Midas

Ja, jeg har det Gikk bort fra mp av den enkle grunn at jeg synes den blir for liten for mitt bruk. Det blir spennende med valp, lenge siden sist nå

Er veldig enig i det Marie sier her. Jeg ville prøvd å avlede han hver eneste gang han bjeffer når dere er der sånn at han ikke får forsterket seg selv med bjeffingen. Ville aldri latt han hilse på andre hunder på tur, men eventuelt finne noen faste hundevenner han kan leke med om han har behov for det og det fungerer. I tillegg ville jeg trent litt med han uavhengig av den treningen dere må legge ned i å prøve å roe han. Det virker som han har endel overskuddsenergi. Tren kontakt med han, belønn han hver gang han velger å se på dere og spesielt når han velger det fremfor å bjeffe på noe. Ikke putt han i bur, men heller avgrense et område i huset når han er alene hvor han ikke har utsikt til vindu. Barnegrinder funker veldig fint, og da får han større plass enn han får i et bur. Har dere prøvd å gi han en kong med fryst vom eller liknende når dere drar fra han? Det kan være han er redd når han er alene, men det kan også være at han kjeder seg. Så mitt råd er å slite han ut mer. Hunder som er slitne er ofte mindre bøllete. Jeg ville begynt litt fra begynnelsen med oppdragelse. Bjeffingen får dere nok aldri helt bort, men mye av stresset kan roe seg om han får brukt hodet sitt og blitt mer sliten, og i tillegg blir avbrutt når han begynner å ase seg opp, eller helst før han begynner, sånn at han ikke får belønne seg selv med å stå og brøle. Kanskje dere kunne gått et passeringskurs med han? Dette er bare tips fra min side, skjønner godt at det er slitsomt når det har eskalert såpass mye med bjeffing og bøllete oppførsel.

Blir så valpesyk av å se bilder av alle de herlige små nuskene Alt tyder på at det blir en liten gutt her i huset til sommeren og jeg kan ikke vente! Har allerede begynt å tenke på navn

Det er så fint vær for tiden, jeg kan ikke fatte at vi har blitt skjenket en så magisk vinter som det har vært i år! Denne uken har det vært skikkelig kaldt, men fantastisk vær hver dag, og sola har begynt å varme litt, så da gjør det ikke så mye at det er rundt -13 midt på dagen. Var på skitur i dag, og med sol fra skyfri himmel og nyoppkjørte løyper så kan det nesten ikke bli bedre

Vi har et hus som er bygd på 60-tallet, men som det er gjort mye forskjellig med siden det ble bygd. Vi har begrenset økonomi til å fikse ting, og hvis noe større skal fikses av fagfolk så må vi låne på det. Loftet vårt (altså kaldloftet (kalles det det?) rett under taket) var pakket med isolasjon som førte til kondens og mye ising utvendig, det har vi fjernet selv og det har etter det løst problemet med fukt. Det vi så på når vi kjøpte var om det var ting som måtte utbedres asap eller om det var ting vi kunne ta litt etterhvert. Det viktigste er å fikse ting som kan føre til varige skader, for eksempel fukt. Det er jo mulig å kjøpe et hus, og fikse litt på det man kan gjøre selv og som ikke koster så mye, og videre bruke verdiøkning til å refinansiere og få lån til å fikse ting som koster mer. Vi har oppgradert uteområdet ganske mye selv (bygd platter, veranda og utestue), og satt inn innebygd peis. I tillegg har vi bodd her i fire år nå og betalt på lånet. Huset har steget såpass mye siden vi kjøpte det at når vi må drenere og fikse noe utvendig på taket så kan vi låne i banken for å få det gjort. Min erfaring er at banken er mer villig til å innvilge lån til viktige utbedringer av huset enn om man vil ha nytt fresht kjøkken for eksempel. Dere kan høre med flere banker. De har faste regler de går etter i forhold til egenkapital o.s.v., men i enkelte tilfeller kan det være mulig å få et bedre tilbud hos en annen bank. Det som er viktig å tenke på er forsikring og hvordan den gjelder om det er skader og feil som er oppdaget og oppgitt i tilstandsrapporten. Det er også oppgitt grader av hvor mye ting haster i tilstandsrapporten og en pekepinn om hvor fort ting bør utbedres før det kan gjøre stor skade på huset.

Gratulerer så mye med 3 friske valper Var i overkant spennende lesning dette.

Har ikke ord... Er flau over hvordan vi håndterer rovdyrene her til lands.

Deli Hun er så vakker!

Så fine de er begge to

Skjønner godt hvordan du har det.. Sånn var det for meg og. Selv om den økonomiske situasjonen i realiteten ble det samme så ble det mer trygghet for meg, og jeg slapp å levere meldekort hele tiden. Likevel var jeg skikkelig deppa når jeg fikk 100% ufør før jul. Det høres j**** utakknemlig ut, for vi er faktisk sykt heldig som bor i et land der vi ikke blir satt på gata når helsen krangler. Jeg har så lyst til å jobbe, og har prøvd flere ganger, men det går ikke. Uansett så tenker jeg at nå som jeg har fått ufør så kan jeg slappe av og fokusere på å hvile nok og ikke stresse med hva jeg skal gjøre og bli. Etterhvert håper jeg at jeg har blitt så god på å ta det med ro og følge kroppen at jeg kan klare å jobbe om så bare 20 eller 30%. Prøv å se på det som en mulighet til å fokusere på helsen, og til å bli så bra at du kanskje etterhvert kan klare å jobbe. Det er mye mer åpent med uføretrygd nå enn det var før. Det er ikke for alltid, det er bare så lenge du vil måtte trenge det, og det er faktisk å få en gullbillett levert i hånden når situasjonen er som den er

Når vinteren er som den har vært i år elsker jeg den, men kunne aldri bodd et sted med bare vinter. Både fordi jeg sliter mer med helsen på vinteren og at jeg fryser så mye at jeg alltid må gå med enormt mye klær på noe som faktisk er litt slitsomt i lengden liker alle årstider så godt jeg hver med sin sjarm.

Når jeg kjøpte Midas så synes jeg ikke tollere var spesielt pene hunder Jeg ville ha den hannhunden med det peneste eksteriøret av de i kullet. Den ble valgt ut til meg fordi jeg hadde mer ambisjoner enn de som skulle ha den andre hannhunden. Etterhvert ble jo han den vakreste som kunne ha eksistert på denne jord. Nå når jeg skal ha hund igjen så er jeg opptatt av et pent ansikt og en muskuløs og funksjonell kropp. Jeg vil ikke ha overdrevent av hverken det ene eller det andre, men jeg vil gjerne ha en valp som er fin eksteriørmessig selv om vi ikke kommer til å dukke opp på så voldsomt mange utstillinger. Noen ganger så går det som er ønsket på utstilling langt forbi det jeg synes er fint i en rase. Så jeg kan synes at hunder som ikke ville gjort det bra på utstilling er mye penere enn de som gjør det bra på utstilling. Det er noen raser jeg bare ikke synes er fine, og da ville jeg ikke valgt den rasen selv om mye annet kunne ha passet meg. Vil gjerne ha en hund jeg kan hvile øynene på og tenke på hvor vakker den er. For meg er det sånn at jeg velger rase ut ifra hva jeg skal bruke den til, mentalitet og helse, men når rasen er valgt så ønsker jeg en så pen hund som mulig innenfor den rasen

Hvor ofte får hunden din leke med andre hunder? Ukentlig. Hvor ofte går hunden din tur med andre hunder? Ukentlig. Hvor ofte får hunden din treffe ukjente hunder? Sjelden. Han fikk ikke hilse på ukjente hunder på tur, så det var bare om han fikk hilse på nye hunder på treningsbanen etter trening eller liknende situasjoner. Han hadde faste lekekompiser som han møtte ukentlig, dro aldri på hundeparker eller andre steder for at han skulle få treffe andre. Siden han bodde som alenehund og var så glad i å leke med andre så var det viktig for han å få møte vennene sine ofte.

Det virker jo rett og slett som at de ikke kan få det til å fungere sammen de du har nå. Så enten må du holde de adskilt til enhver tid og aldri la de komme sammen eller så må en/noen omplasseres. Leste den forrige tråden, og hvis det er den samme saken så vil jeg bare si at jeg forstår godt at du er skuffet over at den hunden du ville trene aktivt med ikke fungerer med de andre. Det er ikke alle hunder som funker til det man har lyst til å gjøre. Det eksisterer kanskje en viss mistrivsel for flaten og i familien hvis hun går så dårlig med de andre hundene, så da er det kanskje best for alle om hun får et aktivt hjem som alenehund? Kanskje du kan prøve å få en annen hund som du kan holde på med det du har lyst til som i tillegg går overens med de andre du har? Ikke vet jeg, men det høres ut som en slitsom situasjon å være bekymret for at det skal smelle til enhver tid. I tillegg kan det jo ende med at noen blir skikkelig skadet siden det er en såpass stor størrelsesforskjell på de som jeg forstår.

Jeg liker veldig godt blue merle på collie og sheltie. Ellers synes jeg ensfarget er fint. Etter å ha hatt toller med rosa nese og grønne øyne så er det blitt noe jeg virkelig synes er vakkert. På neste rase jeg skal ha så synes jeg det er veldig pent med brun pels og litt lysere øyne og brun nese, så om valget stod mellom to mentalt og helsemessig helt like hunder ville jeg valgt den brune. Jeg synes Weimaraner korthåret er en av de vakreste rasene som finnes. Hvis jeg kun skulle gått etter utseende på hund så hadde det blitt en blågrå grand danois, men det kommer nok aldri til å skje

Tusen takk for at dere deler kunnskap og tanker rundt dette

Men HD kan komme både av arv og miljø? Det gjør det jo egentlig enda mer uforutsigbart. Det er så mye annet man må tenke på hos de ulike rasene óg, som for eksempel mentalitet og allergi og andre sykdommer som ligger hos rasen. Det blir litt sånn at jeg "bedømmer" oppdretters seriøsitet ut ifra hvordan de ulike helsetestene ser ut på hundene i oppdretters eie og bakover. For eksempel så synes jeg oppdretteren bør følge retningslinjene som er gitt i RAS-dokumentet hos de rasene som har det. Det er mange sykdommer hundene kan være "fri gjennom foreldre", men ikke i 5 generasjoner, det settes ofte en begrensning på rundt 1-2 generasjoner, så må foreldredyrene testes igjen. RAS gir en retningslinje på hvor mange generasjoner de kan bruke foreldrenes resultat, og da bør det følges. Hvis det ikke følges stusser jeg, for er det penger som skal spares på helseundersøkelser da, eller hva er grunnen? På de rasene som ikke har de retningslinjene er det vanskeligere å få en oversikt over helseproblematikken hos rasen, og da må man ta for god fisk det eiere og kjennere av rasen forteller, noe som ofte er farget av at man har en subjektiv opplevelse. Det er egentlig en annen diskusjon, men jeg mener at en seriøs oppdretter bør strebe etter å følge disse retningslinjene.

I mine øyne må det være trist å ha et hundehold hvor kos er belønning og betaling for noe, og ved uønsket atferd så kutter man kosen. Hva er vitsen med å ha hund hvis man skal holde på sånn? I mange tilfeller kan stress utløse uønsket atferd og da hjelper ofte rolig kos for å stresse ned hunden. Min hund hadde ikke giddet å jobbe så hardt for meg om det var litt kos som var betalingen. Skjønner jo at det er mange forskjellige treningsmetoder og syn på hva en hund skal ta til takke med ute og går, men det høres ut som et kjipt hundehold for meg.

Det er nesten så jeg får lyst til å lese boken for å bli underholdt! Den der må jo være skrevet på 50- tallet eller?

Ja, det er det jeg aller helst vil. Det er klart at hvis man først får en hund med HD så gjør man det som skal til for å tilrettelegge, men det beste er en hund som er frisk og ikke har noen restriksjoner. Jeg vet så lite om HD og hvor stor grad det er arvelig og hvor langt uti det bør være fritt for at sjangsene skal være gode og hvor preget en hund med C eller D hofter blir i praksis. Tror aldri jeg har kjent en hund med HD. Så er det flere ting som spiller inn og er like viktige.

Ja, men kommer ikke det litt an på hvor godt trent hunden er? Altså at man kan forebygge at de blir plaget av HD om man trener riktig og bygger god muskulatur på hunden? Hvis en liten hund har HD og samtidig er svak i muskulaturen så vil den plages selv om den ikke veier så mye? Hvis en har en hund med HD så er det vel endel hensyn man må ta i forhold til hard fysisk aktivitet som trekk og sykling. Vil helst ha en hund som ikke er disponert for det, men det er også andre faktorer som er viktige.

Ja, det er jo flere ting som spiller inn her så man må prioritere. Jeg er også litt usikker på hvor preget hunden blir av middels grad HD i praksis siden den ikke er spesielt stor. Takk for innfallsvinkler

Rasen har ikke HD index. Jeg har sett på avkommene til besteforeldrene til valpene, og det er HD både i helsøsken og halvsøsken til foreldrene. De fleste er ikke røntget, og av de som er røntget så har over halvparten middels eller sterk grad HD. Foreldre og besteforeldre er røntget fri, men de har gitt avkom med HD som kan bli problematisk for hunden.

Hvor stor vekt legger dere på at foreldre til foreldredyr har gitt avkom med middels til sterk HD på en mellomstor rase? Jeg får en litt dårlig magefølelse når jeg ser at besteforeldrene til det aktuelle kullet har gitt flere avkom med HD D og det samtidig er veldig få av avkommene som er røntget. De som er røntget har middels grad HD, og da er de kanskje røntget nettopp fordi de hadde symptomer på HD. Hvor mye betyr dette hvis foreldredyrene er fri?

Så trist Så ut som en skikkelig going