Teserere

Ja takk - begge deler? Hadde jeg hatt plass hade jeg heller kjøpt en dobbelt så stor fryser og hatt den ute! For å kunne fore med v&h har jeg faktisk fryseboksen min i garasjen til pappa, så jeg må kjøre 15 min for å hente mat! Jeg har kun en sånn liten boks på toppen av kjøleskapet her jeg leier nå, så da fyller jeg opp den en gang i uka

Kan du ikke dra til en butikk som selger så kan du se hvor stor den er? Da får du vel litt bedre inntrykk Problemet med de minste fryserne er at de har dårlig kapasitet til å fryse 60 kg samtidig. Det er ofte ca 5 kg pr. døgn...

Jeg digger den hunden

Åh, jeg har så masse å svare, men problemer med å formulere meg for tiden, og føler at når jeg er ferdig å svare så har jeg ikke svart på noe hehe, men here it goes... Jeg kjøpte også min nåværende hun med min eks-samboer. Det ble slutt når hunden var litt over 1 år, og siden da har jeg vært alene med henne, nå er hun snart 4. Jeg har så lenge jeg har hatt hund jobbet turnus. I min forrige jobb hadde jeg en 3 delt turnus med ca 7 timers vakter. Det gikk fint. Nå har jeg mer ugunstig turnus, den er 2 delt, 9 eller 15 timer (dag eller natt). Det sier seg selv at Aïda ikke kan være alene i 15 timer, og jeg får ikke ha henne med på jobb. Det er ikke et alternativ for meg å ha henne i bilen heller. Så jeg må sette henne til mine foreldre når jeg jobber natt. Dette er en (midlertidig) løsning jeg ikke er fornøyd med, men siden jeg er lærling... Så kommer jeg ikke til å ta den diskusjonen med sjefen før jeg evt blir tilbudt fast stilling. Uansett! Aïda ødela en del når hun var yngre, det resulterte i at jeg kjøpte bur til henne, som hun var i mens jeg jobbet. Jeg skulle ALDRI ha hunden min i bur! Men hun lærte seg til det, og for 1 år siden avvendte jeg henne fra buret, og hun kan nå ligge på soverommet mens jeg er på jobb uten å ødelegge noe. Jeg har prøvd på mye rart på de 4 årene for at hun skal være rolig. Nå går vi 15-45 min tur om morgenen, av og til får hun trekke kjetting. Ellers har vi ganske aktive dager med turer, lydighetstrening, sporing og agility (det er det vi driver mest med). Jeg tror også at alderen har litt å si, de fleste roer seg ned når de blir litt eldre, så i tillegg til treningen - vær tolmodig og gi jenta di tid Jeg tror nok som det blir nevnt over her, at din hund kanskje trenger litt mer alenetrening på den nye plassen. Du har en ung hund som går igjennom mange hormonelle faser. Dere bor på ny plass, dere har gått fra 3 til 2. Jeg syns det høres ut som du gir hunden din mye, har du tenkt igjennom hvorfor du har dårlig samvittighet? Har du krav til deg selv om å gjøre mer med hunden din enn det du faktisk får til? Hva syns du er verst, at den får for lite mosjon eller er for mye alene? Jeg syns ikke du bør ha dårlig samvittighet! Når det kommer til det med at hunden er alene... Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv for å slippe den konstante dårlige samvittigheten. Jeg har tatt et valg om å ha hund, det er mitt ansvar og mitt valg. Jeg syns at det er mer enn nok at hunden er alene når jeg er på jobb, da skal jeg være sammen med hunden resten av den dagen! Enten blir hun med meg dit jeg skal, og vil ikke de jeg skal være sammen det, da får de enten komme til meg, eller så blir det ikke noe av! Men det er slik JEG vil ha det. Og nå har jeg ikke lenger dårlig samvittighet, ytterst sjeldent ihvertfall. Nå har det blitt en rutine for meg, jeg må planlegge dagene mine ut ifra at jeg har hund. Mitt liv planlegges rundt Aïda, men jeg liker det! Ble ikke så mange tips herfra men Ønsker deg lykke til og håper at du finner en løsning.

Kan du ikke si til "gamlejobben" at du kan ta ekstravakter innimellom? Må den nye jobben være 100 %? Kan du ønske deg feks 80? Evt hvis du tar den jobben kunne du jo tatt ett eller to fag av gangen som privatist for å få studiekompetanse, så kan du kanskje starte med vernepleien tidligere enn om 5 år eller starte på bjørknes til høsten, eller allmenn påbygning eller hva-du-nå-trenger-for-å-få-studiekompetanse, og vernepleien ti lneste år

Det høres jo nesten ut som du har bestemt deg

Aïda fråtser også når vi går tur, spesielt bæsj (Hun spiser også pinner og andre ting hun finner, men ikke plastikk heldigvis.) Og hun VET at det ikke er lov, så hun forter seg å ta en pære i munnen så løper hun avgårde for å spise den :angry: I fjor "tok" jeg henne akkurat i det hun slukte en bæsj, og det hjalp faktisk, da holdt hun seg unna bæsj, men i år er det glemt. Hun spiser nemlig mest bæsj på vinteren. Men siden hun aldri kaster opp, så tenker jeg bare ja-ja, ser jeg at hun prøver seg så sier jeg enten nei (som ikke hjelper hver gang), eller overser det...

Ooo, her var det mange gode forslag! Hvor i Bærum drar du ut? Er jo ikke så langt unna Var jo et par steder i Sandvika for noen år siden, men de er ikke der lenger... Nope, men hørt om de to siste, får vel prøve dem ut Jeg liker det meste, alt ettersom Latter har jeg vel vært på en gang, men det husker jeg ikke så mye av hihi Jeg har android, ser ikke ut som appen finnes til den Verken hørt om eller prøvd, hvor ligger den? Hva slags utested er det? Sist jeg var på Fridays var skikkelig lamt, men kanskje ikke like bra der på torsdager som fredag/lørdag? I mine yngre dager var vi jo alltid ute på torsdager, men sist jeg prøvde de var det liksom ikke så mye liv Swing er vel ikke helt min stil danser heller til moderne musikk *sjekke ut alle forslagene*

Jeg sliter med å finne bra utsteder i Oslo. Jeg flyttet til trøndelag når jeg var 19, så fikk såvidt smakt litt på bylivet i Oslo et års tid. Nå er jeg 25 og har ikke peiling på hvor man skal dra! Har vær ute et par ganger den siste tiden, og det har vært skikkelig mislykket... Vi har vandret fra sted til sted uten å finne noe som passer oss. De stedene vi har funnet har manglet dansegulv eller hatt for gammelt klientell eller for høy aldersgrense... Noen tips til bra steder? Hvor man finner folk på sin egen alder-ish og kan danse? Edit: kan jo legge til at vi har prøvd oss på Aker Brygge, Grünerløkka, Bislet, Karl Johan..

Jeg brukte trixieselen et par ganger, nå har den støvet ned. Synes ikke den sitter bra, bl.a. stor i halsåpningen, det har jeg sett på flere hunder.

For en utrolig flott hund. Det der er drømmerasen min.

Aww, herlig altså Skikkelig gode lekekammerater! Hvilken staff er det?

Det er nå 1 ledig plass igjen.

Asker pleier å ha sånn ca i mars

Helgen 11-12 februar arrangerer Asker Hundeklubb hoppteknikkurs med Vappu Alatalo. Kurset koster 1500 kr for en ekvipasje. (ikke meldemmer må betale baneavgift på 140,- kr) Kurset vil bli holdt i et drivhus i Lier som klubben disponerer, underlaget er kunstgress med gummimatter under. Det er 2 ledige plasser, påmelding sendes til anniken.saether@hotmail.com Første mann til mølla!

Jeg var absolutt mye mer forkjemper for å få fjernet det ordet for 3 år siden enn idag, jeg har skjønt at det er et godt brukt begrep. Men jeg liker det ikke fordet. Før tente jeg på alle pluggene hvis noen sa kamphund, nå bare nikker jeg og ler inni meg. Jeg vet hva slags hund jeg har jeg

Det er forresten litt slitsomt at du editerer innleggene dine uten å skrive edit. Så svarer man på en ting og plutselig står det noe annet i innlegget man svarte på...

Ja? Der står det at de ble avlet som kamp og rottehunder. Det var lavklassemennesker fra kullgruvene som ikke hadde råd til å vedde på hester som avlet frem staffen først, senere ble "rasen" mer utbredt, og enda senere ble den en godkjent rase. Og i tillegg så er det noe som heter å være kildekritisk, og ikke bare finne en internettside som støtter akkurat din mening.

Jeg kan ikke fordra begrepet kamphund. Ja, jeg har en staff, ja de ble brukt i hundekamper for lenge siden, ja de har høyere hundeaggresjon enn andre raser, men det er ikke en kamphund i dag. Jada, det er fortsatt hunekamper rundt om i verden fortsatt, men hoveddelen av oppdrettere avler da ikke med det formålet lenger. Jeg vet godt hva som bor i min fiibente lille venn, men hun er ikke en kamphund! Jeg er både enig og uenig med deg. Jeg synes ikke "kamphunder" kan sammeliknes med gjetehunder, jakthunder osv, fordi feks gjeterhunder blir fortsatt avlet med det formålet - det gjør ikke "kamphunder". Som noen har nevnt tidligere i tråden, så ble aggressivitet mot mennesker slått hardt ned på, og individer som utviste aggressjon mot mennesker ble ofte avlivet. "kamphundene" er ofte ekstra menneskekjære, så bare det at folk trekker paralleller mellom hundeaggressivitet = menneskeaggressivitet skremmer meg litt. I frykt for å gjenta meg selv: det begynner å bli ganske lenge siden formålet med avlen på disse rasene var hunde/oksekamper. Det handler ikke om å glemme rasens opphav, men å kanskje se litt videre og at rasene har utviklet seg til noe annet. Selvfølgelig er det store deler av instinktene som henger igjen, og jeg er enig i at man skal vite det. Men jeg er altså ikke enig i at disse er kamphunder idag... Jeg sier ofte det når folk spør Men "folk" tror ofte dermed at hundene innehar stor menneskeaggresjon også. Det er et negativt ladet uttrykkm, og ved å "bekrefte" at man har en "kamphund", bekrefter man gjerne også mange av folks fordommer som altså ikke er sannhet. Jeg skjønner ikke helt hvor du har denne informasjonen fra Linjer til kamp? Staffen ble jo som helhet avlet til kamp i et lite område som heter Staffordshire i England...

Jeg slet en del med dobbeltkommandering. Gikk nylig på konkurranselydighetskurs og lærte noe som funket bra for oss for å slutte med dobbeltkommandering. Hvis Aïda ikke utfører øvelsen på første kommando så "avbryter" jeg øvelsen ved å avvise henne: vrir hodet så hun mister kontakt, og sier pent "feil". Dermed kan vi begynne på nytt, og når jeg da gjentar kommandoen blir det som første gang igjen =) Ellers som de andre sier, skjulte dobbeltkommandoer Feks når jeg går FVF, starter og slutter jeg alltid med samme ben. Og når jeg skal gjøre holdt, henger jeg nesten umerkelig på siste skritt og på en måte strammer meg opp litt. Bruk deg selv som belønning, og varier belønning med godbit, leke og deg! Evt kan du begynne med avstandsbelønning.

Jeg tar Tesh!

Pening Grattis!

Åh, nå fikk jeg klump i halsen og tårer i øynene For å svare på TS sitt innlegg: jeg har møtt vannvittig mye fordommer etter at jeg kjøpte Aïda. Mamma var faktisk stor motstander av at jeg skulle kjøpe meg en sånn en korthåret liten hissigpropp (hun er vokst opp med schæfer), sånne hunder hadde hun aldri likt. Nå er hun en av Aïdas største beundrere Litt på hva jeg har møtt på ca 4 år: - de hundene er farlige - kamphund - aggressiv mot alle hunder - og dermed også aggressiv og farlig for mennesker/barn - veldig vanskelig førstegangshund - krever vannvittig mye - kan ikke brukes til noen ting - sofahund Opplever flere ganger når jeg går tur at andre strammer båndet på sin hund i tilfellet Aïda skal gjøre utfall, og ofte er det den andre hunden som bjeffer/knurrer, og Aïda bare lunter forbi uten å lee på et øye. Folk med småhunder løfter ofte opp hunden når de ser oss. En gang var det en som nesten løftet opp schæferen sin når vi kom med 3-4 staffer Det teiteste: De: åh, så søt hund, hva er det? *sette seg ned å klappe* Jeg: staffordshire bull terrier. De: Åh, de er jo farlige *går sin veg* De som har minst fordommer er ofte eldre mennesker og barn De vil gjerne kose og klappe. Føler at mange har fordommer fra media, men så snart de har hilst på Aïda endrer holdningene seg, og flere sier at de trodde ikke staffene var sånn osv.

Da er det bare å være streng - hun skal Men som de andre sier, vent med å ta den på til dere er ute. Og de første gangene kan hun ha den på når det er med en hund til på tur, for da blir det litt "konkurranse" Syns ikke hun har virket brydd når K og Aïda har vært på trekktur sammen?

Morsomt å lese hvor forskjellige hundene våres er