Mud

Ask får med seg alt og er umulig å diskutere med. I dag gikk diskusjonen høylytt rundt om sokker var godkjent bukse hvis man trakk de opp og om truse var godkjent lue. Jeg mente det ble for kaldt, han mente at det var akkurat passe og at det uansett var viktigst at det matchet trusa han hadde på seg. Jeg vant med fysisk overmakt.

Jeg tror han er en normal 3 åring der. Ikke at jeg har så mye å sammenligne med , men det er jo et utrykk som omhandler noe om små tønner og store ører. Han kan sikkert få mye glede av det, men jeg skulle ønske det ikke ble "avgjort" på den måten uten mitt samtykke siden det er jeg som både må følge opp og betale for det. Jeg kan jo ikke skuffe han nå, han gleder seg voldsomt. Alt som ikke er "sikkert" bør ikke nevnes rundt en 3 åring liksom.

Under pepperkakebakingen med foreldre i bhg mandag hadde visst A fremført Lucia-sangen prikkfritt for alle de fremmøtte på eget initiativ. Koselig det, men barnehagen hadde da gitt pappaen til A en brosjyre for Attic- dansers og de hadde sammen snakket om at A bare MÅ begynne på kulturskole. Foran A. Jeg fikk brosjyren med meg hjem ved henting hos far og har nå en gutt som forventer å begynne på danseskole etter jul og gleder seg vilt. Er jeg sær som blir litt irritert? Jada, kulturskole ER noe vi har tenkt på, men det er 1time kl 17 en gang i uka OG det koster penger. Hvordan skal jeg rekke å få i ungen mat etter barnehage og før sang og dans? Jeg synes han er for liten til sånt jeg. Blir sliten vil jeg tro.

Djeesus! Cosylan også? En kollega har en sønn som slet med pust og hoste frem til han var 3-4 år. Da begynte de med noe helsekost hostesaft i stedet og det har visst utrettet mirakler. Skal jeg spørre hva det heter? Han får det når symptomene begynner og så går det visst over med en gang.

A fikk tenner før han var 3 mnd. Ikke uvanlig. Herregud, den ungen serverer meg så mye saftige utsagn til konfirmasjonstalen at han bare MÅ konfirmeres! Han er ute av skapet for å si det sånn Midlertidig i hvertfall..

Da tror jeg første møtet blir i Kongsberg. Så får vi heller ta en biltur på en humpete skogsvei om det skjærer seg. Hun virker veldig grei med andre kaniner, så det er vel Mono det står på.

Jeg er så svak for Puma! Har ønsket meg den store kaninboka til jul, men rekker neppe å få den før Stereo kommer. Planen er å la de bonde på småbruket hvor Mono aldri har vært og vi får fulgt med hele tiden, men burde jeg ta med Mono når jeg henter Stereo? Det er en laaang kjøretur ( hun er i Hadeland) og jeg mistenker at Mono ikke er redd nok i reiseburet til at det har noe for seg.

Det er ikke alltid jeg klarer å gjennomføre heller, jeg tipper det er det jeg så resultatet av i butikken. Ask har alltid vært en "prøver" så jeg må ofte være mer konsekvent enn jeg skulle ønske.

Jepp. Desverre er det lettere i teorien enn i praksis noen ganger. Han har gledet seg SÅÅ til å bake pepperkaker og det er ikke så mye annet å få gjort i dag. Så han får en ny sjanse om en time. Hvis han oppfører seg frem til da prøver vi en siste gang.

Denne lille frøkna har levd ute siden mai. Overlevde ved hjelp av snille mennesker som matet henne, og til slutt ble hun fanget inn av dyrebeskyttelsen. Mono ønsker seg venninne, hun her ønsker seg et hjem , så da flytter hun inn til oss om noen uker. Hun er så absurd søt. Veldig lik Mono faktisk, bortsett fra farge og pelsmengde ( vinterpels tipper jeg) så jeg mistenker at det er samme blanding.

Siden Ask oppførte seg som en bortskjemt liten .... på felleskjøpet dro vi rett hjem uten pepperkakedeig. "JEG VIL HA LEKE!!!!" herregud, hva har jeg gjort feil? Fullstendig vranglås og hyling! Sånn unge vil ikke jeg ha..

Det løsnet litt rundt den alderen med Ask. Vi våkner fortsatt om natten, men han roer seg med kos. Han bare våkner og konstaterer at verden fortsatt består før han sovner igjen. Nattmat sluttet han med når han var rundt året. Hang in there! Men vi er fortsatt ikke på 10 timer sammenhengende søvn. Dit tror jeg faktisk aldri vi kommer. Ask har ikke tid til sånt rett og slett. Ting kan jo skje uten at han får det med seg.

Jeg var sykemeldt store deler av svangerskapet , men fikk da permisjon for det om. Å være sykemeldt er ikke det samme som å være arbeidsledig.

Mørkt og kaldt rom *check* Gode leggerutiner * check* Kveldsmat * check* Nope, vi har fortsatt ikke knekt koden med å sove hele natten. .. *misunnelig*

What? Hvem LER???!!! Det er jo helt perverst? I dag kommer Ask hjem etter en helg hos pappaen og jeg finner ikke akebrettet. Det må kjøpes nytt asap. .

Får virkelig håpe det verste er over nå. Jeg måtte jo dra hjem fra jobb tirsdag pga kvalme, men det stoppet heldigvis der.

Been there, bare at det bare var en forelder som var dårlig Dvs den ene forelderen som var der . Spesielt artig var det når både A og jeg var dårlige samtidig. Han spøy og gråt, jeg prøvde å trøste samtidig som jeg spøy og selvfølgelig gjorde verden fryktelig skummel for en 2 åring som ikke vet at omgangssyke ikke er farlig og at det går over. Det var tider det! Det endte med at jeg lo og spøy om hverandre fordi situasjonen var så absurd God bedring til dere begge

Julestria startet for over 2 uker siden her Men poenget mitt er at det godt kan være andre ting enn mobbing som ligger bak. Jeg ser bare hos lillesøster som har en på 7 og en på 4 : det er et bursdagsselskap hver uke! Minst! Det er veldig mye mulig at det rett og slett har gått i glemmeboka hos noen av foreldrene. Ikke alle selvfølgelig, men noen.

Helt ubegripelig trist... Selv om jeg på en måte kan forstå at sånt kan skje i julestria. Alle tror at alle de andre møter opp, det er mange bursdager etterhverandre, man har mer enn nok med jukegaver på budsjettet etc. Jeg skal være veldig obs på sånt kjenner jeg.

Jeg hadde en labb-mix som spiste dritt. Jeg byttet for og da gikk det faktisk over. Hun gikk på rc, men når vi byttet til labb var det helt slutt. Fikk tipset av en jeger. Prøvde å bytte til hills, men da begynte hun igjen.

Man vet ikke hvordan man reagerer før man står i en slik situasjon. Noen foreldre bruker lang tid på å fordøye det, andre aksepterer det umiddelbart. Alle forventninger blir jo snudd på hodet. Jeg klarte ikke å forutse hvordan jeg skulle reagere når jeg sto der med et funksjonsfriskt barn en gang

Jeg synes du har mange fine tanker rundt dette jeg

Takk for svar! @Aya ; hvordan stopper man grubling? Og hvordan lærer man barnet forskjell? @2ne : sønnen din har jo blitt kul, så da kan jeg bekymre meg litt mindre for at A skal bli en depressiv og sosialt mistilpasset nerd. @Wednesday : pratet med en alenemor med tvillinger på 4 år som har samme stilling som meg i et annet varehus. Hun må jo også ta med barna på jobb når det kniper, men hun sa at det var ikke noe problem nårman har 2 som er like gamle, de leker med hverandre. Dey var visst bare 1 året som var slitsomt med tvillinger, etter det ble alt mye enklere enn med 1 mente hun. De hadde jo alltid en lekekamerat! Det hørtes jo forsåvidt deilig ut

Det er faktisk veldig slitsomt Jeg var et spørrende barn selv ( kan ikke huske jeg var såååå ekstrem! ) og fikk mye " Fordi du skal få noe å lure på " og "derfor"svar , så jeg har forbannet meg på at jeg skal ta alle spørsmål på alvor. Men herregud, det er frustrerende! Jeg HAR ikke alle svar, jeg blir sliten, jeg blir bekymret over hvor mye han tenker ( for mye tenking gjør ingen lykkelige) , jeg blir frustrert når han ikke aksepterer svarene ( skjer ofte) og jeg gleder meg til den dagen han kan begynne å google. Seriøst. Google blir hans aller beste venn. Pappaen stakkars har tydeligvis fått spørsmål om hva som skjer med kroppen i dødsøyeblikket for det gjenga Ask rimelig grafisk. Han blir forøvrig også sliten og frustrert av alle spørsmålene, men jeg husker så tydelig at han sa han ønsket seg et barn som stilte spørsmål når jeg gikk gravid. Værsegod.. Det er øyeblikk hvor jeg ønsker jeg hadde et barn som bare var opptatt av lego og brannmann sam Edit : @ : sånne dager er magiske! Det er da jeg føler jeg virkelig mestrer mammarollen

Det begynner alltid med "Mamma, kan du lage sånn ring jeg kan ligge inni?" ( holde rundt han så vi ligger i skje) Og så begynner spørsmålene, gamle og nye : skal alle dø etterhvert? jeg vil ikke dø, hva gjør jeg for å ikke dø? Hvor drar jeg når jeg er død? Når lagde du meg? Hva gjorde jeg i magen din? Hvorfor druknet jeg ikke? Men jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir voksen! Om jeg skal bli jente, pappa eller mann? Hvorfor får huden min prikker når det er kaldt? Hva skjer med hodet mitt når jeg sover? Hvem lager vind? Kan huset blåse i stykker? ( godt spørsmål) Hva er snø? Hva er regn? Hva er skyer? Er du helt sikker på at du vet når julaften er? Kan man dø helt av seg selv ? Skal du dø? Kan jeg sove med deg når jeg blir voksen og har flyttet? Må alle få barn når de blir voksne? Hva er negler? osv osv... i over en time.... Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem? Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer? Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .