Snusmumrikk

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,501
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    1

7 følgere

Om Snusmumrikk

  • Rang
    Avhengig

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Lagt mot nordøst
  • Hunderase
    Tervueren og Alaska husky x6

Nylige profilbesøk

10,518 profilvisninger
  1. Min 8 åring går på høyenergifor hun. Hvordan for som passer hunden vurderer jeg ut i fra mye forskjellig, men alder er en veldig liten del av det. Så lenge 8 åringen går i full trening, så trenger hun samme energien som før. Nå er vel min 8 åring i hardere trening enn de fleste unge hunder også, men seniorfor har alt for lite fett for de aller fleste aktive hunder. Noen gamle hunder legger lett på seg, da er det fornuftig å gå ned på mengde, hvis det ikke er nok, så finn et for med mindre kalorier i (noe det oftest er i seniorfor). Men bortsett fra det, så tror jeg alle disse forskjellige forene er mer for at produsentene skal tjene penger, enn for at det er bra for hundene. Jeg ser at mange merker har eget for for hunder over 5 år også. 5 åringer er da ikke i nærheten av å være senior? De er jo på topp når de er 4-5-6 år gamle! Å skulle redusere kvaliteten på foret i den alderen er ren idioti i mitt hode.
  2. Ha sela i lomma, kneppe kobbelet på halsbåndet, så fem minutter gåing i halsbånd før de tar på sela ute?
  3. Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...
  4. Det er vel strengt tatt typisk hund. Alle hundene mine som har vært vant til mental trening har tatt sånne kjeder ekstremt kjapt. Det er jo ikke rart at hunden fortsetter når den har fått belønning for en adferdskjede flere ganger. Når hunden i tillegg er klikkertrent og dermed har blitt oppfordra til å tenke på egenhånd for å komme fram til hva som gir belønning, så er det jo klart at hunden tror at dette funker på samme måte. Si skikkelig nei til hunden når den gjør det, eller be den legge seg og bli liggende når du lager mat. Enkleste løsning, og ingen av dem innebærer oppklort barn eller stol (som ignorering vil gjøre, selv om det selvfølgelig vil funke til slutt, men de fleste barn liker ikke å sitte stille og bli kort på uten å reagere).
  5. Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?
  6. Jeg har henta valper på 8 uker, 12 uker og 16 uker. Jeg har henta ettåringer og voksne hunder. Alt har gått helt greit. Men noen forskjeller er det selvfølgelig. Jeg henta en 8 uker gammel valp for ett år siden og overtok broren hennes for noen uker siden. Som småvalper var broren mye tryggere på alt, men nå er den jeg fikk som 8 uker gammel mye tryggere. Selvfølgelig fordi hun har blitt sosialisert på mye mer fra hun var 8 uker gammel. Jeg lar ikke være å kjøpe en eldre valp pga alder, men om jeg kan velge vil jeg ha dem fra de er 8 uker gamle (og hvis de er eldre må det ikke være for at de har "trengt" lenger tid hos oppdretter). Men hvis det stemmer at valper bør være hos oppdretter til de er 12 uker gamle, og vi tenker litt logisk, så burde det jo være sånn at hunder av alle disse miniatyrrasene som ikke leveres før 10-12 uker være mye mer trygge og stabile hunder enn større raser som normalt leveres ved 8 uker? Det burde jo vises i voksen alder at de er tryggere og mer stabile hunder hvis det er så mye bedre for valpene å være hos oppdretter i en måned til?
  7. Blant en del miniatyrraser er det vanlig med 10 eller 12 uker. Men blant alle andre raser er det normalt med 8 uker. Jeg vet ikke om det er sånn at miniatyrraser utvikler seg senere og trenger mor lenger enn andre raser, men jeg klarer ikke helt å se logikken i det. De blir jo fortere voksne og ferdigvokst?
  8. Hvordan vet dere at det er skabb og ikke midd, når det ikke blir påvist? Ikke at det har så mye å si, behandlinga er jo den samme.
  9. Skabb smitter selvfølgelig om de ligger på samme plassen osv. Sannsynligheten er ihvertfall relativt stor. Det er jo ofte sånn hunder kan smittes av rev. Jeg har hatt midd en gang. Eller det var foreldrene mine sin hund som hadde det, men vi behandla min også for sikkerhetsskyld. De kjøpte en 8 uker gammel valp som hadde skabb med seg fra oppdretter. Ble informert om det når de sto der med valpen i armene og var på vei til å dra. Jeg har aldri sett en så intens kløe hos en valp noen gang. Hun var helt desperat og klødde til slutt på seg sår. Det tok en stund fra behandlinga var påbegynt (stronghold om jeg husker rett) til det slutta å klø. Så aldri noe på min hund, men han ble jo også behandla fordi sånt smitter mellom hunder som bor i samme hus (jeg var på besøk flere uker i sommerferien). Ellers har jeg hatt hund i 20 år og aldri hatt noe sånt på noen av mine hunder. Beste trikset for å unngå skabb, lus, midd osv er å holde seg unna hundeparker. Da jeg bodde i Trondheim gikk det omtrent som en farsott med jevne mellomrom blant de som lot hundene leke i hundeparkene. Mine hunder får aldri leke med hunder jeg vet har vært der. Det er jo ikke alt man kan unngå, men man kan ihvertfall styre unna det man vet sannsynligvis gir smitte.
  10. Hvorfor ikke bare bestille hos en annen veterinær der? Når jeg ringer og bestiller time, så sier jeg hvilken veterinær jeg vil ha time hos Eneste jeg ikke bryr meg om hvem som gjør, er vaksinering.
  11. Hvis hunden har vært et matvrak i 2,5 år og så plutselig ikke vil spise, så ville jeg fulgt nøye med jeg. Greit at unge hunder kan spise litt dårlig, men det er gjerne tidligere. Det i jo omtrent i denne alderen de ofte begynner å spise skikkelig igjen hvis de har vært teite. Jeg ville sjekka tennene skikkelig nøye og tatt tempen og fulgt godt med. Sannsynligvis er det bare hormoner i forbindelse med løpetid eller noe sånt, men jeg tenker at plutselig nedsatt matlyst på en voksen hund som normalt sett sluker alt, er verdt å følge med på.
  12. Det er kanskje greit å huske på at arten hund er et rovdyr som i utgangspunktet har alle instinkter til å både lete opp bytte, jage og felle bytte. Så har vi avla det "bort" i en del raser og foredla det i andre. Men det ligger bak der i genene og dukker opp i alle raser oftere enn folk vil innrømme. Eurasier skal i teorien omtrent ikke eie instinkter. Det er litt av poenget med dem. Allikevel kjente jeg en som jaga som en tulling og drepte familiens kaniner. Selv om vi de siste årene har avla oss vekk fra instinktene der, så ligger det i genene og slår forskjellig ut i hvert individ. Berner sennen er langt fra noen jakthund. Min jaga grevling som en helt. Hun var mindre interessert i annet vilt, så det kan jo selvfølgelig komme fra å beskytte flokken mot rovdyr, men det er forsatt de samme genene som spiller inn. Klarte hun å ta dem igjen før de krøp ned i hi eller gjemte seg under noe, så stilte hun dem i ro. Det gir ingen mening i vokting av flokken på beite. Da vil du ikke ha rovdyret stående stille inni saueflokken Det var jaktinstinkt. En del av det ihvertfall. Belgerne er gjeterhunder, men de har ofte mye jaktinstinkt. Jeg vil faktisk si at tervene mine har hatt like mye jaktinstinkt som alle huskyene mine (unntatt en, han er litt ekstrem). Eneste forskjellen er fokuset deres ifht lydighet. Terven er så lydig at jeg kan bryte gjennom og rope han inn. Det er det litt usikkert om jeg klarer med huskyene. Men jaktinstinktet er omtrent likt. Vil tippe det er omtrent 50-50 om huskyene vil avslutte jakta eller ikke. Terven tror jeg ganske sikkert at ikke vil avslutte. Men det finnes nok av eksempler på belgiske fårehunder som gjør det. Folk er litt naive og tror at det bare er å finne seg en rase som ikke eier jaktinstinkt, så er det bare å slippe den løs. Alle raser har individer med mye jaktinstinkt (nå har riktignok noen hunder en fysikk som gjør at de ikke utgjør noen fare uansett, men det er en annen sak). Men så er det selvfølgelig forskjell på hvor vanlig det er at genene for jaktinstinkt slår gjennom. Det varierer selvfølgelig mye etter hva rasen har blitt brukt til. Men poenget mitt er at det burde ikke være noen overraskelse at det er hunder av alle raser som både jager, leter opp bytte og dreper. De er samme art med samme utgangspunkt. Et rovdyr. Selv søte lille fluffy.
  13. Hehe nei. Eller slipper den selvfølgelig ut, men jeg løper ikke frem og tilbake 10 ganger i timen for katter som ikke klarer å bestemme seg. Mat får de når de trenger det. Om de kan ha fri foring er det alltid full skål uansett, kan de ikke ha fri foring, så hjelper det ikke å mase. Tramper de på pc eller bok, så lemper jeg dem bare rolig til side. Så nei
  14. Det er jo ikke det. En sjef har innflytelse over flere enn seg selv. En sjef kan bestemme hva andre skal gjøre og påvirke dem. En katt gir bare ****. Den har ingen innflytelse på noen andre enn seg selv. Den bestemmer ikke over noen andre enn seg selv.
  15. Hos meg har aldri katten vært sjefen. Kattene har vært små irriterende, kjærlige vesener som herjer med bikkjene og bikkjene er tolmodige og lar dem holde på. Noen ganger ble kattene skikkelig holdt fast av hundene og rundvaska. Kattene hata det og måtte alltid vaske seg om igjen etterpå, men de lå stille og godtok. Så vaska de hundene tilbake. Hos meg har forholdet mellom katt og hund vært nesten foreldre-barn-aktig. Med hundene som de fornuftige voksne. Selv om noen har vært omtrent jevngamle. Og hundene som kattenes store beskytter mot andre katter og hunder (for han ene var hunden og meg det eneste i verden han ikke var redd for i starten). Hvem som er mest intelligente aner jeg ikke. Bernerne tror jeg ikke var spesielt smarte, men unntatt dem, så vil jeg egentlig tippe hundene er de smarteste. Men det er vanskelig å si ettersom katter er veldig selvstendige vesener. Kattene har aldri vært sjefen, hverken over meg eller hundene. Ihvertfall ikke over hundene. Men de er jo ganske upåvirka av hva andre måtte mene om dem. Mener jeg at de ikke får være på benken, så er det mitt problem. De holder seg unna når jeg står der, men de bryr seg jo ikke egentlig om hva jeg mener. Er det å være sjef?