Malamuten

Jeg bruker bare Heimdal. Flinke, hyggelige folk og har intrykk av at de ligger sånn midt på ifht pris.

Nei, men det er jo bare å reise utenlands så er jo hele problemet løst.. Forøvrig så tror jeg det i dette tilfellet er snakk om en ikke typisk bruksrase, ikke i hundesport sammenheng ihvertfall. Og sånn utenom det så er det vell ikke nødvendigvis et problem å avle på en umerittert hund, det skjer jo relativt ofte uansett, at feks bare hannhund er merittert. kjenner man linjene så har man jo en del å gå etter, kanskje har hunden flere meriterte søsken som sier noe om kvaliteten i kullet, og med en god hannhund oppå der så er det ikke så galt tross at tispen selv ikke har masse titler og meritter. Men som sagt, det er uansett ikke et større problem enn å stille i andre land om man vil ha utstilling eller bruksresultater.

Nå la jeg akkurat til litt som ikke ble med på quoten, men kort og godt, utstilling (eller annen eksteriørbedømming) fra uavhengige er jo selvsagt en bra ting, MEN det forutsetter jo at det systemet som finnes fungerer, når det blir som i dag på mange raser at utstilling tvers igjennom er en negativ greie, noe som egentlig ikke sier noe om du har en bra eller dårlig hund da er det jo ikke noe poeng lenger? og dermed heller ikke noe kvalitetsstempel eller trygghet for andre. Men som sagt, kuperte hunder kan også stilles helt uten problem, men man må til andre land enn Norge. Selvsagt er kupering en uting, og det er aldri nødvendig (sånn med unntak av sykdom/skade, men det blir noe annet), men nå vet man jo ikke hvorfor hunden er blitt kupert, det kan være mange grunner til det. Det kan selvsagt være at noen ville ha en kul hund (men da hadde de kanskje villet ha den hjemme isteden for å sette den vekk), men det kan også være en haug andre grunner til hvorfor vedkomende bestemte å importere akkurat denne hunden, grunner som ikke har noe med kupering og gjøre, kuperingen bare ble med på kjøpet fordi det allerede var utført. Det vet man jo ikke å med så lite info så blir det jo helt umulig å gjette. I mange land så kuperes enkelte raser rutinemessig fra oppdretter, og har man da ikke fått bestilt valp før det skjer så blir valpene kupert. En annen faktor er jo kunnskap, det er fortsatt utrolig mange som ikke vet at kupering kan være et problem for hunder, og dermed er det jo litt vanskelig for dem å ta et standpunkt imot noe de ikke vet av. Det er ingen grunn til å kupere hunder, men det blir gjort og det kan være mange grunner til at kuperte hunder finner veien hit, både rent estetiske, men også andre(som feks avl).

Ganske vanskelig å være hundeeier med all denne dobbeltmoralen.. Man er egoistisk/følelsesløs/kynisk om man ikke prøver hardt nok, å nå er man jaggu egoistisk fordi man ikke bare ga bort hunden med en gang, men valgte å prøve både det ene og det andre... Denne hunden har vært like redusert hele tiden, de fleste hunder er vell mer usikre når de er 13 uker å nettopp har opplevd en stor omveltning i livet (flytte fra mor og søsken) altså burde det være mye bedre å vente til seinere med omplassering, og de fleste hunder tåler å bytte eier uten å bli deprimerte, så da faller vell egentlig alle argumentene dine på hvorfor det er egoistisk eller feil bort. Om det er så deprimerende å traumatisk for en hund å bytte hjem så lurer jeg på hva du gjør med hunden din om du skal på ferie eller av annen grunn må bort? Med den tankegangen der så kan du jo ikke ha pass til hunden. Og i dette konkrete tilfellet så er det også snakk om folk hunden kjenner godt, ikke en tilfeldig fremmed. Gi meg en god grunn til at både hund og eier skal lide seg gjennom tilpassing når det finnes hjem hvor hunden kan ha det som plommen i egget uten at noen må tilrettelegge noe? Og du foreslår jo selv at hennes venn kan heller passe hunden, hvorfor skulle det være mindre traumatiserende enn å flytte inn fast?

Men er dette samme folkene som synes det ene er greit men ikke det andre? Det er jo ikke dobbeltmoralsk om man ikke har begge meningene. Jeg har problem med kupering (selv om jeg synes det er fint), men jeg har også store problemer med ekstremavl, og egentlig all utseendebassert avl. Jeg synes det er greit å ta hensyn til eksteriør på en slik måte at det ikke skal bli feil andre veien igjen, det skal være funksjonabelt og bra, alt annet eksteriørt kommer i andre rekke , Hvorfor? Du skal selvsagt få mene det, vi velger jo selv hva vi synes er viktig, personlig ser jeg på reine "utstillingsoppdrettere" som noe negativt og har ingen problem med at hunder ikke er stilt, jaggu mye som er viktigere enn det, spesielt når man ser hvordan de fleste utstillingsraser utvikler seg.. Stort sett stilles hunder som skal i avl og man kan jo stille en kupert hund også, bare ikke i Norge. Edit: Jeg selv stiller alle mine hunder en eller to ganger (for oppdretters del og ingenting annet) og den kritikken eller premiegraden betyr ingenting utover min egen (og evt andre flinke folk) sin mening om hunden. Det er kun for å ha det på "papiret" ifht oppdretter og for min egen del mulighet for championat i hundesport om vi skulle komme så langt Alt som kryper å går blir jo premiert på utstilling i dag så hvor er kvaliteten og sikkerheten i et utstillingsresultat? Det kan jo hende det er rett, men det kan jo også hende man har fått en bra preiering på en rævva hund eller motsatt.

Hvorfor er det poengløst i avl? Det kan jo være en bra hund verdt å avle på selv om den er kupert. Om de importerer for kupperingen sin del så er det vell utelukkende at de synes det er pent, eller tøft e.l. Men det kan jo også hende at kuperingen er "tilfeldig" og at hunden er importert for avl, pga sine linjer. Man kan jo selvsagt si ifra til oppdretter at man ikke vil ha valpen kupert, om man ikke ønsker det, men det krever vell da at man importerer valp og at man har bestemt seg og fått valp i riktig tid til å bestemme at man ikke vil ha de kupert. Importerer man unghund eller voksen så er det jo for sent, da mange oppdrettere i andre land kuperer rutinemessig. Og selvsagt også at man vet det er et problem, mange som ikke vet det. Hvorfor ikke importere en hund man ikke kan stille? Om det ikke er krav til premie på utstilling for å få registrert valper så gjør jo ikke det noen ting, og om det er krav så behøver vell ikke den premien å taes i Norge(?) isåfall kan man jo enkelt løse det problemet også. Det er ikke alle som bryr seg om utstilling.

Jeg ser fordeler og ulemper med begge kjønn, jeg har hatt begge tidligere å jeg har funnet ut at jeg liker tisper best, så jeg har bestemt meg for tispe. Jeg vet at jeg ikke skal ha en av hver igjen, med mindre jeg har mange rundt meg som kan stille opp å passe hund så jeg slipper å ha begge hjemme ved løpetid. Jeg har inntrykk av at det varierer veldig hva man foretrekker, noen liker best hannhunder å vil ha bare det, noen liker best tisper og vil ha bare det, mens andre igjen ikke har noen preferanser og tar gjerne begge deler.

Det tror jeg ikke, men i passet må du ha ditt navn og din adresse osv, samt hundens navn og chipnr, du må også ha stempel fra veterinær (det er jo bekreftelsen på at det er ekte). Har du ikke hundens chipnr og vet stempel så har du jo egentlig ingenting, så blir du stoppet så kommer du jo ingen vei.

Jeg har nok ganske høy terskel for å klage, bjeffing er noe jeg virkelig synes er irriterende, men så lenge det ikke er når jeg skal sove e.l. så har det jo ikke voldsomt mye å si utover at det er irriterende. Hadde en slik i leiligheten over meg og det er lytt. Den bjeffet MYE, men heldigvis ikke om natten. Jeg var en gang å sa fra uten at det hjalp, men så flyttet de så vet ikke hva jeg evt ville gjort senere. Jeg har forståelse for at folk har problemer og prøver å trene på det osv, men hadde jeg fått det svaret du fikk så hadde jeg garantert levert klage, da er de jo ikke interessert i å prøve en gang... Greit nok at de ikke kan gjøre noe mer, men da må de jo enten holde seg hjemme, finne pass til hunden eller legge hunden i bilen etc, de kan jo ikke bare la det bli naboene sitt problem mens de er ute å koser seg.

Jepp, bare tispe.

UL resultater i dag De har ikke sagt hvor mange de tipper, men det sto MANGE valper Desto bedre sjanse for at det blir en til meg! Skikkelig spent på antall å kjønsfordeling nå!

UL resultater i dag De har ikke sagt hvor mange de tipper, men det sto MANGE valper Desto bedre sjanse for at det blir en til meg! Skikkelig spent på antall å kjønsfordeling nå!

Så leit Kortisonen kan absolutt ha noe med det å gjøre, for kortison er ikke snilt med imunforsvaret så det kan raskt åpne for sterkere infeksjoner. Håper dere finner en god løsning snart.

Jeg hadde ikke bekymret meg for det, ihvertfall ikke før jeg evt hadde grunn til det (klage fra nabo etc). De teller ikke timer så. Om du har mulighet og er usikker så kan du jo enten rigge opp pc'en slik at du filmer området der hunden er også dra hjem om du merker den blir mer urolig, eller ta et trinn til før du går rett på full dag, feks halv 3 en liten overgangsperiode. Men sånn i utgangspunktet så tror jeg ikke det er noe problem om han er trygg nå.

At det godt kunne vært strengere kontroller/krav holder jeg med deg i, uavhengig av str eller formål, men så synes jo jeg det skulle vært det på allerede eksisterende raser også. Det hadde vært noe, mistet rasegodkjennelse/annerkjennelse om rasen blir for "dårlig". Edit: synes dog det er noe som burde gjelde alle, jeg ser ikke egentlig at slikt er mindre problematisk på andre "raser"/varianter.

Hvorfor? Du skal få lov til å mene det altså, jeg bare synes det er fascinerende. Hva gjør det for deg og din rase?

På hollender og malle så skulle jeg ønske det var litt lettere å finne hunder som også er "pene", i tillegg til arbeidsomme. Med pene så mener jeg hunder med godt eksteriør. Mye dårlige fronter bla, en del dårlige rygger, noe dårlige poter og de kunne gjerne ha vært mer riktig ifht rasestandard gjevnt over. I tillegg så skulle jeg ønske meg noe bedre kompetanse og fornuft blant en del oppdrettere, slik at man hadde hatt en mer balansert rase, men uten å miste den enorme arbeidskapasiteten og arbeidslysten som ligger i rasen. Mange bruksoppdrettere greier ikke(evt bryr seg ikke) å skille arbeidsiver og nærver/negativt stress å det er ikke spesielt bra for rasen, det samme gjelder mental helse/gemytt, pr nå så er det en del som liksom ikke bryr seg om det så lenge hunden jobber og de greier å kontrollere problemet, da avles det videre på.. På malamute, som jeg forsåvidt ikke har lengre, men som er en rase jeg liker godt, så kunne jeg tenkt meg å fått vekk "show avl", ikke at det er galt å stille hundene, men at man slipper rene showlinjer som er ubrukelige til det meste ellers og som gjerne etter en stund heller ikke ligner på rasen de skal være. Av egenskaper så kunne jeg tenkt meg litt mer guts/trøkk i rasen gjevnt over og jeg kunne tenkt meg at de hadde vært mildere ovenfor andre hunder. Eller selvsagt om man skal drømme seg helt vekk, en malamute med god arbeismoral, godt trøkk i sela, fin med andre hunder og uten jaktinnstinkt

Jeg lurer litt på hvorfor så mange er imot nye raser, for det virker som det er en litt generel mening egentlig, ikke utelukkende fordi det er et problem. Hvorfor har vi så mange raser i utgangspunktet? Jo fordi folk ville har forskjellige ting, både i str, gemytt, pelstype, utseende osv. Hvorfor er det liksom ikke ok å ønske å lage nye raser nå? Er det noe som utelukkende var greit for 100-200 år siden? Og hvorfor er det i såfall mindre greit nå? Om man nå gidder å forsøke å lage en ny rase, hvorfor ikke? Hvorfor skal man heller slå seg til ro med at man ikke kan få i pose å sekk å velge noe annet enn det man vil ha? Hva om vi bare fjærner alle brukshundraser utenom en eller to, sånn siden de i teorien kan brukes til det samme, da er det vell ikke noe behov for små forskjeller som pelstype, str, skarphet eller ikke osv, holder jo med en så lenge den kan gjøre det vi trenger at den skal gjøre..

Spørs om vakta likte hunden sin like godt akkurat der Hunden hadde det sikkert gøy da

Ja, også? Det kan vell fortsatt ikke sammenlignes med strømming av dårlig adferd eller korrigering(PS)? Det er jo innlært komando. Hester må lære seg og vike for press, og selv om man hjelper hesten med vekt, sete osv osv, så er det fortsatt ting som må læres. Det spiller ingen rolle hva man gjør eller sier, en komando er det uansett om man bruker føtter, hender, press, stemme, det er jo et signal som sier hesten eller hunden hva den skal gjøre. Å ri et dressurprogram, spesielt på høyt novå er for all del krevende, veldig krevende, men her er jo ting allerede ferdig innlært, så timing vil ikke påvirke læring sant. Timing vil kun være avgjørende får når hesten gjør det og hva den gjør. Misser man så har det ingen læringsproblemer, bare noen poeng mindre fordi man ble litt for sen eller øvelsen ble litt dårlig. Her snakkes det jo timing på _korrigering_.

Sånn forutenom at det faktisk er ok å ikke ønske slik adferd (hverken truende, eller urenslig osv) ihvertfall når man har lagt ned mye trening og tid, så høres det heller ikke ut som en hund som har det spesielt hyggelig. Dette høres ut som en hund med problemer, problemer for seg selv, ikke bare at han påfører sin eier eller andre stress. Er den fysisk frisk så er det antagelig noe mentalt. Man kan selvsagt forsøke, å jeg kan jo ta helt feil i min oppfatning, jeg har jo tross alt bare lest et relativt kort innlegg her men det høres ut som dette både er utrivelig, stressende og potensielt et uhell som venter på å skje.

Hmm, time sjenkelbruk når man rir en normal hest for å få den til å utføre en innlært oppgave og korrigere en hund som holder på med noe den ikke skal (=ikke står å venter på neste beskjed) ja det er jo nesten det samme.. Eller kanskje ikke. Da kan man vell sammenligne timing av korrigering (pisk/tøyler/sporer etc), og styrke og plassering mens man sitter oppå en hest som forsøker å kaste deg av. Det er somregel alt annet enn enkelt, ihvertfall om man skal gjennomføre på rett måte. I slike situasjoner så har jeg jo alltid gjort noe og det virker jo stort sett i en eller annen grad, men neppe om det har spesielt mye å gjøre med hverken timing eller styrke, for det har da heller ikke stått i mitt hode, bare en tanke å det er å komme seg helberget fra det, koste hva det koste litt. Brannslukking da altså, ikke trening. Da blir det mer rett å sammenligne timing av komando eller håndtegn når man skal få hunden til å gjøre en innlært øvelse, feks på lp trening. Det er noe helt annet enn å time korrigering (PS) i et tilfelle hvor hunden er bananas, hvor man i tillegg til ren timing også må vite riktig styrke, riktig varighet osv. Det er mange flere elementer inne i bildet hvor alle skal være riktig og samsvare med hverandre. Om ting går i høyt tempo så er det gjerne også knapt med tid å gjøre det på, og man skal vell helst få inn både kommando, så vente rimelig tid for hunden til å respondere(eller ikke) også registrere dette å reagere med korrigering som står i stil til hundens intensitet. Dessuten så har man jo faktoren at hunder ofte lærer betydningen av strømbåndet like mye som de lærer riktig adferd, så den dagen strømbåndet ikke er på, da har de plutselig ikke lært noen ting av det de skulle lære. De lærte bare hva båndet betyr. Nå er det ingen tvil om at det kan foregå en læring selv om både timing, styrke, varighet og andre ting er feil, men den læringen kan jo være alt annet enn bra og om ting blir brukt feil så blir det ofte et veldig stresselement fordi hunden ikke har veldig mye sjanse til å unngå ubehaget, fordi den ikke forstår hva som egentlig foregår. Hvor vanskelig det er å time på en grei måte vil variere mye fra aktivitet til aktivitet, bedriver man hundetrening(ipo, lp osv) har man gjerne mindre å gå på om utfallet skal bli bra både ifht tidsrom der korrigeringen bør komme og ifht styrke, for ikke og snakke om at en del gjerne blir ganske følelsesmessig innvolvert når de trener og dermed får man nok en faktor som jobber imot seg (irritasjon/frustrasjon/sinne). Noe lettere er det om man går tur i skogen å skal stoppe hunden fra å jage dyr feks, det burde jo være relativt lett så lenge hunden er innenfor synsfeltet. Det er ikke så himla enkelt å time riktig, men det er lettere å time riktig i "vanlige" situasjoner, på trening osv når ting går etter planen vanskeligere er det når man kommer til problemområder og problemadferd, det gjelder uansett, forskjellen er bare at klikker man feil vil det stort sett føre mye mindre negative ting med seg enn om man strømmer eller bruker fysisk makt feil. Å man trenger neppe å dra så langt før man ser mange eksempler på feilskjær og resultatene av dem, både i heste og hundemiljøet.

Jeg ville sjekket pris/tilbud andre plasser, feks dyrebutikk eller hundesalong, så lenge hunden ikke trenger bedøvelse e.l. å derfor må til vet. Eller selvsagt enda bedre om du kjenner noen som kan hjelpe deg, evt om du legger ut en "annonse" her, på facebook eller finn.no, kanskje noen som bor i nærheten av deg kan tenke seg å ta på seg "jobben" enten gratis eller for en mye rimeligere pris enn vet. Kanskje de til og med kommer hjem til deg eller bor i nærheten så du kan gå til de og da slipper du også taxi.

Jeg har hørt motsatt jeg, at kløven gjerne skal gå litt nedenfor albuene til hunden slik at hunden får avlastning fra vekten i kløven om den legger seg ned i pauser osv. Det er mindre viktig selvsagt om man ikke kløver voldsomt lange turer og enkelt og greit tar av kløven i pauser. Dessuten så er nok det uansett avhengig av type kløv, de finnes jo i en del forskjellige utforminger. Sånn ellers hadde jeg ikke brydd meg så hardt om lengde på vesker osv så lenge de ikke er til hinder for hunden. Det jeg ser på når jeg velger kløv, både type og str er hvor langt bak på ryggen den går, balanse/stabilitet, passform og at hunden har bevegelsesfrihet. Liker at de er kortest mulig i rygge, så går gjerne ned en str heller enn opp om hunden ligger å vipper på grensa, men det er ikke noe problem så lenge den ikke går lenger bak enn bakerste ribbein. Jeg synes kløven på bildet ser litt stor ut, så jeg ville tatt en str mindre.

Vet ikke om jeg har så mye tips annet enn å bare generelt trene ro. Hormonene å det som skaper stresset (om det er typisk unghund pubertetsstress) får man jo ikke gjort noe med annet enn å vente til de forsvinner igjen, å så lenge de herjer så vil det antagelig ikke hjelpe så mye med trening, fordi stresset vil fortsatt være der. Men det hjelper jo på sikt, fordi hunden lærer jo å når hormonene til slutt roer seg så kommer jo også resultatene av treningen frem. Men frem til da så vil nok det aller viktigste være å i så stor grad man kan unngå adferden man ikke ønsker så den ikke blir befestet å ender opp med å bli et problem også etterpå. Min hannhund var jo ekstremt stresset i siste runde med pubertet, ca 3-4 mnd med hannhund som oppførte seg som om det konstant var en høyløpsk tispe til stede, pesing, piping, mas, slikking, uro osv, helt forferdelig, men til slutt gikk det over å da ble han jo helt herlig og rolig.