Maria

Vi pleier egentlig å hilse på andre hunder, vi. Chessea er ikke spesielt interessert, så stort sett trasker vi bare rett forbi. Går vi tur er det ofte jeg kan se an eier/hund og eventuelt spørre om de kan hilse. Ofte gjør de det. Chessea går overens med alt når vi er på tur, så det har aldri vært noe problem. Hun forholder seg rolig og grei. Men går vi forbi hunder jeg ser at enten er veldig gira eller f.eks. hissige så går vi pent forbi. Ser an situasjonen. Smitte har jeg aldri tenkt på.. Og jeg har en snart 7 år gammel hund som aldri har vært syk. For meg blir det litt hysterisk å tenke på, men så bor ikke jeg midt i byen heller. Dessuten får ikke Chess hilse på hunder som ikke ser "normale" ut itf hygiene. Leja vil ikke hilse ennå, så med henne går vi pent forbi Jeg er forøvrig som SandyEyeCandy, jeg elsker å snakke med folk på gata Så sant vi ikke er opptatt med trening av noe slag. EDIT: Jeg kan jo nevne at jeg simpelten HATER folk som slipper bikkja si bort til min uten at vi på noen måte har kommunisert over at det er okei først. Da blir jeg rett og slett forbanna. Selv om min hund er kjempegrei med andre hunder, så gidder ikke jeg å ta ansvar dersom hun skulle finne på å filleriste en liten ankelbiter som eieren har sluppet bort til oss mens min hund går i bånd. Hun angrpier aldri andre, men hun svarer på angrep, det er jeg helt sikker på. Det er ikke lenge siden jeg skjelte ut en mann som stod og snakket med noen andre og hadde bikkja i flexi. Han slapp bare bikkja bort til oss da vi gikk forbi, og jeg holder Chess i stramt bånd og prøver å passere uten noe styr, men vedkommende gav fullstendig f. Da fikk han høre det, for å si det sånn. Prinsippsak og normal høflighet!

Jeg synes det var halve moroa på flere av dem det med språket jeg. Det er nok skrevet slik med hensikt. Sånn gangster-britisk tenker jeg på. Hører Ali-G sin stemme i hodet når jeg leser.

http://www.vg.no/linkdeling/facebook.php?artid=10076601& 14..?! Ett ord - svett!

Jeg ler så jeg griiiiner. Herregud. Mere, mere!

Rart det der med hvor glad man er i visse hunder. Chessea snakker med meg, hun. Vi skjønner hverandre så godt. Leja er uforutsigbar og ennå veldig vanskelig å forstå seg på til tider. Men hun har en dødssøt "stemme". Jeg ler og ler når hun liksom snakker inn i øret mitt og prøver å bite av meg øredobbene. Hun høres ut som en liten 4 år gammel jente ellerno. Rare, rare mini'en! Også elsker hun leker og er utrolig selvgående og leker mye med seg selv. Chessea er jo leke-hater... En ting er de veldig like på. De er begge to utrolig lite myke. Om jeg kremter eller småkjefter bryr ingen av dem seg om det overhode. Begge to diskuterer og brøler som aper om de ikke får det som de vil . Altså.. Leja veier 1330 gram. Men gjett om hun er vanskelig å holde fast når vi skal dryppe saltvann i øynene eller gre pelsen! De har sine egne meninger må skjønne. Korreks er ikke veien å gå med disse to tuppene - her må vi lure fram ved hjelp av belønning.

Det er jeg helt enig med deg i, jeg. Det er nettopp derfor det er litt rart å selv måtte smake litt på den følelsen, noe jeg ikke har gjort tidligere. Men heldigvis kan jeg enn så lenge si at det ikke føles som at kjemien er dårlig her. Det er nok heller det at det krever visse mentale omstillinger fra min side, som jeg kanskje ikke var forberedt på før jeg fikk valpen i hus. En ting som jeg kjenner på hele tiden er at min far er allergisk. Og jeg har faktisk utrolig dårlig samvittighet for ham - jeg har ikke vært hos ham siden jeg fikk valpen. Hos han bor også min fire år gamle halvbror, som jeg da ikke får sett like mye som før. Ver det riktig av meg å få hund fremfor å kunne besøke pappa og lillebror hver helg f.eks.? Samtidig flyttet min søster til danmark forrige helg, og min mor er mye alene med Chessea. Nok en faktor som gjør meg betenkt. Smart tid å få valp på - kanskje ikke. Men jeg er ikke villig til å gi opp på grunn av en dårlig dag. Men som du sier - jeg er og opptatt av at man skal være ærlig med seg selv. Man skal ikke sitte med en hund i 15 år om det hele tiden gnager på en og en føler kjemien er helt feil!

Bananas? Jeg synes du får mye bra og konstruktivt ut fra denne tråden jeg. Hvorfor så hissig? Alles interesse er å hjelpe deg med å få til avl på en god måte. Du kan vel ikke forvente å bare få svar som forteller deg akkurat det du vil høre? Sonen-folket har mye klokt å si, om du vil ta det til deg eller ikke er din sak. Men å si at folk går bananas fordi de ønsker å fremme god avl blir litt feil for meg..

Dessverre går det litt sånn med flere raser om dagen har jeg inntrykk av, deriblant med rasen min (vannhund).

Jeg tror de har rosa, ja Yaris... Fnis. Han må være femihund, han.

Jeg tviler på at du får særlig napp her på hundesonen, for å si det slik. Her er nok majoritetens oppfatning at det er mye man skal sette seg inn i og kunne og ikke minst skal man ha en veldig god grunn for å avle på hunden sin. Og jeg sier som madam min - får ikke hunden din løpetid flere ganger?!

Jeg fatter ikke at hundene deres liker frolic. Chessea liker det meste, men frolic er toppen av kjedlig synes hun Her i gården dør Chess på seg av alt med fisk. Alt fra fish4dogs er digg. Disse er nok den absolutte favoritten: http://www.fish4dogs.com/Products/sea-jerky-squares.aspx Det er presset tørrfisk i kubeform. Skal man ha noe å trene med fungerer disse supert: http://www.fish4dogs...ing-Treats.aspx Vet ikke om man får kjøpt det på nett, men vi har dem der jeg jobber Mini aner jeg ikke hva liker ennå, men hun virker keen på det meste. Kjøtt er absolutt poppis, hun hopper av glede når V&H kommer i skåla i alle fall.

Jeg er jo mest på Ås, så for meg er det også veldig greit

Jeg kan bare tippe, men tror du ikke Tinka er litt kraftigere i potene enn Chessea? Jeg ville i det minste gjort som du sier, kjøpt forskjellige strl. XS er akkurat vid nok til å tre på Chessea, som har ganske små poter til portis å være.

Takk, Heidi det hjelper! Jeg håper og tror vi skal bli mye bedre kjent etterhvert selv om Leja ikke er Chessea. I morgen kommer Chess hit igjen, og det gleder jeg meg sånn til! Tror jammen Leja gleder seg og - o store forbilde!

Søt historie, Renate og absolutt sammenlignbart med hund. Heldigvis er jeg så heldig å ha mitt alt, nemlig Chessea, ennå. Og ingen vil noen gang kunne erstatte henne, men jeg ser jo at det er viktig å åpne seg for å la andre hunder få krype litt under huden på en også

Igjen må jeg bare si det er godt å ha dere, soniser. For når dere skriver egne erfaringer og jeg ser at flere kan føle det sånn jeg føler det så blir jeg bare motivert Her har vi nok av tid, og det skal nok gå veldig fint!

For en flott, muskuløs kropp! Jeg liker at hele hunden kroppslig sett ser veldig balansert ut på en måte Spennende og stilig hunderase!

Jeg var sikker på at Chessea (vannhund) ville mose Mini, men det har gått over all forventning faktisk.

Jeg er litt enig med deg jeg, Raksha. gleder meg til å ha voksen hund allerede

Jeg MÅ bare legge ut flere bilder. Skammer meg over å ikke ha fått tatt noen utebilder ennå, men det kommer, det kommer! Hun forandrer seg så mye fra uke til uke hun her, at det er dødsmoro å se på bilder og hvordan hun hele tiden utvikler seg. Fått mye mer pels nå f.eks. Og for dere som eventuelt måtte tvile - vi er utrolig glade i mini'en vår Lært seg å tigge av Chessea, tiggemester'n sjæl! Også litt sjenert... Plaster på halsbåndet fordi en liten kant på det kløøøøør! Papillonrumpe er det rareste som er... Stinkesokker? Don't mind neglelakken

Herregud, for en nydelig gjeng du har Både barna og valpene var bare herlige! Også så flinke gutter som er greie med de små valpene.

Jeg hadde en dårlig dag i går, og alt var feil. Men tro meg - jeg liker den lille flisa utrolig godt, og det er ingen tvil om at jeg er glad i henne og at hun har masse positive sider som jeg liker. Hun er utrolig nydelig og gir meg masse glede. Men allikevel frustrerer det meg at jeg var altfor ivrig og rask i beslutningen, sånn når alt kommer til alt. Det er kanskje omstendighetene som har vært mest utfordrende. Det er i mitt hode ting krasjer litt innimellom. Jeg hadde aldri kjøpt en portis nå uansett, så valget hadde vært ingen hund eller en liten. At jeg reagerer på størrelsen er jo ikke så rart - jeg hadde faktisk aldri sett en papillonvalp før jeg fikk Leja (nok en bommert!?). Jeg ønsker å se på meg selv som reflektert og fornuftig, men kjenner at det å ha kjøpt seg hund nesten på impuls gjør at jeg til stadighet prøver å straffe meg selv på en måte. Jeg innbiller meg at jeg har gjort noe dumt, uten at noe egentlig er feil. Det er omstillingen jeg reagerer på, kanskje? Det er ikke så håpløst som det kan høres ut. Jeg fikk rett og slett behov for en skikkelig utblåsning mest for min egen del. Det er godt å høre andre si at det ikke alltid er bare gull og grønne skoger å ha valp også. At hun er en papillon har vel egentlig mindre med saken å gjøre enn det faktum at det er JEG som har et problem, uavhengig av hunden selv. Jeg har så store forhåpninger og forventninger og er konstant redd for at det ikke skal bli som jeg drømte om. Slitsomt, men dog sånn jeg alltid har vært. Og bare for å skyte inn det - tråden om afghansk mynde var ment som en tråd av ren nysgjerrighet. Jeg hadde ALDRI verden funnet på å skaffe meg en. Never ever Og når det er sagt.. Jeg kommer overhode ikke til å gi opp lille mini bare fordi jeg har en dårlig dag. For meg er hunder familiemedlemmer som man overhode ikke kaster på dør om de ikke når opp til de forventningene man måtte ha på alle mulige måter. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å gi Leja et veldig godt liv sammen med meg/oss.

Kan ikke annet enn å sitere denne - sånn har vi det her og Eller.. Med vannhunden vel og merke. Mini snur i døra om det er for kaldt. Maks en halvtime ute av gangen på henne sålenge det er minusgrader

Jeg kan ikke hjelpe deg med noe av det du spør om i forhold til knelidelser, men jeg vet at de i alle fall bruker palpasjon (kjenner med hender og fingertupper) når de sjekker om en hund har patellaluxasjon, de røntger ikke. Så nei - ikke alt kan ses på røntgen av ting som kan ramme knærne.