Maria

MEN. Ift å barbere Har ikke sett keeshond, men eurasier, pom og chowchow nedbarbert. Ikke fint! Ikke litt engang. Så det er jo noe å tenke på om man vurderer en sånn rase, om man kan leve med at den ikke funker optimalt når det er skikkelig varmt, eller om man vil barbere ned.

Skal ikke SFX lease ut Xen med kull nå? Kanskje hun vet?

Brun/liver/chocolate & tan. Fiiiint På andreplass svart med hvitt!

Leja hadde vært klovn. Profesjonell klovn på sirkus Eventuelt danserinne. Type stepping. Chessea... Hun måtte ha vært dronning. Er ingen annen "stilling" jeg klarer å se henne i. I så fall måtte hun ha vært blogger eller noe. Nei! Operasanger og diva!

På min rase isolerer pelsen helt klart mot varme! Men den har en fullstendig annen type pels enn en keeshond da.

Neste hund bli portis. Mest sannsynlig hunden etter det igjen også. Uten tvil! Det er min rase, og per i dag er det den eneste hunderasen jeg ønsker meg. Papillon blir det ikke igjen med det første. Foretrekker større hunder. Men når jeg blir voksen og kanskje ikke orker pelsstellet og energien til portisen blir det nok papillon igjen. Mulig jeg vil ha papillonkull, men det får tiden vise.

Jeg kjenner jeg nesten synes det hele er helt greit, jeg. De som velger å kjøpe sånne blandinger - versågod! Så kan jeg få "være i fred" med vannhundene mine, uten at de skal være no offer for populæravl, slik det har vært tendenser til siden Obama fikk sin. Folk henger seg på enhver trend, enten det er snakk om klær, biler eller hunder. MEN.. Det er litt dårlig gjort av meg å si. For jeg er sterkt, sterkt i mot blandingsavl. Spesielt med disse blandingene, da det er reinspikka bullshit og et realt salgstriks å lage slike hunder. Eneste kriteriet er at puddel er innlblandet. Vel, jeg er vel ikke videre imponert over årsaken til at man avler. Snakk om avlsstrategi liksom. Jepp - så glad er jeg i doodler...

Jeg skal ikke si for mye, men min samboer er sikkelig, skikkelig misfornøyd med Sony Vaio. Men en dyrere type som sådan. Mens hans begynte å kødde etter halvannet år er min asus still going strong. De kjøpte vi samtidig til ca samme pris (14 000), og bruken vår er relativt lik. Jeg bruker nok min hakket "hardere" enn han gjør med sin. Noe mer nyttig enn det har jeg forøvrig ikke å komme med Men mitt inntrykk av Vaio er ikke veldig godt, dessverre.

Enig i at unghundperioden er vanskeligere å definere enn valp, egentlig. Chessea var unghund frem til hun plutselig en dag (etter løpetid) bare blei voksen, omtrent tre år gammel. Det var skikkelig tydelig, liksom. Hun bare roet seg skikkelig ned og ble en utrolig behagelig hund. Hun er ennå ikke annet enn "ung voksen" i mitt hode, selv om hun snart er åtte år. Hun oppfører seg ikke som noen gammel hund. Selv om hun til stadighet går under kallenavnet "gamlemor".

Chessea er en skikkelg lener. Faller overende om jeg flytter meg. Da snakker vi dominans altså! Leja et kanskje ennå mer dominant, siden hun legger seg oppå meg ved hver anledning hun får?! Nei.. Jeg er ikke så himla opptatt av å definere det hundene mine gjør og den interraksjonen vi har oss i mellom. Det jeg ikke liker det "fjerner" jeg, uavhengig av årsaken til at hunden gjør det. Jeg føler at mine hunder lener seg og ligger I fanget fordi de er trygge på meg. De gjør ikke det på samme måte på fremmede. Og så lenge jeg føler det er en ok greie så lar jeg de gjøre det.

Hos meg kalles de valp til de kan stilles ut som junior, altså 9 mnd gamle

Spennende å se hvordan det går altså Selv om hundene dine har ørene "feil vei"... Lykke til!

Jeg har skrevet dette på forumet flere ganger før, men shit au! Gjør det igjen! Eldstemann i huset er en portugisisk vannhund. Oppdretteren hennes har en tradisjon på å navngi sine hunder med endingen -sea, da det reflekterer det faktum at de faktisk er vannhunder. Altså det engelske ordet "sea" som betyr sjø/hav. Da jeg skulle velge navn til eldstemann ønsket jeg å gjøre som oppdretter og å navngi etter hennes tradisjon. Etter mye om og men endte jeg opp med å kombinere det engelske ordet for sjakk (svart/hvitt), chess, med sea. Årsaken er at hunden er svart og hvit. Så da ble det Chessea. Uttale og skrivemåte må man være litt kreativ med på norsk når det kommer til disse navnene. Men det uttales da som om det skulle vært skrevet "Chessi". Yngstemann ville jeg gi et navn med bakgrunn i noe personlig. Hun er en papillon, sommerfuglhund på norsk. Siden jeg studerer landskapsarkitektur og er litt over gjennomsnittet belest på planters latinske navn, falt valget på en forkortelse av Buddleja davidii, som er sommerfuglbusk på latin. En vakker vekst. Den gjenspeiler både min interesse og det faktum at jeg har en sommerfuglhund. Derfor ble navnet på yngstemann Leja. Navnet uttales "leija" med e, ikke æ-lyd. Kan jo legge til at hennes fulle navn er Weiefors Notorious Leja. Notorious valgte jeg fordi det har en dobbel betydning. Det betyr både beryktet (som er litt kult i f.eks. utstillingssammenheng) og velduftende (henviser igjen til sommerfuglbusken). Så jeg er veldig fornøyd der altså Buddleja davidii: Neste vannhund skal også ha -sea-navn. Jeg har mange i kikkerten allerede! Det viktigste for meg er at navnet betyr noe for meg som skal ha og eie hunden. Jeg er ikke så fan av menneskenavn på egne hunder, og liker å pusle og å sette sammen navn selv. Valg av navn er noe jeg legger mye tid i faktisk

Det blir spennende å se hvordan dette går altså Unner deg selvsagt den rette valpen nå. Heia tispa, paring og fødsel!

Åh, Gud! For ei bolle! Der kan man virkelig se det. Fin er hun, bollekua.

Lopper i blodet har de fleste unghunder Skal man se hvordan en rase "virkelig er" er det voksne individer man må se på. Selvsagt er unghundperioder ulike, men mye jobb et det med mange raser. Selv min lille papillon er litt slitsom nå som hun er unghund.

En puddel og en vannhund har nok veldig likt aktivitetsnivå, men klarer seg finfint med den mengden mosjon du skisserer i startinnlegget med individuelle tilpasninger. Min vannhund er veldig aktiv og maser fælt om hun ikke får en skikkelig tur hver dag, men det er ikke verre enn å gå den turen. Enkelte dager går vi ikke lang tur, og en eller to rolige dager er null problem. Puddel og vannhund har mye til felles. Vannhunden er en av stamfedrene til puddel. En av forskjellene er at vannhunden er noe tyngre i kroppen og kraftigere bygget. Ellers har nok mange vannhunder mer vokt enn puddel. Men at puddel er for aktiv? Nja, i så fall er vannhund også det.

Holder med deg i det forslaget, monstergutten Stor- eller mellompuddel!

Sender deg PM ang spansk vannhund jeg

Du må gjerne sende en PM ang rasemiljøet, men det påvirker ikke meg i større grad enn at jeg overser mye og prøver å kose meg med dem jeg liker og har en god tone med Miljøet i Rogaland er hyggelig etter min mening! Jeg ville ikke latt noe sånt stoppe meg fra å kjøpe portis om det var en rase jeg ville hatt. Ang pelsstell på spansk vannhund er det mindre enn på portis såvidt jeg vet. Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med ei jeg kjenner som driver oppdrett Hun kan sikkert svare på det! Ei jeg kjenner med lagotto synes det er mye pelsstell med rasen, faktisk Det ER en del stell, men desto mindre støvsuging og hår på klærne.

Ta meg på ordet! Jeg vil passe lille minibuhunden! Hun er jo søtere enn sukker på bilder, så hun kan ikke være så verst i virkeligheten heller! hehe

Har du sett på vannhundrasene? De har mye til felles med retrieverene, men røyter ikke og er ikke nødvendig vis sånn som retrieverene at de elsker alt og alle, men er hakket med betenkt før de hilser på nye folk. Spesielt gjelder dette spansk vannhund. Ellers er det portisen jeg kjenner best. Jeg pleier ikke anbefale portis i hytt og pine, men føler den kan passe kriteriene dine. Den er lærevillig, skikkelig smart og all over en veldig grei hund som en kan bruke til det meste. Men det er en rase med uhorvelige mengder energi i unghundperioden og de er veldig ofte happy-happy-happy. Dette kommer veldig an på linjene også. Min er i voksen alder drømmehunden. Alltid med på nore moro og aktivt, snill, stille og rolig inne, går overens med alt av folk og andre dyr, noe brysk mot andre tisper, men ikke nevneverdig. Hun lærer utrolig kjapt, på godt og vondt, og er så trofast som jeg tror en hund kan bli. Det jeg liker spesielt godt med henne og med mange andre portiser (voksne som sådan) er at de elsker folk uten å være intens eller slitsom. En portis varsler gjerne når det kommer folk og passer på folk og eiendom til en viss grad. Men utover det bjeffer de lite. De kan dog være relativt vokale på andre sett. De "snakker" mye, for å si det sånn. Men jeg personlig har sansen for det. Noen av dem har hlyt stressnivå og piper lett, men det har jeg inntrykk av at fortrinnsvis gjelder unge hanner. Tispene er generelt mer stille synes jeg. Jeg ville kikket nærmere på: - Lagotto (kjenner den ikke sååå godt) - Spansk vannhund (likner på portisen, men er mer reservert og mindre i størrelse) - Portugisisk vannhund Spørs litt hva du er på jakt etter, så forslaget om vannhundrasene er ment mest som en "denne finnes - les mer om den".. En portis og en japansk spisshund er totalt ulike hunder i mine øyne. Tenker du f.eks. at en japaner er midt i blinken vil jeg ikke si at en portis også er det, da det er veldig ulike raser. Spennende å høre deg utdype litt hva du er på jakt etter! Spør om du lurer på noe ang portis i alle fall. Min hjerterase

De er fiiiine begge to Gratulerer igjen!

Tuva er lekker! Og du for et resultat, spesielt om man tar med at hun har så unge valper i betraktningen

Duuuh... Frøken Siri! Tror ikke du innser hvor flink handler du er i så fall. For jeg synes bikkja di gikk som ei kule både i rasen og i gruppa. Du ser utad veldig behersket og rolig ut også. Dere er en fin ekvipasje dere to Hjemme og i seng! Fin dag ved raseringen sammen med oppdretter. Jeg har vært pelsstellansvarlig i dag og koste meg med det litt Viggo venneløs der jeg gikk på slutten av dagen og ventet på Wheatenmail (som forøvrig har grunn til å smile etter terrierutstillingen). Haha. Men fikk sett både Susanne og Siri i rasebedømmelsen. Jeg er en snik!