Midas

Lykke til @Malamuten! Håper det denne gangen blir akkurat som du ønsker

Akkurat sånn har det vært hos oss og Mannen min har sine interesser som betyr veldig mye for han, blant annet musikk. Jeg har forklart han at det blir som at han aldri igjen skal få se fotballkamp eller høre på musikk. Forskjellen er vel det at en hund er der hele tiden. Den preger hele familien, fordi den bor i huset og må hensyntas hver eneste dag. Selv om den ene tar alt ansvaret for hunden, så vil det likevel innvirke på de andre sitt liv. Iallefall når man har en valp/ungbøll som krever mye. Derfor tenker jeg at det er viktig at man er sånn passe samstemt om det. Det fungerer fint hos oss at jeg er den som omtrent lever og ånder for hunden (ja og familien min da), mens han har glede av hunden, men likevel kunne levd fint uten hund. Jeg tror det er mye verre om den andre er direkte negativ til å ha hund og ikke vil ha noe med den å gjøre. Da blir det tungt og trist, og ganske vondt for den ene å se at hunden kanskje ikke blir behandlet som man ønsker selv. En hund vil nok også føle den motviljen. Det skulle vært mye inn i bildet for at jeg skulle holdt ut det, og selv om det i starten kan føles som at man er villig til å gi opp både det ene og det andre viktige i livet sitt for en fyr, så er det sjelden sånn etter noen måneder og år, og da er det ofte mye verre å gjøre noe med det enn helt i starten. Det er bare ts som vet hvor viktig dette er, men min erfaring er at det er bedre å være tydelig på hva som er greia, så blir det litt sånn take it or leave it. Det blir sjelden bra i lengden om man må forsake noe som betyr så mye, det tærer på et forhold.

Jeg tror du har rett i at han er sånn fordi han føler seg svakere, kanskje ser og hører dårligere og dermed blir mer utrygg. Det merket jeg godt på Midas på slutten. Han var ikke gammel, men syk, og han ble mye mer på vakt og usikker på andre hunder osv. Det kan jo tenkes at han venner seg til situasjonen, men samtidig så blir sikkert hørsel og syn gradvis dårligere sånn at han ikke vil komme over det. Har du prøvd å ha han uten de to andre, på et annet rom eller andre endringer? Hvis du har det så kanskje det er bedre for han å være med i bilen på jobb?

Kondolerer så mye Jeg kan kjenne meg bittelitt igjen i det du sier. Når jeg møtte mannen min hadde jeg Midas. Vi bodde sammen i nesten 7 år før Midas døde. Midas var sær og de to fikk aldri noe sånn supergodt forhold. Han er ikke hundemenneske sånn som meg, og ville aldri hatt hund selv. Han var selvsagt trist når Midas døde, han var jo et familiemedlem, men han syntes vi skulle vente med å få ny hund av ulike årsaker. For meg er hund halve livet mitt, og det er uaktuelt for meg å leve uten hund. Når han så hvor tung hverdagen min var uten hund så ble vi enig om at vi ikke skulle vente lenger. Vi inngår kompromiss og selv om det er jeg som trener og konkurrerer med hunden så er han også mye med den. For meg så er hund en så stor del at hvis en kjæreste hadde nektet meg det så hadde det vært dealbreaker rett og slett. Fordi jeg vet at min livskvalitet ville vært kraftig forringet. Så jeg ville kjøpt valpen, det er ditt valg og hvis han ikke vil flytte inn på grunn av det er han kanskje ikke den rette likevel. Du kommer til å angre når forelskelsen har lagt seg på at du må legge på hylla din store lidenskap. Lykke til, håper han tar til fornuften og innser verdien av en hund

Jeg har ikke hatt intrykk av at han er spesielt matglad heller, men det er jo sikkert fordi at han har fått spise seg mett Han får kokte grønnsaker som er moset sammen med maten til ett måltid per dag for å få i seg litt fiber. Han er ikke urolig eller mistilpass, han maser litt om mat, men det er nok bare en overgang. Synes det er litt vanskelig å vite med råfóret angående mengde, men jeg ser jo fort om han blir tynn eller legger på seg utover voksingen. Jeg har aldri frifóret hund jeg heller, Midas måtte passes som en hauk (bortsett fra de siste månedene) for han la på seg bare han så en pølsepakke.

Nå har jeg brukt 4% av nåværende som pekepinn, men jeg må se an om det blir litt lite. Men som sagt så får han endel godbiter gjennom dagen og, så jeg må også ta med det i betraktningen. Takk for svar

Ja, jeg tror ikke jeg har råfóret valp før, og på tørrfór er det liksom så og så mye man skal gi mens på råfór må man se det litt mer an føler jeg. Da vet jeg at jeg med god samvittighet kan veie maten og gi han det han skal ha og heller følge med vekten. Jeg vil ikke at han skal bli tykk, men såklart ikke for tynn heller. Får bare fóre etter hold

Jeg fôrer med provit nå, og har til nå fôret tre måltider pr dag. Han vokser veldig mye, og selv om vi trener endel og han får endel godbiter (veldig små) så er han mye sulten. Til nå har jeg ikke veid maten, men heller gitt sånn at han blir mett. Jeg lurer på om han kanskje får litt mye. Han har blitt litt rundere, og jeg vil ikke at han skal bli tykk, men samtidig så føles det feil å ikke gi han til han blir mett og. Hvis jeg skal fôre etter hold som er det mest fornuftige og gi litt mindre enn jeg har gjort så er han fortsatt sulten når han har fått kveldsmat. Hva gjør dere på valper? Han er 12 uker.

Så bra at det roer seg Det er ikke alltid at de vanlige rådene funker. Jeg leste mye rundt omkring og fant noen gode tips som gikk på de valpene som ikke bare tar til takke med et griseøre istedenfor en legg Det skal også sies at litt aktivitet både mentalt og fysisk hjelper så lenge det ikke bekker over og blir for mye.

Så fin og flink hun er

Gratulerer med dagen til Blondie

Synd at ikke trønderburet var med i testen. Hva tenker dere om å sette fast bein i sprinklene på de burene som er konstruert som det som vant testen?

Jeg synes det er vanskelig med denne saken. Etter å ha lest dommen så synes jeg bare det er fryktelig trist, for det virker som en hund som i utgangspunktet er snill og trygg, men som ble trigget av å bli bundet i et miljø der den følte seg utrygg. Så kan man jo kanskje tenke seg at en hund som reagerer sånn i en stressende situasjon også kan reagere på samme måte i andre situasjoner hvor den blir trigget eller presset. Igjen så er det en stor og sterk hund det er snakk om, og hvis han ville skade noen så hadde det ikke vært snakk om et risp og et blåmerke. Saken er godt prøvd og belyst, og hunden gjorde utfall som han ikke burde ha gjort, men jeg synes likevel at det er uforholdsmessig å avlive han. Han har ikke gjort liknende utfall hverken før eller etter. Han har blitt utsatt for diverse tester som kunne ha trigget han, hvor han har oppført seg bra. Er han dømt for hendelsen isolert eller for at det også er fare for gjentakelse? Når jeg leser dommen ser jeg for meg en forvirret og skremt stor hund som hopper opp på det som er nærmest, med en hundepasser som ikke har kontroll eller erfaring med atferden hans, og at dette har ført til gjentatte uheldige hendelser som burde kunne vært unngått om de som håndterte hunden hadde litt kunnskap om hva som skjedde med han. Hvis han var ute etter å skade noen så ville han så absolutt kunne gjort det, men det gjorde han i realiteten ikke. Sånn sett tenker jeg at det er for strengt å dømme han, men samtidig burde tiltak blitt gjennomført for at han aldri mer skulle havne i en liknende situasjon. Jeg merker at jeg blir litt redd for at hunden min skal hoppe opp og rispe noen i et lår, og om det er feil person som opplever det som et angrep, så er jo situasjonen den samme. Uavhengig av om hunden gjorde det av glede, stress eller aggresjon. Jeg kommer nok til å være ekstra påpasselig i hilsesituasjoner med folk jeg ikke kjenner, men hvis jeg hadde en større og tyngre rase ville jeg nok vært enda mer skeptisk. Denne saken har ikke ført til at jeg mister all tro på rettssikkerheten til hundene våre, men jeg tror det går an å ha uflaks og havne i en uheldig situasjon som kan få verst mulig utfall.

Jeg besøkte en hund som jeg omplasserte en gang. Eller det ble slutt mellom meg og eksen, vi tok en hund hver og han omplasserte den han hadde. Den nye familien ville gjerne at vi skulle besøke han. Jeg husker ikke hvor lenge han hadde vært hos de når vi besøkte de, men det gikk veldig fint både for meg og hunden. Savnet var stort, men samtidig var det godt å se hvor fint han hadde det, og når vi skulle dra var det ikke sånn at han ville være med oss. Det er helt klart for egen del man gjør det, for hunden har nok ikke noe behov eller goder av det. Det kan slå litt begge veier, og kanskje gjøre savnet verre for deg. Dessuten tenker jeg at hva eksen mener om saken ikke spiller noen rolle. Det er opp til deg om du ønsker å besøke han eller ikke, og eventuelt en avtale som må gjøres mellom deg og ny eier. Det kan jo være hyggelig å se hvordan han har det, men samtidig kan det være sårt og vondt. Er jeg hjemme med sykt barn og en valp som har lopper i blodet. Han sover akkurat nå da, så det tenker jeg å nyte så lenge det varer så får vi se hvordan dagen blir

Sånn kan Maui også være. Altså til vanlig biter han som valper flest og det er mulig å avlede han med noe annet som han får bite på. Noen ganger biter han sånn som du beskriver der, og det er fryktelig vanskelig, fordi jeg vil ikke (og det hjelper ikke) å kjefte, men så gjør det inni hampen vondt i tillegg til at jeg knapt har bukser igjen uten hull Han kjefter også hvis jeg setter han i valpebingen, og jeg reiv meg litt i håret først fordi vi bor også i en tomannsbolig og naboene hører uten tvil frustrasjonen hans. Likevel har jeg valgt å gi han timeout i en ganske stor valpebinge. Ikke noe som straff, han liker bingen sin og har ikke fått noe negativ opplevelse av å være inni der, jeg gjør det rett og slett for å beskytte oss og han. Den første kvelden holdt han et salig leven ganske lenge før han gav seg. Med en gang han er rolig slipper jeg han ut. Noen ganger er han der bare 30 sekunder, og så får han noe annet å tygge på når han er i en annen sinnstilstand enn han var før jeg satt han inni der. Jeg gir null oppmerksomhet ved bjeffing. Han bjeffer kun for oppmerksomhet, og dermed har det vært effektivt å bare overse. Bjeffer han om du setter han i bånd og? Jeg vet ikke annet råd enn å gjøre det sånn, fordi at det gjør så vondt at å stå passiv og vente på at han skal slippe nesten er umulig. I tillegg har jeg lært Maui "slipp" kommando. Jeg bruker den ikke når han er helt blokkert, for da ødelegges den av at han ikke klarer å høre, men når han slipper meg eller noe annet ved den kommandoen så er det julaften og 17. Mai på en gang. Når han er i den modusen du beskriver der så velger han å bite i oss fremfor alt annet. Han får det sånn når han er overtrøtt. Så mange ganger sovner han ganske fort om jeg setter han i valpebingen. Det har fungert sånn at han generelt biter mye mindre nå. I tillegg prøver jeg å være rolig og ikke farte rundt i huset, for da trigges han fortere. Jeg lister meg ikke rundt, men jeg går normalt og hvis jeg ser at han peiler seg inn så bare stopper jeg. Hvis jeg ser at han har tenkt å bite men velger å ikke gjøre det belønner jeg. Det har roet situasjonen veldig og nå går det flere dager mellom han blir helt sånn blokkert i biteverden. Beklager rotete innlegg

Næh si det, jeg spør meg heller hvor mange sjangser eieren skal få jeg? Hvem sin feil er det at bikkja løper løpsk i en saueflokk? Jeg mener ikke at eieren skal avlives nei Heller kanskje at hunden må omplasseres hvis eieren ikke er i stand til å håndtere en hund med et så kraftig jaktinnstinkt. Alle kan være uheldig altså, men hvis du ser at hunden din har alvoret og interessen til å ta sau eller vilt så må du holder den utbrytersikkert. Aldri slippe den og ha låste dører, noe som såvidt meg bekjent er hverdagskost for de fleste med husky. Hvis hunden er grei og omgjengelig, og den aldri har vist aggressivitet mot mennesker, men den har mye jakt i seg og kan under uheldige omstendigheter drepe andre dyr, har den ikke livets rett da?

Det er sant. Har sett bilder av sau som står og beiter like i nærheten av der det er ulv. De er helt hjelpeløse ute i naturen. Den sauen venninna mi drepte var en villsau, har inntrykk av at de har en helt annen evne til å forsvare seg og klare seg. Så det skal nok mer til å drepe en villsau enn en NKS. Avlivning bør være en helhetsvurdering. Man avliver ikke en hund ene og alene for at den har fulgt instinktet sitt og drept byttedyr. Hvis ikke bonden kan kreve at den blir avlivd? Og det kan de jo.

Jeg ville valgt etter kullet og oppdretter og ikke årstid. Når det er sagt er sommer absolutt å foretrekke synes jeg. Vi har valp nå, og de dagene det er fint vær er vi ute nesten hele dagen. Han en omtrent husren (han er 11 uker). Synes det er litt vanskeligere med valp på vinteren fordi de ofte vegrer seg litt spesielt hvis det er veldig vått og slapsete. De kan lettere få urinveisinfeksjon og de fryser lettere. Nå spørs det jo litt hvilken rase du skal ha og da. Det er enklere på sommeren, men ville ikke kommet på prioriteringslisten så lenge jeg har hatt tid til å være hjemme med valpen på vinteren og.

At en hund isolert sett dreper sau i en uheldig situasjon synes jeg ikke er nok til å avlive den. De kan jo drepe andre dyr og, de har instinkter, men det koster litt å drepe en sau og denne har drept sju. Hunden til en venninne av meg drepte sau en gang. Hun tok kontakt med saueeier og erstattet sauen. Hunden ble ikke begjært avlivd, men den var litt ustabil og etter et års tid beit den et barn. Jeg vet ikke om det har noen sammenheng, men det er endel alvor i en hund som klarer å drepe sju sauer. De er ganske forsvarsløse, men også forholdsvis store dyr. Det kan jo tenkes at denne hunden har hatt tendenser i andre situasjoner og at dette var "dråpen".

Uff, dette er skikkelig skremmende. Ikke bare for hunder som er engstelige for folk og kan finne på å knurre for å advare, men også for de som er i overkant glad i folk. Jeg ble kloret på nesen av en bc en gang så jeg har et dypt arr etter det og silblødde. Han var glad, men hadde han gjort det mot «rett» person hadde den hunden vært død nå. Det er ingen rettsikkerhet for dyrene våre og jeg kommer ikke igjen til å la hunden min få hilse på fremmede på gata. Det er tragisk

Jeg ville sendt en Mail og spurt om disse tingene. Jeg økte veterinærforsikringen på Midas etter han hadde fjernet sin første svulst. Når han fikk nye svulster trodde jeg forsikringen dekket opp til den summen jeg hadde først siden han hadde sykdommen når jeg økte den. Da jeg spurte de om det fikk jeg tilbakemelding på at de dekket de nye svulstene utover den første summen fordi svulstene ikke lå på samme sted og var noe eget. Selv om alle svulstene var av samme art. Jeg har Jbf da, men ville hørt med gjensidige, fordi det kan hende du kan sende inn en attest på allergien hunden har nå, og at om den utvikler seg til å bli allergisk mot alt så kan det hende de nye tilstandene kan dekkes. Mange som er veldig fornøyd med gjensidige iallefall

Dette minner meg litt om en sak for mange år siden. Jeg hadde et par marsvin som ble passet av noen når jeg skulle reise hjem til jul. Hjemme hos meg gikk marsvinene løst på kjøkkenet, og hadde en bro opp til buret sitt, kjøkkenet var sikret for dem. Hos passeren ble de sluppet løs i huset og fikk tilgang til alt som kunne gnages på og ødelegges. Alle vet jo at marsvin gnager på det meste de kommer over, og selvsagt hadde de ødelagt noen ledninger osv. Ikke en dyr affære, men dette skulle passeren ha erstatning for. Jeg ble rimelig irritert, fordi marsvinene kunne dødd og det var jo aldri sagt at de var i stand til å vurdere risiko selv og kunne gå løs i huset. Så nei, det betalte jeg ikke Det hadde jeg nok gjort i dag, for uansett er det jo en utrivelig situasjon, men jeg synes de ble passet for dårlig på og det var ikke mitt problem at ting ble ødelagt når de fikk gå løse. Med en hund er det litt annerledes siden det ble sagt at den ikke gjør noe galt, men likevel ville jeg passet litt ekstra på med en fremmed hund. Hvis den har tygd istykker sko har den nok ligget en stund uten tilsyn og kost seg også. Jeg tenker litt som med barn, blir det veldig stille så sjekker man Ville tatt det på egen kappe og ikke krevd noe som helst annet enn å kanskje nevne det i forbifarten.

Gratulerer!!! Det er jo fantastisk! Og så er de veldig pene og da

I går var dagen for fysisk fostring. Tok han med i marka, og luffet rundt i lyng og litt myr (som var tørr og lite tung) i en times tid. Var god og sliten valpis resten av dagen I dag har vi vært på miljøtrening i byen. Gikk et lite stykke langs vei, gjennom tunellundergang og satt i en park som krydde av barn. Han var ivrig først, men etterhvert roet han seg helt ned og slappet av. Da vi skulle gå tilbake til bilen var han veldig sliten, så jeg puttet han i sekken som jeg hadde lagt pledd i bunnen på. Var litt spent på reaksjonen på det, men det tok han, som alt annet, på strak labb. Satt og hvilte hodet på skulderen min og bare slappet av ? Herlighet så fantastisk det er å ha en valp som bare er trygg på alt han opplever av nye ting.

Det skal jeg se nærmere på. Det sier seg egentlig selv at det er lite forskning på råfór, siden det er mye mindre penger i omløp, mindre produsenter og noen fórer etter prey metoden som ikke genererer noen inntekt til en produsent. I tørrfórverden er det enorme pengesummer involvert og dermed kan de betale både for den ene og andre studien. Jeg hadde en toller som døde av kreft i vinter. I den siste tiden har jeg gjort meg noen tanker om det, og så kan det ha en sammenheng hos mennesker og med hvilken mat vi spiser og kreft, så hvorfor skal ikke det gjelde for hunder.