Malamuten

Det foreligger vell enda ingen fakta om hva som er dødsårsaken? Eller har jeg gått glipp av noe? Edit: Siste jeg leste så sto det at saken nå ble ansett som oppklart, i den forstand at vedkomende hadde innrømt skyld. Detaljer må på plass ifht alle omstendigheter og hendelsesforløp, men det er nevnt strafferammer på mellom 1 og 3 år i fengsel samt bøter, så det kan se ut som dette blir en sak med konsekvenser for den skyldige..

Problemet er ikke hva folk tenker på, men heller at de ikke tenker, noe som er veldig utbredt i dagens samfunn. Er ikke mange dagene siden et bilde av en mager og stusselig hund gikk rundt å ble delt av folk som ikke har noe med familien eller hunden å gjøre, folk hiver seg bare på. Der sto det at hunden var blitt vannskjøtet på et hundepensjonat, hvorpå det nå viser seg at det antagelig ikke er noe annet enn eiere som var hevngjerrige etter at de mente de skulle betale for 10 dagers opphold, men måtte betale for 12. Hunden har påståelig gått opp i vekt under oppholdet og kennelen har selv invitert MT på besøk i ettertid(som ikke fant noe å sette fingeren på) samt tilbydt seg å dekke vetutgifter til "sin" vet om eierne ville sjekke hunden. Igjen ord mot ord og jeg har ikke tenkt å investere energi i og finne ut noe mer rundt det, men det er et godt poeng når det kommer til kildekritikk og det å tenke seg om et par ganger før man hiver seg på hverken det ene eller det andre. Det finnes tragiske saker som godt kan bli spredt litt rundt, men det finnes også mange hevngjerrige og ufine mennesker som sprer hva som helst rundt seg om de er missfornøyd med noe, stort eller smått. Jeg hiver meg ikke på slike ting og jeg er stort sett tilhenger av at ting blir gjort slik det skal, men i visse tilfeller, slik som han som kastet hunden sin ut fra broen, filmer det (med ansikt og alt), deler på sin egen facebookprofil og synes det er gøy, slike sliter jeg med å synes det er feil, uansett hva som kommer til dem i ettertid, for hva de har gjort, selvsagt, men også fordi man VET 100% sikkert at dette er den som er skyldig og også fordi han er dum nok til å offentliggjøre seg selv. De som synes det er verdt det å ta sin straff for tvilsomme handlinger, versågod for min del. Men det er jo selvsagt ofte problemet, at man ikke vet hvem som har gjort det, folk kaster seg på uskyldige, folk rundt osv.

Du må nok sjekke med MT/tilsvarende i tyskland. Vårt MT styrer jo regler for innførsel hit til Norge, innførsel til andre land er opp til hver enkelt. Om du ikke er dreven i tysk så kan du kanskje få vedkomende som skal ha valp til å sjekke regler for sitt land? Det bør h*n jo uansett, siden det antagelig er hun som skal gjennom toll osv med valpen og det kan være greit å vite hva hun trenger og hvordan det fungerer.

Jeg trodde du sa han var stille når du kom ut av huset, men ikke når du gikk inn, og at problemet på tur var at du ikke kunne gå ifra han, feks rundt vannet for å fiske en annen plass. Så da burde det jo hjelpe å ta han med deg rundt vannet slik at han får være helt i nærheten?

Rått Gratulerer så mye

Men han er rolig når du er i nærheten sier du`, da har du jo en enkel løsning. Bilen hjemme og ta han med deg og bind han i nærheten når du er ute. Du må kanskje løsne og feste båndet et par ganger ekstra pr tur, men det er jo hverken tungt eller tidkrevende. Problem løst.

Det gjør jo ingenting at det ikke bare er din bil, de klarer å skille på såpass, så han forstår nok at en bil er en bil, samme hvem sin det er Men om bilen står i solen så har han vell skygge bak bilen? Altså på en av sidene eller bak, solen treffer jo ikke alle sider på en gang. Uansett så er det noen som bare er slik, din er i tillegg nå ung og hyper, noe som neppe hjelper på situasjonen, og uansett hvorfor så må gjerne slike ting som stress og uro brukes lang tid på å trene på, så det er vell bare å smøre seg med tolmodighet og faktisk ikke la han stå ute veldig lenge i gangen om han ikke trives der, før han blir bedre.

Kjempe fin er han Gratulerer med dagen til Ludvig

Buhund? Collie (langhår)? Bearded collie? En av lapphundene(svensk/finsk/lapsk vallhund)? (litt usikker på jakt svensk og lapsk) Hva med de du har hatt før hvordan er de til sammenligning med hva du ønsker deg i en hund ifht trenbarhet og førbarhet? Spisshundene kan jo være litt for lite av de to, men det kommer jo an på hva man ønsker. Puddel? Ikke for det, om du ønsker bc så er det sikkert ikke noe problem det heller, litt avhengig av hvor mye aktivitet og trening du ser for deg. Det finnes jo i bc som i andre raser variasjoner i hvor heftige hunder man får, så man må jo ikke velge den oppdretteren med mest fokus på drifter (men alikevell være nøye på hvilken oppdretter du velger mtp god mentalitet og helse).

Ikke alle hunder liker/trives med å bli stengt ut fra flokken, og det er stor forskjell på å bli stengt ut av flokken som er hjemme og det å være alene hjemme når flokken drar på jobb/skole/butikken. Så lenge han bare er slik når du er hjemme så tviler jeg på at det har noe med et vepsestikk for lenge siden å gjøre, da hadde han skulle vært urolig ute hele tiden. At han er annerledes nå når du bandt han i bilen, har du bundet han i bilen når du holdt på å pakke i bilen å skulle ut å kjøre? Eller kanskje det å stå bundet i bilen gir han en annen oversikt over deg/huset eller noe annet? Det er jo feks ting som kan forandre hans forventninger, men dette er jo helt umulig å sitte å jette på når man ikke har sett hverken hunden, situasjonen eller tomten. Viss han er roligere når du binder han i bilen så er vell problemet hjemme løst da. Ute på tur så er det vell ikke bare rart eller unaturlig at hunder vil bli med. Det kan være forventninger til deg/flokken eller det kan være forventninger til at du er å fisker som skaper problemet, det er gøy og de vil bli med. Det må isåfall trenes på å det kan ta lang tid med en energisk unghund. Men kan du ikke bare løsne båndet å ta han med deg rundt vannet om han er stille i nærheten av deg? Sånn frem til problemet er løst. Edit: Om det ikke løser seg så må du antagelig bare godta at ikke alle hunder liker slikt. Varga feks liker ikke å bli stengt ut fra flokken, enten det er inne eller ute, hun bjeffer eller bråker ikke, men hun slapper ikke av, hun er bare opptatt av hvor jeg er å hvordan/om hun kan få komme inn igjen.

Da er det kanskje ingen av spisshundene som er for deg.. Ei heller ikke tamaskan eller utonagan. Noen har jo mindre enn andre, men så å si alle i den gruppen har mye jakt, lite førbarhet og mye egenrådighet.. Og de to blandingsrasene du har spurt om er jo blanding av husky, malamute osv, ergo vil de også inneha like mye jakt, som feks husky. Jamthund er jo en jakthund, liker du ikke jaktinnstinkter så ville jeg ikke sett på den ihvertfall. Lapphund er ikke av de verste på jakt, men noe har de og noen har mye, buhund noe av det samme. Spisshunder er både pene og har mange gode egenskaper, men de er ikke for alle, så det enkleste for deg hadde nok først verdt å finne ut hva du ønsker også velge rase derifra.

Hvorfor må han stå ute om han ikke vil? Det går jo an å ha hunden inne uten at den fotfølger deg.. viss han må stå ute så er det vell bare å be den holde kjeft når den bråker helt til han forstår at det ikke er ønsket oppførsel.

Det står stort sett alltid bare positive ting om alle raser og blandinger på slike sider man finner fra usa/england, de skal jo selge "produktet" sitt. Husk bare at det ikke nødvendigvis er bra bare fordi det er en rasehund eller mer etablert blandingsrase heller, det er alltid viktig å legge ned litt ekstra energi i å finne rett oppdretter/kull fremfor "første og beste". Nå er min kunnskap om tamaskan noe begrenset, jeg hadde nok valgt den fremfor utonagan, fordi tamaskan er litt mer etablert (altså kanskje litt mer homogen og forutsigbar), men tamaskan er også en liten "rase" så det er nok ikke det sikreste valget, og den vil nok ikke skille seg nevneverdig fra huskyene, eller en del av de andre spisshundene.

Ikke stress med det, du har ikke så kort tid, og det er ikke slik at om du ikke gjør alt perfekt så får du en ødelagt utrygg hund. Og får du problemer så er det bare å spørre noen om hjelp. Det verste du kan gjøre er egentlig å stresse med ting, ta det heller som det kommer og ikke tenk så mye på alt du ikke kan osv, selv om det er mye man skal lære så kommer man langt med vanlig sunn fornuft og logisk tenkning. Hunder forstår gjerne hva vi mener selv om vi ikke gjør alt etter boka bestandig, og kjenner man hunden sin så forstår man etterhvert mye kroppspråk og signaler, selv om man ikke har lært det av noen. Senk skuldrene og pust med magen

Pen, men hva mer? Med slike blandinger er det vanskelig og vite man får, både i utseende, gemytt og væremåte, dessuten så kan det være vanskelig og få importert til Norge om de ikke har papirer/bevis på hva de er blanding av, pga hundeloven. Finnes jo mange raser som ligner utseendemessig, så jeg hadde nok helst gått for en av de mer kjente og etablerte. Siberian husky (renraset), alaskahusky (blandingshund), malamute, samojed, finsk lapphund, svensk lapphund, eurasier, buhund, shiba, akita etc.

Det er bra å være ansvarsbevisst å se "alvoret" i det, men valp/hund er langt ifra uoverkommelig så det er ingenting å være redd for, kommer til å gå kjempefint. Hvor vanlig det er å være så nærvøs vet jeg ikke, men det forsvinner nok kjapt når du sitter der med en liten gyllen klump

Det ble to tråder, men kopierer over svaret mitt her så du får det samlet Jeg tenker også som Arielle Jeg forstår det slik at du skal fore utifra forventet voksenvekt. La oss si at din valp antagelig vil veie 8 kg som voksen og nå er mellom 2 og 3 mnd så ville jeg lagt meg en plass mellom 123(2mnd) og 144g(3 mnd). Uansett så må du huske på at slikt bare er veiledende, det kan være store forskjeller på behov fra individ til individ, så om du starter på det som er veiledningen så må du følge med utviklingen og justere selv om valpen blir tykk eller tynn.

Jeg forstår det slik at du skal fore utifra forventet voksenvekt. La oss si at din valp antagelig vil veie 8 kg som voksen og nå er mellom 2 og 3 mnd så ville jeg lagt meg en plass mellom 123(2mnd) og 144g(3 mnd). Uansett så må du huske på at slikt bare er veiledende, det kan være store forskjeller på behov fra individ til individ, så om du starter på det som er veiledningen så må du følge med utviklingen og justere selv om valpen blir tykk eller tynn.

Mange av studentbyene er veldig allrighte altså, søte små leiligheter som ikke minner om fengsel. Skal holde øyne åpne, men vet ikke av noe i farten. Og lykke til, det er jo mye kamp om plassene her oppe, så håper du finner noe

Det er vell veldig individuelt. Jeg synes absolutt at det er lov å avlive når hundeholdet ikke er hyggelig lengre, men jeg synes ikke det er noe man må for at man skal gi plass til andre. Noen har sikkert høyere tolleranse enn andre og synes kanskje det ikke er noe stress å ha en hund med "special needs" og både de og hunden kan ha det fint. Hvor langt skal man strekke seg? Så langt man synes er greit. Hvor mange hjem skal bikkja innom? Ikke mange (synes jeg), fordi det kan ikke være bare hyggelig for hunden. Jeg synes ikke man skal føle at det er galt å avlive hunder fordi hundeholdet er slitsomt (fordi man har en hund med issues), det skal ikke være slik og slike ting som det har man ikke selv kontroll over, og i mange tilfeller så har kanskje ikke hunden det bra heller. Men jeg synes ikke man skal føle press på å avlive om man selv synes hundeholdet er ok, fordi man skal føle at man må gi plass til "bedre" hunder. Man er forskjellig, så synes ikke fasiten bør være noe annet enn det som føles rett for hver enkelt. Edit: Nei, alt må ikke reddes, for min del gjelder det uansett, ikke bare de med feil eller mangler. Vi har et problem med både hunder og katter, og det er jo ikke slik at bare fordi de er snille så har de det bra der de står på en kennel eller et pensjonat, har vært innom mange forskjellige hjem osv. Så i mange tilfeller så tenker jeg at det kanskje hadde vært ganske fordelaktig for helheten og generelt vært litt hardere på hjemløse dyr, men det er selvfølgelig ikke så enkelt. Og skal man jo ta den diskusjonen så kan man jo tenke en gang eller to på hvor mange kull med både rase og blandingshunder som fødes hvert år som strengt tatt er nødvendige når vi allerede har alt for mange.. Sånn om vi først skal tenke på hva som er riktig, og hvem vi skal gi plass til.. Eller om vi skal kjøpe blandingsvalper å skape et marked for produskjon av nye..

Det kan det Det stemmer vell ganske bra også, om hun hadde løp rundt mars/april og har hatt det en stund nå.

Antagelig innbilt, ja. Når hadde hun løpetid sist?

Det kommer helt an på synes jeg, jeg synes ikke et liv er mer eller mindre verdt enn et annet, så om man da selv velger og beholde en "drittbikkje" eller finner et hjem som er kapabelt og som gidder så hvorfor ikke? Forutsatt at hunden har mulighet for et godt liv. Nå vet ikke jeg hvilken situasjon du sikter til, men at folk skal avlive skrapbikkjer de har hjemme (som de ikke har et problem med å ta vare på) for å skape plass til en annen hund, nei. Er det derimot snakk om eierløse dyr, så er det kanskje mer på sin plass, fordi en slik hund vil være vanskeligere å finne riktig hjem til (noe som kan bli negativt både for hunden og dens nye eiere). Edit: Men alt i alt synes jeg heller det bunner i hva man kan og vil ta ansvar(tilstrekkelig ansvar, ikke bare gi de vekk til første og "beste") for, enten det er en man skal ha i hus selv eller finne nytt (godt) hjem til

Det burde være oppdretters jobb, ja, viss vedkomende er interessert i at ting blir gjort riktig og skikkelig. Men nå er det ikke alltid like lett å vite alt hva andre lurer på heller, og alle er kanskje ikke like flinke til å si ifra (enten fordi de ikke tørr eller fordi de faktisk ikke vet at det er noe de burde gjort noe med), men er det noe konkret din bekjent lurer på så burde jo h*n ta kontakt med oppdretter og spørre om tips/råd/hjelp.

Det kan ta lang tid Men det går jo faktisk litt på lærdom også, om dere skiller dem/setter grenser, så kan de jo i stor grad lære seg å være rolige rundt andre/mindre forventninger til lek/stress/morro.