Mud

Nabohunden vår ble avlivet fordi den bet søsteren min når alle vi barna løp rundt i hagen. En beagle. Den sto bindt i hagen. Den hadde aldri bitt familiens barn, men bet altså søsteren min i hånden når vi alle løp hylende forbi under lek. Jeg likte bikkja bedre enn søsteren min på den tiden og var minst like knust som nabobarna Det var en god jakthund, men den hadde bitt et barn. Vi visste ikke om avgjørelsen før naboen ringte på samme kveld og sa i fra. Vår hund (boxer/støver) ble avlivet pga nerver før den rakk å bite. Hele kullet var visst avlivet av samme veterinær, som kunne fortelle at de hadde funnet svulst på hjernen hos en av de. Hun var snill mot oss da, men mamma stolte ikke på henne. Det er de hundene jeg husker fra oppveksten som var utrygge egentlig.

Jeg brukte dogweb flittig når jeg skulle orientere meg i ny rase og pratet med en oppdretter vi stolte på. Helseresultater og Mh resultater veide tyngre enn utstillingsresultater. Nå er Puli en mye mindre rase enn Labbis ( for å si det mildt) , så det var noget lettere å orientere seg.

det der er ikke å trene hardt, det der er mishandling.

Fant link i AN https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10154026202310035&id=840045034&_rdr

Det går en lite trivelig video av noen som "trener" Gordon Settere på fb nå. Får ikke linket dessverre Jeg håper for guds skyld det der ikke er normalen.

Dagens? Hvor?

Han er jo såååå søt! Når jeg fløy med Lyra fikk jeg beskjed om at hun bare trengte være i bagen ved landing og letting. Det var bare å ta henne på fanget ellers? Det var SAS tror jeg. Husker ikke. Jeg bar henne ut av flyet på armen og alle medpassasjerende fikk sjokk når de så det var valp der. Maria Mena var på flyet og hun er visst veldig glad i valper for hun holdt på å stikke av med kjøteren

det tror jeg også Måtte bare i dag..

sambo bruker decubal. Mye decubal.

det er et godt poeng. Jeg vil liksom ikke ha den mest aktive og gira valpen, men så er dette Pulier, ikke jrt eller belger.. og jeg vil heller ha en med meninger enn dårlige nerver. Jeg er så kjip at jeg blir provosert av for myke bikkjer *host*

:lol: Den valpen hadde jeg gått for også, men jeg er liksom litt usikker på om det er den type valp jeg trenger Rød er størst i kullet og har lagt på seg mest, tett etterfulgt av rosa. Men de er bare 1 uke gamle, så mye kan endre seg. Sant det?

As good as any!

en annen pulioppdretter ville ha første tispa som kom ut, helt greit for meg. Da er det bare to stk å velge i, men de er til gjengjeld prikk like. Tilmed oppdretter sier de er prikk like. De er størst i kullet og det skiller typ 2 g i vekt Rød har finere bånd, rosa båndet er mer slitt og ikke ensfarget. Ergo liker jeg rød bedre liksom

jeg ser neppe forskjell på de i den alderen

i forhold til antall hunder som finnes her til lands er faktisk ikke andelen så himla stor... Og allergi er faktisk et valid problem, jeg har vært der selv. Jeg valgte også å gi x-svigers hovedomsorgen for terriertrynet når A var baby - både pga allergi ( som ikke var allergi, men det visste ikke jeg) og at en såpass gammel jrt ikke bør belastes med en aktiv liten gutt 24/7. Livet forandrer seg. Noen burde virkelig ikke ha hund ( jeg har familiemedlemmer i den kategorien, de liker å avle litt også for sikkerhets skyld ), men sånn vil det alltid være.

jeg får fortsatt et sug i magen av belgere, så kanskje muligens i fremtiden. Men jeg får legge alt i hendene på oppdretter. Det er tross alt han som ser valpene mest og kjenner rasen best. Og jeg har vært veldig tydelig på hva jeg mener er en bra hund .

det er ikke kødd en gang. Denne portisen vi passet en sommer var helt ekstrem på å tigge og stjele mat. Vel, han prøvde en gang med guttungen som ikke var fylt 2 en gang. Aldri mer. Når en riesen sto og yppet voldsomt på disse Shibaene sa A bare 'kom her' og dro den eldste Shibaen med seg uten å tenke et sekund. Han taklet det helt nydelig i en alder av 2,5 I hodet hans fantes det ingen andre scenarier enn at bikkja faktisk skulle lystre og det gjorde den.

Hunder er umiddelbare dyr, cluet er å balansere trygghet og magefølelse med teoretisk kunnskap. Noen ganger gjør teoretisk kunnskap at man mister litt av det umiddelbare i møte med dyret, andre ganger gjør det hundeeieren enda bedre. Noen har en sånn greie med hunder at de "får til alt" uten å noensinne ha åpnet en bok. Andre er altfor analyserende av person ( moi), og bør stole mer på instinkter enn teori. Andre igjen har ikke skjønt noe av hunder og trenger all den teoretiske kunnskapen de kan få, for de mangler den grunnleggende forståelsen av hunder. De fleste er helt greie hundeeiere, som sikkert hadde hatt godt av litt mer kunnskap her og der, uten at hunden lider av den grunn. Jeg er kjent som hun "hundegale" på arbeidsplassen, og med i underkant av 200 ansatte er det en del hundeeiere der. De kommer og spør meg om alt fra båndtrening til hjemmealenetrening med valper, men de har i det store og det hele mikroskopiske problemer i hundeholdet sitt til tross for at flere av de knapt vet hvilken rase de har. For real. De aner ikke. De vet kanskje rasenavnet, men de aner ikke om det er en fuglehund eller en gjeterhund. For meg er det helt absurd at de faktisk bruker mer tid til å sette seg inn i et bilkjøp eller mobilkjøp enn et valpekjøp , men sånn er altså hundeeiere flest. Og de får det til. Urettferdig nok nettopp fordi hunder flest ikke er så himla kompliserte egentlig.

jeg ER en belger! Det er derfor jeg aldri mer bør ha en belger på en stund. Jeg har sagt pen, grei og frisk til oppdretter, oppdretter sa ' skal bli'.

Da forstår jeg virkelig ikke hva du kommenterer. Kommunikasjon og forståelse er en forutsetning for trygghet og samarbeid. For å kunne samarbeide med hundene måtte hundene forstå hva som var ønsket. De beste hundene ble avlet videre på og det var neppe ønskelig at de beit husets 2 bente avkom ved enhver misforståelse heller.

for meg er det en selvfølge at de indirekte er det. Se på bc vs husky feks. Eller se på belgerne mine vs terrieren. Bare der er det et enormt gap i hvor lett de tolker mine signaler. Med belgerne trengte jeg bare å gjøre en bevegelse jeg selv knapt la merke til for å få de til å forflytte seg i ønsket retning, med terriertrynet må jeg fysisk flytte han. Han skjønner virkelig ikke sånt. Det samme la jeg merke til med Shibaene jeg passet i sommer , de hadde litt mer tungt for å oppfatte mine signaler. Å peke mot døra ga ikke automatisk en hund som gikk inn døra for å si det sånn. Men både terriertrynet og disse Shibaene skjønner utmerket andre menneskelige signaler. Terriertrynet er feks en utmerket trøster.

Det er ei som skiller seg ut på bildene, men det mistenker jeg at bare er pga fargen på båndet *flir* Jeg har plukket ut valp 2 ganger, den første gikk bra ( han var den eneste i kullet jeg klarte å skille ut pga en hvit flekk på ryggen), den andre var et katastrofevalg. Jeg stoler ikke på meg selv at all, og ikke på samboer heller. Men så vil jeg jo ha denne berømte kjemien med valpen da. Men jeg har sjelden kjemi med valper egentlig...

men det er jo en naturlig og uunngåelig bieffekt av at de avles for å samarbeide med mennesker, sant? Selv de mest "asosiale" rasene som skulle jobbe mest mulig selvstendig måtte være håndterbare og trygge ovenfor familien.

ok? Jeg vet ikke om noen raser som ikke er avlet for å samarbeide med mennesker i større eller mindre grad? Det er godt mulig det finnes en rase jeg ikke har fått med meg.

Plukker dere ut valp selv eller plukker oppdretter ut? Jeg vet liksom ikke om jeg har erfaring nok til å plukke ut riktig valp. Jeg er en sucker for utskudd liksom.