Nirm

Var mest maten jeg tenkte på. Sikkert noen gode tips å hente der. Men har et par til jeg følger med i: Mjuuuugly - Mye raw food godis. Oppskriftene er sukkerfrie, glutenfrie og laktosefrie. Siljes Reise - Også uten gluten, sukker, melk og egg. Veganmisjonen - Sier seg selv, vegansk mat. Litt inspirasjon om man ønsker å øke mengden vegetarisk mat, eller man trenger litt tips til grønnsakstilbehør til kjøtt/fisk.

Nå har jeg gjort Ganzie mye rikere, og kjøpt flere hunder fra henne. Men så at jeg var på vei til å sette meg litt fast i innavl på schäferne mine, siden jeg har brukt den ene hannhunden min litt mye. Men om noen driver med schäfer her, og ønsker å låne han, så er han 100 dager idag, og siste sjanse. Level 56, blå og 24HH.

En blogganbefaling: Mat til muskler

Bare du måler samme sted hver gang, så blir det jo likt. Jeg måler litt over navelen, siden jeg synes jeg tyter mest ut der.

Det er bare å balansere hvordan du putter det på tallerkenen, så blir det ikke så ille. Mest salat, minst ris og saus og kylling til det. Målbånd er utrolig motiverende! Men aldri for sent å starte å måle!

Godt de har funnet han. Men blir vel bare med en liten smikk på lanken og et lite forelegg... Beste hadde jo vært om han blir fradømt retten til å ha dyr, fengselsstraff og en klekkelig bot.

Jeg har pendlet 10 mil til jobb en periode. Aldri mer. Jeg har satt grensa på ca 30 minutter nå. Jeg orker ikke å bruke mange timer på å reise til jobb rett og slett. Jeg kjører mot kø hele veien siden jeg jobber natt, så da blir det jo effektiv kjøretid, og ikke køsitting... Nå har jeg 22-23 minutter til jobb. Selv om man kjøper rimeligere langt fra jobb, så koster det å pendle, og det bør komme med i et evt regnestykke om hvor det lønner seg å bo sånn sett. Dersom man ikke har en preferanse at man MÅ bo der eller der.

Beste show, tracking og flyball idag!

Woot. Veiedag og for meg er nå totalen minus 8 cm rundt livet, og minus 4.6 kg! Og det er sykt deilig å sette målbåndet på startmålet rundt magen, og se hvor mye mindre jeg har blitt! Bare bikke den 5 kgs grensa, og få lønning, så jeg kan kjøpe meg nye sko nå. Jeg vil klare de 5 kg før lønning altså, så jeg kan dra på Løplabben!

Det er så mye enklere når man har noen å dele framgang med, skryte litt av seg selv, og se andre klare sine mål. Jeg blir veldig inspirert av andre eksempel. Da får jeg et lite ekstra puff. At Marjan løper myyyyyye lengre enn meg, er liksom ikke så farlig. Jeg blir motiviert av å løpe mine små turer av å se hva han klarer eksempel. Dessuten er jeg en sucker for belønninger. Jeg digger å klare noe og få en premie for det. Har flere sett seg ut belønninger når dere når delmålene deres?

Genialt tiltak altså.

Selv mennesker er jo forskjellige med tanke på hva vi takler av påkjenninger psykisk. Noen takler å bli slått ned på bussen 5 ganger, og tar bussen likevel, fordi det gikk greit alle de andre gangene. Noen tar ikke bussen en gang om venninna/kameraten blir slått ned. Noen takler ikke å gå alene i Oslo på natta, selv om de bare har lest om at noen har blitt utsatt for noe, andre gjør det støtt og stadig, selv om de både selv er blitt utsatt for ubehagelige opplevelser, eller noen de kjenner. I tillegg tenker hunder anderledes. En god hund tåler å få seg noen reale trøkk i trynet uten at det vipper de av pinnen, mens andre tåler ikke mer enn at et menneske sier bø til de omtrent, og så er de redde for resten av livet (satt litt på spissen). Og arv har veldig mye å si. En valp er et genetisk utgangspunkt, der vi er med på å forme de. Min erfaring er at redsler som er genetiske er mye vanskeligere å jobbe med enn redsler som er forårsaket av dårlige opplevelser.

Min mor kommer til helgen siden det er bursdagsfeiring til en i familien (jeg tviler på at han snoker her og finner ut av det da. ), så nå har jeg fått overtalt henne til å være med å løpe på dagen på lørdagen. Hun er 64 år, men trener nå på SATS i det minste. I tillegg har jeg spilt kortet "min kusine er fysioterapaut" idag, og bedt henne om hjelp til litt øvelser for knær og håndleddet mitt.

Sunt kosthold for meg er et variert kosthold uten hel og halvfabrikater, en masse tilsetningsstoffer, sukker, feil type fett, og at man faktisk har en liten idé om hva man putter i seg. Dietter trenger nødvendigvis ikke være spesielt sunne sånn sett, og mye er på mote tross alt. I tillegg så varierer det fra person til person hvordan man lever, hvor aktiv man er og hva slags allergier man har.

Her er det skrevet litt om lettbrus for de som ønsker å lese.

Jeg har aldri vært noe frokostmenneske, og slitt med å trykke i meg mat om morgenen. Men ferskpresset juice eller smoothie går greit.

Godt å se at selv proffene går litt på løpetur, selv om de er i "litt" tøffere terreng enn det man gjør selv. I dag skal jeg pakke med løpeklær og sko på jobb, og dra og løpe når jeg er ferdig om jeg orker.

Man må tenke positivt! Alt blir mye enklere, og så tenke på antall ganger man forsyner seg, størrelse på porsjoner etc. Heller to små porsjoner, enn en stor, siden sannynligheten for at man egentlig er mett etter den første er tilstede. Samt å lære seg å ikke spise seg stappmett, selv om maten er god. Jeg har jo vært gjennom hele den regla i og med at jeg la om til å bli vegetarianer for en tre år siden. Så det å legge over til et sunnere kosthold gjør det enkelt på den siden. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt hvor unaturlig jeg er, syk i hodet og gudene veit hva folk mener når man ikke spiser kjøtt. Jeg har ikke noe behov for å overbevise folk om at vegetar er det riktige, så hvorfor må de overbevise meg om at jeg er syk i hodet mitt fordi jeg ikke spiser kjøtt? Det samme med sunt vs usunt kosthold. Jeg sitter ikke og belærer folk hva de bør spise eller ikke, så hvorfor trenger de å gjøre det samme tilbake? "Du er hva du spiser" heter det så pent, så det å legge om kosthold har mer innvirkninger enn bare vektnedgang. En del sykdommer er knyttet til kosthold, selv om vi trekker fra sykdommene som er direkte forårsaket av stor overvekt. Fysiske og psykiske antakelig. Man leser jo stadig om folk som blir friske etter kostholdsomlegging, "mat som medisin" og artikler i den sjangeren. Og da at man får en klokkeklar tru på at en bestemt diett fungerer. Nå er vi jo mennesker så forskjellige, så det å si at en type kosthold er bra for alle, har ikke jeg trua på. Men. Jeg trur at utgangspunktet ligger mye i at vi spiser oss dårlige rett og slett. Med all den ferdigproduserte maten, helt og halvfabrikat, E stoffer som har en ukjent virkning når man lager "cocktails" av de, etc etc. Fra debatter på andre forum jeg har lest, så har eksempel et glass med Uncle Bens saus blitt ansett som en råvare, eller at det er umulig å lage mat fra bunnen av av det man finner i norske daglivarebutikker. Selv om 90% eller noe består av hel og halvfabrikater, så har vi heldigvis tilgang til både kjøtt, fisk, frukt, bær og grønnsaker. Jeg tok eksempel kontakt med min fastlege ang hjelp til både å få orden på matallegier, få kroppen til å fungere og gå ned i vekt. Og jeg fikk anbefalt bare ting hun hadde lest i ukeblader antakelig. Og ikke trur jeg at hun er noe unik til å ha så dårlig kunnskap om ernæring, allergier og vektproblematikk i legestanden. Min forrige fastlege jeg pratet med det om, sa bare "da er det ikke meningen at du skal være tynn da". En annen ting som er interessant, er balansen mellom fett, proteiner og karbohydrater. Noen sverger til lavkarbo av forskjellige grader, andre sverger til en 80/10/10 diett, som innebærer 80% karbo, 10% protein og 10 % fett (oftest veganere). Noen mener man legger på seg av karboene, andre av fettet. Andre kjører kun kaloriunderskudd tankegang. Det er steinalderdietter, fully organic raw og sikkert en hel del annet som både er på mote, som er sunt og mindre sunt. Og noe er sikkert direkte helseskadelige også. En bokanbefaling her i natten er "Den hemmelige kokken", skrevet av Mats Eric Nilsson. Den er svensk opprinnelig, men den norske oversettelsen skal være tilpasset det norske markedet (jeg har bare lest den svenske). Som forteller en del om matvareindustrien som kan være verdt å vite. Ikke for at man skal starte kun å sutte på gulrøtter dyrket i egen hage, men fordi at man kanskje klarer å endre noen av valgene sine, og være litt mer bevisst på kosthold. Ok. Noen slapp på meg en penny nå. Jeg engasjerer meg litt i dette.

Det er faktisk ikke det. En del mennesker blir nesten litt fornærma om man ikke takker ja. Så sånn sett slipper jeg billig unna med at jeg har en sillion matallegier, og bare blir ansett som "han sære". Det er ingen som maser om at jeg skal spise ditt eller datt lengre... Men som Maria nevner, så vær stolt av viljestyrken! Ellers kan ta bare en bitteliten bit. Og ikke forsyne seg flere ganger rett og slett. Det går helt greit å bare ta et halvt kakestykke, og ikke tre også.

Anbefaler forresten "Secret eaters" som ligger på Youtube (egentlig et TV program). Der tar de opp en del interessante ting, som gjorde meg veldig bevisst på enkelte ting. Mange av kaloriene vi inntar per dag gjør vi nok ikke helt bevisst...

Jeg trur det er den berømte "livsstilendringen" man maser alltid om. Jeg merker at mat som fristet før, frister ikke. Å stå ved sjokoladehyllene i kassa er overhode ikke noe problem, for jeg har ikke lyst på det. I dag spiste folk kake på kurset, og det frista ikke et gram en gang. Og da er det litt deilig å si at jeg er glutenallergiker...

Fy **** at det skal være mulig å være så ondskapsfull!

Ei venninne som har gått ned ganske mye i det siste anbefaler alltid å ha en i veska når man er ute av huset, slik at man kan spise den i stede for noe raskt og usunt om man er på farten. Atkins har jo også barer (kjøpes billigere på Iherb enn i butikken her i Norge).

Man kan bli avhengig av sukker ja. Jeg har vært det, og har hatt kraftige abstinenser når jeg har kutta ut sukker før... Og så finnes det For 3 uker siden så bare sa ting "stopp" i hodet på meg. Jeg orker ikke mer. Jeg kutta brusen på dagen, og alt annet sukker, og merkelig nok har jeg ikke hatt noe abstinenser etterpå. Det hander nok ekstremt mye viljestyrke, og endre vaner også. I tillegg til å holde blodsukkeret stabilt...