Mari

Vel, jeg refererte til Merriam-Webster som sier at begrepet brukes om mye mer enn bare forskjellige arter. At vi i Norge bruker samme betegnelser som i opprinnelseslandet er bare naturlig.

Mhm. Og lenger ^^ fikk du forklaringen på hvorfor hybridbegrepet blir brukt på amerikansk bulldog. Men jeg kan gjenta:

Vetta pokker? Jeg gjorde alt som vanlig joooo! Men fikset nå. Trur eg.

En amerikansk bulldog hybrid er betegnelsen på en type innenfor rasen. Rasen har tre typer, standard, bully og hybrid (blanding mellom de to første). En amerikansk bulldog hybrid er fortsatt raseren, hvor begrepet bastard brukes om blandingshunder. På engelsk defineres (i følge Merriam Webster) hybrid som bl.a "an offspring of two animals or plants of different races, breeds, varieties, species, or genera" Og rasen kommer åpenbart fra USA, hvor de jo snakker engelsk. edit: wtf opp med oppsettet?

Det du skrev var at de som driver med dyreplageri ofte vil mangle empati som voksne. Jeg terpet på hvordan du ordla deg, for det du skriver her ^^ er noe annet. At de som mangler empati som voksne også gjerne har drevet med dyreplageri som barn. Altså at man kan se en tendens retrospektivt. Jeg er ikke i tvil om selve tendensen. Det er liten forskjell i ordene, men alikevel to forskjellige påstander. Jeg er enig med det siste, og det var også det jeg forsøkte å si. Pdf'er har jeg dessverre ikke tid til å lese, og det var ikke problemstillingen i seg selv jeg hang meg opp i. (Selv om min sønn definitivt har plaget hunden vår ved flere anledninger, så jeg burde sikkert bekymre meg! ) Jeg bare nerder. Men det er alltid supert med henvisninger! Uansett. Flisespikking. Bygones.

Hm. Riktig rekkefølge er vel å si at mennesker som mangler empati og utøver vold, ofte (?) også har en bakgrunn i å ha plaget dyr da de var barn. Du får det til å se ut som at barn som driver dyreplageri vil mange empati som voksne og det tror jeg ikke medfører riktighet. Årsak og sammenheng, det er vel sentralt i alle fagmiljø. Hva som feiler folk som dette? Tja, det kan være så mangt og jeg ser ikke helt relevansen. Det finnes mange veldig syke mennesker der ute i verden, noen av dem er i stand til å gjøre grusomme ting. Jeg blir sint på offerets vegne, men for forbryteren føler jeg egentlig bare sympati. Jeg tror ikke mennesker som er i stand til å gjøre slikt har det spesielt godt. Om de hører med til de ytterst sjeldne som får utbytte av å plage andre så føler jeg vel bare mer sympati, ikke mindre. Å begynne å dra fram dødsstraff blir litt absurd synes jeg. Å skrike om mangel på empati på innpust og samtidig rope om mord på utpust, spesielt når de like gjerne kan "pines til døde"? Vel, det blir veldig dobbeltmoralsk for meg. Sånt bunner bare i emosjoner og hevntanker, og er veldig lite konstruktivt i lengden. Heldigvis har vi et rettsvesen som bygger på fornuft og rasjonalitet som ikke tillater emosjonelle responser. I teorien iallfall. Det har jo sine hull. Jeg håper disse menneskene må ta ansvar for det de har gjort, at de får den hjelpen de trenger og at samfunnet skjermes inntil de ikke lenger utgjør noen fare. Hva mer finnes det å håpe på? Jeg klikket forresten ikke inn på den linken. Hva godt skulle kommet ut av det?

Å gud, bananen. Det treffer virkelig hjertet når andre ser i henne det jeg så i henne. Hun var virkelig helt unik den hunden. Og de bildene er helt nydelige! Amigo og Bacon var alltid så søte sammen også, selv om hans største kjærlighet var Moshi. Han var en j**la kul fyr han også. <3 Tusen takk! Det der gjorde dagen min.

Her har du et ansvar og jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt av at du er slik ei dørmatte. Du har et ansvar ovenfor forsikringsselskapet ditt (og du burde sjekke om du ikke er pliktig til å melde frra om uoverenstemmelser med kravet og de faktiske tiltak utført, å ikke si ifra om falsk krav må vel være på grensen til forsikringssvindel?), du har et ansvar ovenfor veterinæren, som ikke skal slippe unna med å snylte godtmenende folk, og du har et ansvar for alle andre kjæledyreiere som går inn den døra etter deg som blir behandlet på lik måte. Neste gang er det kanskje en med en årlig maxutbetaling som del av forsikringen sin, og bruker opp store deler av den på en filleting som dette. Og når bikkja blir påkjørt to måneder etterpå sitter man der med skjegget i postkassa og har ikke råd til behandling. Det er kjipt at dette skjedde med deg og at du nå sitter med dette ansvaret om å ta dette videre. Urettferdig, og sikkert også vanskelig siden du er så konfliktsky og paranoid, men livet er nå en gang ikke rettferdig og du har nå blitt tildelt denne situasjonen enten du vil eller ikke. Nå må du bare gjøre det som er riktig. Ring veterinærforeningen, forbrukerrådet, snakk med veterinæren igjen. Gjør det du kan. Å sende en sint melding mens du betaler regningen er å regne som å gjøre ingenting, og det er faktisk ikke greit.

Du trenger ikke lengre titer etter rabies vaksinen, det er nok å sette vaksinen.

Hehe, jeg ser ham virkelig for meg altså. "Her kommer jeg!" liksom, "jeg kan kontrollere deg!" Jeg vet akkurat hva slags type atferd du snakker om, og det er ganske typisk for rasen. De er jo bra artige og. Ulf trenger møter med trygge voksne hunder som ikke har behov for å sette ham på plass. Du vil ikke ha en amerikansk bulldog hannhund som har hatt mange utrivelige møter som liten, de har allerede liggende i seg å utvikle en viss hundeaggresjon rent genetisk, de trenger ikke ekstra dytt i den retningen. For å forebygge det på best mulig måte så skal han møte mange trivelige hunder og ha masse hyggelige hundemøter. Han skal ikke få bølle og han skal ikke bli bøllet med. Om han er bølle (noe de fleste amerikansk bulldogvalper gjerne er) så skal du gå inn og styre situasjonen. Det er i min mening viktig at det er nettopp du som allerede nå tar styringen i hundemøtene, for når han vokser til og blir stor (og veldig sterk!) og faktisk får meninger i disse møtene så er du helt avhengig av å ha kontrollen over ham. Tro meg, meningene vil etter all sannsynlighet komme, om ikke annet for en periode. Har du styrt ham fra første stund vil det også være naturlig at du styrer ham da, det vil være innprentet i ham helt fra valpeben av. Det vil gi deg mye makt. Du har en hund som kommer til å bli stor og veldig muskuløs, disse hannhundene blir usannsynlig sterke, å ha solid lydighet på ham vil gjøre hverdagen din og hans mye lettere og mer trivelig. Det inkluderer i møte med andre hunder. Jeg vil våge meg til å si at det er helt essensielt akkurat her. Så du skal ha øynene med deg, og stoppe ham fra å være en dust. Ta ham ut av situasjonen og terp på kontroll og lydighet når han er løs med andre hunder. Belønn, belønn, belønn alt du ser som du vil se mer av, og ta ham i bånd eller under kommando om han tar av og blir frekk. Hjelp ham til å oppføre seg ordentlig er vel det jeg forsøker å si, og legg til rette for at han lykkes med akkurat det. Styr ham i riktig retning. Ellers er det greit å ha i bakhodet at du ikke bør slippe ham med mindre og mentalt mykere hunder/valper. Amerikansk bulldog valper har en tendens til å overkjøre disse, det kan fort bli en skikkelig mobbegreie. Som du sikkert har sett så er de gjerne veldig fysiske, jakter og moser ned i bakken, gjerne med munnen (dette har de fra villsvinjakt, ikke sant). Så det er viktig at du slipper ham med hunder som liker denne type lek. Da har de det moro altså! Veldig kult å se på! Jeg synes også at det er en generell sannhet at amerikanske bulldogger ikke er de som trives best i møljeslipp, men heller fungerer bedre med å få hundevenner som kan møtes en og en, gjerne jevnlig. Selvsagt finnes det unntak her altså, men det kan fort tippe litt over for de om det skjer for mye. Noen amerikanske bulldogger tar slikt stress over i jakt og kan havne i slosskamper pga det. (mor skal altså aldri snu ryggen til ) Ellers er det greit å ha i bakhodet at det er en rase som ikke er myk og ydmyk, de er tvert imot veldig frampå og tar hele hånda om de får lillefingern, ikke sant? Det er en utrolig flott egenskap som jeg selv digger hos rasen, men den medaljen kommer også med en bakside, og det betyr gjerne at de ender opp som hundeselektive. Det er en naturlig konsekvens, og det er ikke noe galt med det hverken fra hund eller eier. Så mitt råd er å forebygg det du kan nå, med fine hundemøter med hunder han kommer overens med, og treff de mye og ofte. Men forbered deg også på at han ender opp som en hund med sine hundevenner og ikke automatisk går så godt overens med alle andre. Spesielt andre hannhunder. På denne måten ligger det bare positive overraskelser i vente, og ikke skuffelser. Da ligger forutsetningene så godt til rette for at dere begge vil trives og får et fruktbart forhold basert på rettferdige premisser. I et slikt forhold er en amerikansk bulldog verdens kuleste venn, og i tillegg en veldig ukomplisert hund som er lett å styre. Lykke til!

Jeg skjønner ikke helt, du håper på forbedringer? Det vil jo dessverre ikke bli bedre, uten kirurgisk innblanding. Uansett hvor mye tilskudd du gir ham så vil ikke hofteskålene repareres, i beste fall lindrer du symptomer og demper den uunngålige forverringen. Du sier hunden hyler, og da lurer jeg på om han får smertestillende? Jeg tenker at det er veldig viktig at han får tilfredstillende smertelindring, han skal ikke behøve å måtte hyle av smerte. Det finnes mange gode smertestillende for hund, også typer de kan gå på over lengre tid. Det bør du ta opp med veterinæren. Jeg beklager at jeg er så negativ nå, men det kan være greit å være forberedt på at du neppe kommer til å se noen bedring på bildene. Jeg tror det beste du kan håpe på er at du ikke ser forverring. Uansett er bilder bare bilder, en pekepinn. Du må se på hunden din for å tolke hvordan han har det. Bilder sier ingenting om smertene hans eller livskvalitet dessverre, det er her skyggesiden ved å være hundeeier kommer inn. Det er en vond situasjon å være i og jeg ønsker det masse lykke til! Renate, all ære til deg! Jeg hadde ikke gjort den jobben du gjør, det skal jeg ærlig innrømme. Du er flink.

D: Star Wars, woman! Star Wars! Jeg mistenker at jeg og Yodel har forskjellig smak i navn, men for what it's worth: Jimbo Jones:

Om du beholder tispen; Jedi Mind Trick (Jedi til vanlig). Om hun blir delehund; Jack(ie) of All Trades (Jackie til vanlig). Synes begge de to kan brukes på begge kjønn, så jeg ville gitt den jeg ikke beholdt det andre navnet. edit: Jo, GRATULERER!

Så alt i alt er du ganske fornøyd med dagens utvikling på schäferhund? Det avles mer og mer på bruksegenskaper og flere og flere som ønsker selskapshund velger cavalier? Om du ønsker at ting skal forandre seg over natten så kjemper du en tapt kamp. Du får ikke endret fortiden, og siden schäferhunden er en av landets aller mest populære raser, så vil det ta tid å endre holdninger og avl. Å skrike ut om rettferdiggjøring har lite for seg, for situasjonen er nå en gang slik den er. Trist men sant, ikke sant? Men om du har rett i det du skriver ovenfor så har man tatt noen skritt i riktig retning, og det er også viktig å understreke og applaudere slikt, spesielt om man ellers er en kritiker. Om man bare skal påpeke hvor elendig ståa er og ikke forsøke å nyansere bildet ved å støtte gode trender, så er man faktisk med på å vedlikeholde problemet. Om ikke annet enn å polarisere synet på rasen, og det er ikke i noens interesse. -- Når det kommer til schäferhunden så er det åpenbart at rasen har sine fysiske svakheter og at det er hundene som får straffen. Men jeg synes alikevel det er helt essensielt å påpeke at det er flere årsaker til at ting har blitt slik det har blitt. Du har oppdrettere, utstillingsdommere, bruksmiljø, valpekjøpere og rasemiljø, alle spiller sin rolle i schäferhundens utvikling. Tilbud og etterpørsel er også viktig å sette lys på. Det er kun når man aksepterer at det er et komplekst bilde, hvor alle deltakere i rasen må ta sin bit av skylden så kan man begynne å påvirke endring. Særlig etterspørsel og popularitet kan raskt dytte en flott rase utenfor stupet, for man mister kontrollen over oppdrettere, valpekjøpere og avlsdyr fort som svint. Da er det helt irrelevant hvor streng raseklubben er og til slutt om valpene i det hele tatt registreres, for man vet ikke lenger hvor valpene er, eller hvem som eier de. For meg virker det mot sin hensikt å være så kategorisk og til tider nedlatende som mange opplyste er om rasen. Det fører bare til mer splid. Hva som er riktig fremgangsmåte er jeg usikker på, men jeg tror at man kan starte fra flere angrepsvinkler på en gang, og at et samkjørt og godt rasemiljø gir det beste utganspunktet. Her er det en lang vei å gå dessverre, det virker faktisk som utviklingen er helt motsatt. Diskusjoner som dette tror jeg fort kan være ris til egen bak, nettopp fordi det fører til polarisering, delegering av skyld, og dermed større splittelse. Det er beklagelig. Jeg tror at schäferentusiastene har godt av å gå litt inn i seg selv og spørre seg om man kunne gått fram mer konstruktivt enn det man gjør, være like kritisk til seg selv som til sine motstandere. Det gjelder begge sider av denne problemstillingen. Men det er mulig det er lettest å se slikt utenifra.

Det er jeg ikke enig i. Ethvert tiltak som gjør at puddelen ikke føler at hun må bråke, og Monti ikke blir bråket med, er en løsning. Målet er jo ro og fred og to hunder som trives. Det er du som har som målsetning at de skal vøre løse sammen, for hundene er det viktigst at de er tilfredse kan slappe av. De trenger ikke være sammen. Det virker som puddelen har det helt fint og slapper av så lenge hun slipper å forholde seg til andre hunder i hjemmet? En barnegrind fikser dette fint. En ting til, selv om dere kommer dit at hundene på et vis funker sammen nå i jula så kan dere fort være tilbake på scratch neste gang dere kommer. Om det var slik at disse hundene skulle bo sammen så hadde rådene mine vært noe annet, men jeg tror at dere vil måtte starte på nytt hver gang de møtes på nytt. (En dag vil kanskje heller ikke Monti akseptere dette lenger) Jeg kan komme med masse innspill om riktig introduksjon og tilnærming (og mine råd involverer i de fleste tilfeller barnegrind som en del av denne tilnærmingen), men jeg ser ikke helt hvorfor dere skal bruke masse tid og energi på dette, og jeg tror ikke stresset og styret som uunngåelig hundene utsettes for i løpet av den treningen er verdt det for noen dager hist og her i løpet av et år. Jeg tror helt ærlig at å skille de er det beste for hundene. Men veien dit kan være så kronglete at det er en påkjenning for begge hunder. Og jeg tror fortsatt det er dine romantiske tanker som spiller inn her, hundene driter i om de er på samme rom eller ikke så lenge behovene deres er tifredsstilt. Grind/binge/bur venner de seg til på null komma niks, i motsetning til det å skulle bli venner. Det er vi mennesker som absolutt ønsker at hunder skal være bestevenner hele tiden, for hunder er det egentlig ganske unaturlig. Konflikter og dårlig kjemi mellom hunder er helt vanlig og å forvente, og da synes jeg det er best å akseptere det i de tilfellene man så enkelt kan. Slik som i dette. Men det er helt ok å ha hund for å ha hund. Det betyr ikke at deres hundehold er verre enn ditt eller at dine innspill er viktigere enn deres. Å ha hund for å ha hund er en helt fair sak, å ha gammeldagse meninger er også greit. Det er bare to forskjellige måter å ha hund på, hvor det ene ikke automatisk er riktigere enn det andre.

Joda, det har jeg ikke noe problem med å forstå. Det hadde vært flott om de gikk overens, og fantastisk om dere kommer dit. Det hadde vært nydelig om Fyda hadde prompet regnbuer og bæsjet m&m's også, for den saks skyld, i stedet for det hun skviser ut for tiden, men jeg har vett i å plukke mine kamper. Du spør om hva som er den beste løsningen, og da får du svar deretter. Å la hundene få slippe å forholde seg til hverandre, siden ingen av de får noe positivt ut av hverandres selskap. De trives ikke sammen rett og slett, så enkelt er det. Det er ditt behov at de skal gå overens, ikke hundenes. Jeg mener at en barnegrind er det beste, og det er lett for både voksen og valp å lære seg å oppholde seg på andre siden av den uten å mistrives. La puddelen være ei sur gammel purke i sitt eget hjem og unngå hele problemstillingen. Det er et lite offer og en enkel løsning. Barnegrind. Det er du som har malt denne hunden ved å fortelle om gjentatte anledninger hvor den har knøvlet din forrige og nåværende hund, at du nå forteller at dere nettopp har kommet dit, vel det får du ta på egen kappe. Si hva så bastant? At dine foreldre har rett over din egen hund? Så du hadde vært helt ok om dine foreldre hadde brukt sine gammeldagse og utdaterte metoder om Monti valpebet litt på buksebenet deres f.eks? Du ser ikke at det er to sider av samme sak? Foreldrene dine ser ikke på dette som et problem, derfor er det heller ikke passende for deg å gå inn og oppdra hunden uten at de har sagt det er ok. Det handler ikke om familieforhold eller deres spesifikke relasjon i det hele tatt, det handler om høflighet. Enig med belgerpia, jeg får vondt av puddelen jeg, som blir satt i situasjoner hun hverken trives i eller mestrer, i sitt eget hjem, og skal få kjeft på toppen av det.

Ding ding ding! La nå foreldrene dine ta vare på sin egen hund slik de ser det best. Gammeldagse, uvitende eller ei, det er deres rett. Denne hunden utgjør ingen fare, så det er ikke slik at man må inn med tiltak for å sikre omgivelsene her. Hun er bare ufin. Ta konsekvensen i at foreldrene sine ikke ser på dette som problematisk og la Monti være hjemme når dere drar på besøk. Ok. Jeg endrer forslag. La Monti være hjemme. Om hundene ikke trives med å være skilt med barnegrind, du hverken mestrer eller klarer å være å trene med denne hunden, så ser jeg ikke så mange alternativer igjen. Og jeg synes helt ærlig at det er du som skaper et problem her. Om du nå forsetter å insistere på å få dette til å funke, selv om du åpenbart er den eneste (inkludert hundene!), så ha nå bånd på puddelen inne slik at hun ikke får kastet seg over Monti. Nei, du gjør ikke det med mindre de har bedt deg om å oppdra hunden deres. De har rett til å oppdra sin hund slik de mener best uansett hvor tett familie dere er, akkurat slik du har. Jeg regner med at du ikke hadde godtatt om de gikk inn og oppdro Monti med sine gammeldagse metoder uten at du hadde gitt ditt samtykke? Hva om de syntes hans valpefakter var uakseptable, helt vanlige valpefakter som du vet er normale? Jeg tipper du hadde syntes det var et overtramp, og det hadde du hatt helt rett i. Seriøst,

Jeg synes du er litt lite løsningsorientert nå, men ok. Jeg får koke det ned helt enkelt: slutt å sett hundene dine i situasjoner hvor puddelen får vært uakseptabel mot de. Det ender ditt ansvar. Forstå at det er dine foreldres jobb å oppdra sin hund, og ta konsekvensene av eventuell mangel på det. Hold puddelen atskilt fra dine hunder, si at du ikke ønsker at den skal være på besøk hos dere om den ikke er under kontroll, og innse at du kun kan ha kontroll over egen hunds oppførsel og ikke andres. Før du blir bedt om hjelp fra hundens eiere så er det fint lite du kan gjøre uten å tråkke over grenser. Ellers skjønner jeg ikke hvorfor du absolutt skal tvinge disse hundene inn i et møte hvor åpenbart ingen trives. Den beste løsningen for disse hundene er å la dem få slippe å forholde seg til hverandre.

Takk Liv og Monica!

Poenget er ikke om Monti er irriterende eller ikke. Montis oppførsel i situasjonen er irrelevant. Poenget er at han er det forstyrrende faktoren uansett om han er den mest perfekte valp ever. Dette er puddelen sitt hjem, og hun synes det å få besøk av Monti er no dritt, det synes jeg du burde akseptere uten å tillegge henne skyld, utav respekt for henne, foreldrene dine, og ja, faktisk Monti. Skill de, eller la Monti være hjemme. Jeg tror det er den beste og mest voksne måten å løse dette på. Som sagt, det er ikke din oppgave å oppdra andres hunder, det ønsket må komme fra eierne selv synes jeg. (Og du, det er ikke unormal oppførsel av puddelen. Ufin ja, men ikke unormal. Ressursforsvar er helt vanlig og tisper som ikke liker valper er helt vanlig.)

Barnegrind og en hund på hver side. Hundene er atskilt, men skilles ikke fra familien og er fortsatt med. Bytt ved anledning. Rinse. Repeat. Puddelen synes det er dritkjipt å ha Monti på besøk, Monti trenger ikke å ha en dritkjip puddel hengende over seg, og det er ikke din oppgave å trene opp andres hunder til å bli omgjengelige. Du ser på det som puddelen er problemet, men egentlig så er det Monti som er problemet da det er han som er den forstyrrende faktoren som utløser atferden. Om du skjønner? Hva sier eierne til puddelen? Det er tross alt deres hjem som dere er besøkende til. Jeg synes det er de som skal ha siste ord og bestemme reglene. Om dere ikke liker reglene som blir satt så kan Monti være en annen plass i jula, det er en fair sak. En 4 måneder gammel valp tåler fint noen dager bort fra eierene sine. Om de er innstilt på å få det til å funke så ville jeg satt opp en grind. Jula er ikke tiden til å bruke masse energi på å oppdra, og å drive å kjefte og styre. Da skal man slappe av å kose seg. Så jeg ville bare ungått problemstillingen de få dagene ved å sette opp en grind.

Ja, bare klipp og lim. Sånn bortsett fra de første setningen om Loke og sånn. Bilder er helt ok til engangsbruk, men jeg vil beholde copyrighten. Har masse bilder om ønskelig. Ja, vi har samlet oss flere ganger som sagt, men det er vanskelig å være målrettet når flere har meninger og alle jobber på fritiden. En skikkelig mediastrategi er vanskelig å komme fram til uten bakgrunn i faget tror jeg. Vil ha innspill! Men nei, jeg kan ikke ha noe one man show. Neppe særlig effektivt og altfor mye å bære. Ny debatt. Jeg vil ha endring. Takk!

Ja, kjør på! At vi snakker om kontakter og ikke bare en vilt fremmed som mailer tror jeg kan være ganske avgjørende. Takk!

Det blir spennende! Hold oss oppdatert. Holy shit balls! Du er helt rå! For en utrolig prestasjon. Yay you!

Tusen takk, Loke! Ikke noe problem om det kommer i retur selvsagt. Jeg synes bare det er så godt at flere prøver på noe.