Mud

Finnes det syklistskremmern? For hundeeiere eller oss småbarnsforeldre som har opplevd nærgående syklister litt for mange ganger?

Gratulerer! !!!

Mamma var der med meg faktisk Men da hadde storesøster banet vei 1 1/2 år forveien hehe. .

Jeg ble heller ikke redd av blødningen. Heller forbannet når de tok fra meg ungen og begynte å klemme inni og oppå meg. Jeg ble rasende faktisk, og begynte å kjempe i mot. Jeg ville bare hvile! Og ha ungen min. Jeg ga så fullstendig f i min egen situasjon at det i ettertid er ganske skremmende når jeg tenker på det. Jeg så jo at mamma og x'n var vettskremte, jeg så alt blodet som fosset på gulvet og jeg så at legene var stressa. Hun ene kjeftet faktisk ganske høylytt på meg fordi jeg prøvde å sparke og dytte de vekk. Men jeg var totalt likegyldig, jeg ville bare sove og være i fred med ungen. Hadde de ikke fått stoppet det når de gjorde og jeg hadde måttet begynt å kjempe for livet tviler jeg sterkt på at jeg hadde tatt opp kampen. Jeg var rett og slett for sliten til å ta det innover meg. Jeg har fortsatt ikke noe formening om saken egentlig. Mamma har ikke klart å prate med noen om det før nå og sier at hun fortsatt kan ha mareritt om fødselen til A , hun var sikker på at jeg skulle dø. Men jeg har ingen følelser rundt den biten av fødselen. Den var for uvirkelig. Jeg fikk faktisk ikke helt med meg greia før dagen etter når jeg gikk på do alene og en sykepleier sto og dundret på baderomsdøra fordi jeg ikke fikk være oppe av senga. Hun forklarte meg ting litt i klartekst. Ikke at jeg tok det til etterretning da heller da. Sånn egentlig.

Jeg syntes jo legen min var dødskul. Han dillet ikke så mye liksom Merkelig skrue, neppe en lege for alle, men midt i blinken for meg. I dag er den store tv dagen her. Barnas Supershow, Lesekorpset og Ylvis med Fox har gått i ett etter morgenturen. Jeg elsker det. Han er liksom ikke en sånn som blir oppslukt av tv, så de gangene jeg kan bruke tv som barnevakt bruker jeg den skamløst. Han må være in that zone..

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom. Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann

Han er stjernekikker. Han snudde seg rett før pressriene kom og nektet å snu seg igjen til tross for akrobatiske øvelser og mild tvang fra leger og jordmødre. Han var altså i fin form, men jeg fikk brått et dobbelt så stort hode å presse ut. Ofte så sitter de fast i bekkenet slik at barnet også kan bli skadet, men pga bekkenløsningen min var det bare meg de måtte ta hensyn til. Det gikk nesten helt bra Det var visst tilløp til feiring før styrtblødningen kom hehe. Gikk bra det også, jeg er her enda Hvorfor måtte du holde igjen? God bedring til E !

Det syntes jeg også høres helt forferdelig ut. Syntes ikke pressriene var veldig vonde jeg da, bare ekstremt vanskelig å holde igjen til tross for sprøyter og nåler. Komplett umulig.Det vanskeligste og mest slitsomme jeg har gjort. At jeg klarte det fatter jeg ikke, og jeg skjønner veldig godt at de som ikke er like løse i bekkenet som jeg og må holde igjen et halvt døgn sliter med fødselsangst. Der og da ( og de første månedene etter) var jeg sur fordi jeg ikke fikk keisersnitt liksom, og jeg hadde det lettere enn mange andre stjernekikkermammaer.

Hos meg startet det med 5 min og jeg hadde 1 minutt mellomrom i 8-9 timer når det først satte skikkelig i gang. Pressriene mine tells ikke siden jeg måtte holde igjen i rundt 6 timer. Takk gud for bekkenløsning, jeg har hørt om stjernekikkerfødsel som har tatt over 12 timer med pressrier!!

Pyrre. Poil long

A har lært å klatre på høyballer av bestemoren som er bonde han? Her gjør vi det ikke. Jordet på utsiden her er mye i bruk fra høsting av. Alle rundt bruker det til hundelufting ( Yari løp lykkelig rundt der for få minutter siden) og snarvei til skolen. Regner med det er helt ok, står ingen skilt noen steder og det ville det vel gjort hvis det var et problem?

Han lignet på en tysk jakt terrier jo !

Så fint du er fornøyd med valpene, for det er ikke sikkert du får tilbake søsteren * moahaha*

Vi hilste på Iben. Seriøst, jeg nekter å godta at A har vært så liten! Jeg ble pissredd når jeg måtte holde henne KNØTT!!!! A ble plutselig en stor slamp! Han var ikke redd for Iben da, ørlite småforelsket tror jeg. "sååå liiiiten og søøøøøøt! " Hun fokuserte blikket hele tiden og fulgte med når man snakket, slik A gjorde så jeg følte ikke at hun var helt alien.

*ler seg fillete*

Ask har fått kjæreste med "godteri på " betrodde han meg på vei til barnehagen i dag. Vincent, 4 år - snart 5 :lol: Han skjønner ikke helt dette med kjæreste enda, men Vincent er i hvertfall fin og snill og kul og med godteri på , så da var de kjærester Men han vil bare nusse mamma. Enda en ting som må noteres til konfirmasjonstalen * flire ondt *

Jeg er svak for pomme altså! Nydelig!

Jeg hadde nok melk, men vi var avhengig av malt allikevel. A er bare født med treg mage han.

Blått??? Fineste minibullen i verden jo!

og 3 brødskiver ( med makrell selvfølgelig, han blir aldri lei) til frokost. Vi var oppe 04:30 så han kunne ikke vente på barnehage-frokost. Matvrak! !

Willy!!! Han er så herlig engasjert han ! Så koselig du har det * misunnelig*

Det eneste kjipe jeg vet om med Shiba er at de er så himla sære på tisseplasser at det er ikke bare å slippe de ut i hagen i mens ungen spiser frokost. Irriterende *skule bort på Yari* Jeg har endelig landet på at det nok blir Shiba som neste hund. Rett og slett fordi de er så ekstremt barnevennlige ( Kiyomi syntes det var dritkos å få besøk av A timer etter at hun hadde født, Yari var mer glad for å se A enn meg) , robuste og ukompliserte. Igjen: det er mye mulig Kiyomi er fryktelig flink på å oppdra hunder og at disse er fryktelig mye mildere enn andre Shibaer, men jeg ville ikke hatt noen som helst betenkeligheter med å anbefale hennes til en hvilken som helst barnefamilie. De ELSKER barn og er generelt ukompliserte. Edit: Når det kommer til å kunne ha hunden løs skjønner jeg ikke at det skal være tema hele tiden. Det er båndtvang store deler av året ( for alle raser) og det er få hunder i Norge som egentlig kan være løse. Det er trening, trening, trening uansett. De fleste hundeeiere slipper hunden sin uten god nok kontroll har jeg inntrykk av. Det er få raser som ikke jakter hvis de får ferten av noe og er for dårlig trent. Jeg kjenner faktisk en førerhund ( labbis) som stikker på vift hvis han er løs og ikke i jobb. Edit 2: nå kan det hende at erfaringsgrunnlaget mitt farger min opplevelse av rasen endel. Jeg har stort sett hatt omplasseringshunder med langt større drifter og meninger enn de to rødtoppene jeg har vært så heldig å bli kjent med. Bare det at bikkja automatisk legger seg ned og slapper av når det ikke skjer noe er en surrealistisk virkelighet når man har hatt litt mer i mellom hendene stort sett. De jeg ikke har fått omplassert som "problemhunder" har vært jack russel, en gal toller og en laekenois liksom. Og verdens skjønneste bedlington da. Hun sjokkerte meg også i graden av ukompliserthet. Men hun hadde langt høyere jaktlyst enn jeg har inntrykk av at Shibaen har. Å slippe Mozza rundt katter ville vært slemt.

Jeg slet såpass med søvnproblemer under graviditeten at jeg ble sykemeldt. Jeg som ALDRI har hatt problemer med å sove kunne plutselig være oppe hele natten. Jeg var hos jordmor en gang når legen hadde ferie ( privat klinikk) og hun forberedte meg faktisk på at A sannsynligvis ville være mye våken fordi det var hormonene hans som styrte søvnen min eller noe. Jeg husker ikke helt, jeg var trøtt hehe. Men visstnok pleide det å stemme og det stemte veldig her. Hos lillesøster også. Med første barnet sov hun dårlig, med det andre sov hun som en stein. Eldste var som A, yngste sov 12 timer fra første natt og kan sove til langt på dag enda.

Bortsett fra at A begynte fra dag 1 ( han hadde ikke tid til å være slapp i nakken en gang, full kontroll fra første stund) , høres det veeeeldig kjent ut. Man ble rett og slett utslitt av å ha han på fanget Fortsatt lite søvnbehov, men han har jo blitt en rolig kosegutt. 3 brødskiver til kvelds! Og en hel tallerken med middag! Den småspiste gutten min skal visst vokse litt.

Jeg har aldri sett så nyfødte valper før, men jeg syntes de virket så veldig sterke og mobile alle sammen. Kravlet rundt, styrte og ordnet. Jeg syntes nesten synd på Kiyomi et sekund, 4 aktive og høylytte gutter liksom Lykke til med å få sove i natt Anette