Mari

Sure. Og du kan stjele hunder in plentyful ved å røske kobbelet ut av hendene på folk på gata og drive valpefabrikk med bur stablet oppetter veggene, mens du på Skruevis bader i pengebingen. Det er uetisk og heslig. Men det bør da ikke brukes som et argument for at de menneskene som legger blod, svette og tårer i at folk som deg og meg skal få nyte livet sammen med friske og fine kvalitetshunder skal måtte dundrende minus for å gi oss den muligheten. Jeg er evig takknemlig gode oppdrettere. De tar VEKK valpekjøpere fra markedet som er uetisk avl. Vi må få fler av dem, ikke færre.

Ok. Hunden du mener ikke er verdt å betale for. Der er det oppdretter som skal bære tapet, mens du skal kose deg i 14 flotte år med resultatet. Det er akkurat det jeg mener, den jobben som fører til disse hundene du beskriver er det vel verdt å investere økonomisk i. Det gjør at slike oppdrettere orker å fortsette å lage dem. Å være oppdretter er jammen ingen dans på roser fra før av. Det er bare urettferdig å forvente at folk skal være martyrer mens du sitter igjen og nyter fruktene.

Jo, det gjør det noen ganger. Men det kan da virkelig ikke være avgjørende for meningene mine? For jeg hadde ikke dratt på jobb hver dag og slitt bakdelen av meg for å gjøre en bedre jobb enn det som er forventet av meg, om ikke lønna kom tikkende inn den 20. hver måned. Jeg elsker jobben min altså, men jeg gjør den alikevel ikke gratis. Hvorfor skulle jeg det? Det er helt urimelig å forvente at folk ikke skal kunne ta betalt for den jobben de legger i et valpekull, at det er martyrdom å være en god og seriøs oppdretter. Da gidder ingen å gjøre den jobben, og det er iallfall jeg personlig ikke interessert i. Den jobben en god oppdretter legger i produktet sitt er mye verdt for meg, det gir meg muligheten til å dele livet mitt med en god, frisk og mentalt forutsigbar kompis jeg skal ha i mange, mange år. Det eneste jeg kan bidra med er penger, og det har jeg faktisk ikke noe problem med heller. Det skulle pokker meg bare mange at jeg ikke betalte litt for alt jeg får igjen det familiemedlemmet jeg tross alt får med meg hjem. Det er ikke ubetydelig det som ligger bak hverken av økonomiske investeringen, kunnskap, tid og energi. Resten av det du skriver er jo bare masse premisser lagt for ting jeg ikke føler er relevant til det jeg skrev engang.

Det er ingenting uetisk i å tjene penger på hundeavl spør du meg. Du kan snu på den flisa, for om det var noen slanter å hente så var det kanskje fler som kunne holdt på seriøst. Det er ikke slik at dess mindre penger du tar, dess større ofre du gjør, dess bedre oppdretter er du. Jeg skjønner at det kan få flere useriøse på banen, men her er det informasjonsarbeid som står sentralt. At valpekjøpere krever noe for de pengene de gir, at det stilles krav til registrering og at det stilles krav til oppdrettere. Det er ikke bare oppdrettere som er ansvarlige i et valpekjøp, der er det flere aktører med. Jeg synes ikke det er greit å si til de flinke og seriøse oppdretterne som går i dundrende underskudd at "sorry mac, du må slite, svette og drive veldedighet, for om du får lønn for strevet ditt så skaper vi rom for idioter. Så deg må vi dessverre straffe for andres potensielle uetiske valg." Da bør vi heller gjøre det klinkende klart for alle hva vi kan forvente i et kjøp av valp til 15.000 kroner slik at folk er rustet til å kvalitetssikre og ta gode, informerte valg.

Hihi! Tja, jeg synes det er ok å betale 15.000 for en hund jeg. Det koster å ha hund og det koster å produsere et kvalitetskull, innkjøpet skal/bør (?) jo reflektere det. Når jeg har kjøpt hunder de senere år så har jeg ikke hatt et problem i verden med å betale mine møysommelig oppsparte penger til en oppdretter som har de verdier og framtidsplaner jeg selv kunne stått for. Jeg har ikke engang hatt et problem om de satt igjen med 30-40.000 i overskudd når valpene var levert heller, noe jeg vet de dessverre ikke gjør. Det er noe med at jeg ønsker å se folk drive ordentlig, og det koster faktisk ganske mye penger, da trenger de meg som villig betaler 15.000 for den valpen de ikke kan beholde selv. Slik at de kan fortsette å helseteste, slik at de kan fortsette å merittere og mentalteste, slik at de kan investere i å evaluere avkom, slik at de kan fortsette å vite at de produserer kvalitet. Det er avl jeg ønsker å støtte og da betaler jeg gladelig det det koster, for jeg vet innmari godt at en langsiktig avlsplan kommer ikke gratis. 15.000 kroner er svært lite i det store bildet, deler man det opp i forventet levealder så koster det mer å fôre hunden i et par måneder, og det er hvertfall billigere enn å forsikre den i løpet av et år (raseforskjeller på begge selvsagt). Jeg tenker å ha en hund i 12-14 år når jeg kjøper en valp. De 15.000 jeg gir oppdretter er ingen stor investering i så henseende, det er en dråpe i havet av hva den hunden kommer til å koste meg i løpet av dens liv. Så vær så god, kjære oppdretter, her har du litt til å bøte på underskuddet, så kanskje det ikke er sååå avskrekkende å gjøre en ny kombinasjon når forholdene ligger til rette. Hva er det du sliter med da? Jeg synes prisen skal gjenspeile litt av kostanden i å produsere valpen også jeg da. Det trenger ikke være veldedighet heller liksom, da kan man ikke holde på i lengden, noe oppdrettere som deg bør gjøre. Synes du skal øke med god samvittighet. Jeg ser ikke verdien i å være martyr og ofre seg. (Forstå meg rett der) Forsøk å få dekket mest mulig av utgiftene dine, og om du mot formodning sitter igjen med noen lapper i pluss, bruk de på oppdrettet ditt slik at du kan ha et nytt kull når det passer og du har riktig avlsdyrforan deg. Og klapp deg selv på skuldra for en job well done.

Hva er prisstigningen ellers da? Vi ser jo av KPI at det er veldig ujevnt hva som stiger og synker i verdi, møbler og dekor f.eks hadde en økning på 8,2% fra august i fjor. Mens klær falt 4,3%. Det går opp og ned. Så det finnes kanskje ikke noen "andre ting" sånn sett. Det er snakk om kategorier uansett. Dessuten synes jeg det er dyrere å eie hund generelt. Ja, det har kommet mye billigræl av utstyr og leker, men annet utstyr er mye dyrere. Mat f.eks, spesielt kvalitetsfôr. Og kvalitetsleker er dyre. Forsikring er blitt en substansiell utgift kontra da jeg fikk meg hund, og langt mer utbredt nå enn tidligere. Kurs er dyrere, veterinærbehandling er dyrere og vi behandler også mer og oftere (mitt inntrykk, ikke nødvendigvis fakta). Kanskje kjæledyr som kategori har en generelt litt høyere prisvekst enn endel andre kategorier, hva vet vel jeg. Men jeg synes 4-6 % pr år ikke er så ille som det jeg så for meg. Da jeg leste 15.000 for en valp når jeg betalte 10.000 for en for elleve år siden? Whoa, det er 50% økning liksom. Og det er jo det, men alikevel ikke. Til og eksemplene til @Siri i innlegget på forrige side som ser veldig voldsomme ut så er økningen 4% eller 5,5% pr år i de intervallene hun beskriver. Jeg steiler ikke, men jeg synes det så veldig mye ut da jeg leste innlegget.

Jeg kjøpte min første valp for 10.000 kroner i 2003. Med 20% økning pr år ville hun i år ha kostet over 74.300. Så i noen tilfeller er utregningen din bittelitt overdrevet ja. Hadde verdien økt med 4% hvert av de årene hadde prisen vært 15.400 i 2014. Er ikke det ganske gjennomsnittlig lønnsvekst pr år sånn ca? (Kommer det noen og popper mattebobla mi nå mon tro...?)

Hm, kan du sende meg litt detaljer på pm? Vi har veldig lyst på hytte, men mangler penger til å kjøpe en.

Og det er her diskusjonen ligger. Påstanden er at heterozygot merle også predisponerer for økt forkomst av sykdommer, spesielt knyttet mot hørsel og syn. Dette fordi merle pigmenterer tilfeldig på kroppen, og teoretisk kan det da mangle pigment i øyne og ører, noe vi vet er knyttet til helseproblemer. Det er slik jeg har forstått påstanden iallfall, og det gir jo mening i teorien. Men så vidt jeg har sett har det ikke blitt lagt fram noen dokumentasjon. MEN! Nå har jeg lett litt selv da og fant dette, som sannsynligvis er undersøkelsen Bølla snakket om: http://www.academia.edu/808961/Deafness_and_the_Merle_Gene " Reetz et al.4 reported hearing results for 38 dachshunds (Tekels in German): 11 doublemerles, 19 single merles, and 8 non-merles. They found hearing loss – slight tototal, unilateral or bilateral – in 54.6% of double merles, in 36.8% of singlemerles, and in none of the non-merles." ... "How can the reported hearing loss in the remaining single and double merles be explained? The pigment-associated deafness seen with the piebald and merlepatterns typically presents as total deafness in one or both ears, based on all ofthe histological studies that have been reported, so the partial hearing lossreported by Reetz is not likely to be genetic and associated with the merle gene.Instead, it most likely reflects a combination of poor aural hygiene (dirty ear canals), middle ear infections, and noise-induced hearing trauma. " Min utheving.

Veldig mange tilfeller av øyekatarr er pga virus, og da hjelper ikke dråper i det hele tatt. http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/oyekatarr-infeksios-konjunktivitt-3570.html?page=2 Altså, det ser ut til at slike epidemier ikke er til å unngå i barnehager, det kan spre seg om man drypper opp og ned, og det at foreldre velger å ikke medisinere er både deres rett og det kan være et helt legitimt valg. Det trenger ikke være fordi de gir beng eller ikke "skjønner det". Ja, så må den obligatoriske disclaimeren legges inn, H har heldigvis aldri hatt øyekatarr så det er ikke det at jeg føler meg truffet altså.

Åh, det er så motsatt av min erfaring! Vi har ikke fått en eneste potet engang i kassa så langt vi. Og sausene har vært kvalitetssauser, spesielt mango og chilisausen var knallgod. Så kjipt at det endte sånn for dere, men jeg skjønner innmari godt at dere velger å ikke fortsette. Skikkelig surt når man føler man har kastet bort penger og nesten føler seg lurt . Vi er fortsatt strålende fornøyd Alle middagene har vært gode og råvarene er bra de også. Jeg er jo så nyreligiøs at det er bra det kommer flere erfaringer.

Ja, vet du hva, det er så sant! Sorgen blir jo faktisk mindre etterhvert, ikke så rå og altoppslukende, selv om det kanskje ikke føles sånn når man står midt oppe i det. Og helt uten at man egentlig merker det så tenker man på dem, og hvor man før hadde begynt å gråte, så kommer det gode og varme smil. Det er så rart, for de små tingene som tidligere i prosessen bare er så vonde og fæle, blir koselige og fine etter en stund. Man finner kanskje fram et gammelt valpehalsbånd og setter det på den nye hunden som etterhvert skal vokse seg inn i like morsomme historier og minner. Så prater man om dem vi har mistet, forteller selvopplevde eventyr om dem til sønnen som aldri fikk møtt de men som de alikevel får leve litt gjennom. Det er fint på et vis å ha vært så glad i noen som man så må miste, jeg minnes alle mine med så mye fint og de har formet meg sånn på veien. Både gjennom livet sitt men også etter sin død. For noen flotte vesener disse hundene er altså, som gir så store fotavtrykk.

Ååh, tusen takk for så mange hyggelige innlegg! Jeg savner hund for tiden kjenner jeg. Gi henne en ekstra lang kos i dag du. Hehe, så artig! Jeg må innrømme at dette husker jeg ikke, men jeg håper jeg ikke var en kjiping om ikke annet. Men viktigst av alt var ikke Töddel det.

Jeg tenkte at akkurat nå trenger Hundesonen et lite gjensyn med en fjong fyr som het Töddel. Noen husker han nok, andre er for nye til å huske ham, men jeg kan forsikre om at han var en skikkelig raring som hadde så mye glede stappet inn i kroppen at det hadde vært nok til et folkeslag. Dere gikk glipp av noe der altså. Han var et jaktmonster av rang, tvang meg inn i situasjonen hvor jeg måtte stå og se på at han drepte og åt opp en bydue utenfor Oslo S midt i ettermiddagsrushen. Han var en bullehund som ble møtt av fordommer og frykt, til tross for at han var snillheten sjøl så lenge man ikke var byttedyr. Han satte meg i situasjoner jeg aldri kunne forutsett og som jeg ikke er stolt av. Han rakk til og med å bekrefte mitt syn på det overnaturlige i sitt korte liv. Og enn at han klarte å lære meg om hundens anatomi?? Så jeg fikk lyst til å minnes han. Dele litt av han med dere som ikke fikk gleden av å lære ham internettkjenne og vise fram hvilken vakker gutt han var. Verden herligste og mest irriterende hund pakket inn i ett. Han var virkelig noe for seg selv og en hund av hans kaliber kommer jeg aldri til å få igjen. Så la oss ta et lite øyeblikk å tenke litt over en snål fyr som etterlot seg et så stort tomrom, og enda et lite øyeblikk til alle de andre like fantastiske hunder som har etterlatt seg like store hull. Like fine og unike er de alle som en, og vi er så heldige, så heldige som får dele en bit av livet vårt med de. Skål for Töddel! (Bilde tatt av @Bananen ) Jeg savner dritten ut av deg! (ibilde tatt av enten @Bananen eller @raksha , jeg husker ikke helt)

Hårek.

Sjekk pm.

Fine tulla! Hun har blitt så stor, Raksha, tiden går så fort. H pleide å gurgle av glede i babyhuska. Langt ned i halsen. Så kos å mimre om sånt:)

ÅÅÅH! Et så inderlig og hjertelig HURRA!!! Hallelulatruda!!

Ja, det er akkurat det jeg tenker også, @Betty . Jeg ønsker at barnevernet skal være et lavterskeltilbud som ikke er så stigmabelagt som det er nå, og da må jeg behandle det som den institusjonen jeg ønsker at det skal være. Dessuten har jeg observert barnet i atferd som kan være direkte farlig for det, gjennom atferdsmønster et barn ikke burde ha. @ Tusen takk for konkrete tips fra deg også! Setter stor pris på det. Datoer har jeg ikke dessverre, annet enn i morges faktisk. Ute alene klokken sju om morgenen, i striregn og ca 10 grader, med en tynn bomullsgenser, joggesko og ei tynn lue. Ikke var h*n på vei til skolen heller. @raksha , det var lurt tenkt tror jeg. Og også lurt å tenke i de banene med å kutte ut bhg-mat i barnehagen. Men det er kanskje lurt å se det an litt enda og se om det gjentar seg først.

Ja, jeg så du skrev det. Men jeg ser ikke helt hvorfor det skulle ha noe å si. Kanskje det kom klart fram av meldingen at det var deg/dere? Familien får se meldingen.

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet. Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er. @raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen. Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme? Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet.

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Ok.

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Ååh, så fine sonenbarn! Blir helt varm om hjertet jeg, det er så koselig å få lov til å følge de selv om det er på avstand. @raksha , hun kan i barnehagen 48 timer etter siste diarebleie. Altså tidligst utpå dagen på onsdag.