Enkelt og greit, da gitt! Takk!
Det er permanent, ja. Jeg ville ikke at noen nye skulle bli kjempeglade i hundene og så måtte gi dem tilbake når det passer meg. Det var veldig tungt, men samtidig har jeg hatt så mye dårlig samvittighet for dem, at det var litt deilig også. Nå vet jeg de har det bra. Herr Hu er tilbake hos sin gamle familie, og Skip flyttet til et par i Halden. Jeg fikk jobb i sommer, hvor jeg jobber 3 dager i uka. De dagene jeg jobber er jeg borte fra 05.45 - ca 16.00, fordi bussen tar i underkant av en time hver vei. Og når jeg kommer hjem, så må jeg jobbe med skole, og/eller sove. Det er ikke noe liv for en hund. Så jeg passer hunder av og til, og stirrer veldig masse på de jeg møter på gata (jeg har en skikkelig sperre mot å stoppe folk for å spørre om å hilse på hunden deres, men jeg syns det var helt greit da folk gjorde det med meg da jeg hadde de, haha), men det er deilig å slippe å tenke på at jeg MÅ hjem rett etter jobb, og ikke kan feks dra på 4,5 timers mattekurs på kvelden (fyfader, det var slitsomt, haha).