Heidihj

Jeg tenker at tabellen går mer på de tilfellene der man kun setter ut ei bikkje med dårlig pels i bakgården i kjetting. Det er vel ikke så uvanlig i statene? Da kan jeg absolutt se at -5 er ugunstig for en chihuahua (og mange andre raser). Mine polarhunder (og shibaen), kan naturligvis stå ute i hundegårdene i mye lavere temperaturer enn det som står på plakaten.

Jeg har to hunder med seperasjonsangst. Til en viss grad ihvertfall. Mayah fungerte det dårlig alene hjemme fra hun var valp, men det gitt ok så lenge hun var hjemme med den eldre hunden jeg da hadde. Da den eldste hunden døde, ble det veldig problematisk å ha Mayah alene hjemme. Hun hylte, stressa og skrapte opp vinduet og dører. Vi prøvde bur, men det brøyt hun seg bare ut av. Løsningen vår var å ha henne med i bilen sålenge temperaturen var lav nok. Der kunne hun slappe av i timesvis. På dager der det ikke var mulig å ha henne i bil pga temperatur, måtte vi få hjelp av venner og familie. Ellers var vi to studenter, så vi klarte å sjonglere og bytte på å sitte hjemme å lese i steden for forelesninger. Da vi fikk en hund til, bygde vi hundegårder, og med tilvenning gikk det fint å ha de sammen ute når vi skulle bort. Mayah er nå helt uproblematisk for oss - men det er kun fordi vi har flere hunder, og de står ute i hundegården når vi er borte. Vi hadde nok fått problemer om vi skulle kun hatt henne, og bodd uten tilgang til hundegårder. Frost, min siste omplasseringsmalamute, viser seg også å ha seperasjonsangst. Han fungerer fint med å stå i hundegård med de andre hundene når vi er borte, men det er ikke mulig å ha han inne alene. Jeg bodde på Østlandet med han i leilighet i Oslo i 2 mnd denne høsten. Jeg hadde regnet med at han ikke kunne være løs inne alene (aldri vært det), men det viste seg fort at han ble helt panisk om jeg forsvant av synet bare jeg skulle dusje, gå på do, ned i vaskekjelleren osv. Mamma passet han når jeg var på forelesninger, men det fungerte heller ikke så bra. Han stressa og styra veldig fra det sekundet jeg gikk ut døra - og mamma brukte dagen på å roe han... Etterhvert som ukene gikk roet han seg, men alt eskalerte en dag mamma måtte en kjapp tur på butikken og lot han være hjemme (maks 10 min var hun borte). Hun kom hjem til en superstressa hund som etter det ikke har villet blitt forlatt inne alene i et sekund engang. Med litt trening kunne jeg etterhvert dusje osv uten at han begynte å stresse, men det å forlate leiligheten ble kaos. Han hylte, skrapa og løp rundt. Det går ikke med naboer.. Nå bor vi veldig fint til, og har ingen problemer med å ha disse hundene pga hundegårdene og at de har hverandre. Så lenge hundeflokken er samla, så er det ro og alt er greit ? men vi kan nok ikke dele opp hundene med enkelthet om det skulle vært nødvendig senere, og det å flytte til en leilighet uten uteområdet må jeg nok si er helt uaktuelt.

Begge mine malamuter har seperasjonsangst. De kan ikke fjernes fra flokken (vi har 3 hunder som er sammen når vi er borte), og bli plassert helt alene uten noen tilstede. Ikke noe problem for de å være alene med oss eierne naturligvis, men helt alene kan de ikke være. Da blir det bråk og de blir veldig stressa. Hannhunden min er verst på det. Tispa fikk vi merke seperasjonsangsten på da hun var 1,5 år. Da døde den hunden hun bodde sammen med. Plutselig var det umulig å dra på butikken osv. Hun ble panisk og superstressa.. Det roa seg helt da jeg kjøpte en malamute til. Den tispa jeg fikk da, hadde ikke anlegg for seperasjonsangst. Hun kunne være alene uten problemer fra tidlig alder. Det skal sies at de to med seperasjonsangst fint kan ligge ute i hundegård alene om de selv ønsker det, men det er bare når de vet hvor vi andre er. Om vi da kjører avgårde med de andre hundene eller noe, kommer panikken og stresset helt tydelig frem.

Ikke ukjent hos alaskan malamute

Jupp.. da jeg enda bodde hjemme passa en golden endel. Han fikk kun frolic hele livet. Elendig pels, forkalkninger i hele kroppen omtrent (eieren mente at han bare var litt stiv som gammel, så han levde alt for lenge på overtid ?), lukta helt jævelig, grusom avføring (omtrent bare rød diaré), dårlige tenner. Den hunden fungerte ikke på den måten for å si det sånn.. men eierne tok det ikke innover seg. Jeg fora han med RC når han var hos meg, men det var aldri lengre enn et par dager i strekk. Ikke imponert over den testen akkurat..

Veldig fin frøken!

Bare sørg for at det er lystbetont at du tar det. Om du bare tar det, kan hun en dag bestemme seg for å si ifra at det ikke er greit. Bytt med andre leker/godbiter, så får hun ingen grunn til å forsvare hennes ting/mat ?

Jeg har vært så heldig å fått tilbringe mye tid med denne hunden. Både med folk og andre hunder. For meg er dette en hund som enkelt lar seg kontrollere ? Jeg kjenner ikke til saken og hva som skjedde den dagen, men den hunden er i dag en svært sosial og trivelig gutt.

Så flott du kan ha valpen sammen med den voksne ute. Det hjelper veldig mye med å lære de å stå ute ? Jeg droppa faktisk å ha min første malamute ute alene de første to årene. Grunnen var at jeg hadde en innehund fra før (golden retriever), og da ble det helt feil å dele opp flokken sånn. Den første tispa utviklet også ganske heftig seperasjonsangst. Hun flyttet ut når det kom en malamute til. Når det kommer til malamuter ville jeg fokusert veldig på miljøtrening og rett sosialisering med trygge hunder. Ikke la valpen få hilse på "alt og alle" på tur. Ellers er bytting av leker, godis osv veldig lurt. Ressursforsvar dukker ofte opp, så lurt å lære de "slipp" (om de stjeler sokker, mat osv de ikke skal ha), og jobb med å bytte ting valpen tar med leker eller godbiter. Svært mange opplever nettopp dette som en utfordring med rasen når de kommer opp i tenårene. Kos dere! Malamutevalper er så herlige

Bare et lite obs. Det er nok polarhunder som opplever det å bli forlatt ute alene fra ung alder som veldig vanskelig, og seperasjonsangst er ikke uvanlig på disse hundene (svært sterkt flokkinstrinkt). Jeg syns det har vært mye enklere å vente med å tilvenne de hundegård alene til de har blitt mer selvstendige. Jeg har vært mye ute med valpene, gitt de alle måltider i gården, og gitt bein, godbiter osv som de kan kose seg med der ute. Utover det har jeg absolutt ikke pressa på. Om valpen uler, ville jeg prøvd å se på hvorfor den uler. Er det uling pga kjedsomhet og oppmerksomhet, eller er det rett og slett uling fordi valpen er redd. Er det sistnevnte, ville jeg absolutt ikke oversett det, men unngått å sette henne i de situasjonene.

Hunden lider ingen nød på kennelen ? Jeg håper dette går rett vei for Rambo ❤

Jeg er en av de som er ganske skeptisk til de lange løpene som de er i dag, og den ekstreme "sportifiseringen" som oppstår innenfor hundekjøring. Jeg er ikke i tvil om at det kan bidra til mindre pen behandling av hunder, og mindre optimale forhold for mange trekkhunder (samt at flere hunder avles til det ekstreme, og ikke kan kalles polarhunder lengre). Men jeg mener absolutt at det fremdeles er mange dyktige hundekjørere som setter dyrenes behov og velferd først. Disse ekstreme løpene er ikke i seg selv noe problem for godt trente, riktig fremavlede trekkhunder, men klart de kan ha negativ effekt på noens hundehold. Løpene skal gjennomføres på hundenes premisser, og når det ikke lenger blir gjort, så må det få reaksjoner. Det er nok hundekjørere som burde funnet seg noe annet å drive med, men det betyr da ikke at trekkhunder generelt ikke får rett behandling og trening? Jeg skal ikke spekulere i hvor mange som har det dårlig, og hvor mange som har det bra, men jeg tror man finner veldig mange trekkhunder som har det godt. Samtidig er det mange som ikke har det så bra, og det er jo derfor Mattilsynet har et økt fokus på dette, og skal besøke steder som har hunder boende ute. Et økt fokus på at utehunder skal ha det bra, er jeg veldig for! Det er ikke så vanskelig å legge til rette for at hunder som bor ute får et vel så godt liv som de som bor inne Jeg har mine hunder i hundegårder selv, og kommer nok aldri til å gå over til kjettingbruk som oppstalling hjemme. Det ønsker jeg ikke i mitt hundehold. Når det er sagt tror jeg ikke at hunder som står bindt til kjetting hjemme, samtidig som de er i full trening (som ikkebærer lagt mer enn "2 timer mosjon om dagen"), trenger å ha det så ille. Jeg har trent hunder som hadde kjettingoppstalling, og de hundene hadde det absolutt ikke fælt. Det er ikke nødvendigvis sånn at kjetting = dårlig hundehold, selv om jeg nok foretrekker hundegårder så langt det lar seg gjøre. Mine hunder ligger stort sett i ro i hundegården de. Det er ikke vanlig at de løper rundt og styrer når de hviler. Løping og hergjing skjer i løpegården og på tur. Sånn sett hadde det ikke vært noe forskjell hos meg om jeg hadde hatt en kjetting og et hundehus eller en hundegård. Mine hunder står separate også, så null leking på dem. Det skjer igjen i kontrollerte forhold i løpegården. Likevel har mine hunder enorm glede av hverandre, selv om de ikke kan hergje i gårdene sine. Sånn som jeg har det her, er absolutt ikke unikt for oss. Det er ikke uvanlig at hunder slapper av i gårdene sine, og ikke springer bajas inni der. Får hundene mye mosjon ute, så er ikke behovet for å springe rundt i gården så veldig stort - akkurat som at hunder som er alene hjemme sover, og ikke nødvendigvis springer gal inne i huset. Det er nok av hunder som trives best alene i en hundegård, uten at den nødvendigvis er aggressiv Men om det er andre hunder i andre gårder rundt, kommuniserer de mye med hverandre, og har likevel en sterk flokktilhørighet.

Tror du virkelig at langdistanse løpshunder står på kjetting 22 timer i døgnet året rundt? Hvordan kan de være trent nok til å fullføre lange løp da? Som sagt tidligere, dette er hunder som får langt mer trening og aktivitet enn de fleste andre hunder her i landet. Om du snakker om de som har bikkjer stående på kjetting/hundegårder, uten å bruke de, tror jeg du har de aller fleste hundekjørernes støtte i at det ikke er greit. Aktive og seriøse trekkhundfolk er stort sett svært opptatt av at hunder blir brukt.

Trekkhunder som trenes mye, har faktisk et stort behov for å slappe skikkelig av. Restitusjon er faktisk minst like viktig som selve treningen for å få frem toppidrettsutøvere. Seriøse trekkhundkenneler gir hundene sine langt mer trening enn de aller fleste "vanlige" hundeeiere. Det er ingen andre hundesporten som krever like mye trening som langdistanse hundekjøring.. Hundene restituere ofte best av å slappe av i hundehusene sine i fred og ro, så å trekke frem det som et problem syns jeg blir for dumt. De trekkhundkennlene jeg kjenner til, som satser, har de fleste hundene i trening. Flere stiller med flere spann i løp, og har derfor mange hunder i trening. Unge hunder trenes på deres premisser, og ofte blir pensjonister sendt vekk for å unngå at noen hunder kun står. Sommeren er for mange litt utfordrende, men det er faktisk en hundetype som bruker mye energi på å holde seg kjørlige om sommeren. Mine polarhunder kan f.eks. stå i dagesvis pga for høye temperaturer. Det er ikke alltid greit å bare gå tur engang.. Så sålenge hundene har god tilgang til vann, skygge og hundegården der de kan få lufta seg skikkelig i, er det bedre enn å presse på med turer sommerstid. De fleste kjørerne jeg kjenner til, forter seg ut med vogn så fort temperaturene er lave nok. Alt i alt mener jeg at trekkhunder hos seriøse og dyktige hundekjørere har det veldig fint. Det er et større problem med de som ikke har særlig kunnskap, som bare har endel trekkhunder for småturer (der kan jo bikkjene bli stående en stund fordi de ikke MÅ trene for å få hunder klare til løp), og såklart større kenneler som ikke evner å ta vare på alle hundene sine. Det er mange kenneler som ikke er bra, og det er det viktig å fokusere på. Jeg mener at det er disse som er problemet, og ikke konseptet trekkhundkennel. Polarhunder er avlet og selektert for et arbeidsliv der hundene bor ute. F.eks. ser man ofte at hunder som bor inne har stort behov for å trekke seg vekk, og få være i fred. Mine malamuter elsker å komme inn og være inne med oss, men etter en stund får de nok, og vil ut å slappe av i gårdene sine. Dette opplever nok mange polarhundeiere. Hundene har ikke nødvendigvis så stort behov for å henge rundt beina på førerne sine hele tiden. Det er jo noe av det som gjør de så hardføre og selvstendige. De trives gjerne godt ute i flokk. Så lenge de får trening, kjærlighet, rett stell og fôring, samt få ha et nært og trygt iforhold til sin fører/eier, så tror jeg bikkjene har det veldig bra, uansett om de står i en hundegård 23 timer i døgnet om sommeren, eller 12 timer en vinterdag (etter en lang treningsøkt på fjellet). Ofte har disse hundene større behov for å være sosiale med hverandre, enn de har for å være sosiale med menneskene sine. Jeg tror ikke polarhunder som bort ute i flokk, har det noe verre enn de som er alene inne hele dagen + hele natta, og får en time ut per dag (kanskje 2-3 timer i helgene).

Takk Frost har krypet godt inn i hjertene våre. En fantastisk hund som ikke kunne ha passet bedre inn hos oss. Vi var utrolig heldige som fikk overta den hunden ved en ren tilfeldighet

@SandyEyeCandy Så koselige bilder! Var veldig trivelig å være på tur med dere ? Neste gang vi er i Oslo-området med hele gjengen, må vi prøve å møtes igjen

Litt oppdateringer her. Vi har hatt en veldig fin sommer og høst. Denne høsten har jeg og Frost vært mye på farten, da vi har vært en lengre periode på Østlandet for at jeg skulle fullføre min mastergrad. Mayah og Teemo har da vært igjen på Helgeland hos min samboer. Teemo har blitt stilt et par ganger til siden sist oppdatering. Den ene gangen ble vi sendt ut med gul (dommeren mente Teemo var aalt for liten), og dagen etter fikk vi vårt 2. CERT. Vi håper på det siste certet i løpet av 2018! Teemo har også blitt pappa. Det kom kun en tispe i kullet, men hun er til gjengjeld veldig herlig! Trygg, sosial og veldig morsom Hun er dessverre kremfarget, noe som ikke er en godkjent farge på rasen, men hun vil nok bli en veldig god venn og turkamerat hos sine nye eiere Teemo i utstillingsringen Valpis 5 uker gammel Frost blir en bedre og bedre arbeidshund ettersom temperaturene synker og formen hans stiger. Han har virkelig gjennomgått store forandringer gjennom sommeren og høsten. Vi gleder oss veldig til å teste fyren mer på vinterføre! Han er en energisk og sterk kar som liker godt å bruke kroppen sin <3 Tur i Rondane i september Frost er veldig fornøyd på sykkeltur Generelt trives gjengen veldig godt sammen, og vi koser oss sammen hver dag En virkelig herlig og omgjengelig flokk.

Jeg har ikke hørt om forfrysning på hengeører på ah jeg heller. Vært borti endel andre forfrysninger hos ah (håpløst å avle så dårlig pelsa bikkjer..). Det som hadde vært interessant hadde vært å hørt med se som virkelig bruker bikkjene ute i ekstreme forhold over lang tid. Da tenker jeg på hundene som lever på Grønland, og for eksempler Jo Henderson som er ute i ekstreme, arktiske forhold med sine malamuter i månedsvis. Det er jo dette disse hundene opprinnelig er avlet for. Ørene som har vært tette og små, samt er stående, har jo åpenbart blitt favorisert i disse forholdene hos denne hundetypen. Hadde det ikke hatt noe å si, ville vi kanskje sett større variasjon hos disse hundetypene også? Grønlandshund og malamute er jo hundetyper som er veldig gamle, og det har vært hard selektering mot polare tilpasninger og overlevelse i ekstreme strøk . Gamle tegninger, bilder og beskrivelser av disse typene viser jo hunder med ståører. Jeg tror riktignok ikke ørene har noe å si hos de fleste polarhunder/trekkhunder som er i Norge i dag, men jeg syns det er viktig å forvalte rasene som de ekstreme polarhundene de skal være.

For en utrolig nydelig gjeng! ❤ Håper virkelig du får noen gode valpekjøpere til de ? Lykke til!

Jeg har sett folk teipe og manipulere ører på malamute til å stå også. Jeg bryr meg ikke noe om at folk gjør det, men jeg syns det er viktig at det kommer frem at det blir gjort. På en polar rase er alt annet enn stående ører uønskelig. Dette fordi en brett på ørene påvirker blodsirkulasjon, noe som lettere kan gi frostskader. Dette er hunder som er avlet for ekstreme forhold, så slike ting er viktig. Vi ser at myke ører kommer på enkelte linjer, og da er det viktig at dette også taes med i vurderingen når man avler. Det skal ikke være nødvendig å manipulere disse ørene for at de skal stå. Ellers syns jeg det er sprøtt det som praktiseres hos enkelte oppdrettere av "teiperaser". Det at valpekjøperne nærmest er pliktige til å styre så voldsomt med de ørene. Valpekjøperne må da få gjøre som de selv ønsker, det er jo oppdretter som får frem uønska ører her.

Jeg har stilt hund for de flere ganger. Hadde en usikker golden, og da meldte jeg heller på NHL sine utstillinger. Grunnen var at de var mye mindre, og jeg syns dommerene her var flinkere til å ta hensyn til usikre individer. Jeg var egentlig fornøyd med opplegget ? Hyggelige, små utstillinger som ikke var like seriøse og "dollete" som jeg den gang oppfattet retrieverringene innenfor NKK systemet. Jeg tror likevel ikke kvaliteten på bedømmelsene var så himla imponerende

Gratulerer med fin gjengen!

Min tispe gikk en god mh. Veldig god avreagering, ingen problemer med håndtering, hun viste nysgjerrighet, ingen problemer med skudd osv. Hun er en utrolig godt skrudd sammen hund - men hun har slitt med seperasjonsangst. Noe som er vanlig på polarhunder. Hun er en hund som har en sterk flokktilhørighet, men dette merkes jo ikke på mh. Nå har vi flere hunder, så da er det ikke noe problem for oss i hverdagen, men hun hadde nok ikke fungert som alenehund der hun måtte være alene hele arbeidsdager. Dette stemmer for min malamutetispe ?

Jeg syns ikke noe om å selge levende dyr i butikk overhode. Det virker som kunnskapen ofte er veldig dårlig rundt omkring i butikkene. Noen unntak er det såklart. Kjenner til utrolig kunnskapsrike mennesker som jobber i dyrebutikker også. Et skrekkeksempel syns jeg er historien til en venninne av meg. Hun har selv kaniner, og har god kunnskap om denne arten. En dag nektet hun et barn og moren å kjøpe en kanin i dyrebutikken hun jobbet ( Det var ikke første gang hun trengte ny kanin fordi den forrige døde etter kort tid..). Da daglig leder hørte om dette, fikk venninna mi streng beskjed om at hennes jobb var å selge. Om kunden var voksen, og ville ha et dyr, så skal man ikke nekte. Dette er en populær kjedebutikk..

Polarhundpels ? spisshundene generelt er vel å regne som selvrensende (sikkert noen unntak). Jeg har hatt golden retriever, og jeg syns ikke hennes pels var selvrensende i forhold til polarhundpelsen for å si det sånn skitten satt godt fast i pelsen i dagevis om jeg ikke vaska eller fikk børste det bort (mange av de elsker jo gjørme.. min inkludert).