Mud

likte Sawara jeg! Masse kule navn jo!

Klemmer masse på Wed Har en tvilling-mamma på jobb, barna hennes er voksne, men hun fortalte meg hun bare måtte lære seg å ta en ting av gangen når hun var småbarnsmor. Jeg kunne ikke fatte hvordan man taklet 2 stk som trengte deg NÅ, jeg hadde mer enn nok med en liksom. Men hun sa man ble god på stresshåndtering etterhvert. Skulle også ønske jeg kunne hjelpe Hentet en helt annen gutt i dag, blid og fornøyd! Gøy i barnehagen faktisk! Han hadde nemlig tøyset under bordet med Vincent og vært rampete. Mammaen ble så glad at nå blir det pannekake-fest! Ungen aner ikke hva pannekaker er fant jeg ut.

Det der er det bare du som kan svare på. Det hjelper ikke at det sannsynligvis går veldig bra hvis du ikke er klar. Jeg tror ikke det finnes en fasit på sånt, en alder hvor det er "greit". Det må være lov som mor å ikke synes det føles greit også. Det er mye verre for foreldrene enn barnet, men slik som vi tenker at vi skal ta barns følelser på alvor må man ta de voksnes på alvor også. Når A var så gammel hadde han pappa-helger og det gikk bra. Det var helt forferdelig på en måte, men det gikk greit. Men jeg er ikke deg og føles det veldig ugreit burde det være lov å si nei uten at man skal føle seg hysterisk. Det er noe med at poenget er borte hvis du bare blir sittende på pinner når siste fergen har gått.

Ask sier boblesåper, det er dritsøtt! Også sier han "han" uansett kjønn, noe som er morsomt når han sier "han dama". Jeg retter ikke på noe han sier, han retter seg selv når det demrer at han sier det feil.

Ringte barnehagen og spurte hvordan det gikk. Gikk veldig bra, han har spist frokost og nå perler han, var svaret. Det kunne sikkert beroliget meg, hadde det ikke vært for at jeg vet han ikke spiste frokost. Vi kom midt i frokosten og han spiste hjemme før vi dro. Jeg har så veldig dårlig følelse kjenner jeg, det må jeg prøve å jobbe med så ikkehan merker det. Men de gjør lliksom ikke noe for at jeg skal få bedre følelse. Jeg måtte be en av de ta seg av han når jeg skulle dra. I forrige barnehage var det en selvfølge å komme på et voksen-fang når foreldrene dro.

Jeg har "alltid" visst hvordan barn ble til. Mistenker at jeg også begynte å spørre på et tidlig tidspunkt. Men mamma tok den store "samtalen" med meg i 12-13 års alderen allikevel. Hun la til at første gang man har sex må man fortelle moren sin om det, sånn bare for å sørge for at vi klappet beina sammen. 2 dager etter fylte 16 bar det ned til p-pille kontoret fordi jeg hadde fått meg ordentlig kjæreste. Det var en pinlig affære husker jeg.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er veldig glad i barn. Utenom de jeg kjenner. Jeg har jobbet med barn og var veldig glad i dem dog. Jeg er heller ikke glad i uoppdragne barn ( de er det mange av) , men å ha de på besøk går greit. Får litt mark av "jeg vil ha!" , "mere! !!" og sånn , men jeg innser at ikke alle er like nøye på akkurat den biten som meg. Akkurat som jeg får mark av hunder som presser seg ut dører. Det er MIN greie. Til gjengjeld har alle mine hunder fått ligge i sofaen ( på invitasjon) pg ungen min får gå fra bordet når han er mett. Men ikke uten å takke pent for maten.

A er liksom forsiktig sånn av natur, jeg har aldri sett han prøve å rase ned en trapp. Han er forbausende lite klønete i forhold til opphavet, han har aldri knust et glass ( jeg orket ikke egne plastkopper etc særlig lenge) og tar den tiden han trenger med det meste. Det driver meg til vannvidd til tider, men når det kommer til trapper er jeg glad han er en omstendelig gutt. Mesteparten av leker etc er i 2 etasje og nå begynner han å ville leke oppe selv. Det er derfor jeg lurer. Kan han gå opp og leke selv liksom? Jeg hører han jo, men dog. .. Barnehagen i morgen og for å forberede lot jeg den lille gutten vi finner på eventyr om hver kveld dra til barnehagen når det var min tur. Desverre mente A at gutten og mammaen kræsjet på vei til barnehagen. Jeg fant på at politiet og sykebil mente det gikk bra og da kjørte de videre til barnehagen. A mente de kræsjet igjen. Til slutt fikk heldigvis den lille gutten seg til barnehagen og fikk lekt litt, spist lunsj og sovet før mammaen kom. Her prøver vi å bruke tandem-eventyrene våre som terapi A foretekker at den lille gutten møter på spøkelser da...

Heljar blir 3 år i morgen alt? Der fikk jeg med meg det! Damn! 3 åring! A følger like etter om litt over en måned. Og jeg som ikke har begynt å pusse opp rommet han skal få i gave! Dere? Kan han gå i typ bratt trapp uten tilsyn enda? Det er delte meninger. Jeg klarer ikke å ikke gå et steg etter, men han har gått trapper selv i over et år uten å ramle en eneste gang , så jeg er kanskje hysterisk? Når kan de gp fritt i mellom etasjene liksom?

HUNDEN Kiyomi ! Hun skal ha valper

Da foreslår jeg at du ikke inviterer småbarnsforeldre med mindre du er en så fantastisk vert at du er verdt å styre med barnevakt, savnet av barnet osv. Selv før jeg fikk barn skjønte jeg at barna kom med på lasset liksom. Ja. faktisk. Barnet mitt oppfører seg eksemplarisk når han er på besøk, bedre enn mange voksne. Men selv om han ikke gjorde det hadde jeg regnet med at folk skjønte at han faktisk ikke kan være alene hjemme og er uendelig mye viktigere for meg å tilbringe tid med enn en venn.

Nydelige kaker, Lill!! Gratulerer med overstått dåpsdag og gratulerer til dåpsbarnet

Seriøst? Blir jeg invitert og har hund så spør jeg om det er ok med bikkja. Blir jeg invitert ( utenom typisk etter leggetid aktiviteter) tar jeg det som en selvfølge at ungen er inkl med mindre det er noe formelt. Man kan ikke legge unger i bilen eller la de være alene før de nær en rimelig høy alder. Vil folk ha meg på besøk følger ungen med. Det samme gjelder forøvrig bikkje også hvis det er lang reisevei. Jeg har forsåvidt aldri opplevd at det ikke har vært greit å ta med hverken hunder eller barn, bortsett fra hos mamma som har allergi.

Jeg tror det kommer ann på ungen hvordan man forklarer. Nevø lot seg avspise med en veldig generell forklaring, A spør veldig konkret og detaljert. Det er jo bare å svare på akkurat det de spør om uten å utdype for mye uten at de spør tenker jeg. Det er i hvertfall det jeg gjør. A er VELDIG opptatt av sånt for tiden siden bestevenninna mi OG Kiyomi har bebis i magen + at han tydeligvis liker tanken på at han har vært inni meg. Desverre kan jeg ikke putte han inn igjen selv om han maser. Han er faktisk litt snurt for at vi måtte klippe navlestrengen

Det er jo bare kleint til tider Han har brukt morgenkvisten til å sette kusina inn i livets mysterier... Lillesøster er svært takknemlig for at A tar seg av den informasjonen

Søvn er fortsatt et tema her også , men " heldigvis" har vi pappahelger. Man kan si mye om å være alenemor, men så lenge pappaen er tilstedeværende har man faktisk annenhver helg og en dag i uka å hente seg inn på. I kveld har vi vært igjennom detaljene rundt befruktning, hvordan man får mat når man er baby i magen, hvorfor A ikke fikk tiss på seg når han ble født, hvorfor han ikke kunne se bilde av at pappa puttet han i magen til mamma, hvorfor han måtte komme ut, hvorfor navlestrengen måtte klippes, kan man spise egget mamma har i magen, om han var redd når han kom ut, morkakens funksjoner, hvorfor han kunne svømme i forstervann før han ble født men må bruke armringer nå, halsbrann, hvorfor pappaen passet på meg når jeg var gravid men ikke samboer ( jeg pynter litt på noe) , hvorfor jeg ikke kan putte han inn i magen igjen og mange andre spørsmål jeg druknet i et glass vin etter at han sovnet. Greit, jeg har en rolig gutt. men han krever sitt... Var helt svett etterpå.

Takk for tilbakemelding Jeg har informert pappaen og han er uenig med meg. Han har hørt de si det mange ganger og mener at såpass må vi tåle. Jeg betaler 2750,- for plassen og har informert 3 ganger om at A skjuler følelser når han er usikker , jeg tåler det ikke kjenner jeg. Jeg hadde reagert nesten mindre om barna fikk is hver dag, tror jeg . Vi er litt grunnleggende uenige i ting som dere skjønner. Jeg er veldig opptatt av selvfølelsen og respekt for A, han er mest opptatt av helsa. Jeg er opptatt av helsa også altså

Nå trenger jeg råd. A har kviknet til i barnehagen. Har tilmed begynt å tøyse litt. Kjempebra! Det jeg sliter med er at en av de som jobbet på avdelingen hans sa flere ganger ( til meg og Ask ) at han hadde vært FLINK som ikke gråt! Sier man sånt? Virkelig? Jeg ble satt ut og bare brøyt henne av til slutt, ingen av de andre ansatte reagerte på uttalelsen, men sa seg enig. Jeg fortalte A etterpå ( han så ukomfortabel ut) at han var flink uansett om han gråt eller ei. Han svarte at han måtte få trøst når han var lei seg. Jeg kjente jeg ble veldig opprørt. Men overreagerer jeg? Er det noe jeg bør ta opp? Hadde jeg formulert meg sånn til en toåring ( eller et hvilket som helst barn) når jeg jobbet i barnehagen hadde spes ped korrigert meg. Dette var forøvrig en eldre dame som har jobbet der siden dag 1. Å ta opp noe sånt kan kanskje ødelegge forholdet. Det er bare så langt i fra hva jeg ville valgt å si. Hva gjør jeg? Er jeg hysterisk?

Han må ha blitt 14 ja, for Jonas var ikke mye over året når vi var der. Da var de 3-4 mnd og fikk ha endel kontakt med publikum. Edit: egentlig litt ironisk at min kortbeinte terrier med lang rygg er eldre og like sprek.. Skulle vel trodd at en ulv holdt lengre fysisk .

Det føles ikke sånn når de skal ut Fiiiiiine Ida!! Supersøt!

Hvorfor ble Ask avlivd? Alderdom ? Var så heldig å få hilse på Ask og Embla når de var valper og så Ask igjen for 2 år siden. Han hadde en fantastisk verdighet.

"Så gjør det da, jeg skjønner ikke et kvidder" kan muligens også tolkes som at jeg ønsket å skjønne noe av hva teksten handlet om? Etter å ha lest teksten 3 ganger uten å bli så mye klokere? Men neida, jeg var bare ute etter å ta deg...

"Litt" hårsår? Ømme tær? Hvordan skulle jeg vite hvor ordboka di var? Og finnes det ikke russisk/ norsk/engelsk ordbøker på nett?

Så gjør det da, jeg skjønte ikke et kvidder.

Jeg brukte 4 dager så A måtte også få tilegg. Jeg fikk til gjengjeld mer enn nok når det først satte i gang. Slapp av , drikk masse, sov alt du kan og drit i alt annet enn Ida og deg selv Tilmed oss kan du drite i .