ida

Sur i magen? Aldri hørt om. Her får hundene mat èn gang om dagen fordi det passer best sånn.

De to minste her leker med mye lyd. de står og drar i hver sin ende av en pinne mens de buldrer og bråker. Det er visstnok toppen av lykken i følge dem, men høres ut som de har lyst til å drepe hverandre

Selv tollertullingen her har latt seg glefse etter av papillonen til naboen, uten å verdige den et blikk. At den var 11 år og tannlaus, har kanskje noe med saken å gjøre. Chihannen til de på tunet suger seg fast i rompa på damene her, men de bare går videre uten å snu seg en gang. En stor hund, skal da vel ikke bite en liten, uansett.Det er ikke snakk om å tilpasse bittet, men å heve seg over å bite

Nusser *knis* Fibi har masser av dem rundt nussene og nede ved pusselusken

Det der med fargestoff i klærne, tror jeg legen slengte ut av seg for å ha noe å si. Svært få leger tør å si: "Dette har jeg ikke anelse om hvor kommer fra" KObolt og nikkel og gummi og latex og all verdens allergien min fikk jeg jo bekreftet ved prikktest. Aloe Vera er svi og ekkelt. Alt som er klissete klør på meg

Så vakre de er, begge to

Fibi vil og skal ikke hilse på fremmede. Solo liker det heller ikke. Det var erfaringen med egne hunder. Andre tollere jeg møter, er da stort sett noen skikkelig kosemoseretrievere. Nå skal det sies at våre svært fort finner ut hvem som "hører til" og da ligger de gjerne på ryggen og byr seg fram, helst på armen i sofaen, men de hilser ikke på folk de definerer som fremmede. Fibi kan glefse, hvis folk ikke respekterer hennes svært tydelige avvisning. Det er jo dumt, men sånn er det. Edit: Liker faktisk denne beskrivelsen, jeg. Bortsett fra det at man må være glad i å løpe. Jeg løper aldri, men det gjør hunden min

Nei, det er nå så, men en hest fortjener uansett å komme til noen som virkelig vil ha den og kan gi den et optimalt liv. Et tredagers varsel, ellers blir den slaktet oppfordrer ikke til seriøsitet, gjør det? Det har ingenting med hesten å gjøre, men med inntrykket av at disse folka ser ut til å ha det fryktlig travelt med å kvitte seg med hoppa. Hadde det ikke vært en idè å oppfordre dem til å gi inntrykk av at de bryr seg litt om hvor hesten havner? Eller kanskje det ikke er noen du kjenner?

En litt skral hest, en potensiell dyr hest, en hest man blir tvunget til å impuls-skaffe seg. Akkurat det vi har lett etter

Vil du ha hest, jenta mi? Klart du skal få hest! I morgen

Kanskje hun vil stå med Courage ?

Kan man be fryktaggressive mannfolk om å holde seg unna skogen? Har ikke møtt noen, men sånn at jeg vet om det skulle dukke opp noen?

Eh vi har også tre hunder, ingen bil, bor på landet, bittelite hus, èn hundeliggeplass på stua der alle stort sett er. Ingen ligger der, men rundt omkring i sofaen, uansett. Hundesenga blir stort sett brukt av en hvis de har noe tyggegreier (eller den som har fått det tomme yoghurtbegeret for å slikke det rent) og søker litt avstand fra hverandre. Vi har diger tomt her, men den eneste som får gå ut for å gjøre fra seg der, er Tinka. Ellers går vi alltid tur. Sånn sett er ikke livet så mye anderledes enn da vi bodde i byen. Det er bare det at her er det skog, badevann og ikke en eneste blåløype eller valsa skogsløype Skjer det noe akutt med hundene, har jeg gode naboer og en snill datter i Oslo med bil. Hundematen blir kjørt til døra, av vår faste levrandør. Da vi flyttet hit, viste det seg at vi var naboer her, så den tradisjonen var det lett å holde på. Det er ikke snakk om hva man har, men å innrette seg etter forholdene

Det regna sikkert

Kråkefot/hønseklo/hanefôt har vi liggende her, men ikke brukt på mange år pga uheldige episoder med toillingtollere som hugger etter hverandre for å komme først til den katta ingen av dem likevel kommer bort til (også kalt overslagshandling). Jeg går med to- tre og fire hunder i hvert sitt skinnbånd av ulike lengder og tykkelser. Må jo skritte over bånd, skifte på hem jeg har i hvilken hånd, ettersom hvem som trekker litt ut i buskene for å gå på do, og sånn, men det går jo av seg selv. Kan ta en bærepose eller to også, uten noe stress, liksom. Men vi hilser ikke på andre hunder når jeg har dem i bånd. Det er ganske anderledes å ha mer enn èn hund. For tiden er tre akkurat passe her. Jeg skal ikke påstå at den første var så veldig rolig før vi fikk nummer to. Nummer tre går bare i bånd der det er trafikk.

For en ukyndig bivåner, ser da en OES med ren og ryddig hverdagssveis mye penere ut enn en med tupert rompe (*knis*)

I dag var det jammen meg en mann med selvlysende gul jobberefleksjakke som hadde vært frekk nok til å sette seg på en stubbe i vår skog, klokka halv ni om kvelden. På grunn av en noe utartet Harrytur til Töckfors, ble vår skogstur noe sen. Det burde jo denne mannen ha forutsett og fjernet seg fra stubben i god tid. Lausbikkja mi på seks kilo er akkurat passe modig så hun rakk å si gr? da hun så ham, så fikk jeg kalt inn og kneppet på båndet, før jeg fikk alle i sitt og forklart dem nøye at det var fint at det satt en selvlysende mann der, for da kunne de vise meg hvor fantastisk flinke de var til å gå forbi ham uten å bry seg. Da vi kom nær nok, hilste vi menneskene høflig på hverandre, mens hundene satte seg igjen (levergodisene som plutselig lå i min høyre hånd, kan ha hatt noe med den sittingen å gjøre, for det ba jeg dem ikke om). Store, sterke tømmerjobbemannen var ikke redd bikkjer, for han hadde hund selv, han, men han kunne jo skvette litt hvis de kom brått på, men mine så jo så greie ut, så de måtte gjerne komme bort å hilse, for han hadde en tibbe på tre måneder hjemme, så han var vant til bikkjer, ja. Jeg spurte da pent om vi ikke isteden kunne få trene på å gå fordi uten å hilse og om jeg kunne få gå forbi flere ganger om de ble vrient for noen av hundene. Joa, klart det var greit. Så trippet de tre hundene pent forbi (jeg jumpet mer fra tue til tue for det var ganske bløtt og gjørmete der og jeg hadde joggesko) og satte seg sånn ca tre meter forbi mannen. Da ble det godbit istedenfor ny passering og mannen og jeg var enige om at det var veldig greit at vi gikk forbi ham på den måten i stedet for at han ble bumpet av tre møkkete, fremmede hunder mens han satt og koste seg i skogen. Vi passerte så to hus med bjeffehunder i hagen, men englehundene mine bare så litt oppgitte på meg og sa litt inni seg: "Herregud, sånn som de bråker, vi driter i dem!" Flinkingene det, tenker jeg. Moralen er at alle kan gå i skogen, så lenge de tar hensyn til andre. Dette har igrunnen lite med jakthunder eller båndtvang å gjøre, men det er det da så mye som har

Jeg gleder meg sånn til å feire jul der Ja, du vet at det bare blir meg, jentene og fire hunder. Det skal bli såååå koselig

Sto og så på en i Töckfors i dag, men kom på at vi har en fra før

Om morgenen går jeg 20 minutter til bussen, så tar jeg først èn buss, så en annen og går av rett utenfor døra til jobben. Hvis alt går etter planen, går jeg ut av døra hjemme kl. 06 27 0g er på jobb kl 07 38. Nå er det gjerne sånn at når bussen kommer ut på motorveien ved Klemetsrud, står det stille, men i og med at min arbeidsdag begynner kvart over åtte, er det ikke noe stress. Har igrunne aldri kommet så tidlig på jobb, som etter at jeg flytta på landet. jeg Hjem igjen sitter jeg på med en kollega, eller tar buss og t-bane ned til bussterminalen og buss hjem derfra, for da står det så stille rundt Tveita at 76-bussen blir et mareritt. Det står stille i tunellen før Ryenkrysset, også, så når jeg slutter fire, bruker jeg 2 timer hjem. Når jeg først er hjemme, har jeg skogen og vannet rett utafor døra og hundene får skogstur hver eneste dag. Jeg òg Nå har vi bodd her to vintre og de er tøffe, men den lyse årstiden er fin her ute.

Jai ikke forstå, do snakke gresk?

Det er et lavt gjerde, så Scilos er sånn: Trene, trene, trene, oj en HUND

Er det en eller to andre der når vi kommer, er de enten hyggelige og vi trener på skift, eller samtidig på ulike hindre, eller de forsvinner raskt når vi benker oss til med en to.- tre hunder og minst like mange mennesker. Vi sitter bare på benken og drikker opp kaffen og skravler litt og vips så er de vekk Det koseligste er jo egentlig når det kommer hundefolk som ikke er redd oss og slår seg ned med oss, skravler hund, utveksler treningstips etc. Scilos koser seg i Frognerparken: (Fremmed dame og dachsen hennes + Solo. Vi deler hindre, vi )

Går du langt til skogs for å slippe en hund du ikke har kontroll på? Jeg er ikke redd for å møte noen i skogen, men det virker litt som om du er redd for å møte oss Men du trenger ikke du være redd, mine kommer på innkalling. Eller Tinka kommer, de andre er i bånd. Tinka kommer som ei kule av seg selv, hvis det kommer noen hun ikke kjenner, hun (Kula, haha)

Jaså, jaha, her skriver dere mye rart, altså. Klart vi går i skogen vi med småtullinger til bikkjer, også. Min Fibi er ikke i noen fem meter i noen park, hun er ved min side, hun. (Den var litt drøy, Tulip. Sinna amstaff i fem meter bånd i en park i Oslo?) Men altså, hun vil jo helst gå i fred. Kommer det en vimesetter, slipper jeg min hund, også og plukker opp båndet når vi har passert. Tullingfibi kan nemlig også lese andre hunder og er ikke det jeg vil kalle en farlig hund, nei. Unnskyld meg, men det var litt bak mål. Bestekompisen er en bitteliten Jack Russell og det er ikke så fryktlig lenge siden hun lekte kjempefint med en dvergdachstispe. Eieren der var helt suveren og det var hun som insisterte. Hun bare tok båndet til bikkja mi og sa: "Nå bytter, vi". Haha. Jeg er nok blitt litt for redd for at ditt og datt skal skje. Det er dumt. Men hnden min lever og det skal hun gjøre til hun blir gammel. Klarer du ikke å holde hunden din unna oss, så skal vi nok takle det, også.