Mari

Ja, det var det jeg tenkte med ørene, de er egentlig de enkleste. Men med boblene så er det så vanskelig å minske til halsen synes jeg, boblene forskyver seg, og det blir bare krøllball. Men å hekle det til var veldig lurt altså. Rett og slett mer tilgivende det tror jeg. Takk for tips! Soppeloppen må stille med bilder med genser som forhåpentligvis passer. Har ingen modell å prøve på heller, så alt blir litt gjetting fra nå av. Men jeg synes prosjektet er så kult at det automatisk gir litt goodwill, og jeg ser av det bildet at den ikke har 100% passform den jeg kopierer heller. Ha ha, unnskyldninder, unnskyldninger.

Ja, Kinono-Oh bruker Merino Tweed og Silk Mohair. Så kjipt når såpass store (og dyre!) prosjekter ikke passer. Når det er strikket i dobbel tråd så er det et herk å rekke opp også.

Ok ok, som dere maser... ( ) Så får dere teasers med en gang. Tar nemlig gjerne mot tips til hvordan jeg skal fikse hette/hode-løsningen. Strikker vrangbord litt nedover frambena tenkte jeg, hemper til lår og hale. Hva tror dere?

Jeg strikket den Pickles-lua til Marimannen og den ble stor og posete. Jeg synes Pickles Merino Tweed er vanskelig å finne riktig strikkefasthet med, det har sannsynligvis mest med at jeg aldri strikker prøvelapp altså, men jeg skylder på garnet læll. Vanligvis strikker Pickles damene veldig løst, men med dette garnet har jeg måtte gå ned flere pinnestørrelser og alikevel blir det ofte tull. På en annen side er garnet vanvittig drøyt! Det varer og varer og varer. VIlle gått for den sjøgrønne jeg også! Har noen nøster med den oransje liggende, og det er også kjempefint. Litt rust i det, veldig pent. Jeg for min del driver og vrir hjernen min og strikker uten oppskrift. Herregud, skulle tro jeg var flinkere til dette så mye som jeg har strikket. Jeg skal strikke en sånn til @SoppenCamilla sin Skinny. Kan dere se det for dere?? Den kommer til å bli sååååå fantastisk! Om jeg bare får den til.... Poster teasers litt senere.

Ja, jeg er ferdig med en, fort gjort på en kveld men så har den ligget. Synes den er helt ok, blir vel en del av en julegave eller noe. Jeg er ikke overbevist over den fletta vrangborden da, hverken pen eller funksjonell egentlig. Har ikke sydd på øyne enda, men her er'n. Ikke så hullete synes jeg ikke?

Du setter de 13 maskene fra sikkerhetsnåla tilbake på pinnen, så plukker du opp de 13 maskene du la opp i mellomrommet mellom pekefinger og tommel, pluss 1 maske på hver side av de 13 =15 masker. Nå har du 28 masker på pinnene. Herfra strikker du etter mønster igjen. Ble det forståelig?

Tusen takk for alle svar! Pottis og snop er som musikk for mine late ører.

Som AKAN ressursperson på arbeidsplassen min så hadde dette vært frikkin' priceless.

Digger dere. Kjører pottis og isbiter. Det skal jeg klare.

Så enig! Men jeg har jo vært der hvor man kommer inn, setter seg på en stol og så bare dør alt. Vil liksom unngå den der.

Ja, som vert er jeg litt bekymret for at det blir kleint. Samtidig er vi en gjeng som ler mye på jobb og har veldig godt miljø, så egentlig bør det gå av seg selv sånn i teorien. Forhåpentligvis er det ubegrunnet bekymring. Musikkrundgang var lurt! Den skal jeg bruke! Festleker og sånt synes jeg er helt forferdelig og tilgjort, jeg er bare ikke typen og det tror jeg de vet. Then again, kanskje icebreaker at jeg tvinger meg ut av komfortsonen?

Neste fredag kommer teamet mitt på vors hos meg. Uformell greie, speiselag på pizza og pils/vin slik man føler for. Men jeg tenker at noe annet enn å rydde må jeg gjøre. Hva skal jeg tilby? Kjøpe inn? De er unge, typ 25-26 og lever et annet liv enn meg. Hjelp.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at dette er den gjennomsnittlige hundeeier. Idioter finnes det overalt, også blandt hundeieere, men jeg ser ikke noe som tilsier at det er flere av de nå enn det det var tidligere. Hundeeiere er som nordmenn flest, mangfoldige og hverken verre eller bedre enn de uten hund, så du kan like gjerne skylde på de som har presset fram disse lovene, forskriftene og innskrenkingene. Når svaret på flere restriksjoner er å skulle være flinkere, snillere og bedre så er det ikke langt unna å akseptere i mitt hode. Da har man signalisert at ja, disse restriksjonene fortjente både vi og hundene. Det er jeg ikke enig i. Norges hunder er hverken farlige eller plagsomme, tvert i mot. Vi er tjent med er rikt hundehold, både som invivider og på samfunnsnivå, det får vi ikke når det stilles mer og hardere krav til hunden hele tiden. Det blir en ond sirkel hvor hunden er den evige taper gjennom forventinger den umulig kan innfri. Jeg har vært engasjert i hundepolitikk i mange år, men jeg har kastet inn håndkledet for denne gang. Det er vanskelig å endre noe. Å forsøke er en tung jobb som krever mer enn tid, så du har min fulle forståelse der.

Jeg vet ikke om jeg er helt enig. For meg snakker du ikke om å foreygge en slik utvikling, men mer om å akseptere den. Vi burde protestere, ikke akseptere. Vi burde fortelle hvilket positivt tilskudd hunden er, som arbeidshund, som kjæledyr, som tjenestemann, fordelene er så uendelig mange. At vi har lov til å ta plass, vi har krav på den. Jeg synes vi hundefolk også driver og dytter lista høyere og høyere for hva en hund skal tåle, og det er ikke store avvikene før den er definert som søppel selv av oss. Hva slags signaler gir det? At hunder skal være bombesikre, og at om de ikke er det så er det noe feil med dem. Men ingen hunder er da bombesikre, alle har sin grense og det må de også få lov til å ha. Det er jo helt essensielt at det er normal folkekunnskap. Å hele tiden skulle forebygge alle eventualiteter og verst tenkelige utfall, gjemme unna, skufle vekk, det gir signaler at man kan forvente en nulltoleranse mot uhell. Det er både urettferdig og urealistisk. Da legger vi til rette for enda flere lover og innskrenkinger når de få men uunngålige uhellene faktisk skjer. Alt dette bidrar til at vi fjerner oss fra det sunne folkevettet, folk glemmer at det finnes omgangsregler rundt hunder når vi hele tiden skåner de for det som er naturlig hundeatferd. Jeg ønsker at folk forstår at hunder er både en samfunnsressurs og et dyr med behov og artstypisk atferd, og at den skal behandles deretter. Med tanke på hvor mye hunden gjør for oss, så synes jeg de har gjort seg fortjent at vi møter dem med den respekten. Og akkurat dét synes jeg vi bør gå ut og fortelle denne folke-opinionen. Det er det de trenger å høre, for jeg tror det gir realistiske forventninger. Vi kan gjerne koste på oss noen utropstegn til og med. Jeg mener helt ærlig at alle disse innskrenkingene vil kunne føre til flere biteuhell, ikke færre. Fordi vi fjerner oss mer og mer fra et realistisk bilde av relasjonen mellom hund, menneske og samfunn. Det er en temmelig shitty sirkel å gå i det. Edit: Sorry, må presisere. Å plukke opp etter hunden, å dele kunnskap og bruke tid på andre mennesker som hundens ambassadør er oppgaver jeg regner som en hundeeiers plikt. En del av det ansvaret som vi alle tar på oss når vi skaffer oss hund.

Kanskje jeg misforstår deg, men jeg synes ikke diskusjonen rundt rutinemessige, standariserte tester på barn er spesielt lik diskusjonen rundt mentaltesting av hunder egentlig. Den første diskusjonen oppstår gjerne mellom faglig kompetente pedagoger og fagfolk som gjerne i tillegg har en god del praktisk erfaring, mens den andre - i min erfaring - ofte dreier seg om innvendinger som bunner i uvitenhet, misforståelser og gode intensjoner. Problematisering av denne type testing (jeg tenker ikke helsesøster) en temmelig forutsigbar del av utdanning innen pedagogikk, og bør også være det. Det er langt fra uproblematisk og det er viktig å innstille både praktikere og akademikere med en velutviklet kritisk sans. Det er ikke bare mødre som ønsker å verne om sitt eget helt spesielle snøflak. Jeg har ingen intensjon om å gå inn i den faktiske diskusjonen, til det har jeg ikke stamina akkurat nå. Kanskje en annen gang om muligheten byr seg.

Tror ikke jeg har skrevet et ord om hund jeg. Men jeg har ingen problemer med å være uenig. Det varierer nok hvor mye man har satt seg inn i problemstillingen også vil jeg tro.

Ordner seg nok med blokking når du er ferdig. Har 150 gram i worsted weight garn som jeg tenkte å legge dobbelt og strikke disse på pinne 8. Håper det blir nok og at strikkefastheten ikke blir helt på bøgda. Disse er jo geniale julegaver!

Der er absolutt ikke bare mødre. Flere pedagoger er skeptiske til veldet av skjema og tester av små barn. Det har endel positivt for seg, men også sine skyggesider. Dette er en kjent og omdiskutert problematikk i fagkretsene. En av de mest aktuelle vil jeg faktisk tippe. For min del handler skepsisen ikke om mitt eget barn i det hele tatt, han er mer enn bra nok enten han faller innafor eller utafor. Det er en prinsipiell skepsis jeg har. En av mine beste venninner er førsteamanuensis på barnehagelærerutdanningen her i byen, og det en fryd å høre henne prate om dette.

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå er ansvarlig uansett omstendigheter skyldes rett og slett at vi har akseptert det. Via at vi mener at hunder skal tåle ditt, de skal tåle datt, det er like før de skal tolerere at barn skjærer av dem et bein uten at de reagerer. Vi er jo helt dømt til å mislykkes, for vi kan si og mene til vi blir blå i trynet at "dette skal hunden tåle!", det endrer jo ikke faktum i at hunden har sin grense. Den vil ikke tåle alt. Så hva med å heller akseptere det da, at hunder har grenser, derfor er det viktig at vi i tillegg til å kreve av hundeeier også krever av omgivelsene? Hundehold er et enormt samfunnsgode med plenty av positive effekter som også gagner de som ikke har hund. Vi bør oppfordre til et utbredt, godt og positivt hundehold, ved å ta hensyn til hverandre. Jeg er helt uenig i at hundeiere skal stå med lua i hånda og akseptere strengere og strengere krav, mindre og mindre frihet. VI ser jo her i hundemiljøet at det tydeligvis er helt greit at hunder ikke skal ta noe som helst plass, samtidig som de tåler alt. Vi skalliksom aldri belemre andre mennesker med hundens eksistens. Hva er det vi lærer folk da? Hva skjer om vi maler det bildet av hunder? Det er jo nettopp da hundebitt ofte skjer. Jeg har en unge. Jeg har ikke noe problem med å se for meg scenario hvor han kan bli bitt uten at hunden kan klandres i det minste. Jeg har et ansvar og hundeeier har et ansvar for at det ikke skal skje. Jeg via å veilede og sette grenser, hundeeier for å tilvenne, eksponere og evt skjerme. Her må vi gjøre hvert vårt samtidig som vi tar hensyn til hverandre. Begge parter har krav på sin plass, det er på den måten vi sameksisterer i harmoni, det er dette vi på samfunns - og politisk plan bør signalisere. Det er slik vi legger til rette for at uønskede situasjoner ikke skjer. Ikke ved å legge alt ansvar på hundeiere eller på de uten hund, men ved å gjøre hver vår del.

Ingen hinking på vår fireårskontroll. Den var helt grei. H merket fort at han skulle bedømmes da. Det fort temmelig innlysende, og da setter han seg automatisk litt på bakbeina med en gang naturlig nok. Det er ganske basic greier, farger, telling, tegning, preposisjoner (over, under, foran, bak etc), sånne type ting. Synstesten var vel det eneste vi for vår del fikk noe særlig ut av. Det er fint at han ser bra. Helsesøsters oppgave er å skryte like mye av alle barn uansett synes jeg, så foreldrene sitter igjen og er stolte. Det tror og håper jeg de fleste er flinke til.

Jeg ville absolutt forsøkt å gå inn hardt på dette. Eller, jeg personlig måtte fått noen til å hjelpe meg, for jeg suger på planlagt straff. Skremme dritten ut av hunden hadde vært planen min, ikke nødvendigvis påføre smerte. Klarer man det så tror jeg man kommer ganske langt. I mellomtiden: bånd eller langline. Alltid. Kjipern, men ikke noen vits i ta sjanser.

Om det skal være hemmelig hvem som har blitt utestengt så bør man bare slutte å nevne vedkommende tror jeg. Bruk heller eksempler som alle har mulighet til å danne seg en mening om. Det er jo bare vilt om det stenges ut folk fordi de har dobbelpostet tre ganger og kommet med en ufin kommentar. Jeg synes det skal være høy terskel for å stenge ut noen herfra, da bør vedkommende være et stort uromoment for de fleste brukerene, gjennom personangrep, trusler og/eller trolling. Ikke rydderegler som hovedsaklig er til for å holde forumet oversiktlig. Men så er jeg også pro takhøyde og færrest mulig regler. Vi har hatt noen runder på modereringen her inne noen ganger, jeg synes det er både bra og nødvendig. Men som regel har innvendigene kommet fordi enkelte mener at moderatorene er for slappe ikke for strenge. Her er sist runde. Protestene får på at takhøyden er for høy, folk er for skarpe, for direkte og at det ikke blir tatt tak i når folk er for frampå. I dag har det snudd, nå er moderatorene for strenge. Så hva er det? For strenge, for slappe? Vi vil jo aldri bli enige om dette, til det er vi for forskjellige i hva vi vil ha. Så etter noen runder med dette uten at det skjer endringene man selv ønsker, så må man til slutt vurdere om det koster mer enn det smaker å være her. Det er vi brukerene som i stor grad bestemmer hvordan vi vil ha det her inne, det gjør vi gjennom å ta disse rundene, men da må vi også til syvende og sist akseptere flertallet. Jeg ser iallfall ikke hvilke annen måte det kan gjøres på. Selv har jeg valgt å løse frustrasjon fra sonen ved å ta meg pauser. Spesielt om jeg kjenner enkeltpersoner begynner å gå på nervene mine så vet jeg at det er på tide å ta et skritt tilbake fordi sonen har fått for mye plass. Jeg går ikke rundt med en forventing om at andre skal endre seg, for problemet ligger jo i meg, ikke i dem. Det er klart, jeg driter meg ut innimellom. Tråkker over noen grenser eller blir for sarkastisk i kommentarene i et tema som engasjerer, men det kan jeg leve med. Jeg synes ikke det er helt horriblet om modertorene tar en overilt beslutning av og til heller. Men da bør man også eie det. Reglene må være like for alle. Jeg vet at jeg har dobbelpostet flere ganger og glemt å rapportere meg selv, jeg har aldri fått en advarsel. Når det kommer til å ha meninger mot strømmen her inne og at det oppleves at det kan være tøft. Det har jeg full forståelse for og det har jeg også kjent på selv. Men er dette unikt for hundesonen? Er det ikke det som er å stå mot strømmen? Man får mer motbør enn medhold, man blir utfordret og kanskje satt opp mot veggen. Det kan absolutt være tøft og vanskelig å stå i det når det stormer, vi har vel alle kjent på den, men jeg tror det er ganske universielt når man har en mindretallsmening. Personlig så er det slik jeg opplever det iallall, det er ikke så mye en hundesonen-tendens som det å være i mindretall. Ellers så husker jeg veldig godt en nå utestengt bruker som gjennom sin freidighet og egenrådighet så og si alene klarte å endre hele sonens mening om den hete poteten som er burbruk. Før vedkommende kom inn og utfordret det etablerte så ble ikke burbruk kritisert i noen særlig grad i det hele tatt. H*n endret min mening husker jeg, gjennom gode argumenter og ikke minst utholdenhet. Samtidig så er det den eneste brukeren jeg noensinne har rapportert, da på grunnlag av regelrett personangrep og ondsinnet hersketeknikk. Så man kan gjøre gode og viktige ting, og samtidig gjøre seg fortjent til utestengelse. Det er ikke nødvendigvis det at man har meninger som rokker ved "teselskapet" eller hva det var noen kalte det som gjør at man får sanksjoner, selv om det sikkert oppleves sånn. edit: Ok, går det an å linke til den tråden? Det er tydelig at jeg har gått glipp av noe og ikke har hele bildet.

Kjempefin! Ser ut som uglene geiper. Herlig!

Ja, Sinnasaujakka er fin. Så ei som hadde byttet ut en av sauene med en ulv, skikkelig ulv i fåreklær det. Tosh Merino Light er et ettrådsgarn er det ikke? TIpper det hadde passet kjempefint til den jakka! Har så lyst til å gå på en garnsmell! Masse Madtosh og Malabrigo. Tanis... Sukk. Jeg har vært så flink i år.

Jeg har kjøpt veldig mye garn fra yarn.com og er fornøyd med både portopris og service. Jeg har også kjøpt fra eatsleepknit.com som kan være litt dyrere i porto, det varierer litt så det går an å sjekke begge to. Jimmybeanswool.com har jeg også kjøpt fra. Men mest av alt liker jeg å kjøpe via destash på Rav. Prisene er bedre, portoen som regel den samme, og garnet sniker seg oftere gjennom tollen. Madtosh selges det mye av der inne. Hvis du går på yarns -> search in stashes -> legger inn "madelinetosh" og så huker du av på siden for "will trade or sell" så har du over 4000 poster der. Men jeg advarer deg. Når du først begynner med overpriset og håndfarget importgarn så er veien kort til å bli en garnsnobb som meg. Det kan fort bli en temmelig dyr hobby... Og jeg har ingen planer om å slutte. Hva er det du skal strikke?