Djervekvinnen

Ja, jeg er selv veldig nøye med hvem Nitro får leke med. De må tåle litt. Han er veldig grei med hunder, men han er stor og klønete og veldig ivrig. Vips så kommer det en stor labb deisende, og da er det ikke akkurat en chi som bør stå der.. Han kan snuse på små hunder i bånd, men løs er det kun medium og opp. Der er Chanti mer anvendelig, for hun tilpasser seg fint størrelsene på hundene. Hun bodde sammen med flere Dverg Pinchere og kom veldig godt overens med dem. Men hun hilser ikke i bånd, men kun løs.

Flotte bilder på hjemmesiden! Arti at du har hatt (?) hund som heter Shanti

Det er litt lettere å se an hunder på forhånd når man skal møte folk eller når man har faste lekevenner. Det jeg tenker mest på, er hunder som kommer løse plutselig på. Eller at noen hunder sliter båndet enten på treninger, passering på tur, gå forbi en hage osv. Helt uventet ut av det blå skjer det. Ofte da det blir slike situasjoner man frykter. Jeg gikk tur med min forrige hund og jeg så en dame med en enorm rottweiler som bjeffet mot oss og dama strevde med å holde den igjen. Plutselig røk hele halsbåndet av og den kom løpende bort til oss. Det var en hannhund, og jeg hadde tispe, så det gikk bra heldigvis! (han gikk fra attac modus, til flørtemodus da han fant ut at det var en dame) Tenk hvis det hadde vært en hann jeg hadde gått tur med. Eller en liten hund. Tanta min sin store hund filleristet en fremmed liten hund som kom løpende bort løs. Heldigvis ingen skader. Nitro ble bitt av en hund som slet av seg båndet. (selv om han underkastet seg og hylte) Og en liten hund på trening ble drept av en hund som slet av båndet.(rent jaktinnstinkt) Det er litt slike situasjoner jeg frykter.. Mange tilfeller av drap av hunder i media, er pga løse fremmede hunder. En liten hund kan man jo løfte opp. Men det er jo ikke det beste, men i visse situasjoner kan det være lurt. Kanskje ikke så dumt å ha de små i vesker alikevel? ?

Selvfølgelig bør man ikke gå rundt å være redd. Men har du opplevd småhund angrep på nært hold? For min del har jeg opplevd noen ubehagelige hendelser som gjør at man får seg et støkk. Det går så innmari raskt, og det er så skummelt. Det har gått litt innpå meg de angrepene som har skjedd på Nitro, og han ble ikke skadet engang. (kun bitehull/sår) og han er jo i tilegg stor. Hva hvis jeg hadde hatt en liten hund? *huff* Kanskje jeg bekymrer meg generellt sett mer enn folk flest, så kanskje like greit at man holder seg til store hunder.. Tror kanskje jeg hadde blitt for overbeskyttende hvis jeg hadde hatt en liten. Og det er jo ikke sunt!

Dere som har små hunder, er dere ofte redd for hunden deres? Redd for at den skal bli angrepet av andre hunder? De tåler jo så lite og man vet aldri med andre hunder.. Man leser om at små hunder blir drept ved jevne mellomrom, har selv sett det med egne øyne og hørt om flere som har opplevd dette eller fått småhundene skadet. Jeg har selv opplevd å treffe på løshunder som har kommet, eller at bånd har slitt seg. Noen ganger har hundene mine blitt angrepet, bitt, men aldri hardt skadet helddigvis. Men jeg har jo så store hunder at de skal endel til før de blir skadet. Blir de andrepet og bitt, kan de kanskje få sår, i værste fall sys, men hadde det vært en liten hund, kunne de blitt tatt i munnen og ristet eller blitt alvorlig skadet /drept. Jeg er redd for Nitro, at han skal bli angrepet (han er et offer pga underdanigheten), og han er større enn de fleste hunder her i området. Tenk da med en liten hund, tro om jeg hadde turt å hatt en liten hund? ? Jeg hadde vel gått rundt som et nervevrak Hva mener dere andre om dette? Føles det trygt å ha en liten hund. Opplever dere omverden som noen slags trussel? tenker dere på at det kan komme løse hunder?

Ja det er utrolig hvor mye det kan variere på utstilling. Det beste er å vente til hunden er helt ferdig utviklet i kropp, rundt om 3-4 år. Var borti en dommer en gang som var helt besatt på hode og stopp. Det var nesten det som var hele bedømmingen. Da slet jeg med min forrige hund som ikke hadde så mye stopp. Da hadde nok din gjort det bra Jeg har bare stilt dobbern jeg har nå 1 gang. kjempebra kritikk, men fikk blå pga passgang. (samboer måtte vise henne pga jeg måtte i en annen ring, og han hadde ikke trent noe med ho) Siden da har ho ikke blitt stilt, pga vi ikke har noen avlsplaner med ho, og det koster jo litt å stille ut. Søstrene hennes gjør det jo veldig bra i utstillingsringen, og begge har hatt kull. Vet desverre ingenting om brødrene i kullet. har du bilde av tispa di?

Jeg har halsbåndet hennes på hylla, og et par bilder av henne på veggen. Syns det er nok for min del. FIkk ikke med asken, tenkte ikke på det. Mulig jeg kunne ha tenkt meg det og så gravd den ned et sted, og hatt en blomst der eller noe. Vet ikke om jeg gjør det neste gang da. Får se den tid.

Dobbere elsker brutal lek ja hehe. Ja det stemmer! Ansochristo`s carerra er min. Veldig fin hund, skulle bare ønske jeg kunne hatt henne fra starten, da hadde hun vært enda bedre Kjenner du noe til oppdrettet?

Okei. Så flott at du kunne overta han siden eierne ikke hadde tid. Kan tenke meg at de har det fint sammen. Tror min dobber hadde trivdes best sammen med av samme type Like barn leker best.

Ser ut som en god gutt Hvor er han ifra? Blir spennende å se bilde av din andre hund også

Flotte og spesielle bilder! Det så ut som en trivelig tur! Spesiellt med en så sjarmerende turvenn

Det hørtes ut som en god ide Alle hunder er så ulike og ikke alle er riktig så rasetypiske. Jeg syns man skal gjøre det hundene trives med og ikke tvinge dem til å gjøre ting bare for vi vil. Du har jo en hund som du kan jobbe mye med og trene med, og den andre kan du kose deg på turer med og småtrene og se hvordan han utvikler seg. Lykke til. Ps må du lage tråd med bilder av hundene dine

Hei. Arti med flere som har har dobber. De aller fleste dobbere jeg har møtt, har det ikke vært noe problem å leke med eller gi matbelønning. Men jeg har møtt 1 dobber som ikke var noe interessert i det. På rik treningen ville den nesten ikke jakte på filla eller kampe. Såvidt den tok den i munnen og ristet litt, så var han lei. Han var en av de vimsete typene, ville gjøre alt annet enn lek. Mistet lett fokuset. Han bare var sånn. Så kanskje din er sånn også? Bare ikke intr. i lek. Så lenge han er aktiv på tur ellers leker med din andre hund? Han du sjekket han hos vetten, kanskje i munnen, strekt på musklene? Problemet er jo belønning ved trening. Her virker det som at belønningen hans er omverdenen. Han vil observere og du blir uinteresang. Du må prøve å jobbe opp deg selv kanskje. Belønn ved litt kontakt. Men jeg ville også krevd mer, helt klart. Om du så må stille deg iveien og kreve øyenkontakt, og belønne det ved å gå vekk igjen. DU kan bruke omverdenen som belønning. Krev litt, så pause hvor hunden kan stå å se eller fri kommando, så krev konsentrasjon igjen. Helt korte økter. Mulig det kan brukes i treningssammenheng. Ja, mer tungvindt enn godbiter eller lek, men hvis man absolutt må trene, må man tenke litt i andre baner. Ellers ville jeg nok ha slått meg til ro med at han bare var sånn. Ikke spesiellt til leke-hund

Huff, de kan være ganske så irriterende til tider ja! Nitro er fortsatt unghund, selv om han nærmer seg 3 år. * gaah grow up! !*

Jeg hadde ikke klart å ta livet av hunden selv! Aldri i verden. Men måtte jeg har gjort det pga nødsituasjon ville jeg helt klart foretrukket å hatt et skytevåpen tilgjengelig. (gjelder alle dyr, rev, elg osv) Sånn sett er det jo lettere å avlive med skudd enn å måtte slå, vri ja blæh slik ting. Jeg klarer ikke ta livet at hønsene min engang. Og hadde ikke samboer gjort det, hadde jeg tatt med meg høna til dyrlegen. Nå har jeg jo ikke skytevåpen selv lengere, og jeg hadde ikke stolt på andre skytefolk at de skal skyte hunden min. Er redd for skuddskader ol. Men ja, den perfekte avsluttningen må nok være ute i naturen hvor hunden er lykkelig på tur, og så kommer døden brått på. Jeg bruker dyrlegen til avlivning. Hera ble avlivet hos dyrlegen ei natt med kun oss på klinikken. Da satt jeg med henne på fanget til siste åndedrag. hele prosessen var relativt fredfullt. Men det var en stor påkjenning psykisk for min del, og det frister ikke til gjentagelse. *kjenne tårene presser på* Jeg vet at jeg må, desverre, en gang i fremtiden. Men det vil jeg ikke tenke på nå.

Jeg har inntrykk av at jaktinnstinkt kan slå ut i andre ting en andre dyr. Om det så er sykkelister, biler, lekefly, baller osv. Gjenstanden beveger seg raskt nok til å vekke jaktinnstinktet til hunden og hunden vil løpe etter/ta den. Jeg ser forskjell på stress symptomer kontra rent instinkt. Føler jeg da. Dobbern har oftere overslagshandlinger som er pga stress. Mynden har mere instinktivt reaskjoner. Jeg er enig i at at strøm ikke funker for alle. Jeg valgte å ikke strømme min dobber mot sau pga jeg føler ikke det hadde fått effekt, men at jeg kunne risikere å få fryktaggressivt resultat, kontra at hunden trekker seg unna. Mynden hadde det nok gått på, men han er mer mot det myke slaget og ville blitt for redd igjen. Så ville ikke gamblet på det på noen av dem. Hvordan mener du man kan klare å skille rent instinkt kontra stress? Siden jeg er nysgjerrig på temaet.

Hvorfor er strømming ok på sau og ikke på bil, hvis det er samme person som utfører dette? (hvis det hadde vært et tilbud om dette) Jeg er ikke imot bruk av strøm som et treningsredskap, det er et effektivt sådan hvis det blir brukt riktig. Det er ikke lov å bruke her til lands, noe man må respektere, men hadde det vært lov, hadde jeg ikke sett negativt på det. I mine øyne er det ikke dyremishandlig så lenge det blir brukt med respekt og fornuft. Fungerer det ikke, er ikke det noe man skal fortsette med, fungerer det, er det ikke mye som skal til. Jeg er helt sikker på at dette kunne ha hjulpet mange med problemer som har kommet for langt, feks ved biljakt. Nitro begynte smått med å vise intereresse mot biler som valp. Han fikk korreksjon tvert, ved minste antydning, og dette eskalerte ikke. Jeg har troen på at så lenge ting tas ved roten, vil det ikke bli er stort problem som er vanskelig eller umulig å fikse. Og da trenger man ikke tenke på strøm og slike ting.

Jeg spør igjen, og legger ved bildet av problemet: Bare jeg som ser det slik?

Kjempemoro med kartet! Men Nicket og underteksten går ihop. Feks Djervekvinnen og undetekst: my dog runs faster than your dog, de er nesten oppå hverandre. Det samme hvis man skriver innlegg bortover, uten å trykke enter, så går teksten over IP adressen som står til høyre, slik at det er vanskelig å se hva som står der. Er det kun hos meg som er sånn?

Jeg foretrekker tisper! Hanner er for opptatt av å lukte og smake på alt, tisser overalt, også på seg selv hvis man er uheldig. (som Nitro). Kan være grisete og ekkel rundt tisper. Generellt sett er de mer bøllete og skal vise seg. Litt for seksuellt opptatt syns jeg. Veldig stress ved løpetid. Mye lettere med tispeløpetid. Syns dobber tisper er mye finere enn hannene. Men motsatt på greyhound hvor hannene er finere. Men det blir nok tisper i fremtiden ja

Jeg har omplassering og føler vel at det har vært mest negativt. Altså hunden i seg selv er ikke så stort problem, men erfaringen har ikke vært så positiv som jeg hadde håpet. Du får mye bagasje fra tidligere eiere. Alt det de ikke har gjort med hunden, eller alt det de har gjort feil med den. Alt dette tar lang tid å reparere, og noen ting går ikke an å reparere. Det tar lengere tid å bygge opp et forhold med en voksen fremmed hund hund, kontra å få en fersk valp. En voksen hund kan påvirkes av å bytte flere hjem, og få seperasjonsproblemer, selv om den ikke hadde det hos andre eiere. Det er ikke alle de som omplasserer som er like ærlige og man kan få "katta i sekken", dette er ikke like ille med en valp, hvor man kan påvirke mye mer og rette opp på. Positive ting med omplassering er at du kan få en ferdigtrent hund på mange områder, spesiellt hvis tidligere eiere har gjort en god jobb, og du vet endel hvordan hunden er i væremåten fra før. Mange opplever det helt uproblematisk med å få omplasseringshund. Alt kommer an på type hund, bakgrunn, eiere osv. Jeg vil selv ikke ha omplasseringshund igjen. Eneste mulighet hadde vært hvis jeg hadde møtt hunden over en periode og kjente hunden mer før overtagelse. Jeg foretrekke valper, for det gir meg så mye mer kontroll over pregning og trening, syns jeg. Det kan være mer jobb, men det er verdt det. En omplasseringhund kan også være MYE jobb, og det er ingen garanti for at det er verdt det tilslutt.

Han jogget mest på asfalten. Han traver på asfalten når vi sykler og med saccovogna, men det blir kun 2-4 km ca og ikke på jevnlig basis.

Så utrolig fin! Tror han må være en av de fineste basenjiene jeg har sett

Nitro er jevnlig aktiv og løper løs flere ganger i uken. (det går mest i galopp) Han er også med på saccovogn turer iblant, men da løper han ved siden av vogna i trav. Også litt sykkel i trav, men det blir gjerne ikke mer enn 2-4 km. Igår var samboer på joggetur og hadde med Nitro (pleier å være Chanti som er med). De jogget ganske langt, tipper rundt om 8 km til ei mil. Nå er Nitro veldig halt i fremfoten, og jeg lurer på om joggingen kan ha gjort dette? At hvis hunden brukes en gangart som ikke brukes så mye til vanlig, kan det gjøre hunden stiv/støl? Hvis dere skjønner..

Jo med tanke på startinnlegget, så sloss hunden med andre hunder pga pinnen, og det er dette man må få kontroll over. Hunden kan ikke ha pinne pga da blir den overbeskyttende og ufyselig i oppførsel hvis det er andre hunder der, og i tillegg til mitt første svar på dette, så virker det du skrev mer sannsynlig for at dette funker i praksis hvis hunden har pinnen når de kun går i bånd (hvis hunden aboslutt må ha pinne) og eier har mer kontroll på hunden, og ikke gi pinne når hunden er løs og kan finne på å utagrere og sloss med andre hunder. TS sin hund leker ikke så med pinne/ting sammen med andre hunder, har jeg inntrykk av (?) men vil være mer alene med pinnen (og dermed passer på den). Dette er min tanke basert på at hunden/eier har et problem med dette (som beskrevet i startinnlegget), og ikke hvis hunden er ivrig i lek, har ikke fokus på deg, ikke vil slippe osv.