SoppenCamilla

Men får folk muligheten nå til å sende inn nye tegninger? For jeg likte Mana, altså, bare litt mindre detaljert, og litt mer logoete, kanskje pippin orker å lage en ny? Nei, jeg skal aldri bli fornøyd!

Er jo bare en Sverigetur! Den er nå til helga, og det er Stora Stockholm! Eller hva det nå heter. Alle sonisene skal jo værra med, de som ikke skal på utstilling, de skal på sjåpping!

Prøver å få tak i en skikkelig god, varm, vanntett vinterbukse!

13. Desember Da sonisene begynte å våkne til live, hadde Bananen allerede sittet oppe og kikket på overvåkingsvideoer. Hun hadde kikket gjennom videoene fra da doodlen var der, og hun kikket bakover i tid. Hun hadde ikke funnet noe unormalt, en og annen elg som trampet forbi i løpet av natten, men det hadde vært færre i det siste, sikker på grunn av bjeffingen fra hundene som hørte den. Inne på kjøkkenet hadde bakesonisene satt i gang en diger deig med lussekatter. IW hadde såvidt åpnet øynene og gnidd søvnen ut av dem, da hun fikk en Luciastake tredd nedover hodet. «Denne skal du gå med i hele dag!» gliste Gråtass. «Men..» mumlet IW. «Du har lyst hår!» snappet Gråtass. IW bare nikket. Gråtass gikk videre mens hun nyttet på Luciasangen. Lussekattduften fylte sonisene med minner om barndommen, og Gråtass sin nynning gikk over til AnitaW sin synging av Luciasangen, og snart hadde alle sonisene sangen på hodet, og alle gikk og nynnet og småsang. Ikke lenge etter hadde alle sonisene en lussekatt i hånda. IW hadde tatt seg en dusj, og tatt på seg Luciakransen igjen, og nå kom hun gående ned for å møte de andre sonisene. «Hva er det du har på deg?!» utbrøt Gråtass. IW fikk ikke tid til å se over sin egne klær engang, før hun hadde på seg en lang, hvit Luciadrakt, og stod med en lussekatt i hånda. Ute snødde det tett i tett, og RTL var ute og løp i sikksakk sammen med gårdshundene sine. Hun ble snart ropt inn igjen, og kom motvillig subbende inn i varmen. «Luciatog!» krevde Gråtass. Alle sonisene ble stilt på rekke og rad, med lys i hånden. IW var plassert foran. «Hvem går vi i tog for, Gråtass? Alle sonisene er jo her..» påpekte Krutsi. «SVAAART SEEENKER NATTEN SEEEEG.......» startet Gråtass, og dyttet IW i gang. Sonisene begynte å synge, og fulgte automatisk etter. De gikk tog opp trappa og inn i alle soverommene. Innom badet, rundt boblebadet, inn på kjøkkenet, rundt et par sofaer i stua. Ut døra, og ned trappa. Innom hestene til Raksha, og rundt huset deres. Snøen iset sonisene i ansiktene, og alle lysene var for lengst sluknet. Sangen forlot leppene gradvis svakere og svakere. Hos Gråtass og AnitaW ble den sterkere og sterkere. Gråtass snudde seg, og sendte sonisene en blikk som gjorde at samtlige tok seg sammen, og sang av full styrke. Da de nærmet seg hovedinngangen igjen, kunne de skimte en skikkelse øverst på trappa. Sangen svant hen, bortsett fra hos Gråtass, som avsluttet med «SA-AAN-TAA-LUU-CII-AAA, SAAAANTAAAAA LUCIIAAAAAA!» De var nærme tok til å se at det var en menneskeskikkelse som stod på trappa. «Mureren?!» utbrøt Jankaa, og løp opp til han. «Hva er galt?!» Mureren smilte til Jankaa. «Over hodet ingen ting, alt er perfekt!» snøen dalte ned over dem begge, og Mureren tok Jankaas hender i sine. «Jeg elsker deg, og jeg vil tilbringe resten av livet mitt sammen med deg! Vil du gifte deg med meg?» De store, brune øynene til Jankaa var tårevåte. «Ja!» hikstet hun, og de kysset. Sonisene holdt på å dåne av lykke. Alle klappet. Mureren holdt på å dø på seg av flauhet. Jankaa strålte som en sol. Da sonisene var ferdige med å gratulere de nyforlovede, gikk ferden inn igjen, og Gråtass slapp dem endelig ut av Luciasaksa. De kunne slappe av, og store deler av kvelden gikk nå til planlegging av helgens Sverigetur. «Vil noen ha en lussekatt til?» spurte Gråtass, og delte ut lussekatter til sonisene, som ikke turte annet enn å ta imot. Jankaa var den eneste som fraværende svarte «Neitakk.. Jeg tror jeg er "in the mood" for litt pæreis.. » Sonisene skvatt til da de hørte ett høyt «BANK!» på døra. JeanetteH gikk for å undersøke. «Det er ingen her!» sa hun. Så kikket hun bak døra for å være sikker, og da oppdaget hun at noen hadde kastet en snøball på døra, derav smellet. I snøballen, som nå var festet bak på døra, så fant hun en konvolutt. «Se her, da dere!» sa hun, rev den av, og tok den med seg inn. SandyEyeCandy snappet til seg hele greia, og leste høyt: SAVNER DERE NISSEN DERES? HAHA! NÅ BEGYNNER DET Å HASTE! «GOD JUL» HO, HO, NO! Nederst i det ene hjørnet var det tegnet et dårlig bilde av en djevel, med en opptygget nisselue, og med blod rennende fra lua. «Vent, se!» utbrøt Toril. «Der, i hjørnet! Det er revet av en bitteliten bit, og rundt, så er det noen små hull, det ser ut som...» men hun fikk ikke fullført før Teserere avbrøt henne: «KLOREMERKER?!»

Svarene på oppgavene var som følger: RTL Kaja Issi Hermes Strider AnitaW Tulip Line IW Benedicte Det er snart jul, og Soppen er i godt humør, alle som har fler enn åtte riktig får et halvt poeng.

Send inn uansett om dere ikke har alle rette.

Vedkommende stiller opp som fotograf på Gråtasskurs!

Fort dere! Bare 15 min igjen!

Oppgave 9: Sonisen er en meget aktiv sonis som ikke bor i moderlandet. Sjekk ut medlemstittelen.

2 belgere + 1 krøll : En sonis med terv og en annen lys belger, men ikke like lang pels. Har også en krølle. Hunden som sleiker folk i håret er brun, og det er en del av dem på sonen, men bare en hårsleiker såvidt jeg vet. Eieren av denne blir ofte berømt for sine underholdende skrive/fortelleregenskaper.

Hva da, da?

Haha, ser dere har fått en del hint her! Er dere i mål?

Skinny ville jeg spurt om hun var tilbakestående. Evt om hun vær så snill å kan gå på do ute.

Ville spurt Nemi OM hun har vondt.

Hvis dere er snille, så kan det hende dere kan få lov til å poste hva dere sliter med, og få/gi hint. Men bare små hint, litt må dere tenke/leite selv.

De som har rette svar får ett "lodd", og når krimmen er ferdig, så får alle som har ett lodd (eller fler) være med i trekningen om knallpremiene våre.

Husk å sende svarene til Nissen sin konto, Rudolf tar dem! Ikke avslør noen her!

12. Desember Hunden som sonisene hadde funnet med en blodig nisselue, bykset plutselig fremover, og forsvant rundt hjørnet. Raksha plystret på den, men den dukket ikke opp. Ia sin Tinka spratt plutselig også rundt, og forsvant rundt hjørnet. Ia kalte henne inn, men ingen Tinka kom. Wednesday plukket opp nisselua, og sonisene gikk for å se etter hundene, men de så ingen. Plutselig hørte de et lite «Vaff!» og Tinka kom logrende ut mellom noen store, snødekte busker. Ia ropte på henne igjen, men Tinka kom ikke. Hun logret med hele seg, og bjeffet mot Ia. «Hva er det, Tinka?» spurte Ia, og gikk mot hunden sin. Tinka logret mer og mer. «Er det noe der?» spurte Ia, og tittet inn gjennom buskene. Så rygget hun. Sakte. Da hun snudde seg, så sonisene at hun hadde kjeven omtrent nede på knærne. Øynene glitret igjen, og fingrene sprikte ut i alle kanter. Hun gliste så de trodde smilet gikk rundt hodet på henne, og de hørte en høyfrekvent «IIIIIIIIiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiIIIIIIIIIIIIIIIIIIiiiiiiiiii» fra henne. Frem fra busken bak henne, så de plutselig et reinsdyrhode. «Rudolf!» utbrøt Olav Emil. Reinsdyrene steg lenger frem, og bak dette, kunne de se en slede. «NISSEN?» skrek *mokken*. I sleden satt en mørkhåret mann.. Dame? En mørkhåret person, i nissedrakt. Personen hadde et stort smil om munnen. Ia vibrerte omtrent, uten at de andre sonisene skjønte noe som helst. «Det! Det! Det! Det!» kom det ut av Ia. «Frank Kjosås!» fortsatte hun, og sonisene konkluderte med at det måtte være en mann i sleden. «Min...» men da stoppet hun. Hun var rød i hele ansiktet, og kikket ned i snøen. Mannen, som måtte være denne Frank Kjosås, steg ned fra sleden, og gikk bort til Ia. Han tok henne i hendene, og det så ut som om hun skulle smelte der og da. Hun ble helt gelè i knærne, og han tok henne i armene. «Jeg har hørt så mye om det, Ingvild,» sa han, med myk stemme. «Jeg har lengtet etter deg,» sa Ia, drømmende, mens hun druknet i blikket hans. Ia og Frank Kjosås hadde stått lenge og stirret hverandre i øynene nå. Sonisene skjønte ikke en dritt. Ingen ville si noe, så de stod der bare, ukomfortable, og så på. «Blir du med meg?» spurte Frank Kjosås. «Hvor som helst,» svarte Ia. Han ledet henne opp i sleden, og la en tykk nissejakke rundt skuldrene hennes, så hun skulle holde seg varm. De satte seg ned i sleden, og vinket farvel til sonisene. Frank Kjosås begynte å synge «Always On My Mind» til Ia. Så satte reinsdyrene avgårde, mens sonisene fortsatt stod igjen og stirret, uten å si noe, og uten å skjønne en eneste ting. «Eh... Ja..» sa Gråtass. «Så, hva med den lua?» Sonisene fikk plutselig fart på seg. De hadde helt glemt av doodlen som var forsvunnet igjen, de hadde hadde glemt nisselua, som Wednesday nå holdt frem. Noen soniser tok med seg hundene sine for å lete etter doodlehunden, noen gikk inn for å se om de fant noen spor på lua, og resten gikk tilbake til skjulet for å se om de fant noen fler spor rundt i blodet. Etter en stund var alle sonisene samlet inne. De fant ikke doodlen, og de fant ingen nye spor rundt skjulet. Det var bare nisselua igjen. Den var tygd på, og blodet var smurt så godt inn i lua at det ikke var enkelt å få noe som helst ut av det. Hundene fikk lukte på den, men ingen gjorde noen mine. Sonisene tenkte så det knaket, men tankene begynte å vandre til andre, mer trivielle ting, som mat, da magene begynte å knurre. Gråtass gikk inn på kjøkkenet for å finne en sjokoladeplate, og kom ut igjen med en konvolutt. «Se, dere!» sa hun, og åpnet opp. Inni lå det ti julekort. På hvert av kortene var det et spørsmål som omhandlet en sonis eller en sonishund. Hvilken sonis med kort brukernavn bor vest i landet og legger ofte ut bilder av mange små, hvite og røde (eller tric med mest hvitt) hunder av samme rase, i fred og harmoni? Hvilken sonis har en diger hund i gruppe 2, en liten hund i gruppe 2, en jakthund, og en hund som ikke bjeffer? Hvilken sonishund er brun og ikke så stor, og bor sammen med en australsk hund fra Amerika? Hvilken sonis, av det underrepresenterte kjønn, eier to langnesede hunder, av hver sin rase? Hvilken sonishund slikket alle kaffegjestene i håret? Hvilken sonis har to belgere og en krølltopp? Hvilken sonis er fra nord, med samiske aner, og eier to hunder av samme rase: En stor lillesøster, og en litt mindre storesøster, men ingen av dem små? Vi har en Bartesmurf blandt oss på sonen, hvilken sonis har dette som medlemstittel? Vi har også en fastgrodd sonis på forumet, men hun er ikke fastgrodd nok til at hun ikke kan flytte på seg mellom landene i Europa. Hvilken sonis snakker jeg om? Hvilket medlem mener at «nonsense makes sense»?

F@1 ble vel den gangen for lenge siden sensurert til blomsterpotte. Vi hadde det gøy da og, ja.

11. Desember Klokka var langt over formiddagen da deførste sonisene begynte å røre seg i sonenhuset. De rørte seg med stønning og uffing. Kaldt vann rant fra springene, og varmt vann rant fra dusjene. I boblebadet lå de stønnende. På sofaen lå de stønnende. I dusjen stod de stønnende. Da pizzaene kom, for ingen orket å tenke på å lage noe fornuftig å spise, så åpnet de døren, stønnende. De spiste stønnende. «Jeg har lyst til å tegne, men jeg orker ikke!» konstaterte pippin. Hun slepte frem en tegneblogg og blyant. IW var på plass for å se hvordan teknikker hun brukte under tegningen. «Kan ikke du lage en ny sonenlogo?» spurte hun. «Bare for gøy?» Hun gjorde så, og et par andre soniser kastet seg på, bare for moro skyld. Litt utpå dagen var stønningen minsket, og sonisene begynte å våkne til liv på ordentlig. «Oi, den var morsom, pippin!» sa Michellus. «Jeg syns den var litt for detaljert til å være logo, jeg,» sa Ozzy, som gikk forbi og hørte diskusjonen. Flere og flere soniser kom bort for å engasjere seg, og til slutt stod alle sonisene rundt tegnebordet og omtrent skrek hodene av hverandre, i debatten om hvilken logo som var best. «Greit, men da får du lage en, da!» skrek noen. «Få se om du kan gjøre det bedre!» skrek noen andre. «Kan jeg ikke ha en mening selv om jeg ikke kan tegne?!» skrek den tredje. «HVOR ER BULL TERRIEREN, JEG LIKER BULL TERRIEREN, JEG LIKER IKKE FORANDRINGER!» lød høyere enn noe annet. Det hele endte med at IW holdt på å legge seg i fosterstilling og aldri reise seg igjen, og pippin prøvde å lage 17 forskjellige logoforslag, for å få alle fornøyde. «Nei, nå tror jeg vi får ta oss en tur ut for å trene hundene!» sa *Marvin*. De andre var enige. De kledde på seg, tok med godbiter, leker, og hunder, og ruslet ut i ettermiddagssolen. Noen trente for seg selv, andre trente i grupper. Det ble etterhvert en veldig lang fellesdekk, på det snødekte tunet til Siri. Kaja-T&A gikk rundt med Raptus, og trente på kontakt. Raptus småtravet rundt og logret, men plutselig rykket han til, og båndet ramlet ned på bakken. På null komme svisj var han rundet hushjørnet, og Kaja satte etter. «HJEEEEELP!» hørte sonisene plutselig fra Kaja. «BLOOOOOD!» hørte de fra henne like etterpå, og alle sonisene var straks på plass for å undersøke. Midt oppi en snøhaug full av blod, stod Raptus og logret infernalsk. «Oi! Her har det skjedd noe!» utbrøt Debbie. «Det er spor videre!» sa MegaMarie, og pekte, akkurat i dèt Jankaas Malle satte snuta i bakken og låste seg inn på sporet. Hun nappet Jankaa etter seg, og alle sonisene gikk på rekke og rad, bortover blodsporet. De bet seg merke i at det ikke var noen spor etter mennesker her. Det var et slags slepespor, og hundespor, i tillegg til blodet, men ingen støvel- eller fotspor. «Er det noen som savner en hund, eller?» spurte Kangerlussuaq. «Noen som har litt for mange, vanskelig å holde oversikten?» fortsatte hun. «Kan ikke du bare holde tankene dine for deg selv?» knurret Evelzz. «Og slutt å hinte sånn om noen, vi vet alle at du sikter til noen spesielle!» Kanger smilte djevelsk. «Føler du deg truffet, kanskje?» Mer bensin rakk de ikke å helle på bålet, for nå bjeffet Malle ett høyt bjeff. «Der borte!» pekte HHC. Sonisene kunne se at sporene gikk rett inn i et forfallent uthus. «Gå du først!» sa HHC, og dultet borti Jankaa. «Hvorfor meg?!» spurte Jankaa. «For du har sporhunden!» påpekte Malamuten. «Jeg går, smårips,» stønnet 2ne, og brøytet seg frem. «Oi!» utbrøt hun, da hun rundet hjørnet og kikket inn gjennom døren som såvidt hang på hengslene sine. «Er dere sikker på at ikke noen mangler en hund?» Sonisene med flere hunder fikk klumper i magen, men så telte de gjennom hundene sine i hodene sine, og kom frem til at ingen hunder manglet. «Jeg kjenner ikke igjen denne,» fortsatte 2ne. «Det ser ut som en puddelblanding. Og den har noe i kjeften!» sa hun, så steg hun inn i rønna, og ble borte en liten stund. Ingen faretruende lyder hørtes, så sonisene ventet utålmodig på utsiden, for å ikke skremme den fremmede hunden. Etter noen minutter kom 2ne gående ut døren igjen, med hunden ved sin side. Den logret, og tittet nysgjerrig på sonisene som stod på utsiden. «Den er jo i sånn farge som Valpisen til Tulip på ryggen!» utbrøt Martine. «Men lys ellers. Også så bustete!» Lill sine pelsstellfingre klødde. «JEG VET DET!» skrek Bananen: «En Dunker-doodle!» Strøssel gispet, og lo: «Dundle!» Gunnhild sprutet ut i latter, og de andre sonisene humret. Det var bare 2ne som ikke hadde vist en mine. «Dere..» sa hun, og alvorlighetsgraden i stemmen hennes fikk det til å gå is nedover ryggen på sonisene. Frida og Fuglehundene fikk et hikkeanfall, av ren nervøsitet. «Hunden hadde noe i kjeften,» fortsatte 2ne. «Det er..» sa hun, og holdt den frem. Ane begynte å gråte. Den blodige nisseluen falt fra hånda til 2ne og ned på bakken, og alle hårene på sonisene sine kropper stod rett til værs. Det avsiklede blodet farget snøen rosa.

Haha, neida, jeg veit ikke, jeg. Er det ikke det alle som ikke har Apple er programmert til å si, da?

Tester. Klarer. Gjorde ikke en dritt. Apple suger. Dere må løsne på humøret. BAM.

10. Desember «LOLA PAGOLA!» skrek Line. «Er det DEG?!» Sonisene var målløse. De kunne ikke tro at det var Lola på videoen. Lola stirret ned i gulvet. Hun kunne kjenne tårene presse på, men ikke fordi hun følte seg skyldig. Da hun hevet hodet igjen, kunne de andre sonisene se at hun var rasende. «Tror dere JEG kidnappet Nissen?!» skrek hun. «Vel, hva skal vi tro, da?» spurte Betty. «Vi har deg jo på film. Du snek deg rundt, midt på natten, og du holdt ansiktet ditt unna kameraet så godt du kunne! Hva gjorde du der ute, da?» Lola stirret ned i gulvet igjen. «Jeg..» begynte hun. De neste ordene strømmet ut av munnen hennes så raskt at det omtrent ikke kunne oppfattes. «Jegvaruteforåmøteminkjærehan-hvis-navn-må-være-unevnt!» Stillheten som fulgte varte i noen sekunder, mens sonisene bearbeidet det Lola hadde sagt. Plutselig sprutet marjea ut i latter. De andre sonisene lo også. «Selvsagt!» lo de. «Selvsagt kunne ikke Lola kidnappet Nissen, og selvsagt tror vi på deg! Bare du er gal nok til å være sammen med han der.» Sonisene tørket tårene og humret, da det plutselig banket hardt på døra. Janson gikk for å åpne. «HEI!» hørte de fra flere mannestemmer. Inn steg Yodelmannen, Marimannen, Lill sin mann og Maren sin mann. «Vi er her for å plukke opp alle ungene, vi skal gi dere et par fridager!» De hadde med seg flere bæreposer fra Systembolaget. «Vi har vært i Sverige og handlet for dere! Dere skal ta denne muligheten nå, og ha en skikkelig fest! Det er snart jul, og dere fortjener å slappe skikkelig av.» Posene klirret da alle flaskene dultet mot hverandre. I posene fant de mange forskjellige vinflasker, ciderflasker, rusbrusflasker, noen alkoholfriefor dem som måtte ønske det, mange sukkerfrie, et par-tre spritflasker, og Lars, mannen til Lill, satte ned flere brett med juleøl. Evelzz hvinte av glede da hun så en spesiell flaske, og hun kastet seg over den med et glis. Hun snudde seg mot sonisene «I kveld skal vi ha det gøy!» Mannfolka tok med seg ungene, og alt de trengte, inkludert full liste med ja- og nei-mat, medfølgende hvert barn, sånn i tilfelle. Mødrene rakk å være bekymra i omtrent 17 minutter, før de fikk servert hvert sitt glass med vin, og de fikk pustet lettet ut. Praten gikk lett som en plett, og latternivået steg i takt med alkoholprosenten i glassene til sonisene. Ingvild og Aslan var godt i gang med å smake på, det vil si drikke opp, en og en smak av alle juleølene, mens de diskuterte hvilken som var best. Ingvild hadde et poeng hun ville bevise, og var på vei bort til laptopen for å finne frem noe på nettet, da hun ble stanset av Benedicte. «Hånei, du! Jeg er din personlige alkosperre! Du får ikke nærme deg en pc så lenge du har promille!» Ingvild lo, og fordypet seg i ølsamtalen igjen. Benedicte satte seg ned foran laptopen med sitt andre vinglass. Hun sa det var for å passe på at Ingvild ikke gjorde noe dumt, men de andre sonisene kunne se at hun var inne og spilte online poker. «Hvordan går det med og Potetmannen, Ingvild?» lo Cattn. Ingvild stoppet midt i setningen, og ble sprut rød i ansiktet. «Det skjer ikke noe mellom meg og han der!» påstod hun. «Håhåhå, vi vet nok at dere er perfekte for hverandre, Ingvild!» ertet *Marvin*. «Ja!» sa SoppenCamilla, og heiv seg på. «Du skrev så mye om han i Akkurat Nå-tråden, at den der må du lenger ut på landet med!» Sonisene lo, og Ingvild ønsket hun kunne grave seg ned et sted. Whoopsis kom snart til Ingvils unnsetning, med en «SKÅL!» Klinking i glass hørtes, og sonisene fortsatte drikkingen. Martine hadde ikke drukket på lenge, og nå var hun også fin i formen, og hun klarte ikke å stoppe å le av HHC, som brukte kvelden på å spørre ut de andre sonisene om hva hun kunne gi i gave til den særa tanta si. Synnøve tok med seg noen av sonendamene ut for å trekke inn litt sigarett, og hun hadde omtrent ikke satt foten utenfor døra, da hun ramlet rett på rumpa. «Går det bra?» spurte 2ne. «Det var med vilje!» snappet Synnøve. «Jeg skulle lage snøengel!» så basket hun nedi snøen, til hun var tilfreds med engelen sin. Siri Eveline hadde funnet frem drinkboka si, og laget fancy drinker til de mer særere sonisene, som soelvd og Monica. Bones ville plutselig ordne håret til Emilie, flette det i en av de fine flettene hun lager på seg selv innimellom, men Bones hadde nok fått ett glass for mye hun også. Da hun var ferdig, og meddelte det med et «TADAAA!», så begynte Emilie å gråte, for det ville ta mye jobbing til for å børste ut kråkereiret som nå var flyttet inn i håret hennes. «Jeg fikser!» utbrøt Lill. «Hundepelsprodukter er suverent til menneskehår! Kom her, pelsstell!» «ÅH, SKJEBNEN!» skrek plutselig Ia, og alle øyne var på henne. Hun lå bakoverslengt i sofaen, med hånda dramatisk plassert på panna si. «Hvor skal smerten ende?!» jamret hun. «Kjærleiken er så haaaard!» fortsatte hun. Sonisene skjønte raskt det at det halve glasset med bobler var mer enn det Ia kunne tåle. «Jeg kommer aldri til å finne mannen i mitt liv!» avsluttet hun, og lå livløst i sofaen, og stirret blankt ut i lufta. Margrete, Ida, madam mim og Pippin&Symra måtte få henne på andre tanker. De forklarte henne at hun muligens ville finne mannen i sitt liv, hun var jo tross alt bare 18 år gammel. «Jeg lurte på om jeg skulle se på et teaterstykke..?» prøvde Pippin&Symra seg på. Det fungerte. Øynene til Ia ble blanke, de glitret av lidenskap. «TEATER ER LIVET MITT!» erklærte Ia, mens hun holdt et fast grep om kragen på skjorta til Pippin&Symra. «Hvor er Ingvild?» spurte plutselig Nirm. «Jeg trodde hun var med deg, Aslan?» sa Dratini. «Er det noen som har latopen sin stående sånn at hun finner den?» spurte Benedicte, som nå kikket opp fra pokerspillet sitt. Alle sonisene gikk for å kikke etter henne. De fant henne i andre etasjen, hengende ut av et vindu, ropende på gutter. «Jeg pleier å prate med de guttene som går forbi vinduet mitt, hvorfor er det ingen gutter her?!» spurte hun, fortvilet. De andre sonisene dro henne med seg inn igjen. «Hvis du har på deg Victorias Secret-undertøy, så er nok Nirm gutten for deg,» blunket Margrete. Det ble etter hvert sent på kvelden, men sonisene holdt koken. Evelzz hadde fått med de fleste på Tequilashots, og nå lo de så de hylte og gråt samtidig, alle sammen. De ble veldig kosete og intime, og de fortalte hverandre stadig vekk hvor glade de var i hverandre, alle sammen. Sonisene hadde godt av en total avslappingskveld, og de rakk å tenke at de kom til å sove lenge dagen etter, før de la hodene sine på putene, og sloknet. De snorket høyt, og siklet litt. Bare noen få soniser var fortsatt våkne: Toril, Siri, Ingvild, Whoopsis og andre trøndersoniser (eller skapversjoner av disse), satt arm i arm og gynget i en sofa, og sang trønderviser til langt på natt.

Jeg bestilte dette og denne.

Jeg også er usikker på hvaaaaaaa jeg skal kjøpe!