iPhone og det og ikke ha mulighet til noe av dette - og mere til - fordi man ikke har råd. For det dreier seg ikke bare om sydenturen - har man ikke råd til det så har man antagelig heller ikke råd til så mye annet som de jevnaldrende har. Og da er det ikke lenger snakk om bedre verdier eller barn som ikke får alt de peker på, men at man blir utenfor. Og det er ikke en god følelse for noen, uavhengig av alder og økonomi.

Det er altså snakk om et helhetsbilde her, ikke sydenturen eller mobiltelefonen alene.

Eh, nei? Hvem sier noe annet? Uansett så blir man ikke automatisk utenfor fordi man ikke har råd til fancy utstyr, årets mote eller riktig tlf merke eller hva det skal være, og det er her foreldrene må inn å å lære sine egne barn at de kan være seg selv med det de har. Det er bare foreldrene som tror at det er slik fordi de selv føler på det å ikke ha alt.

Det som ikke har forandret seg på x år er at det ikke er farlig å ikke få alt man peker på.. Kjipt noen ganger, ja, farlig eller skadelig? Nei. Sånn uten å dra alle under en kam så tror jeg største delen av de som ikke har iphone i første klasse, ikke har dratt på sydentur enda i 7. klasse osv alt i alt har et bedre liv. Fordi de lærer andre verdier, de lærer hvordan verden og livet faktisk fungerer, de blir bedre rustet og forberedt på hva de skal begi seg ut på senere, og jeg tror de blir mye flinkere til og sette pris på hva de faktisk har.

Klart, presset endres, men det har alltid vært press, skuffa barn, jeg tror faktisk hovedforskjellen nå er foreldrene. De siste generasjonene med foreldre er selv fra et "skifte" hvor flere og flere "vanlige" folk ble rikere enn før og kunne unne seg mer enn før, noe som påvirker dem til og føle at det er fælt å ikke kunne gi barna alt, som igjen påvirker både de og barna. Jeg er sjeleglad for at jeg vokste opp i et hjem hvor vi tok vare på og utnytta det vi hadde, sløste ikke unødig med noe, fikk ca ingenting av det vi pekte på med mindre vi jobbet for det og sparte våre egne penger. Livet er ikke bare en dans på roser, det er bare slik det er, noen barn opplever det tidlig, andre vil nok gå på en storsmell når de flytter hjemmefra og ut i virkeligheten.

Nå mener jeg ikke at det ikke kan være kjipt å ha lite penger, klart det kan være tungt og vanskelig, og det er forskjellige grader av fattigdom, så det er egentlig ikke det som er poenget mitt, poenget er at det ikke er farlig eller feil at barn ikke får alt de har lyst på eller at de noen gang må kjenne på at de ikke er som alle andre(og jeg sier ikke mindreverdig), tvert imot tror jeg det jevnt over bare er sunt.