Malamuten

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig, kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv. Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det.

Vi får se. Om hun finner et godt nytt hjem så er det til det beste. Men alltid litt skummelt å skulle gi fra seg ansvaret for pelsbarna til noen andre før man vet at det går bra og at de får det fint ?

BH Havrevingens optima (Bølla) leter etter nytt hjem, 07.02.2017 (3år), gjort en fin mh I Sverige sammen med resten av kullet. hd:C ad:0, har ltv. Aldri vært antydning til noe som helst fysisk galt, sporadisk fulgt opp av fysio uten anm. Vært mye brukt hele veien, god form. Godt i gang med trening, litt finpuss så er hun startklar i både LP og igp/sl. Trivelig og trygg hund, litt overivrig sosialt(ved hilsing, rolig til familie) , veldig rolig og grei inne uansett aktivitet, kan være hjemme alene, ødelegger ingenting, varsler ikke på lyder eller når det ringer på osv. Kan ha stor radius løs på tur /mye jakt, men stikker ikke av og blir borte. Fin å jobbe med og kan egne seg til det meste. Bruks, nrh, igp, lp osv sikkert tjeneste også, om hun ikke ryker pga helsa på papiret. Det sagt så er hun veldig allright og tilpasningsdyktig og krever ikke nødvendigvis masse jobbing og trening eller milelange turer. Jeg ser helst at hun kommer til noen som vil jobbe litt med henne på et eller annet område, men det absolutt viktigste er en hyggelig eier /familie som vil være glad i henne, tar godt vare på henne og gi henne et greit aktivitetsnivå og litt lek og pusling . Det kan hun trives godt med. Veldig glad i kos og oppmerksomhet som hollendere flest, vant til å ligge i møbler /seng, men tilpasser seg uten problem. ? Båndtrening og passeringer kan trenge en finpuss da det har sklidd litt ut i det siste pga min form en annen liten jypling her som påvirker litt, men ikke noe uoverkommelig. Ingen problemhund. Var borte en tur før for noen mnd siden og de hadde katter, det gikk helt fint. Siden hun har ltv og jeg ikke kan garantere at hun ikke blir plaget av det på et eller annet tidspunkt og fordi jeg har krav om at hun skal hjem igjen om ny eier på et eller annet tidspunkt ikke kan eller vil ha henne noe mer gies hun bort. Noe utstyr følger med.

Det er godt å høre ❤️ nå husker jeg ikke hva de forskjellige her hadde svart, men var det noe spesielt galt med din? Skade? Prolaps? Eller er det antagelig bare noe muskulært som har satt seg over tid? Lille her er jo også ung så det er jo litt spesielt at hun har så vondt. Men hun hadde nakke problemer i fjor som ikke ble behandlet noe spesielt, bare unngikk halsbånd osv til symptomene forsvant, men det er antagelig det som er problemet her, at det ikke ble bra, bare litt bedre slik at jeg ikke så noen tegn til det, men så har det nok forplantet seg utover i kroppen.

Kommer ikke opp noen video..

Takk, da håper jeg neste runde blir litt hyggeligere for alle sammen. Merker ikke hun er stiv nå etter behandlingen, merker ikke så mye forskjell jevnt over, men nå har jeg igrunn ikke merket noe særlig på henne ifht at hun har vondt heller så.. Men karperyggen hun hadde fått i det siste er borte iallefall og hun ble ikke halt på trening på fredag så lov å håpe at ting er litt bedre allerede. ❤️ Så får vi hive oss på frempart /nakke/skuldre til uka og håpe det løsner litt der og.

Jeg ser ikke for meg at noen hunder, forutsatt at de er friske og er vant til å gå lange turer og evt kløve, har problemer med det du beskriver her, men ifht kløv så går det jo en grense for når en hunds størrelse og bygning ikke bare er en fordel ifht hvor mye man kan belaste dem. For små hunder vil jo åpenbart ha begrensninger, men for store hunder vil nok også være mindre utnytt are pr kg hund ifht pr kg på ryggen siden de jo har en del å bære med seg i utgangspunktet. Også vil det nok være fordelaktig å holde den slank, mye slankere enn de fleste rottiser man er vant til å se rundt om. For de er jo regelrett feite, ofte. Selv rottiser i øvre vekt sjiktet er nok en del lettere egentlig enn man skulle tro, om de ikke har mange kg ekstra på kroppen pga overforing.

Det er godt å høre, håper jo hun blir helt bra igjen, men viss ikke så er det en smal sak og opprettholde behandling innimellom ? har bot dekken ja, bruker hver natt. Funker ikke så bra på tur synes jeg, bare sklir og blir skjevt /i veien Nei, det er jo vanskelig å vite, men kiropraktikk er jo også muskelbehandling. Bare via skjelettet. Går selv til kiro med min råtten kropp og det er jo ikke vondt, men jeg vet jo hva det er og kan slappe av. Mulig det gjør så stor forskjell. Hun er røntget så det eneste jeg vet er at det ikke er forkalkninger el. Var til fysio før jul uten noe særlig hell hverken på den ene eller andre måten, men håper å få til iallefall to runder med massasje og laser før neste kiro behandling ? det skader nok ikke uansett hva det kommer av. Og ettersom kiro ikke masserer, setter nåler eller noe så må vi uansett gjøre noe mer med musklene for at ikke behandlingen skal være forgjeves. men takk for tips ? prøvde du kiro behandling etter hun hadde fått løst opp hos fysio? Var det noen forskjell?

Å prøve et par behandlinger til kiropraktor eller fysio med en skikkelig gjennomgang av hele kroppen kan nok absolutt gi noen svar og er du heldig så kan det jo løse en del ting og. Ellers holder jeg med forslaget om å prøve smertestillende en periode, da ser man jo fort om det blir noen merkbar forskjell på hunden og sånn sett kan det være en fin måte og få noen svar på om man ikke kan eller vil begynne noen stor, grundig utredning. Og blir hun feks da bedre så kan hun jo evt få gå på smertestillende og få noen flere gode uker/måneder/år før alderen tar henne igjen. Om hun oppfører seg slik du beskriver pga smerter så vil jeg tro du kommer til å merke forskjell på smertestillende, selv om hun ikke nødvendigvis blir en helt ny hund så kan man jo merke at hun blir mer aktiv/livlig, ikke så forsiktig lengre, kanskje hun engasjerer seg litt mer i de andre hundene eller ja, er nok mange måter det kan gi utslag på tenker jeg.

Var til kiropraktor med opal i dag og der var det mye vondt ? stakkar lille. Fikk ikke en gang gått igjennom hele hunden. Måtte bare avbryte å heller komme tilbake en gang til å ta resten da. Var nesten på gråten under behandlingen altså, men håper det er bedre tider i vente nå da ❤️ fy søren så mye de kan gå å skjule disse små pelskledde vennene.

Mulig jeg bare misforstår, og isåfall beklager jeg, men jeg synes liksom alt fokus her ligger på valpene og det faktum at du føler at disse folkene ser sitt snitt til å tjene noen kr. I tillegg til det at de ikke har sagt ifra, noe som forsåvidt er legitimt å synes er feil, men som det som nevnt kan finnes legitime grunner til, eller iallefall grunner som ikke gjør de til dårlige hundeeiere. Siden de ikke svarer deg, hvordan har du kontaktet dem? Altså hva har du foreslått for dem? At du kan veilede dem i oppfostring av valpene og i prosessen med å finne nye hjem? Eller at du skal ha tilbake tispe og valper?

Ja, CT blir evt neste. Men gir fysio/kiro et forsøk først. Hvordan gikk det med din? Ble han bra? Hvordan behandlet dere? Hadde han vondt under aktivitet osv også eller likt som det jeg beskriver? Halting?

Syntes det var et koselig program og igrunn et ganske fornuftig program for mange tror jeg. Både hvermannsen og enkelte litt mer drevne. Synes det er fint at folk kan få se hvordan det kan føles å leve med en hund som Mali feks. Eller med et annet problem som oppleves tilsvarende frustrerende for eier. Det er selvsagt fint at det blir fortalt på en grei måte hva som er over streken, selv om jeg tror de fleste som er der skjønner det selv og ikke synes det er greit heller, man har bare havnet på et dårlig sted med mye frustrasjon hos begge parter mest sannsynlig. Men ikke minst blir det nok fint å få se at det, antar jeg, finnes en hel del relativt enkle tiltak som kan bedre ting mye, og nar ting blir litt bedre så begynner nok spiralen å spinne i positiv retning ? Jeg fikk mest mark av å se på pippilotta på tur, håper det er en litt overdreven version av virkeligheten ? og litt av Anton og matmor. Skjønner problemet når bikkja er 80 kg, men der er det nok ikke så store grep som egentlig skal til. Spørs bare om hun damen greier å være litt mer konsekvent. ?❤️ Var det iris bc'en het? Er den jeg er mest spent på å se hva de får til og hvordan de velger å løse ting. Men kommer nok til å kose meg med alle, synes både dette og den forrige serien til Maren har hatt en veldig koselig stemning. Problemer i denne sammenhengen er nok relatert til opplevelsen av det fra eier. Også har de jo sikkert valgt ut litt forskjellige greier for å få litt variasjon å få vist frem forskjellige treningstips samtidig som de nok har hovedvekt på tilfeller som er mer eller mindre aktuelle for hundeeiere flest i praktisk bruk, ikke bare underholdning av ekstreme tilfeller.

Men vet du at de har vist det? Jeg må ærlig talt si at drektighet hadde vært langt nede på lista over ting jeg hadde tenkt på om jeg hadde hatt en ny hund her som evt la på seg. Jeg vet ikke hvor mye jeg hadde rukket å tenke over det i den forstand at jeg hadde mistenkt noe som helst annet enn overforing eller noe i de ukene det tar fra det er stor nok forandring til at man ser at det skjer ting og til det evt var tid for fødsel. Og det kan jo ingen klandres for. At de ikke har sagt fra er kanskje litt merkelig, men samtidig hva vet jeg. Kanskje de har vært redde for å ikke få hunden overskrevet til seg eller noe. Kanskje de anser det som sin hund siden de er fornøyd og vil ha henne, kanskje de har vært redd for at det har skjedd på deres vakt og er redd for konsekvensene eller kanskje de ikke forstår at det er en big deal med valper. Ikke at det er greit nødvendigvis, men ja, det er jo kun det å ikke varsle som er beviselig gjort med overlegg, resten er jo mer på deg enn på dem. Og jeg ser for meg flere mulige forklaringer på hvorfor de ikke har sagt noe, alt fra at de prøver å skjule det med vilje til at de bare ikke ser det på samme måte som deg og meg. Hvor et par av de ikke nødvendigvis gjør de til dårlige folk om man legger mer vekt på intensjon og viten enn hva man selv tenker at de burde gjort. Jeg vet jo heller ikke hvordan kommunikasjon har vært mellom dere eller om de kan ha noen grunn til å føle at de lett kan miste hunden de kanskje har blitt glad i og ønsker å ha hos seg. Men de kan selvsagt være kjipe folk og for alt jeg vet.

Var noe slikt jeg fryktet en liten stund her. Føler meg litt beroliget ifht akkurat det nå, ikke så mye pga testene som er gjort, men i jula var det et par hendelser som tydelig viste at den rare gangen /haltingen kom når hun fikk en vridning eller noe i ryggen som ble vond. Nå vet jeg jo ikke hvorfor ryggen er vond, men skade er nok ikke usannsynlig for å si det slik. Evt bare noe som har fått satt seg over tid fordi hun ikke viser smerte noe særlig. Vi gir iallefall fysio og ryggtrening et forsøk nå og begrenser trekk, ballkasting, kamplek, ipo osv en stund å ser an utviklingen og håper på det beste. ?❤️

@Linn85 jeg skjønner ikke helt hva som er problemet utover at de jo kanskje burde ha sagt ifra om at tispa faktisk har fått et kull med valper. Jeg hadde nå iallefall følt at det var naturlig å si ifra om uten at jeg vet hva jeg hadde forventet skulle skje derfra. Hva var avtalen deres ifht tispa? Har de noen gang ila denne perioden antydet at de ikke vil overta henne eller noe i den retningen? Har de tatt godt vare på tispa? Og isåfall, hvorfor skal avtalen ikke gjelde lenger? Hvorfor skal du gjøre noe som helst nå når det viser seg at det er kommet valper? Valper som du ikke viste om og som er blandinger fra en tyvparring? Er det da rett av deg å gjøre noe som helst? Om de tar jobben og kostnadene med valpene og du ikke har hatt noen utgifter ifbm dette hvorfor skal ikke de kunne følge med på "kjøpet"? Hva skal du med valpene? Spør fordi jeg lurer altså ikke for å kritisere. Jeg tenker at om de virker å være et godt hjem for tispa og ingenting har endret seg, sett bort ifra valpekullet, så hadde jeg ført over hunden som avtalt og vært glad for at de tar jobben med både oppvekst og finne nye hjem til de små. Det er jo ikke sånn at dette er noe de har vist om, eller planlagt eller er skyld i at skjedde, du var den som ønsket å finne et nytt hjem til hunden og dere har inngått en avtale om det, da bør de få beholde den og overta den om de kan og vil fortsatt tenker jeg. Med valpekullet. Bedre for alle parter at hunden kan få være i ro der den er? uhell skjer og det kan ingen lastes for, du har jo igrunn ikke tapt noe, men de kan jo absolutt tape noe, tenker da ikke økonomisk, men om de må gi fra seg hunden igjen. Så lenge du står som eier kan du jo selvfølgelig prøve å bryte avtalen, det kan jo hende det går, alt ettersom hva den gikk ut på, men det kan jo også bli en stor konflikt og en lang prosess, evt en stor kostnad også og ikke nødvendigvis garantert at du vinner.

Lille ville var på røntgen i går, ingenting synlig i hverken rygg eller nakke, hadde en løs beinbit i hasen på høyre foten, dog ikke noe som burde forårsake noe trøbbel og ikke noe vi mistenker er skyld i disse problemene eller noe annet enn så lenge iallefall. Hase leddene var fine, hoftene var fine, knærne var fine og albuer og skuldre var fine. Knærne ble også testet igjen ifht korsbånd og stabilitet, men de kjentes også fine ut. Dyrlege og fysio sto lenge og klødde seg i huet og lurte på hva i alle dager som kan være greia med ryggen og evt haltheten, men jeg kjenner jeg først og fremst er lettet for at det ikke er forkalkninger eller noe, spesielt mtp alder hadde nok ikke det lovt så bra. Kan jo evt kanskje være noe prolaps eller noe for det vises vell ikke på røntgen, men hun er jo ikke så forsiktig denne her og det har jo potensielt sittet i siden i sommer eller noe så det har jo hatt god tid til å sette seg og med mye glatt og ekkelt føre nå i vinter. Håper fysio, opptrening og evt en ny runde smertestillende er alt som skal til, hun har mistet en del muskler ser jeg, spesielt i ryggen og det hjelper nok ikke på. ❤️

Det kommer kanskje litt an på, men i det store og hele så bruker jeg å overse /rette på /vente ut alt ettersom hva som er feil(altså lar de få en sjanse til å gjøre rett å få belønning istedet for å avbryte å starte på nytt), der og da, også prøver jeg heller å sørge for at det blir helt rett de neste gangene. Så ved treg sitt ville jeg ventet, belønning kommer ikke før rompa er nedpå. Fart kan man jobbe opp etter hvert. Om hunden min tjuvstarter på innkalling, men fart er bra osv så belønner jeg også kommanderer jeg heller bare en ekstra bli neste gang eller noe. Blir det helt kaos,. Feks på fr3mmadsending eller noe så kaller jeg inn å starter om

Omvendt lokking. ? At det er litt vanskelig og frustrerende gjør ikke noe, det gjelder jo igrunn alt nytt, det som er viktig er at du ikke skrur opp mer enn du må og at du rolig guider henne gjennom. Da forsvinner lyden igjen og den kommer ikke til å være der så lenge at det blir noen uvane. Det er jo som du sier bare frustrasjonen/"utryggheten" i øvelsen, når hun skjønner hva hun skal og poletten faller ned så forsvinner lyden. ? Så kan du øke vanskelighetsgraden litt og evt balansere det opp igjen om du må før dere går enda et steg videre. At hun låser seg og får dårlige sitter kan bli bedre når hun blir rene og mindre stresset, men en del hunder låser seg i byttedrift og får aldri bra sitt om det er leke inne i bildet, iallefall synlig. Der må du nok bare velge din kamp, dropp sitt når du trener sånn, sett tydelige kriterier og tving de igjennom eller se om du finner en måte som funker selv om det er leke fremme. Akkurat sitt til slike hunder kan handle om mer enn påvenning/innlæring/trening, da det rett og slett er en medfødt svakhet de har. Ubalanse mellom drift, veksling og handteringsevne. Men alt det andre er i prinsippet så enkelt. Biter hun etter leken så bare vær helt passiv å evt bare si et feilsignal uten noe som helst korrigering bak det, som regel tar de seg i det selv når hjernen tar igjen impulsen. Bare la henne jobbe igjennom det til hun får det til og så tar det ikke mange ganger før det sitter. Start enkelt og øk gradvis. Man kan jo til og med gjøre det samme med godis først så alt er kjent. Vanskeligere blir det selvsagt med leke fremme, men det tilpasser de seg raskt. Bruk bånd eller hva som helst som gjør det lett for deg å kontrollere situasjonen så mye som mulig uten noe mer enn å bare hindre henne i a gjøre andre ting. Trenger ikke korrigere, trenger ikke si så mye, la henne gjøre feil, bare overse det og fortsett til hun tilbyr det du vil ?

2019 ble ikke helt som planlagt akkurat så stryker bare de tenker jeg ? fikk gått ferdselsprøve med Bølla og var påmeldt SL, men ble syk. Bølla flyttet i desember og ser ut til å ha funnet sitt drømme hjem ❤️ Nå starter vi jo året med plager av ukjent årsak for opal sin del så det gjenstår jo å se hva det er og hvordan det påvirker oss, men vi starter året med to helgeseminar i igp, en helg i januar og en i februar. Håper det kickstarter treningen og progresjonen. Mål må vi vell ha uansett så -Helsetester i januar -MH eller FA første halvdel 2020 om vi får plass -Fortsette å jobbe med nose work -Ferdselsprøve, håper vi kan få til det innen sensommeren, men iallefall ila sesongen. -Bronsjemerke Vi er greit i gang med trening, men hun mangler fortsatt mye, få ferdige øvelser osv så evt andre starter tar vi som et pluss. Nå som jeg har en skikkelig pen hund så tenker jeg vi skal prøve oss på utstillings champion i 2020 og viss helsetester er bra og hun fortsetter sin gode utvikling ellers så kan det hende det blir kull ila året, men kanskje mer sannsynlig 2021. Og ellers ha mye gøy og få til en del kurs nå som sønnen har blitt større og det er lettere med pass osv. ?

Sikkert spøkelsesalder. Ville forsøkt å ha godbiter i nærheten og prøve å avbryte med en kommando, feks kom hit, så belønne det. Om hun begynner å bli var noe men ikke har begynt å lage lyd enda så kan det være nok å si bra og belønne når fokuset hennes skifter til deg. ?

Er han en stresset /urolig type(sover lite, mye aktivitet på dagen)? Tisser han mye hver gang eller varierer det på mengde? Aktivitet holder jo kroppen i gang så man må på do oftere, samtidig så er man jo litt mer opptatt da og kan lettere glemme å kjenne etter I verste fall. Eller si ifra ofte. Fordi man må tisse eller.rett og slett bare fordi man vil ut en tur. Våkner han etter en time og maser om å få ut om ham er sliten etter en lang tur/trening feks og sover godt? Har du prøvd eller vurdert å prøve belly band? Selv om han sikkert ikke gjør det med vilje så kan det hende at han er i stand til å holde seg om han rett og slett føler at det ikke passer å tisse nå. Noen ganger handler det kanskje vell så mye om å bryte vaner som at det er noe galt. Men du kjenner hunden og situasjonen, det gjør ikke jeg.

@pippin veldig flink ?

@Marie89 det gjør jo alltid vondt å miste disse 4 beinte, bare du vet hvordan han hadde det, men det høres jo ikke ut som du har tatt noen forhastet beslutning og utifra det du beskriver så høres det ut som det var riktig tid. Ville heller prøvd å se på det som positivt at han fikk en god dag før det var slutt ?skyldfølelsen er nok bare et produkt av savnet og ønsket om at han kunne vært med lengre. Samt at det er jo umenneskelig egentlig å skulle ta den avgjørelsen om noen får leve eller dø, spesielt når det er noen vi er så glade i og som ikke kan si hva de selv ønsker. Men alt i alt så tenker jeg at litt for tidlig (i verste fall) strengt tatt er bedre enn litt for sent. Men her tenker jeg ikke at det var for tidlig heller, når hunden har så mye forskjellig og har kommet dit at han sliter med å hvile godt også samt blir litt engstelig osv så er nok tiden kommet ❤️ Stor klem til deg og smerten roer seg heldigvis litt med tiden ❤️

Siden hun begynner å bli godt voksen og ting har blitt verre med alderen ville jeg startet med å sjekke hennes fysiske helse, selv om det ikke trenger å være noen sammenheng der. At hun ikke har vondt noe sted feks l, evt syn og hørsel osv. Ellers kommer det jo litt an å situasjonen hva som er enklest /best. Et alternativ kan jo være at hun har en plass litt skjermet som hun får være i fred på, samt hun kan lære seg kommando gå på plass e. L. Og bli der. Ellers ville jeg bare begynt å snu ting om til noe positivt. Ha godis på deg, tren inn et ord som betyr belønning, ala en klikker, bare at du sier et ord på en viss måte. I tillegg til å være et belonningssignal vil et slikt ord ofte kunne bryte opp litt spente situasjoner uten at man trenger å gå bort å ta i hunden. Feks om du ser at hun stivner litt så kan du si "bra", som betyr godis og hun vil mest sannsynlig gå over i en helt annen modus og komme bort til deg for belønning istedet for å bli stående til det blir for mye og hun bjeffer til. Kan hjelpe å la barna engasjere seg litt i hunden også, gi noen godbiter, "trene" litt, feks gi en kommando og belønne. Klappe litt og gi en godbit etc. Leke litt med den ute, med en leke, ikke herje med barna. Du eller en av de andre voksne kan være i nærheten om de vil klappe henne og gi godis og ros mens de klapper eller etterpå, alt etter som. Eller bare generelt trene på litt bedre verbal lydighet slik at om du ser det brygger opp til noe så kan du bare kalle henne til deg uten noe mer om og men. Ifht deg selv er det vell bare å prøve å tenke litt nytt, senke skuldrene, se at det går bra å ta til deg det. Evt unngå settinger som du blir ukomfortabel i. Hun høres jo ikke farlig ut så selv om det kanskje er litt å trene på så er det vell ingen grunn til å være så veldig nervøs ?