Mud

Jeg synes du har mange fine tanker rundt dette jeg

Takk for svar! @Aya ; hvordan stopper man grubling? Og hvordan lærer man barnet forskjell? @2ne : sønnen din har jo blitt kul, så da kan jeg bekymre meg litt mindre for at A skal bli en depressiv og sosialt mistilpasset nerd. @Wednesday : pratet med en alenemor med tvillinger på 4 år som har samme stilling som meg i et annet varehus. Hun må jo også ta med barna på jobb når det kniper, men hun sa at det var ikke noe problem nårman har 2 som er like gamle, de leker med hverandre. Dey var visst bare 1 året som var slitsomt med tvillinger, etter det ble alt mye enklere enn med 1 mente hun. De hadde jo alltid en lekekamerat! Det hørtes jo forsåvidt deilig ut

Det er faktisk veldig slitsomt Jeg var et spørrende barn selv ( kan ikke huske jeg var såååå ekstrem! ) og fikk mye " Fordi du skal få noe å lure på " og "derfor"svar , så jeg har forbannet meg på at jeg skal ta alle spørsmål på alvor. Men herregud, det er frustrerende! Jeg HAR ikke alle svar, jeg blir sliten, jeg blir bekymret over hvor mye han tenker ( for mye tenking gjør ingen lykkelige) , jeg blir frustrert når han ikke aksepterer svarene ( skjer ofte) og jeg gleder meg til den dagen han kan begynne å google. Seriøst. Google blir hans aller beste venn. Pappaen stakkars har tydeligvis fått spørsmål om hva som skjer med kroppen i dødsøyeblikket for det gjenga Ask rimelig grafisk. Han blir forøvrig også sliten og frustrert av alle spørsmålene, men jeg husker så tydelig at han sa han ønsket seg et barn som stilte spørsmål når jeg gikk gravid. Værsegod.. Det er øyeblikk hvor jeg ønsker jeg hadde et barn som bare var opptatt av lego og brannmann sam Edit : @ : sånne dager er magiske! Det er da jeg føler jeg virkelig mestrer mammarollen

Det begynner alltid med "Mamma, kan du lage sånn ring jeg kan ligge inni?" ( holde rundt han så vi ligger i skje) Og så begynner spørsmålene, gamle og nye : skal alle dø etterhvert? jeg vil ikke dø, hva gjør jeg for å ikke dø? Hvor drar jeg når jeg er død? Når lagde du meg? Hva gjorde jeg i magen din? Hvorfor druknet jeg ikke? Men jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir voksen! Om jeg skal bli jente, pappa eller mann? Hvorfor får huden min prikker når det er kaldt? Hva skjer med hodet mitt når jeg sover? Hvem lager vind? Kan huset blåse i stykker? ( godt spørsmål) Hva er snø? Hva er regn? Hva er skyer? Er du helt sikker på at du vet når julaften er? Kan man dø helt av seg selv ? Skal du dø? Kan jeg sove med deg når jeg blir voksen og har flyttet? Må alle få barn når de blir voksne? Hva er negler? osv osv... i over en time.... Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem? Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer? Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Jeg får til slutt nok jeg og spør hvorfor de ikke bare slutter i jobben, går fra mannen sin etc etc når folk sutrer hele tiden. Slike som klager på helsa hele tiden har ofte daglig "migrene" og da spør jeg pent om hvorfor de ikke har kuttet ut kaffe o.l. i et forsøk på å bli bedre. Jeg har hatt migrene selv, og det var ikke noe problem å kutte ut sukker liksom. Ikke at det hjelper å spørre, men da får jeg ut litt irritasjon i det minste Også begynner jeg å unngå de.. Jeg kan også ha en dårlig dag, men veldig mange har en dårlig dag hver eneste dag. .. Jeg fatter feks ikke hvorfor folk går på jobb hver dag hvis de alltid skal klage. Det er lav arbeidsledighet liksom, BYTT JOBB!

Jeg stemmer for Shiba Fantastiske turhunder!

Damn! Ask blir en intelligent kriminell

Jeg er på sånn mailingliste til Apotek1 og blir alltid like irritert når jeg får gode råd om barn og søvn. A sover ca 9 timer på natten, samsover fortsatt og sover fortsatt 1 time på dagen. Neida, han er ikke nærheten av å følge skjemaet, men det har han aldri vært.

Signerer denne. Litt hodebry krever den, men pga størrelse kan mye gjøres fra sofaen. Der mange feiler er oppdragelsen. Mange ser ut til å trives med drittbikkjer også forsåvidt, men veldig mange har latt seg lure av størrelsen til å tro at bikkja ikke blir et problem hvis den ikke blir oppdratt. Edit: og nei, jack og parson vokter ikke i orders rette forstand. De blir bare løsmunnet når de blir gira. Igjen: oppdragelse.

Så en dokumentar på nrk om sexpress etc hos unge jenter nå for tiden og festet meg ved noe en far sa. "jeg vil at døtrene mine skal bli sterke og kraftfulle kvinner så jeg lyver til de hele tiden og sier at utseende ikke spiller noen rolle. En dag vil de innse at det er løgn, men forhåpentligvis vil de da bare tenke på utseendet 32% av tiden og ikke 80% " Jeg er glad jeg har gutt kjenner jeg. Selv om jeg ikke er så sikker på at ikke mye har forandret seg for gutter som vokser opp også.

spennende!

Jepp. Det gjør det Jrt og lyd kommer ann på oppdragelse. Veldig. De er ikke særlig voktete og jeg har inntrykk av at det er verre å fjerne vokte- lyd enn uopodragen og gira - lyd. Som sagt : Jonas har vært omtrent lydløs frem til han ble gammel ( etter fylte 14), og han har bodd i leilighet i blokk hele livet. Edit: og jeg hater virkelig bjeffing og har svært liten toleranse for det. Kanskje derfor han ble så lydløs Men for meg er feks schæfer noe jeg ser på som uaktuelt pga for mye lyd. Med Jonas gikk det gjerne måneder i mellom hvert bjeff. Før han ble gammel og sær.

Jeg kan bare svare for jrt. Fysikken er ikke noe problem. Overhodet. Der x-svogeren min måtte ta setteren sin i sekken under skitur på vidda holdt Jonas koken. Han blir snart 16 år og holder koken lengre enn de fleste andre hunder enda. Små bein er overhodet ingen hindring for han, han tar det igjen mer enn nok på viljen og energien. x'n min er svært fysisk aktiv ( ski, jogge, sykle) og Jonas har aldri sinket han. Jonas ble kosete når han ble 2 år. Frem til det hadde han ikke tid til sånt tøys. Han sover helst under dyna. Bjeffing ble tatt tak i fra valpestadiet og den eneste gangen han bjeffet før var under ballek. Nå som han er gamlis har han blitt mer løsmunnet, men han bjeffer fortsatt bare under lek. Problemet er at han tror han nå bestemmer når det skal lekes, og det er sånn ca hele tiden. Han går bra med både hunder og katter. Han måtte jo pent finne seg i å bo med en annen hannhund og det var ikke noe problem. Han fikk et par beskjeder om at han ikke fikk bestemme hvor Loke kunne ligge og gå, etter det var alt greit. Katter har han dyp respekt for etter å ha vokst opp med en sær perser. Gnagere har han aldri fått hilse på. Jrt er MYE hund. Mer enn man skulle tro. Desverre ( og heldigvis) er de små, så det er lett å glemme for noen. En uoppdragen jrt er noen drittbikkjer av dimensjoner, derfor anbefaler jeg de sjelden. En veloppdragen jrt er kuleste bikkja man kan tenke seg. De er smarte, morsomme, har sterk personlighet og veldig hengivne. Edit: Jonas må ha klær på lange turer om vinteren. Edit 2: jaktinstinktet er ikke verre enn at han går løs overalt uten problemer. Men det har blitt jobbet med fra han var valp.

Jeg hadde blitt vanvittig lei meg :hug: Mammaer skal dukke opp i dåpen til barnebarna! Uansett hvor lang vei! "Mamma, du er helt magisk! " sa Ask og gjorde dagen veldig mye bedre

Foreldresamtalen gikk bra. Han har tydeligvis ikke forandret annet enn aktivitetsnivået for det var mye likt som i tidligere barnehage. Ordet VELDIG var mye brukt og det kjenner vi igjen * host* En VELDIG glad og aktiv gutt. Han tester grenser VELDIG ( no shit) og det er jo forsåvidt bra. Sliter fortsatt med å forholde seg til at andre barn er litt annerledes enn han, men der han overkjørte barnegrupoa tidligere holder han litt mer avstand nå og søker heller voksenkontakt. Han leker bra altså, men han har kommunikasjonsproblemer fordi han har et voksent ordforråd og rett og slett ikke evner å forstå de andre barnas uttrykksmåte. Før fikk de andre barna juling, nå ber han de voksne om å oversette eller går over i paralelllek. Vi tror det løser seg når han blir mer moden sosialt. Helt ærlig trodde jeg det skulle løse seg når han begynte med eldre barn, men jeg glemte helt at selv om språket hans og humoren hans er "moden" er gutten bare 3 år. Men han har noen eldre han leker godt med , problemet er bare at de er mye raskere og mer motorisk utviklet enn han så han faller fort utenom. Ikke at det ser ut til å plage han at han til tider faller litt utenom, så da settes det ikke inn noen tiltak. Sliter fortsatt med å sitte i ro i samlingstund osv ( jupp), faller noen ganger inn i sin egen verden ( jupp) , må gå først i rekka på tur så han ikke forsvinner eller tar meg seg alt av pinner( jupp) , har en særdeles velutviklet fantasi ( jupp) , veldig glad i sang og historier ( jupp). I det hele tatt samme gutten som hjemme på godt og vondt. Det var en lettelse å vite at han overhodet ikke er en av de som starter fighter hele tiden og at han samtidig er såpass trygg at han hevder sine egne behov og meninger. Og at de opplever han som en blid, glad, trygg og morsom gutt. *lettet*

Vet du, jeg gidder ikke diskutere med deg siden du ikke diskuterer med meg, men med "sonen". Det har jeg hverken tid eller ork til.

Fineste fineste gutten din kan synge han!

Nei, du selger ikke syke hunder. Hun prøvde å omplassere en hund som var syk og tilbød seg å betale deler av operasjonen. MED HD sto det med store bokstaver og det var en beskrivelse av hva det ville si. Hunder som biter er en fare for omgivelsene, gamle hunder har jeg aldri hørt noe om. Ubrukelige hunder kommer ann på øyet som ser. Jeg forstår fortsatt ikke hva du vil frem til. Og hvorfor du skriver som om "sonen" er et flerhodet troll med en tanke. Eller et flerhodet troll som ikke klarer å holde flere tanker i hodet samtidig. Annette heter jeg. Jeg er ikke "sonen". Og jeg klarer å ikke bare tenke selv, men også å se flere sider av flere saker.

Jo. Et par - deg inkludert - hadde gjort det, det viser jo denne tråden. Grensa for hva da , egentlig?

Men det var tydeligvis helt feil å gjøre virker det som? Jeg ser ikke greia jeg. Jeg skjønner ikke all denne mistenkeliggjøringen og skitkastinga bare fordi noen velger å hjelpe.

Hva burde hun gjort da? Når situasjonen først hadde oppstått?

Hun hadde ikke fått fakturaen eller purring pga 2 flyttinger på kort tid. Det skjer faktisk. Mulig hun var fryktelig uansvarlig som ikke ringte og etterlyste den, ev var hun som oss vanlige dødelige som har såpass mye annet som skjer i livet at vi ikke henger ved postkassa og venter på en faktura for bikkjeforsikringa.

"Mamma, hvorfor har ikke Mono hatt bursdag, alle må ha bursdag! " sa Ask. Så i dag ble Mono 3 år. Vi fikk 6 gjester så vi var til sammen 9 stk som feiret "bursdagsbarnet". Pølser, gulrotkake med lys, og tørket jordbær + gulrot pakket grundig inn i doruller og julepapir. Bursdagsbarnet fikk bare smake det siste . Det ble synget bursdagssang som seg hør og bør, og bursdagsbarnet fikk kjørt seg. Med 3 barn ble det ikke mye tid til bilder, men jeg fikk knipset noen med mobilen. Vi fikk morgenbesøk av bursdagskaninen Åpne gaver spise gaver Sliten og mett Restene av kaka .. Jeg tror han likte å ha bursdag, eller han likte gavene og at 3 barn spiste gulrotkake Det ble jo en del kommentarer, slik som at det er mer naturlig å servere kanin i et selskap enn å servere en kanin, men det ignorerte vi siden Mono ikke er en hvilken som helst kanin Han fortjener en fest.

Jeg hadde ikke en hund som trengte operasjon til 25 000 +. Der ligger forskjellen. Hadde det kommet i tillegg hadde hunden sannsynligvis vært død, for det hadde ikke falt meg inn å prøve å få noen til å overta den, siden jeg hadde sett på det som for usannsynlig.

Jeg hadde ikke krisebuffer på en 100 lapp en gang jeg etter samlivsbrudd. Ring barnevernet! Jeg sparte ikke opp penger i tilfelle samlivsbrudd faktisk. Så uansvarlig kan man være. Jeg måtte ta opp lån for å få råd til det mest nødvendige av møblement , sånn som seng, komfyr og en sofa. Når jeg måtte flytte igjen 6 mnd senere var jeg sjanseløs når kjøleskapet røyk og måtte låne penger privat. Livet er ekte, og det kan ikke planlegges.