Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5,240
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    129

Alt skrevet av Mari

  1. For ikke å snakke om at jeg ikke ønsker å oppdra min sønn i et hjem hvor det forventes at han skal være en robot og alltid gjøre det som sies når det sies. Han skal få være barn og et individ, få gjøre feil og å lære av dem. Jeg ønsker å ruste ham til livet, det gjør jeg ikke ved å gjøre ham til en lydig nikkedukke. Sånn litt som en respons til "jeg bare lærer barnet at det ikke skal forstyrre hunden". Jeg vil også at sønnen min skal lære at hunden vår er en naturlig del av familien, at han og hunden får rom og frihet til å utvikle en god relasjon basert på respekt og erfaring. Jeg vil ikke ha en hund som må skånes for min sønn og jeg vil ikke ha en sønn som må gå på eggeskall for hunden vår. Det er ikke slik jeg ønsker å lære sønnen min at hundehold er. Det er faktisk viktig for meg. Så nei, en hund som ikke passer inn i den rollen vil ikke få fortsette å bo sammen med oss. Det er ikke et liv jeg ønsker å leve. Hva andre velger legger jeg meg ikke bort i, de vet selv hva som er best i sin situasjon. Det kommer til å suge helmaks å måtte ta den beslutningen for jeg er like glad i hundene mine som det andre er selv om jeg velger å la den flytte. Det er ikke egoisme for meg, det er en måte å ta ansvar på. For meg selv, for familien min, barnet mitt og også hunden, ta ansvar for å gi alle de det livet jeg mener er best for oss som helhet. Men om det er egoisme så er det egoisme som ikke går ut over andre, og en slik egoisme er jeg faktisk helt ok til. Jeg synes faktisk at folk skal få slippe å være selvutslettende og sette alle og alt foran ens egne interesser. Vi har bare et liv og vi er ansvarlige for å skape vår egen lykke. Hovedregelen er at når man skaffer seg en hund så skal man ha den livet ut. Den tror jeg de fleste følger faktisk, det er menneskesynet mitt, at de fleste gjør så godt de kan med det de har. Men så kommer livet med sine krumspring av og til og ting blir ikke slik man trodde. Så gjør man som best man kan da også. Målet trenger da ikke være færrest mulig omplasseringer, men riktigst mulig omplasseringer.
  2. Blir man for streng tror jeg man risikerer å få veldig mange som avler utenfor NKK. Og da har vi muligens brent noen broer og mistet den lille oversikten vi faktisk har. Pluss at vi innsnevrer genpoolen noe innmari, og det fører til videre problemer i framtiden. Det er ikke nok å bare fortelle folk hvordan de skal avle gjennom krav og tester. De må få forklart hvorfor det er så viktig, slik at de selv ser verdien av og ønsker å innfri disse kravene og testene. Forståelse og innsikt er helt essensielt tror jeg. Jeg tror ikke det er onde intensjoner som ligger bak det meste av useriøs avl, men heller uvitenhet. Jeg tror de fleste vil det beste, og aner ikke selv at de er en del av bildet som er med på å ødelegge evt holde ved like.
  3. Utopi, men jeg skulle ønske konkurranse-elementet i utstilling forsvant. Utstilling slik intensjonen er at det skal være, er det ingenting galt i, tvert i mot er utstilling et av mange gode hjelpemidler i hundeavl. Dermed tror jeg heller ikke at det automatisk vil løse alt å bare skape noe nytt, det trenger ikke endre så mye egentlig. Vi har jo allerede kvalitetsbedømmelser basert på helse, mentalitet, bruksegenskaper og eksteriør. De er ikke på en og samme plass, men for å bedømme i dybden, så kan de vel heller ikke være det? Så da er det bruken det blir noe feil med, og også der vi sikkert bør starte. Det er definitivt utfordringer rundt det at utstilling har fått den funksjonen den har. Men for å snu utviklingen i en rase tror jeg ikke det er nok kun å se på utstilling. Man må se på hele bildet, dommere, oppdrettere, klubber og valpekjøpere. Alle disse er med på å skape tilgjengelighet og etterspørsel, og til syvende og sist er det dessverre det det bunner i til slutt.
  4. Ååh, @Krilo ! Det var helt utrolig gode nyheter! Gratulerer så mye, hun er garantert så verdt å vente på!
  5. Ja, herregud, vekk med Google! Når fikk han kortison? Kortison hemmer immunforsvaret, furunkulose er et symptom på en svikt i immunforsvaret. Om det har blusset opp hånd i hånd han det kanskje ha en sammenheng? Denne er forresten veldig informativ.
  6. Ta nå ikke sorgene på forskudd. Furunkulosehunder kan leve gode og lange liv. Mange opplever god bedring ved å slutte med tørrfôr og begynne å fore rått. To av mine hudhunder fikk flere ekstra år pga det. Det ville vært mitt første tips. Vom og Hundemat er et fullfor og et godt alternativ. En mops skal ikke ha store mengden, så det krever ikke så stor fryseplass. Hvor hardt angrepet de er og ikke minst hvor plaget de er er svært individuelt. En venninnes hund var til tider som en kjøttkake, men like blid og fornøyd. En herlig hund som ble 13 år gammel. Dette er ikke en automatisk dødsdom.
  7. Guri! Georg! De er jo superfine alle mann!
  8. Haha, se der! Jeg så ikke på det som et alternativ en gang. Ikke vær flau, er det noen som får fripass til å ikke plukke opp så er det deg.
  9. Og det er en prinsippiell diskusjon som ikke passer inn i en tråd hvor en jente forsøker å finne ut om hun bør avlive hunden sin eller ikke. Ergo, egen tråd er mer passende og hensynsfullt. Jeg tar iallfall ikke mer del i det.
  10. Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.
  11. Hvordan får du til å plukke opp etter Flex? Må du bare føle deg fram med posekledd hånd slik jeg gjør på kvelden i høstmørket?
  12. Greitt ja! Puse-jentete eller knæsjkul-jentete? Tenker helt streite Selbuvotter jeg. I mørk grå og natur? Evt bare tradisjonsfargene. Se hva slags garn du allerede har du. http://www.ravelry.com/patterns/library/rigmors-selbu-mittens
  13. Ja, det er veldig enkelt på papiret, men ikke alltid like enkelt å finne ut av i praksis. Å finne ut hvor grensa går når vi ikke har noe helt konkret å legge det på, er noe av det vanskeligste vi gjør som hundeeiere. Det er forbannelsen vi tar på oss for å få velsignelsen som er å ha hund. Det er klart at det du skriver er det 100% riktige svaret, men å vite når hunden faktisk utgjør en fare eller at den ikke har det bra nok er langt fra enkelt i de fleste tilfeller.
  14. Dette blir kanskje litt klisje, men det spiller liten rolle hva andre mener, dette finnes det ikke noe riktig svar på. Noen hadde brukt mer tid på hunden, andre hadde allerede avlivet henne. Begge deler kan være like riktig. Så ikke vær så redd for å gjøre noe feil om jeg kan si det sånn. Du kommer til å tvile på avgjørelsen uansett hva du velger, det er en vanskelig avgjørelse og da er tvil en naturlig konsekvens. Det betyr ikke at du har valgt feil. Det sagt, det er lov å velge sitt eget liv framfor hundens, det er lov å si at man ikke ønsker å gjøre jobben som skal til for å kanskje redde den. Ta hensyn til dine egne behov også, det er helt legitimt å velge bort det livet som er å håndtere en hund med problemer. Fordi det er alltid noe mer å prøve, det går ikke an å prøve alt. Alle rundt deg vil i aller beste mening komme med gode forslag om tiltak og tilrettelegginger og hunden kommer til å lenge være død av alderfom før du har rukket å prøve alt. Det er kjempefint at folk engasjerer seg, folk er jo bare gode og bryr seg oppriktig, men vit at du ikke er forpliktet til å gjøre alt de sier og det betyr ikke at du svikter hunden din. Jeg har omplassert en hund som hadde atferd som ikke passet inn i livet vårt. Hun var hverken farlig eller redd, men issues som jeg ikke hadde mulighet til å vie den oppmerksomhet den trengte. Evt ikke prioriterte, hvem vet. Avgjørelsen var kjempevanskelig å ta, men utvilsomt den rette. Og i etterkant er det bare jeg som har slitt med den gjennom mitt eget savn og følelsen av utilstrekkelighet. Til det siste du skriver i innlegget over her. Noen vil alltids være uenige og dømme. Sånn er livet. Dessverre. Folk er forskjellige og tror ofte at deres riktige valg også er det rette for deg. Det får du ikke gjort noe med dessverre, selv hvor feil de tar. Dess eldre jeg har blitt dess mindre farlig er det hva andre synes om valgene jeg tar i livet. Jeg vet med meg selv at jeg tar de beste valg ut fra situasjonen jeg er i der og da. Det er nok for meg, selv de gangene jeg velger feil, for hva mer kan man be om? På den måten har jeg også blitt rausere med de som dømmer på en rar måte. Men ja, jeg forstår deg godt. Det er så innmari vondt og vanskelig å avlive en hund, ekstra sårt blir det hvis man tror andre mener man gjør det av latskap eller med letthet. Heldigvis er det ganske sjelden. De som betyr noe vet hvor glad du er i hundene dine og at du tar valg etter aller beste evne gjennom kjærlighet og med respekt. Ja, det blir jo litt svevende dette, men poenget er at det kan finnes mange riktige svar på et spørsmål. Du må bare finne ut hva ditt rette svar er. Du er vel godt på vei gjennom å opprette denne tråden. Stor klem til deg.
  15. Ja, hadde man bare strikket mønster så... Kjempefine votter! Kunne virkelig tenkt meg noen ala de der. Mine votter blir aldri bra. Tror jeg bruker feil garn.
  16. Restegarn http://www.buzzfeed.com/alannaokun/things-to-do-with-bits-of-leftover-yarn#352qbwl Hehe, Bones, jeg hadde det teppet i køa mi på Rav, men kastet det fort ut igjen. Så for meg hvilket helvet det kom til å bli, og jeg har definitivt ikke din tålmodighet!
  17. Ganske urealistisk men jeg kunne godt tenkt meg en hund som Soleil Rase: Amerikansk pit bull terrier Kjønn: Tispe, en liten sak på mellom 13 og 17kg. Farge: Ikke så farlig, men helst ikke brindle. Navn: Wirkola Som er på nivå med Soleil når hun gjør dette. Men det forutsetter tid, annet bosted, friskere kropp og lovendring. Ingen av delene er sånn rett rundt hjørnet tror jeg.
  18. Arhg! Jeg har ikke tålmodighet til noen opprekking, det skal være sikkert og visst. Men den er jo romslig og vil sikkert gå seg ut også, så da går jeg for medium i dette drømmeprosjektet mitt. Nei men for svarte svingende.... Her! http://www.ravelry.com/patterns/library/sister-syster http://www.ravelry.com/patterns/library/linum-tee http://www.ravelry.com/patterns/library/touch-the-sky http://www.ravelry.com/patterns/library/kit-camisole Likte spesielt godt den siste. Tror garnet hadde rocka den der. Og tenk hvilken drøm å ha på! Jeg har tatt opp strikkepinnene igjen etter en lang pause og har dette og bryne meg på. Asymmetrisk sjal er kult! Blir forsinket bursdagsgave til en venninne av type best. Fargene er semisolid lys og mørk grå (Yarn Loft), da det blir litt mer anvendelig, selv om denne versjonen er så stunning at jeg nesten angrer.
  19. Ååh, Boblegenseren til Pickles er jo så fin! Men dyr selv som ukas siden jeg tipper jeg bør ha L. Er ikke Pickles små i størrelsene? Noen som har tips til billigere alternativer? Ehm, nå så jeg pinne 3. Blir ikke gjort i en håndvending med andre ord.
  20. Så fine bilder! Jeg er litt ekstra svak for Jaran må jeg innrømme, herregud, han er en liten modell! Men du, kan du ikke dele litt tips? Vi har mye sinne og frustrasjon enda, og som du vet tærer det litt på. Tar i mot alt som kan forsøkes
  21. Fine Alexander! Ikke mange som rocker kviser, men det klarte han jammen! Støtter Nøstebarn. 1000 kroner var mye penger da, søte er dere. Ville kanskje kjøpt noe i ullfrotte fra Nøstebarn, men det er nok fordi jeg er veldig fan av det, og som Ida sier er det sjelden vi tar oss råd. Hvis du kjøper tynnull fra Nøstebarn, kjøp stort! Synes tynnull er små i størrelsene og de tover seg litt i bruk slit at de kan krympe seg. Ullfleece og frotte er ok i størrelse. Ellers er bøker alltid kjærkomment. Kanskje Pulverheksa eller Karsten og Petra? H fikk en sumoring/bumper til bursdag fra @Garmen,den er hysterisk.
  22. Da sønnen min sluttet med bleier så ble det noen uhell. Han kunne å si fra, han kunne å holde seg, han kunne å gå på do. Uhell ble det alikevel. Noen ganger så må vi huske at vi har med umodne små vesener å gjøre. De har det morsomt med noe kanskje og utsetter doturen akkurat litt for lenge, eller de bare glemmer seg. Sov for lenge kanskje? Det er fort gjort når man er en liten fjott, og har hverken den mentale eller fysiske biten helt på plass. Uhell er en del av å være valp. Når de blir husrene er veldig forskjellig, men de tar den tiden de trenger. I mellomtiden tørker vi tiss og bæsj mens vi sukker, og så koser vi med de slik at de føler seg som verdens beste små individer.
×
×
  • Opprett ny...