Mud

Lill, du skal vite at før A rundet året ba jeg en stille bønn om at barn som Jaran tok igjen som tenåring Nå har bitterheten rent av meg og jeg synes det er koselig å høre om enkle blide sovebarn Jeg ville jo ikke vært det foruten allikevel, jeg lærte mye om min egen styrke med samlivsbrudd, flytting, anti-sove baby og avliving av Loke opp på hverandre. Men på den tiden hadde jeg bedt en liten bønn

Jeg gjorde ikke det? Jeg festet den i understellet er jeg ganske sikker på? Minnes vagt at den skulle festes på hver sin side av bagen. Men det er leeeeenge siden

Jeg føler meg ikke overbevist om at dette ikke bare er tull jeg. Det dukker opp bløffenyheter fra tid til annen , og dette lukter noe sånt.

Der er jeg hjertens enig. Men fungerer ammingen så er det en mye enklere måte å få søvnbehovet dekket på. Jeg kjenner til folk som har gitt tillegg etter noen netter med helt vanlig økedøgn og angret bittert etterpå. Pupp ER enklere enn flaske når det funker. Spesielt på natta. Men blir hun ikke mett og ikke får i seg det hun trenger må hun selvfølgelig ha tillegg. Ask måtte jo også det siden jeg ikke fikk melk før dag 4 og hadde for mye formelk når den først kom, og jeg husker hvor ****** det var når han ble slapp på dag 3 og puppene virket knusktørre. Det er et strev med denne ammingen før man får orden på ting. Men den beste nøkkelen uansett utfordringen er bare å amme og amme og amme og amme. Herregud, jeg følte meg som en eneste stor pupp og nå savner jeg det

Ang sele til bag, den festes ikke i bagen. Men i understellet. Hvis jeg ikke husker feil. Man får i hvertfall kjøpt løse seler som man fester uten å trenge hull. Edit: de kan også brukes som gå-seler. Nå føler jeg meg gammel, men i gamle dager brukte alle sånn. Ungene brukte jo ikke sportsdel da, det var enten bagvogn eller trille. Og de hadde seler til bagvogn når de ble større. Trodde det var helt vanlig jeg, og tuslet bare bort og kjøpte en når vi trengte

Uten at jeg har fasiten tror jeg du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å gi NAN nå så lenge ammingen fungerer. Drikker hun seg mett og er rolig etter amming fungerer den jo. I perioder må man ofte amme så ofte, det gir seg som oftest etter noen dager. Problemet med A var jo at han knapt sov på dagtid ( 1time maks... til sammen) så jeg fikk sjelden hentet meg inn der. Men de dagene og nettene han trengte å amme "hele tiden" økte ikke bare melken min ( som om det trengtes. . ), men det gjorde også at vi begge fikk øvd oss på dette med amming. Jeg la knapt merke til nattammingen til slutt som sagt, marerittet begynte når han ble 9 mnd , nektet å ta pupp og fortsatt trengte nattmat. Da bare 1 gang om natten, men herregud så mye mer slitsomt enn å bare ha puppen klar. Opp og ordne med NAN eller brødskiver * grøsse* Jeg pleide faktisk å vekke han og tilby pupp om kvelden når jeg var klar for å sove, uansett om det var mindre enn en time siden forrige amming. Det kjøpte meg litt tid på begynnelsen. Men så brøy ikke jeg meg om han sovnet ved puppen da. Jeg ga beng i det bøkene sa om det og satset på at de fleste barn uansett slutter med pupp av seg selv flr skolealder liksom Jeg fikk rett, plutselig en dag, altfor tidlig, var amming kjedelig. Man får jo ikke sett på verden når man har pupp i munnen!

Så koselig! Flinke dere er! Fatter ikke at dere kommer på alt jeg. Og Ida da . Besteste sonen-mammaen

Det er normalt. Jeg ammet A hver andre time hver natt i over 6 mnd. Hver 2 time hele døgnet egentlig. Det er forskjellig hvor mye de trenger . A var god og rund da Han spiste ikke lenge av gangen om natten, vi fikk en godt innarbeidet rutine etterhvert. Når jeg ble vant til det var det egentlig ikke så pes. Han fikk en fin hodeform i det minste og jeg sovnet etterhvert i det han satt fast i puppen. Enkelte netter var jeg overrasket når han våknet til 3-4 måltid og jeg så at vi lå på motsatt side av det jeg trodde. Jeg hadde tydeligvis snudd oss halveis i søvne Jeg ammet liggende da. Og samsov. Han sov ved brystet og forsynte seg selv. Til neste måltid rullet jeg oss bare over så han fikk neste pupp. Edit : i et plutselig innfall savnet jeg plutselig nattammingen. Det var jo koselig! Bare A og jeg våkne i hele verden, jeg fikk mitt første smil en natt han lå og tittet opp på meg fra puppen. Slitsomt til tider, men verdt å nyte! Verden kommer i normal gjenge igjen altfor fort. Babytiden med førstefødte er den tiden man bare kan drite i alt annet av forpliktelser og ikke stresse med noe som helst egentlig. Bare følge ungens rytme og være nær. Når nr 2 kommer ( for de som vil ha det) vil man neppe få mulighet til å nyte det og stresse ned på samme måte. Jeg skulle ønske jeg visste hvor lite jeg egentlig behøvde å stresse med ting de første månedene med A, men når jeg innså at det enkle er det beste ( altså å bare la ungen styre matinntak, søvn etc ) ble det som var slitsomt mest kos.

Minnes den ble festet under? Husker ikke helt. Det er jo snart 2, 5 år siden, et helt liv! Jeg kjøpte den på en eller annen babyutstyrsbutikk. Brukte den ikke mange måneder, men den var gull verdt i perioden fra han begynte å turne i vogna til han satt stødig selv.

Har dere ikke sele til vognene? Man får kjøpt til bagvognen også. Uten den hadde jeg slitt..

Glemte å svare på denne. Vi har dessverre ikke kunnet ta med A på badet pga eksemet, han har jo knapt fått bade hjemme før i sommer. Det har gjort at vi har måttet jobbe med noe så enkelt som å lukke øynene hvis man ikke liker å få vann i dem. Han er uredd, men uvant med bading. I sommer har vi jobbet med å flyte på ryggen hver gang vi har badet, og jobbet med å få vann i ansiktet. Hadde han kunnet bade hver uke hele året som andre barn hadde verden vært noe annet. Han skal på svømmekurs når han blir gammel nok, men jeg føler vi har mistet mye. På babysvømming var han den eneste som likte å bli dukket under og ble brukt på demonstrasjonene. Men vi måtte desverre slutte når pusteproblemene kom. Utrolig kjipt... Vi har vært på "badet" en gang siden og da fikk han et kjempeutbrudd av klorvannet, får håpe han er bedre denne vinteren.

Foreldremøtet gikk bedre enn forventet. Phuh. I et anfall av engasjement meldte jeg meg inn i dugnadsgruppa.... uffda. Ask takler barnehagen bedre, men skyr unna de få på hans egen alder. Som vanlig. Det kjipe er at de har aldersdelte grupper på enkelte ting, så han må faktisk vente et år før han kan være med i gruppa som skal fokusere på farger, tall og former. Han kan jo dette, men han synes det er himla mye mer interessant enn minirøris som han også hadde i fjor. Samtidig kan det kanskje være nyttig for å komme over "baby" - angsten? ( alle på hans alder og yngre kaller han baby, og han bare stirrer på de eller går vekk, jeg skjønner det bare ikke, han har gått i avdeling med 4 yngre barn i ett år!) Heldigvis er det bare en gang i uka. Resten av uka er de i skogen. Jeg har bedre følelse rundt barnehagen nå, kanskje fordi A har en bedre følelse? Alt jeg føler styres tydeligvis av han Så mye for å være den fornuftige voksne.

Jeg har hatt flere omplasseringshunder og egentlig ikke angret på noen av de. Det var en som ga meg endel mer utfordringer enn jeg regnet med, men han lærte meg også vanvittig mye og ga meg mange fine stunder. Det viktigste for meg er å styre unna det genetiske. En engstelig hund er stort sett engstelig av natur. Den har ikke "bare hatt det vondt". Mentale brister kan vise seg i skuddredsler, seperasjonsangst, hundeaggresjon osv. Alt annet kan "fikses". Det hjelper ikke om bikkja går fint i bånd hvis den har nerver som påvirker hverdagen. Nerver er verre å få gjort noe med enn lydighet.

Foreldremøte i barnehagen i dag. Herregud, som jeg hater foreldremøter. Virkelig! Det er ikke det at jeg ikke er engasjert i ungen, jeg bare HATER sånne møter. Jeg bryr meg filla om parkeringsplassen etc og det er alltid et par foreldre som er "bekymret" for detaljer og bruker opp all tid på å høre sin egen stemme. Jeg møter opp, smiler falskt og går. Jeg burde kanskje utnytte mulighetene for å bonde med noen foreldre , men jeg er bare så utilpass i sånne setninger.

Jeg tror kanskje jeg skal stemme annerledes i år enn tidligere . Skummelt. Spesielt siden jeg ikke er så up to date som jeg pleier å være.

Har ingenting å tilføye annet enn en klem til de som sliter Jeg klarer som sagt ikke å sette meg inn i det, men jeg kan forsikre dere om at ingen rundt dere stiller så høye krav til dere som dere gjør selv.

Jeg synes det var kjipt vi måtte kutte ut babysvømming . Det er en del av øvelsene der som visstnok reduserer risikoen for drukning . Ask er veldig trygg på vann, nesten så det har bekymret meg, men allikevel fikk han panikk når han veltet ut av gummibåten sin. Det var ca 50 cm vannstand og han hadde redningsvest. Jeg var rett ved siden av og plukket han opp, men jeg så tydelig at han lett kunne druknet i 20 cm vann for den saks skyld hvis ikke jeg og redningsvesten var der. Hadde vi kunnet fortsatt babysvømming så hadde han kunnet stupe by now. Han elsket forøvrig å dukke på babysvømming, nå klarer han ikke å lukke nesa lengre

Tjukka!!!

5 år!! Stor gutt! Gratulerer

Lesing har vi kuttet ut for en periode, for ethvert bilde og setning generer så mye spørsmål at vi har ikke tid. Vi brukte en time på halve teskjekjærringa... Lurer på om jeg bare må la det komme ut ja, heller legge oss litt tidligere for å sette av tid. Men dagen er jo så hektisk at det er vanskelig å få han i senga til riktig tid som det er. Jeg håper det bare er en fase, han har holdt på sånn i en måneds tid nå, men i ferien hadde vi jo tid til å snakke både i 2 og 3 timer . Men det er jo vanskelig å skru av et fullt hode, jeg skjønner han jo. Det er bare tidspunktet som passer litt dårlig.

Vi har begynt å få et merkelig problem med legging. Han grubler for mye og får ikke sovnet. Han var sånn i ferien også, men da tenkte jeg ikke så mye over det. I går kveld lå han i to timer og tenkte på alt fra julaften til fødselen sin. Det "kravlet i hele kroppen når han tenkte at jeg skal få feire julaften en gang til! " , og når jeg påpekte at han skulle få feire julaften mange ganger til var løpet kjørt. Hele ungen ristet og han lå og gjennomgikk alt som skjedde i fjor. Hva gjør jeg? Det hjelper ikke å skru av kjeften hans for " det kravler i hodet og jeg må nakke om det" . Han kan ikke holde på sånn! Vi må opp tidlig og han bør være uthvilt. Tror jeg sovnet før han i går.

Ryktene skal ha det til at enkelte hannhunder endrer seg i forhold til løpetid når de har fått seg noe.. Håper ikke det gjelder Casper. Jeg har hatt en hannhund som reagerte pg det var også han som hadde fått seg noe. Iflg gammel eier brøy han seg filla før han klarte å tyvparre tispa hennes.

Kollikk eller ei, er dere slitne så må dere få hjelp. Det gagner ingen at dere sliter dere helt ut!

Når jeg tenker tilbake på den første tiden med A, så utrolig sliten jeg var! Enda han var en blid og fornøyd gutt! Jeg var i praksis alenemor da også, men det var faktisk fult mulig for meg å spise når ungen spiste og sove når han sov. 2 stk + kolikk fremstår som umenneskelig. Ta ALL den hjelpen dere kan få .

Nei! Uff.. Som Mari sier blir det jo bedre, men vettu, jeg hadde fått avlastning jeg. Det var ei på babysang som hadde kolikkbarn og derfor avlastning. Med 2 stk må dere bli prioritert! Soelvd: jeg er sær på barnehage. I hvertfall de 2 første årene. Stor voksentetthet og rominndeling er nr 1 på pri lista. Nå i ettertid er jeg glad jeg prioriterte sånn, jeg har jo blitt bedre kjent med gutten og innsett at han ikke er den robuste tutogkjør gutten det kunne se ut som det første leveåret.