ida

Gratulerer så mye med Pim vel hjem

Det var en liten unge som klådde på en hund. Hunden gapte over ungens arm for å fjerne den. ngen lo og gjentok klåinga. Hunden fjernet armen med kjeften, ungen lo, osv. Det satt en voksen der som ikke foretok seg noe.

Vi spikket stort sett lekene våre selv, vi Til jul fikk vi underbukser og ullsokker. Savner ikke noe av det. Den fineste presangen jeg fikk som barn, var en ridehjelm den julen jeg var 12. Den var klin lik ridehjelmene man får kjøpt i dag. Ridemoten er stillestående Derfor fortsetter jeg å savne steder som er borte, jeg Forsetsetra i Vestre Gausdal var et paradis for både barn og voksne sommer som vinter. Husker første gang jeg gikk på ski til Prestkjærringa, da kua Gro fikk en kalv som skulle være min sålenge vi var der. Det var Gro jeg lærte å melke for hånd. Verdens snilleste ku, det. Hesjing og høying, overnatte på låven om natta, hente kyra fra beitet. Akk ja.

Mormors hus i Torvgaten 18 i Lillestrøm: Trikken, slik den så ut til Holmenkollen og Lijordet, der vi gikk av (og på): Hotellet på Larkollen der vi har hytte ble jevnet med jorden i fjor: Tjorvendukken, for tenk. Hvis dere lurer, så vokser ikke håret ut igjen når man har klippet det :

Svært merkelig og interessant. Hm, nei det er kanskje skummelt å sammenfatte ulike symptomer og kalle det noe. Da begynner legene å lete og når man leter, finner man gjerne det man leter etter. Men at det er en del tilfeller sånn på verdensbasis, er det vel ingen tvil om. At det finnes mennesker som søker oppmerksomhet gjennom sine dyrs lidelser, eventuellt ved å påføre dem disse lidelsene selv, kan vi vel nå også si at ikke er et helt utenkelig faktum. Svært underlig.

Fra "De gales hus"? Tegne lilleprinsen, da?

Så fint, men hvem er det? Som objektiv mamma, vil jeg si at du er utrolig flink! Du skal tegne tattisen min

Skrev et langt svar, men fikk beskjed om at tråden var stengt? Kan man stenge en PM"tråd"? Er ikke den privat?

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Hm, tja, hm Hva skal jeg si? Har sonen virkelig så stor innflytelse på hundeholdet deres? Jeg ser at JeanetteH og Yodel har fått til en fantastisk merkedsføring av sine raser. Valpekjøperne deres her inne bidrar også til opprettholdelesen av det fantastisk positive inntrykket vi sitter med av to så forskjellige raser. Kelpie og basenji må da være verdens beste hunder Det er da bare flott at de er så fantastisk engasjerte og stolte av hundene de driver oppdrett på/med/ av? Eh, hva heter det, da? Ellers bør det vel ringe noen varselklokker for alle som oppdager at de lar sonen styre altfor mye når det gjelder vikte valg som hund/ikke hund, hvilken hund, èn hund eller to hunder. Det er jo din egen erfaring, livssituasjon og evnen til å tenke en tolv - femten år fremover som bør være avgjørende. Jeg har jo selv en impulssonenhund i hus, men kan vel ikke på noen måte påstå at hun er fra heftige brukslinjer Men selv vår lille hund nummer tre kunne blitt for mye for en som ikke er forbredt på hva det innebærer å ha en liten hund med mye motor Tilhører man et brukshundmiljø, eller har en aktiv og bra hundeklubb i rimelig nærhet, har man familie og eller venner som støtter en, har man råd til og ønske om å prioritere kurs og stevner, brenner man for hunderasen og sporten man har valgt, så kjør på. Har sonen bidratt til at din interesse har våknet, økt, blitt endret i løpet av din tid her, så er vel ikke det akkurat noen krise. Har jeg svart ot på ts sitt startinnlegg, har jeg bare misforstått poenget hennes

Det har alltid vært meg og dyra mot verden Fikk bare ha katt så lenge jeg bodde hjemme, men siden jeg var 22 har jeg hatt hund(er). Skulle vi bort når jeg var liten, spurte jeg om de hadde hund, ikke barn. Har mange historier om hunder og meg fra lenge før jeg fikk min egen. Jeg er nok en sånn rar hundedame.

Stort sett er hundene her bare med til mormor på Lillehammer og selv da har vi begynt å dele oss, så vi bare har med to. Mine forrige hunder var med overalt og var til liten sjenanse (tok dem ikke med der de ikke var velkomne). Nå når vi har tre hunder i hus og fire i jul og høytider (i julen dro vi selvfølgelig alle), gidder vi rett og slett ikke å dra med oss alle på alt. De har det fint her med skogen og vannet og trenger ikke å møkke ned andres hus. Dessuten vil jeg så gjerne hilse på hundene der vi kommer og bli kjent med dem og det blir vrient når jeg kommer med mitt eget menasjeri Tinka er unntaket. Ia tar jo henne med dit hun drar, når det passer seg sånn Jeg orker ikke andres hunder her heller, for noen er så stressa at det bare blir mas, de fleste syns Fibi kan pelle seg hjem og uansett er det så mange hunder her fra før, at det holder i massevis

Nå er jeg lettere sjokkert over at min datter liker at jeg nærmest ble spist av en kamprador på Ekeberg. Men jeg skjønner henne egentlig enda bedre (Tinka, altså), hvis jeg egentlig stjal mat som hun hadde funnet = hennes mat. Lille utsulta labradoren trengte jo bolla si selv, hun. Papirpose er fiber det, for tenk.

Hottie

Vi skal ikke ha en saluki en gang. Vi skal ha SALUKIEN en dag

Vet ikke helt hva du mener med at han ikke tisser ferdig på plassen sin, men det er vanlig at voksne hanner (og tisper) tisser små skvetter gjennom hele turen. Er han så plaget av tispene sin løpetid at han ikke har det bra, vil jo kastrering hjelpe. Det spiller ingen rolle at han har parret seg. Reproduksjonsevne og behov vil bli borte og han vil kjenne igjen og være interessert i tisper med løpetid, men ikke bry seg nevneverdig. Andre tisper er jo også litt ekstra snusete og kan klapre litt med tenna rundt løpetidlukt.

Så mange morsomme bilder. Du la ikke ut: "Dame angrepet av labrador på Ekeberg!", da. Ikke minst: "Farlig labrador sier: Iiinnsjil, jeg bomma på bolla jeg skulle rappe!"

Bilder!!! Mase, mase, mase, mase

Franz Widerberg, kanskje

Tinka trenger dekken. Tar ut litt penger på veien om det du har passer/faller i smak

Da er Tinka og jeg klare til å reise inn til storbyen. Går alt etter planen møter vi Ia og Margrete på Ryen og busser derfra og opp. Gleder meg, jeg

Blandingshund, Rak. Alle vet da at kjøtere er mye friskere enn alle andre hunder tilsammen. Det blir litt som sånne forundringspakker. Du vet ikke helt hva du får, men det er sikkert noe kjempefint inni den glossy posen Edit: Se hva jeg googlet fram

Du må jo komme Jeg husker de første sonentreffene jeg var på med Marianne og Loke og hm? husker ikke, jeg. Og alle de fine turene vi hadde ved Skullerud og i Mærradalen. Det er jo sånn man blir kjent, jo

Hun har kanskje blitt glupskere i konkurransen med de andre her, for jeg setter ned tre skåler og hører slurp, knas, smatt, FERDIG! Edit: Ingen av dem bryr seg om vi mennesker tar fra dem skålen (gjør det ikke, da), kommer borti, skritter over dem mens de spiser etc, men de gjør lurt i å ikke plage hverandre mens de spiser

Gjorde du slik med Tinka, og?