SoppenCamilla

God morgen! Hadde klart det tidligere, om ikke pc klikka (tror den også er mårragretten)!

5. Desember Det var en ny dag, og sonisene satt rundt frokostbordet, fullt opptatte med å diskutere dagens gjøremål. Ute strålte solen, og snøen glitret lokkende. Ane var den som tok til ordet denne gangen: «Jeg har en idè! Jeg tror vi bør komme oss ut en tur, vekk fra kaos og vonde tanker om Nissen. Vi tar med oss blokk, penn, og pakker sekkene og kløvene med turting, også snørekjører vi avgårde med hundene, og tar en skikkelig god tur med ski på beina og Kvikk Lunsj i sekken. Vi lufter tankene i frisk turluft, og skriver ned tankene vi har om Nissen. Vi skal komme til bunns i dette, men vi må ha humøret oppe!» Alle sonisene var enige om at dette var en god idè, og til og med de som ikke kunne stå på ski ville være med på tur. Med skiene fastspente, la sonisene i vei. Solen varmet litt, men den kjølige luften holdt dem gående, for å holde varmen ordentlig. Hundene trakk, og sonisene koste seg. Selvsagt tok det ikke lang tid før første sonis lå og kava i snøen. Grim lå hjelpesløs og lo, mens Monica knipset vilt med kameraet. Da hun var stablet på beina igjen, kunne ferden fortsette. Den gikk over åpne landskap, og oppover en liten bakke. Litt nedover igjen, og bortover til innimellom. Etter et par timer var sonisene klare for å lage camp. Sitteunderlag ble spredt utover det hele, og MonicaT tente opp et bål. Sonisene pakket opp godbiter til hundene, klementiner, Kvikk Lunsj, kako og gløgg. Evelzz var den eneste som nektet Kvikk Lunsj, hun hadde sin egne sjokolade, nemlig Walters Mandler. AnetteH lo og ristet på hodet av Evelzz sine merkverdige matvaner. Yodel og LolaPagola lagde snømenn, snøhuler og snøengler med Sindre, Magnus, Sophia, Heljar, Emilie, Ask og Liam. Sonisene skrev ned tanker og idèer om Nissen, og de hadde mange av de, nå som de hadde kommet seg litt vekk, og klarnet tankene! «De som har kidnappet Julenissen får ihvertfall ikke julegaver!» sa 2ne, halvseriøst. «Tror dere det er Canisbrukerene?» spurte AnetteH. Mange nikket seg enige. «Det er gale katteoppdrettere!» utbrøt Dratini. Ganzie stemte i at det måtte det være. LinL trodde det var ninjaer som hadde vært og kidnappet han, men SandyEyeCandy var ikke enig, og Sirkus Samurai satt og stirret overlegent ned på LinL, til hun ombestemte seg. IW mente at det måtte være Svein Tore som hadde kidnappet Nissen, han hadde jo nettopp kommet tilbake etter lang tids fravær. «Kanskje nissen bare er oppmerksomhetsyk fordi det er noen uker igjen til jul at han har iscenesatt det hele selv?» funderte *Marvin* Raksha spant videre på det hele, og tenkte høyt på om det egentlig var mannen til *Marie* som var den virkelige mannen i hennes liv. Hun gråt jo tross alt forferdelig mye da hun hørte om Nissen. «HORMONER!» skrek sonisene i kor. SFX tenkte nok det måtte være JeanetteH som tok Nissen, fordi hun ikke var så julete av seg. Hun lurte også på hvorfor ikke Pippin&Symra hadde pyntet med lilla adventsputer i sofaene hos Siri, for SFX hadde jo tross alt tusenvis av julepynteting, og Pippin&Symra hadde ikke tenkt på det, engang. Bones mente noen av håndarbeidssonisene hadde kastet seg over Nissen, og nå strikket han ihjel. «Nå må vi være forsiktige med å beskylde hverandre da,» påpekte madam mim. «Vi er jo alle her, samlet, og bekymret!» De andre var enige. Etter hvert ble sonisene tomme for idèer, og det var på tide å vende nesa hjemover igjen. De spente på seg skiene, og svusjet avgårde. De var nesten helt fremme igjen, da de hørte et hyleul, blandet med voldsom latter. Denne gangen var det Loke som hadde tatt en tur utenfor sporene og ned i løssnøen. Vel hjemme igjen, åpnet de dørene til Siri og ble møtt av en vidunderlig duft. Peisen var tent opp, varmen klemte rundt dem som en gammel venn, og på ovnen stod en diger gryte med hjemmelaget lapskaus! Ved siden av den, stod en liten gryte med hjemmelaget vegetarlapskaus, til Nirm, LolaPagola, Yodel og de andre ikke-kjøtteterene. «Wow! Hvem har gjort dette?!» spurte Michellus frydefullt. Ingen av sonisene hadde noe godt svar, men magene rumlet nå som de kjente den deilige lukten fra middagen som ventet på dem. «Her er det et kort!» sa ida, og holdt opp et nydelig julekort. Hun leste det høyt: «God jul, soniser! Her er hjemmelaget middag, nok til dere alle! Kos dere, og ha en strålende aften!» Det var ikke signert, men sonisene hadde ikke lenger tid til å gruble over hvem det kunne være fra. De stod hulter til bulter og dultet hverandre for at det skulle gå fortere å få forsynt seg. Alle sonisene forsynte seg rikelig, og heldigvis hadde kortet rett, det var nok til alle. Sonisene klarte omtrent ikke å vralte avgårde til sengene sine før de hadde sovnet, etter en lang, og fin dag.

Hei sonisshmoniser! Jeg MÅ sove i natt! Så morgendagens episode kommer faktisk i morgen! Er oppe og hopper sånn seks-halv sju, og da skal jeg poste den med eeeen gang, lover! Før kaffe og alt! Eg likar dere

Julenissen slæsj Runkeper.

4. Desember Da sonisene våknet morgenen 4. desember, kunne de kjenne de var stive og støle, alle sammen. Dagen skulle tilbringes i boblebadet, for mange av sonisene. Bare Lill var ute en tur for å la colliene løpe i snøen. Hun kom løpende inn igjen, anpusten og rød i kinnene. «NISSEN! JEG SÅ NISSEN!» *Marie* hylte av skrekkblandet fryd. Lill hadde jo tross alt ikke med seg Nissen inn til de andre. «Hvor er han?!» forlangte Monab88. «Jeg vet ikke! Jeg så han, men han var så langt unna, og det var bare et lite øyeblikk!» sa Lill, og tok med seg alle de andre sonisene ut i skogkanten. De så mange spor som gikk innover der Lill hadde sett Nissen, ikke bare ett par. Sonisene satte etter sporene, som ble mer og mer rotete, og som gikk utover et større område. Etter litt, så det ut som om det hadde vært en skikkelig slosskamp, og sporene viste nå at en person ble slept av de andre. «Ånei, Nissen!» gråt Strøssel. «Se her!» ropte Aslan, og pekte mot noe stort, og mørkt, i en dump. Det var en stor sekk, akkurat som Nissen har gavene sine i. «Tenk om Nissen er oppi!» skrek LindaM. Sonisene samlet seg rundt den, og dultet borti hverandre til en turte å gå bort og kikke. Nysgjerrigheten tok over for tulip, og hun trampet selvsikkert bort til sekken. De andre sonisene holdt pusten mens hun åpnet den. «Det er sikkert ikke noe eddik eller bakepulver ikke kan fikse uansett,» sa hun, og rev den opp. Det var så stille at man kunne høre snøflakene dale sakte mot bakken. Det var som om tiden hadde stoppet helt opp. «Eh.. Hva ER det, egentlig?» Malinka avbrøt stillheten. De andre sonisene kikket nervøst rundt seg, før de ristet på hodet og innrømmet at de ikke skjønte noe, de heller. «Det er.. Enda en sekk?» sa tulip, nølende. «En sekk inni en sekk..» sukket hun, og åpnet den nye sekken. «Hjelp, det er noe som rører på seg!» skvatt tulip, og tok et skritt tilbake. Hoppende ut kom en hysterisk katt, og de rakk såvidt å identifisere den som en katt, før den var forsvunnet. Den eneste av hundene som reagerte på den, var TonjeM sin Strider, som alltid var oppvakt nok til å gi TonjeM noen skikkelig godbiter å fortelle andre hundefolk. «Katta i sekken!» kniste Aya. Tulip ristet på hodet og gikk tilbake til sekken. «Her er det.. masse!» utbrøt hun. Hun dro opp gjenstand etter gjenstand. Terninger, en cowboyhatt, fire usammenhengende vaffelhjerter, håndkrem, gaveinnpakkingsbånd, en saks, tre og et halvt til- og frakort, en middels stor kano, et par ullsokker, kald grøt i en matboks, en feiekost til pipe, et nettbrett, brodder, juletrepynt, fyrverkeri, en lysende, rød, lysende nese, reinsdyrbenformede tøfler i massevis, en diger termos med gløgg.. «Dette er jo like ille som en dameveske! Det blir jo aldri tomt!» ropte Debbie. Tulip fortsatte å tømme sekken, og kunne legge til fire par votter, en gps, en slags fjernkontroll, et stort sitteunderlag, et bilde av Nissemor, en hals som så ut til å være heklet av Mari, «og her!» utbrøt tulip. «Her er det noe!» Hun dro opp en bitteliten lapp, og på lappen var det raskt skrevet inn en beskjed med ustø penn og små bokstaver. Igjen var SandyEyeCandy der på mystisk vis, og snappet til seg lappen lynraskt. Hun leste høyt: «Jeg lever, men jeg trenger hjelp! De har holdt meg fanget i_» skriften var uleselig, og lappen var avrevet ytterst. «Så han ER kidnappet!» påpekte Maren. «Og han holdt på å rømme!» istemte Stineogstaffene. «Det er derfor Lill så han i et lite øyeblikk!» «Nå gjenstår det bare å finne ut hvem som har han, og hvor de holder han fanget!» Tone S hadde tatt nettbrettet for å se om hun fant noe spennende. «Et bilde av Nissen!» skrek hun. Alle sonisene var samlet rundt Tone S og nettbrettet på null komma niks. Bildet viste Nissen som ble holdt fanget, og på neste bilde så de en beskjed som Tone S ga til SandyEyeCandy så hun kunne lese den høyt: «Her er bevis på at Nissen er i godt hold enda! Dere hører fra oss snart!» *Marie* hadde begynt å gråte igjen, men denne gangen av glede, for at de endelig hadde fått noen ledetråder, og beviser på at, selvom Nissen ikke hadde det godt, så så han i det minste godt ut enda, de torturerte han ikke, hvem det nå enn var som hadde ham.

Nissenissenissemannen! Nei, dere, er det noen som faktisk tør å prøve ut den pepperkakeoppskriften? For det er en reell oppskrift som jeg fant da jeg søkte på "sunne pepperkaker"! Jeg vil vite om de er gode!

Jeg har jo vært mye borte fra jobb nå, på grunn av gallesteinanfall, og så galleblæreoperasjon. Hadde jo sykemelding, og ingen tenkte noe over det, bortsett fra meg. Jeg hadde VERDENS dårligste samvittighet! Da jeg var hjemme, så følte jeg meg jo ok, for da gjorde jeg bokstavlig talt ingenting. Jeg hang på sonen, lufta hundene i hagen, og hang mer på sonen. Følte meg jo fin! Så prøvde jeg å jobbe mer, for jeg følte meg jo fin, og da måtte jeg dra hjem grinende fordi jeg holdt på å spy og svime av samtidig. Så, jeg lærer meg mer og mer å la kroppen bli frisk og fin før jeg prøver meg på jobb. I tillegg har vi et VELDIG åpent landskap, og det er tjukt med folk, og gjerne flere som sitter på samme plass, og som trykker på samme tastatur, og har på seg samme headset, i løpet av en dag, så smittefaren er jo stor!

Det er det, også! Tråla eeeeeldgamle tråder for å finne snøbilder av hunder som dreiv med ting!

Hæppi 3. desember, dere! Ikke avslør noen av svarene på oppgavene her, send dem til Julenissen sin meldingsinnboks! Den administreres av Nissekonen og Rudolf, så svarene deres blir mottatt!

3. Desember Natten var lang, og for mange av sonisene, avbrutt av hikstene til *Marie*, etter funnet av støvelen til Nissen. Flere undret på hvorfor *Marie* tok dette så hardt. Noen tenkte at hun hadde et forhold til Nissen, mens andre fnøys, og sa det var hormoner. På tross av en urolig natt, så ble det en ny dag, og duften av kaffe og hjemmelaget brød, spredte seg og vekket sultne Sonen-neser. Mari var i full gang med å bake dagens frokost, med god hjelp fra den trofaste brødskivesmører, nemlig sønnen til Loke, Ask. Sophia og Heljar hadde blitt et skikkelig sonenpar, og de brukte dagene på å bla i raseleksikon sammen. Snart var frokosten klar, og sonisene var samlet for å spise, og diskutere hva dagen ville bringe. Monica annonserte at hun ville være med på hva som helst, så lenge det var etter tolv, for nå kunne hun tenke seg å hoppe i boblebadet en stund! 2ne, Siri Eveline, RTL, -Therese- og LivB ble med henne. «Jeg har en artig plan som vi kan styre med!» sa Marthe. «Jeg og IW satt oppe seint i natt, og vi har laget en treningsdag! I dag skal hundene og eierene trenes, både i kropp og sinn! Jeg har fått med meg borderen og Gråtass på å lage en lydighets- og feltsøkrebus, og IW har bootcamp for eierene, med en hardtrening av kropp, etterfulgt av hunderelaterte rebusoppgaver! Vi deler dere opp i fire lag, to er hos meg, Gråtass og borderen, og to er hos IW, og konkurrerer mot hverandre! Etterpå bytter vi, alle skal trenes. Vinnerene får en overraskelse, og taperene må ta oppvasken i kveld!» Sonisene ble kjempegira, og gikk for å ta på seg treningstøy, og varme opp seg selv og hundene. IW, Marthe, Gråtass og borderen gikk for å sette opp stasjonene sine. Da sonisene var klare, kom de ut og ble overrasket over hvor mye utstyr trenerne hadde fått til. Hos IW lå det hoppetau, vekter, et langt tau, fôrsekker fra Eukanuba, mange dekk bortover i to rekker, og masse annet. Hos Marthe, Gråtass og borderen var det kjegler, ringbånd, leker, dummyer, biteskin, apporter i alle størrelser, og også her, mange flere ting. Sonisene var klare, og til og med boblebadjentene hadde klart å komme ut i kulda for å bli med på moroa. Sonisene ble delt opp i lagene sine, og fikk forklart reglene. Det var flere forskjellige øvelser på begge stasjoner, og det var ikke alltid om å gjøre å bli fortest ferdig. På den måten fikk alle en fair sjans til å vinne. På kunnskapsspørsmålene fikk alle på laget lov til å samarbeide. Konkurransen startet med et smell, og lyden av heiende soniser bar langt. Det var drakamp, hoppekonkurranser, lydighetsøvelser, feltsøk, kastekonkurranser, de måtte gjøre knebøy, beinløft, krabbe sidelengs, armhevinger, sit-ups, stjernehopp, de måtte bære sandsekker og Eukanuba-sekker, og da de var ferdige kjente de melkesyre i alle deler av kroppen. De fikk en god pause før de to lagene byttet om, og de som hadde drevet lydighet og feltsøk, skulle nå trene menneskekroppene sine, og de nå utslitte sonisene fra IW sin bootcamp, måtte finne ny energi (og det klarte de fint, på magisk vis) og trene hundene sine. Til og med *Marie* var i godt humør igjen, som hun selv sa, «Intet nytt er godt nytt!», og så lenge det ikke var kommet noen krav fra kidnapperene, så måtte de bare håpe, og tro, at Nissen hadde det fint. Helt til slutt var det på tide med kunnskapskonkurransen. Sonisene jobbet hardt, og grublet, og klarte å svare på spørsmål om raser, identifisere hunderaser med uvanlig farge, gjette seg frem til hva hunder var blandinger av, de husket detaljer fra regelverket fra de fleste hundesporter, og detvar virkelig kniving om seieren. Innen de nærmet seg slutten, så var det blitt mørkt, og resten av kunnskapskonkurransen tok de innendørs. Noen av sonisene var veldig ivrige, og *Nina*, Krilo, Kaja-T&A og janson, på hvert sitt lag, fikk det for seg at det var om og gjøre å skrike svarene høyest. Simira fikk roet ned de ivrige et par hakk, og så fikk sonisene den siste oppgaven. Denne var ekstra vanskelig, og de måtte gruble lenge før de klarte å løse oppgavene. Oppgaven gikk nemlig ut på å finne ut hvilke rasenavn som hadde fått bokstavene sine blandet til nye ord. Selv med hint, så var denne vrien for mange. Irske skrotter - jeg har korte dvergbein og er svart. Min nasjonalitet er med i rasenavnet mitt! Flusk langbord - Min nasjonalitet er også med i rasenavnet. Jeg har ikke dvergbein, men jeg er veldig liten og en slags bullehund. Doringer leverte - Jeg er ingen doring, men jeg liker å levere ting til eieren min! Mange klager over at min rase har blitt alt for lys i fargen. Akkurat spesiell - Har også nasjonaliteten i rasenavnet mitt! Det finnes mange som meg på forumet. Jeg er ganske liten, kommer oftest i brunt, og er en aktiv brukshund med mye futt og fart. Jeg blir ofte tildelt et kallenavn fra et dyr som har runde øyne og liker å klatre i trær. Renset elgstek - Jeg er en hund som elsker å være med på fjellet for å jakte. Jeg er flinkest til å finne fulg, men har ikke noe i mot å spise en elgstek innimellom! Jeg er kjent for å være mest hvit, men med innslag av andre farger. Mine fettere og kusiner kommer i Black and Tan, og i rød eller rød og hvit, men vi liker alle det samme, nemlig å jakte fugl! Sonisene skulle få frem til midnatt på seg, til å svare på oppgaven, og dersom de ikke hadde svart innen da, så var det for sent. Mens de grublet, så laget de middag og tente stearinlys, for «det går an å ha to tanker i hodet samtidig,» som 2ne stadig påpekte. Kvelden ble avsluttet tidlig, alle sonisene, og hundene, var helt utslitte etter en lang, og koselig, dag. De sovnet raskt og tungt, og drømte om hva resten av desember ville inneholde. Ingen, ikke engang hundene, merket de mørke skikkelsene som var ute og laget nye spor i snøen som hadde falt den kvelden..

Stemmer som de sier, at krimmen har erstattet kalenderen, og det vil være oppgaver man skal løse, enkelte dager.

Haha, jeg syns det er så innmari kult, at jeg automatisk får med meg disse detaljene dere syns er så kule, for jeg syns egentlig denne "episoden" var ganske kjedelig, men når jeg ser på deres reaksjon så må jeg jo revurdere!

Det er jo et par (?) år siden nå, men da den pepperkakebyen i Bergen ble ødelagt, så ble Synnøve så sint, for hun hadde laga pepperkakehus til den!

2. Desember Sonenjuletreffet hadde startet rimelig dramatisk, med Nissens forsvinning. Sonisene var urolige og bekymrede, og de hadde ingen aning om hvor lappen kom fra, eller hvem skulle ha glede av å stjele Nissen. Faktum var, at selvom Nissen var borte, så var det vanskelig å finne han igjen uten noen ledetråder. Alle sonisene hadde jo dessuten med hundene sine, bortsett fra de uten hund, som for eksempel SiriEveline, men hun var behjelpelig med alle andres hunder, til alles store glede. *Marvin* foreslo at de gikk ut for å trene med hundene, for Dany trengte å trene med forstyrrelser, og de hadde brukt hele morgenen til å trene apport fra senga. «Jeg har ikke noe treningslyst nå,» sa MegaMarie. «Enig!» istemte Lola Pagola. «Kan vi ikke heller bare gå tur? Det er vel mange fine turområder her?» De andre nikket seg enig, og kledde på seg turtøy. «Jeg er ikke så veldig kjent enda,» innrømmet Siri. «Så vi får bruke GPS, for sikkerhetsskyld. Den her tracker hvor langt vi går og alt, så nå kan vi vise alle på Facebook hvor spreke vi er etterpå!» Sonisene la i vei, i nydelig natur. Siri, SoppenCamilla, Monica, Belgerpia, Ganzie, Yodel, Raksha, Evelzz, Bellare, SiriEveline, vivere og Bjerknez knipset bilder av alt de så, og gjorde at turen gikk meget mye langsommere enn det som passet for alle. Plutselig ropte Tøfflus «Stopp! Det er noe i buskene!» samtidig som flere av hundene begynte å bjeffe. Alle sonisene stirret i samme retning som Tøfflus. En stor, snødekt busk ristet, så vidt det var. Så begynte snøen å falle av, idet busken rister mer og mer. «Hva..?» sa Raksha. Ganzie hadde zoomet inn på busken for å se hva det var, for ingen våget å nærme seg. «Det er en mann!» utbrøt hun. «Han... har ikke klær på?» fortsatte hun, litt spakere. «Eh.. » sa Dratini. «RunkePer?!» Alle sonendamene brøt ut i hysterisk latter, men de hastet videre, og ble enige om å ikke snakke om det de nettopp hadde sett. «Men jeg må innrømme at RunkePer gjør jobben sin godt, da!» sa IW, til alles forskrekkelse. «Eh, appen, altså! Appen! Ikke mannen, HAHA!» Sonisene pustet lettet ut. Vel hjemme etter en lang og innholdsrik tur «6.2 km, sier Ru... eh.. Appen!» opplyste Siri, stolt, oppdaget sonisene en pakke på trappa foran døra. Den var ganske stor, og flott innpakket. Sonisene ble umiddelbart mistenksomme. «Tror dere det er de som har Nissen som har sendt oss noe?» spurte Synnøve. Jankaa og Lill tok oppgaven med å åpne pakken. «Fort dere, da!» sa JeanetteH utålmodig. «Ååh!» utbrøt *mokken* og Jankaa i munnen på hverandre. «Det er en deilig duftende røkelse, og mange kjempefine, hjemmelagede pepperkaker!» De viste frem pakken til resten av sonisene. «DE ER GIFTIGE!» skrek Ingvild. «Åh, nå må du gi deg!» utbrøt AnnikenK. «Hvis noen hadde hatt lyst til å drepe oss, så ville de jo gjort det allerede! Bruk huet, husker dere ikke den historien om det treffet der alle døde, en annen jul? Eller var det noe jeg bare drømte?» funderte hun. «Altså, de er jo ikke giftige, men de er sikkert skikkelig usunne!» sa SaraS. «Det er en lapp oppi her!» utbrøt Jankaa. SandyEyeCandy hadde sneket seg inntil som en ninja, og snappet til seg lappen, før hun leste den høyt for alle: Lill kastet ikke bort et sekund, men løp inn med en gang for å lage pepperkakedeig. Hun, Synnøve, Yodel, Mari, Loke, Martine, Garmen, Sophia, Ask, Heljar, Emilie, Magnus og Sindre skulle lage en minipepperkakeby. Det var viktig for sonenungene å lage små pepperkakehunder også, og ingen fikk lov til å spise dem. De andre sonisene seg sakte men sikkert ned i sofaene i fellesarealet. Varmen fra peisen gjorde alle litt døsige, og duften av klementin lå som en deilig tåke i rommet. Pippin&Symra var den eneste som var oppe, opptatt av å bytte ut alle de røde julepyntgjenstandene med lilla adventpyntgjenstander. Hun hadde også plassert flere hundre porselenshunder rundt omkring i huset til Siri, for å pynte ordentlig opp. Samlingen hennes var blitt ganske formidabel. Det var blitt kveld, og sonisene begynte å gjøre seg klare for å finne senga. «Men hva med Julenissen??» spurte *Marie* fortvilet. «Vi må jo gjøre noe!» Hun hadde omtrent ikke sagt ferdig setningen, da Blaze skremte alle med et høyt «Bjeff!» og dro avgårde med JeanetteH slepende, nesa plantet i bakken. «Hun har fått ferten av noe!» utbrøt JeanetteH, og alle sonisene fulgte nysgjerrige etter. Inne i skogen, i krattet under en klynge trær, så lå det en støvel. En stor, sort mannestøvel. «Julenissen!» hikstet en tårevåt *Marie*.

1. Desember Årets begivenhet var kommet til Hundesonen. Spenningen var til å ta og føle på. Ingen av sonisene hadde i det hele tatt våget å ytre et ord om dette tidligere, i frykt for å jinxe det, og ødelegge hele opplegget. Frostrøyken stod ut av munnene til de skravlende sonisene, der de stod med bagger, sekker, hundeutstyr og hunder, og ventet på å komme inn i varmen. De stod foran et stort, flott gårdsbruk, i eventyraktig, romantisk stil, med tårn og spir, altaner og utspir. Det minnet om en blanding av et gammelt slott, og en stavkirke. I år var sonisene nødt til å finne et sted som kunne romme alle sammen, for Hundesonen var blitt så stor, og med så mange flotte medlemmer som ville være med på juleferie. Den store dobbeltdøren på huset slo opp, og der stod Siri med en logrende Willy. «Velkommen!» ropte hun med et smil, og applaus og gledesbrøl lød fra forsamlingen. Da det omsider stilnet, så steg Pippin&Symra, med hjelp av Dratini og OlavEmil, opp på trappen, til Siri. Der overrakte de henne en diger blomsterbukett, og et nydelig bilde av Willy, Babs og Lotta, som IW hadde laget. Siri fikk tårer i øynene. «Det er nydelig! Det skal få henge i foajeen,» hikstet hun. «Det er som takk for at vi får ha Sonenjuleferien her!» sa Pippin&Symra. «Heile Hundesona har vore med på å spleise på dette til deg,» sa OlavEmil, der han stod, stolt som en hane, i miniskjørt og lang utrigning, til forsamlingens store fryd. «La oss alle gå inn og finne rommene våre!» sa Siri, og alle stilte seg etter hverandre, med hundene i FVF. Etter at sonisene hadde fått utdelt rom, så var det på tide med en omvisning, og litt mat i magen. De akket og ååhet seg gjennom palasset av et hus, og da de kom ut i låven hos Siri, så stod Bugen og Lusa til Raksha der og vrinsket hallo, og Bonden til Raksha, med et stort smil om munnen. «Hva gjør dere her?!» skrek hun av glede, og kastet seg om halsen på ham. «Vel, disse er jo soniser de og,» lo Siri, som hadde planlagt det hele i all hemmelighet. Raksha gled ned fra Bonden sin, sprut rød i ansiktet over å ha tiltrukket seg all den oppmerksomheten, og kremtet at det var på tide å gå videre. Siri hadde spart det siste til slutt, og hadde gledet seg til å se ansiktene til sonisene da de kom inn i det siste rommet på omvisningen. Hun så forventningsfullt på sonisene da hun åpnet dørene til rommet, og hun kunne ikke lenger gjemme gleden sin. Skuffelsen ble stor da sonisene ikke hvinte av glede. De stirret bare inn i rommet. «Hvem er det der?» spurte Charleen. Siri snudde seg, og kikket inn i rommet. Det var et stort, opplyst rom, med et dampbad, en badstue, et badebasseng, og oppi det digre, dampende boblebadet, satt «Monica?!» utbrøt Line. Monica reiste seg og hilste på gjengen som stod og så på henne. Hun var dryppende våt, og på seg hadde hun den nye bikinien fra Victorias Secret. «Hei, folkens!» sa hun. «Jeg fant veien hit da jeg lette etter en do, og jeg hadde tilfeldigvis på meg bikini under klærne, så jeg hoppet oppi! Dette tar meg rett tilbake til Mexico, jeg vil aldri ut herfra igjen! Ihvertfall ikke så lenge snøen er der ute,» sa hun. Margrete, 2ne og Ida nikket gjenkjennende, og sa seg enig i at dette var et rom mer passende for dem, enn snøen. Da omvisningen var over, og de omsider klarte å overtale Monica ut av baderommet, så samlet alle sonisene seg i fellesarealet. De satte seg i de store, myke sofaene, med kopper med rykende varm kakao, kaffe, gløgg eller te. «Da er det på tide å introdusere den store grunnen til at vi alle er samlet her denne jula!» annonserte Siri. «Dette skal bli en morsom, innholdsrik desembermåned, med nye oppgaver, rebuser, og hundeaktiviteter hver dag! Jeg vet dere tror at det er moderatorene og Espen som har satt i gang det hele, men jeg skal nå avsløre den egentlige skaperen av disse festlighetene!» fortsatte hun. «Ta godt imot den eneste som noen sinne har klart å holde seg 100% "anonym" på Hundesonen, og som har lurt alle trill rundt gang på gang, nemlig Julenissen!» Spenningen var til å ta og føle på. Man kunne høre en nål falle på gulvet. Alle holdt pusten. «Nissen..?» gjentok Siri, med litt nølende stemme. «Jeg skal finne han,» sa hun, og marsjerte ut på bakrommet. Da hun kom tilbake, så holdt hun en nisselue i hånden. «Det er en lapp her,» sa hun. Alle sonisene flokket seg rundt Siri, og SandyEyeCandy snappet til seg lappen, og leste den høyt:

Herre, så søøøøt! Gratulerer så mye!

Fine, myke revehunder med mange tenner!

Det var dommeren sin, jooo! Du så ikke en Burn-flaske eller en Imsdal-flaske, for de var mine, og de stod på gulvet! Takk!

Her var jo jeg skriver!

Gratulerer med den lille nydelige!

Haki hilste jeg og Skinny på! Han var skikkelig blid, og syns Skinny var kul.

Leser det samme som Siri, bortsett fra at hvis jeg legger til godvilja, og myser litt, så kanskje det står "noe trang bakfra" på slutten.

Innnnmari merkelig å forkorte det sånn (eller, forresten, kanskje det bare er stygt skrevet), men regner med det er chiseled. Selv har jeg vært skriver i hele dag. Virkelig hele dag! Var ferdig noen få minutter før tre! Skrev for dvergschnauzer, og jeg tenkte "jaja, får ihvertfall en sonis i ringen!" Men neida, for jeg hadde jo salt og pepper og sort/silver! Så da var det bare kjedelig.

Lima var det vel Argyros som fant på, og Vimsan fant på Peggy. Lima husker jeg ikke, men Peggy hadde ihvertfall aldri navnetråd.