Mud

på våren i fjor ble han lammet av for mye lyng, etter noen uker løp han barbent i skogen med tusen småsår på leggene. Han har noen riper i ansiktet etter kvister nå, og blåmerker på knærne selvfølgelig, men ellers like hel I barnehagen får han ikke lov til å gå 25 meter "tur" med pinne fordi de kan skade seg hvis de faller.... *himle* Jeh forstår jo at de må være mer forsiktig med andres barn, men det er måte på. Det stinker bål av alle klærne hans, så det er godt han trenger lite i barnehagen i dag.

Og heldige mammaen som kan tilbringe feriene med det hun liker best i trygg forvissning om at guttungen elsker hvert sekund. Det er jo sånt jeg husker best fra barndommen selv, og jeg vil gi han tusen sånne minner. Selv om jeg noen ganger tenker at det KAN gå galt, så kan det like gjerne gå galt når han er 6-7. Og han er allerede tryggere rundt bål og på glatte stener enn mange voksne jeg vet om. Den som krøkes tidlig osv..

*advarsel kvalmt skryt* Jeg er så stolt av sønnen min! Den litt vel slække beskyttelsen i skog og mark har virkelig paid off. Han ELSKER fiske og friluftsliv, og har fått en motorikk som er hinsides. Det finnes ikke en utfordring han ikke tar på strak arm i skogen, og han går milevis. Han tar ansvar for bålet, fyller vann i kaffekjeler, prepper fisken ( MYE smør er viktig) og fisker som en kløpper. Det kom en gammel mann bort til oss i dag for å fortelle at han hadde fulgt med fra avstand og bare måtte komme bort for å si at det var godt å se en unge med skikkelig oppdragelse Jeg hadde som mål å få en liten villmarking til sønn, jeg hadde ikke trodd det skulle skje så fort.. Han er så fin og trygg i skogen og rundt vannet ( selv der det er bratt) at mammaen blir helt rørt. Fikser sluken selv gjør han også, der får moren min for at hun syntes det var galskap å la en unge fiske med sluk i en alder av 2. Han har stålkontroll. A fikk ikke fisken, men fikk drepe fisken ( med hjelp) og var fornøyd med det. Han var sur for at han ikke kunne spise hodet da. Skinn og ben gikk ned

hun har jo de andre hundene å støtte seg på, da er det helt normalt. Jeg ville tatt henne med på turer og opplevelser UTEN de og også trent på å være alene uten de.

Barn på besøk. Og riktig håndtering av kaniner står på timeplanen, noe de tok med glans..

Jeg avlivde min trassbiter fremfor å omplassere han til ukjente eller uerfarne når jeg ikke kunne ha han mer. Hvem som helst kunne passe han, frem til det måtte klippes klør, børstes etc. Da kunne han begynne å mene veldig mye med nye folk. Ble de redde da var ******* løs...

det er veldig forskjell på hvordan en hund som er redd og en hund som tøffer seg biter da. Han som tøffet seg lagde bare blåmerker, og det var mer lyd og fekting med tenner enn bitt. Han var på ingen måte farlig, bare dårlig oppdratt. Samme hund reagerte picture perfect når han fikk en toåring med trehjulssykkel over seg i mens han sov 3 uker etter ankomst. Ungen fikk trøst av bikkja, ikke bitt eller knurr.

Jeg vil tro at en hund som har såpass dårlig psyke at den er troende til å bite når den kan få seg unna, eller i dagligdagse situasjoner, har like vondt i livet som hunder med kroniske smerter. Å virkelig bite sitter faktisk langt inne hos hunder. Jeg har sett rimelig voldsomme "slåsskamper" hvor ingen av hundene har fått en skramme. En hund som velger å bite er som oftest veldig redd eller frustrert. Det sagt har jeg hatt en hund som kom med tenna pga meninger, de er det fåtall av og det var lett å plukke av.

Mono har fått kjæreste siden sist, som de fleste vet. Stina Stereo. De koser seg begge på påskeferie <3 Hun er så søt at det gjør vondt...

det var det jeg reagerte kraftigst på også. Det var liksom ikke noe logikk i når hundene ble korrigert. Hunder som tydelig viste at de ikke ante hva som var forventet av de ble kraftig korrigert. For hva? Dårlig trening? Det er bare slemt det.

Jeg er jo en sucker for whippet , så jeg tenkte også først på de. Men så må man jo også spørre seg om hva slags type hund man er mest komfortabel med?

Jeg har hatt så mye rare hunder at jeg fikk sjokk når jeg fikk Mozza og falt helt av lasset når jeg passet Shibaer. At hunder kan være så ukompliserte liksom. Men alle RASENE hadde jeg kunnet anbefale lærevillige førstegangseiere, bortsett fra Laekenois. Man trenger ikke gå for omplasseringshunder med issues liksom. Og kanskje JRT. Jonas var ingen enkel førstegangshund , men jeg hadde mange år med familiehunder og andres hunder og var svært interessert.

Han er søt nok da! Sjarmklump

Sansa er ikke feig! Hun er bare ikke en komplett idiot. Skal man sammenligne med Arya så var vel ikke hun veldig mye tøffere når hun var tjener for erkefienden? Sansa har ikke hatt en eneste hun har kunnet stole på i Kings Landing. Da holder du hodet lavt hvis du vil beholde det.

Jeg tror kanskje noen av oss virker litt svart/hvitt fordi vi har lært the hard way. En hund som ikke får seg unna en reell truende situasjon kan jeg akseptere at biter. Den må være bindt eller bli holdt fast og trusselen må være reell eller ha all mulig forutsetning for å oppfattes reell. Dvs, det skal mer enn et uvørent barn eller normal håndtering til. Alt det andre : i utgangspunktet nei. Jeg orker ikke leve med en hund jeg ikke stoler 100 % på. Jeg har brukt for mye tid av livet mitt på det. Jeg har vært inderlig glad i hundene, men hundeholdet er ikke gøy når det er sånn.

jeg vet, men i en hektisk hverdag osv

det er jo ikke bare måten det korrigeres på som er helt på viddene, det er også NÅR det korrigeres. Det er så grundig urettferdig mot bikkja at det kan ikke kalles trening.

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Jeg skal innrømme at når det haglet som verst med tilbakemeldinger fra oppdrettere måtte jeg gå over i etterkant og sjekke at alle hadde fått svar . Det tok noen dager før jeg fikk svart alle og takket. Men jeg gjør jo det, selvfølgelig. De fleste brukte jo mye tid og energi på å gi meg et svar liksom.

jeg synes hverken videoen eller det ts beskriver har noe med trening å gjøre. Det er ikke trening, det er å få ut innestengt aggresjon på ei bikkje. Han som lærte meg det meste om hund drev med jakthunder ( elghund) og var kursinstruktør ( og dommer) og av den gamle skolen. Typ lenge før Nordenstam ( som han forøvrig syntes var helt på jordet) og selv om han var hardere enn meg hadde tilmed han klikket i vinkel hadde han sett noe sånt. Som jeg sa i en annen tråd. Det der er ikke trening, det er dyremishandling.

Nabohunden vår ble avlivet fordi den bet søsteren min når alle vi barna løp rundt i hagen. En beagle. Den sto bindt i hagen. Den hadde aldri bitt familiens barn, men bet altså søsteren min i hånden når vi alle løp hylende forbi under lek. Jeg likte bikkja bedre enn søsteren min på den tiden og var minst like knust som nabobarna Det var en god jakthund, men den hadde bitt et barn. Vi visste ikke om avgjørelsen før naboen ringte på samme kveld og sa i fra. Vår hund (boxer/støver) ble avlivet pga nerver før den rakk å bite. Hele kullet var visst avlivet av samme veterinær, som kunne fortelle at de hadde funnet svulst på hjernen hos en av de. Hun var snill mot oss da, men mamma stolte ikke på henne. Det er de hundene jeg husker fra oppveksten som var utrygge egentlig.

Jeg brukte dogweb flittig når jeg skulle orientere meg i ny rase og pratet med en oppdretter vi stolte på. Helseresultater og Mh resultater veide tyngre enn utstillingsresultater. Nå er Puli en mye mindre rase enn Labbis ( for å si det mildt) , så det var noget lettere å orientere seg.

det der er ikke å trene hardt, det der er mishandling.

Fant link i AN https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10154026202310035&id=840045034&_rdr