Heidihj

Det har jeg hørt om og.. De fleste kullene jeg har sett i år koster 17 000 kr, det syns jeg er mer enn nok

Malamuter er også beskrevet av flere ganger, og da også på samme måte som grønlandshunden (Jack London har bl.a. skrevet om "fryktinngytende malamutehunder"). Dette er en hundetype som i utgangspunktet er ganske samme hunden. Det er ganske trolig at grønlandshunder og malamutehunder har blitt brukt om hverandre av inuiter og indianere som brukte de. Det har antakelig vært en viss utskiftning av hunder mellom Grønland og Nord-Amerika. Når det kommer til dette med krangling i flokk, er det ikke uvanlig at flokker har en grei harmoni seg i mellom, men det blir ball når man trekker inn nye hunder. På ekspedisjonene fikk de hunder fra ulike flokker, såvidt jeg vet, så det er jo ikke så rart det ble krøll når de ble satt sammen. Dette er nok et trekk som henger ganske igjen hos både grønlandshund og malamute den dag i dag. Men helt klart i ulik grad, og med store variasjoner på individer og linjer.

Det er helt klart utfordringer i dag. Og jeg tror nok hunder som lever alene eller i par, fortere kan bli vanskeligere med andre. De som vokser opp i større flokker får en bedre flokkforståelse - og de blir ofte "gjekka litt ned". En ung malamute, uten grenser, kan virkelig bli en dritt Jeg får selv endel telefoner fra frustrerte malamuteeiere som ikke har helt kontroll, så det er helt klart et problem for mange. Selv min fryktaggressive tispe kunne settes inn i spann med andre, men hun var så heit i toppen at hun kunne fly på naboen ved start om jeg ikke passa på. Derfor gikk hun ofte alene midt i spannet i starten (med mindre vi var flere som kunne hjelpe ut, da kunne hun holdes). De to jeg har nå kan settes inn i spann uten problemer de er veldig enkle sånn sett. Jeg håper at arbeidet med å få frem bedre gemytt fortsetter. Det er jo fremdeles endel som avlet på dårlig gemytt, og som ikke ser på det som et problem at hundene vil spise hverandre. Og så lenge vi har de holdningene i miljøet, så er det jo ikke så enkelt. Utrolig flott at du hjelper bekymra malamuteeiere! Det er mange som ikke helt er forberedt når de tar inn rasen (og kanskje ikke skjekker helt hvor de kjøper fra?), og ender med problemer. Men jeg har full forståelse for at folk ikke ønsker fremmede hunder (og kanskje malamuter spesielt) inn i sine spann.

Det jobbes jo hardt med? De siste tiårene har gemytt hos malamuten vært et sterkt fokus, og det har jo virkelig gått riktig vei. Slik jeg ser det, og jeg kjenner svært mange malamuteeiere (oppdrettere, kjørere, turhunder), går malamutene ofte bra med flokkmedlemmer. Mange går fint inn i spann med fremmede hunder også. Gemytt er noe som i høyeste grad tas seriøst hos mange, så der er virkelig fokuset på rett vei. Men om man vil ha en mykere trekkhund som kan settes inn i hvilket som helst spann, da velger man ikke malamute. Vi er på samlinger, treninger, utstillinger mm. Det er svært sjelden det blir bulker og bråk. Nå passer nok vi som eiere godt på, men det må man såklart gjøre. Malamuten har rykte på seg til å være aggressive monstre, men det syns jeg de absolutt ikke er i dag (alle jeg kjenner som har drevet med rasen en stund, kan fortelle om at det var mye større problemer før). Må jo legge til at det såklart finnes aggressive malamuter i dag, men jeg opplever sjelden dette. EDIT: En erfaren malamuteeier slipper nok ikke hvilke som helst tisper i hundegården løs sammen, ei heller hannhunder. Men mange har ikke problemer med å jobbe sammen eller gå turer sammen. For meg (og mange andre) er det det desidert viktigste.

Enig! Det er når det kommer frykt og overslagshandlinger det begynner å bli skummelt. Har selv måtte avlive en malamute pga dette.. og det gjaldt dessverre hunder uansett kjønn, og etterhvert, også egen flokk.. Det blir vanskelig. Men det er ikke sånn samkjønnsaggressive hunder nødvendigvis er. De malamutene jeg har nå er uproblematisk å møte andre hunder med/gå tur med fremmede hundder, men jeg slipper de ikke løs med ukjente hunder av samme kjønn. Det kan det fort bli bråk av. Så for meg er det helt uproblematisk å ha en slik rase.

Hunden var hjemme hos foreldrene mine det året ? hadde over 60 hunder å jobbe med på skolen, så liten tid til egen hund. Vurderte Pasvik fhs også, men valgte Alta bl.a. pga læreren på hundelinja, og fordi det virka som det ville bli mer fokus på trening av løpshunder. Hvordan forskjellene er i dag er jeg usikker på (gikk skoleåret 09/10).

Jeg gikk hundekjøring og friluftsliv på Øytun folkehøgskole (nå Alta fhs). Veldig lærerikt og spennende år! ? Kun fokus på trekkhunder og hundekjøring.

Gratulerer så mye med et flott kull! ?

Både malamute og grønlandshund har en hd forekomst på 10-15%. De aller fleste har c, og igjen er det få som få som får symptomer. I Norge blir rasene stort sett brukt som tur og trekkhunder (selv om am nok begynner å få en større andel "familiehunder" og "showhunder"). Jeg kjenner til E-hofter som brukes som turhund året rundt uten problemer (enn så lenge, hun er 3 år), og som jeg sa tidligere er det flere c-hunder som har gått lange løp, og som ellers brukes til arbeid året rundt. Det er sjelden jeg hører om hunder som sliter med hd på malamute. På begge rasene må hd-statusen være kjent ved avl. Noe jeg har inntrykk av at de fleste, selv de som har drevet aktivt med hundekjøring i mange tiår, syns er veldig positivt. Jeg kan forstå argumentene til å ikke røntge løpshunder som går hardt, men da må man vente med å sette kull på hundene til de er litt eldre (som Meg nevner). På de ah-kennelene jeg kjenner til, er det absolutt ikke uvanlig at tisper går i avl når de er 2-3 år. Det er ofte for tidlig til å se slike lidelser. Det er ikke til å stikke under en stol at det er endel hodeløs avl i kjøremiljøene også, og da snakker jeg også om profilerte og meritterte kjørere. Det er endel hunder som går ut tidlig pga "stygge bevegelser", oftere får skader, trekker dårlig osv. Disse går jo ikke i avl, men foreldrene brukes fremdeles. I løpet av min tid med ah-kjørere i Finnmark ble jeg ikke bare imponert over disse hundenes helsetilstand. Må jo si at jeg ikke mener det er en syk hundetype, det er det jo ikke! Men det er endel som ikke kommer fram som fins av problemer.

Jeg syns ikke noe om å bevisst avle på hd hos trekkhunder. Hunder som selv er symptomfrie, men har hd, kan jo risikere å gi valper som vil få problemer. Man avler på de hundene som er gode, og som man tror kan gi like gode avkom. Hos såpass fysiske hunder må man ta helse og fysikk alvorlig - og jeg syns ikke det hjelper at hunden er symptomfri, så lenge det er såpass stor sjanse for at hd kan dukke opp i neste generasjon. Det bør finnes nok gode, hd-frie bikkjer man kan avle på. På både siberians og alaskan ønsker man jo ikke se etter problemer, og det får være deres sal. Jeg er bare glad for at min rase har mer eller mindre bra oversikt over hd, og slik skal det fortsette.

Jeg har hatt seperasjonsangst på en hund. Hun var superstressa for å være helt alene (uten en annen hund). Feilen jeg nok gjorde med henne var å stresse skikkelig med det, og gå ut av rommet noen sekunder, så minutter osv. Med andre ord, helt etter "boka". Hun ble bare verre av alt det styret. For å få brutt det mønsteret av panikk alene, begynte jeg å ha henne i bilen hver gang jeg skulle bort. Det holdt jeg på med lenge, helt til jeg bestemte meg for å prøve å dra på butikken uten henne en dag (da var hun godt over ett år). Det gikk veldig fint, og etter det var det ikke noe problem å øke tiden vi var borte.

Det er forskjellig fra rase til rase. Malamutefolket er stort sett flinke til å sjekke hd. Derfor vet vi bland annet at det er flere hunder med svak hd som har fullført lengre løp uten problemer (Finnmarksløpet, Femundsløpet, Polar distans mm.) Det viser jo bare, som de fleste er klar over, at en hund med hd ikke nødvendigvis får problemer. Hundene med påvist hd går i spann så lenge de fungerer, men de avles såklart ikke på (selv om noen i miljøet dessverre avler på hd også.. ). Grønlandshund blir også hd-sjekka. Hos siberians husky er dette med helsetester en ganske het diskusjon. Det kan nok andre med rasen svare mer på ?

Korthåret, strihåret, krøllete, langhåret, dreds, nakenhunder og sikkert flere typer også? Forestrekker halvlang pels, helst uten noen faner. Typisk spisshundpels er helt klart min favoritt. Røytefri pels, pels man må klippe med saks, pels man må børste ofte, pels som røyter, pels man må nappe, pels man må barbere bort? Helt vedlikeholdsfri pels som kun må børstes i røyteperiodene. Selvrensende pels som ikke må vaskes noe særlig. Ja alt om hvordan pels du foretrekker og hvorfor akkurat denne typen pels? Jeg ønsker hunder som kan være ute hele året uten å fyse noe særlig. Kan fint ta dekken på på de kaldeste dagene om det er nødvendig (ikke nødvendig på de jeg har nå). Ellers syns jeg pelsstell bare er styr, så ønsker en pels som ikke trengs å gjøre noe med Hvilke hunderaser har den pelstypen du liker best? Polarhundpelsen elsker jeg, og også annen spisshundpels som på buhund, lundehund, shiba osv. er helt super! Hvordan pels type liker du minst og hvorfor? Liker ikke veldig langhåra pels. Orker ikke ha masse buskas og greier som setter seg fast i pelsen. Når pelsen blir for myk (mange goldener og settere f.eks.), blir det snøballer osv i den, og det vil jeg helst unngå. Og hvilke hunderaser liker du ikke pelsen på? Langhåra collie, golden retriever, spanieler og settere med mye faner, langhårede malamuter, schæfer ol, div. selskapsraser med lang pels osv. Ellers trenger jeg ikke ha krølleraser som puddel, bichon friese osv. Upraktisk pels for vårt bruk, og jeg liker ikke pelsstell. Her er det kun pels som teller og ikke alt annet med valg av hunderaser. Man skal jo ikke kun velge hunderase etter pels men her i tråden er det kun pels. Må kommentere dette også. Jeg velger absolutt rase etter bl.a. pels. For meg er det pels med gode, tette og relativt strie dekkhår, og med god underull som gjelder. Jeg er ikke interessert i hunder som har pels som jeg ser på som praktisk når det kommer til turer ute hele året. Hundene våre er ute største delen av livet deres, så da er en god, solid pels helt klart avgjørende for våre rasevalg Jeg hadde f.eks. ikke kjøpt en malamute uansett gemytt og bruksegenskaper om den var langhåret (jeg har bl.a. en rikhåra malamute som jeg steller pelsen på, men egenskapene i pelsen er fremdeles gode i forhold til en langhåret variant). Det blir for upraktisk for oss.

Malamuten er en urhund med alt det fører med seg. De kan ofte være kranglete med andre hunder av samme kjønn, ressursforsvar er ikke uvanlig og må ofte jobbes med fra dag én, de har stort sett et stort jaktinstingt, de er veldig sterke og de har ofte en sterk flokktilhørighet som gjør at det kan bli vanskelig å ha den alene hjemme. Ellers er det ofte en utfordrende unghund som er god til å teste grenser og må ha tydelige regler. Det er nok eksempler på hunder som begynner å murre og "true" sine eiere fordi de har lært at det er det som skal til for å få vilja si. Dette det man spesielt hos førstegangseiere, og det er nok mye av grunnen til at det blir såpass mange unge malamuter omplassert (spesielt hannhunder). Malamuten passer med en aktiv livsstil og fortjener å bli brukt. Mange har malamuter som er late og feite, men det betyr ikke at det er hunder som ikke trenger aktivitet. De er som andre hunder, tilpasser seg ofte, og kan bli passive og daffe om de ikke får det de trenger. Hos unge hunder vil ofte lite aktivitet føre til kreativitet og ødeleggelser, og noen ganger kan en lite stimulert og utrent hund få ut frustrasjonen sin gjennom utagerende og bøllete atferd. En malamute er en energisk og sosial hund. De aller fleste er veldig glade i folk, men det må sosialisering til. Malamuten kan også bli sky, men dette hører til sjeldenhetene. Men en god innsats med miljøtrening og sosialisering fra valpetiden av er viktig. Som førstegangshund kan den være fin om man veit hva man kjøper. Det kommer garantert utfordringer, og man må være innstilt med å jobbe. Mange klarer å ha malamute som førstegangshund, og mange klarer det ikke. Uansett er det utrolig viktig å sette seg inn i rasen, og lytte til det som blir nevnt når det kommer til utfordringer. Folk som skryter rasen opp i skyene og ikke nevner utfordringene eller noe negativt hadde jeg holdt meg unna. Det er og blir en utfordrende rase, men det finnes veldig forskjellige individer. Noen er myke som smør og veldig enkle, andre kan være knallharde og utfordrende også for erfarne malamuteeiere.

Jeg må helt ærlig si jeg syns valpeprisene går over stokk og stein.. Den ene rasen min koster nå 15 000 kr (betalte 12 000 i 2011) og den andre koster 17 000 kr. Nå begynner valper å bli så dyrt, at vi har faktisk problemer med å få kjøpe inn nye valper (noe som nå sist bidro til at vi i mai tok inn en voksen fremfor en valp).. En slik stor engangsutgift i tillegg til alt som kommer med å ha valp og ny hund i hus, det er fryktelig mye penger.

Jeg har både kjøpt og overtatt voksne hunder, og ved begge tilfellene ordnet vi med eierskifte via nkks nettsider. Har ikke kontrakter på disse hundene ? fikk overta alt av papirer på de såklart. Jeg har også vært med på å kjøpe en annen voksen hund, der det ble fylt ut en vanlig kjøpskontrakt (nkk sin), i tillegg til eierskiftepapirer. Det er helt opp til kjøper og ny eier om kontrakt er nødvendig. Det har ikke vært ny veterinærattest på noen av disse hundene, men vaksinasjonene har vært i orden ? jeg passet selv på å ta veterinærbesøk med den ene hunden før prøvetiden var over. Den andre hunden tok jeg eierskifte på samme dag som jeg henta han. Siste tilfellet er ikke min hund, men der ble også veterinær oppsøkt etter eierskiftet var på plass.

Gratulerer! ?

Så spennende! Lykke til ?

Lite som slår en godt muskulert og godt bygd alaskan malamute Gjelder grønlandshund også forsåvidt. Generelt liker jeg helt klart best spisshunder utseendemessig, og flaks for meg passer de rasene jeg liker best hos oss.

Jeg jobber bla. på et hundesenter. Der har jeg stort sett alltid med hundene mine ?

Jeg har fått to hannhunder etter dette ble skrevet, så har ingen konkrete valpeplaner nå ?

Det er helt tragisk.. Akkurat det samme merkes på malamute. Det er egentlig bare trist at rasene er så pene.. På malamute er det mye kull og valper (både i klubben og utenfor) for tiden, og det er nok ganske mange nye malamuteeiere som ikke passer rasen over hode. Dessverre er det stadig flere og flere malamuter som går til omplassering når eierne får en aha-opplevelse ved kjønnsmodning - og også endel som ender med å omplassere ved 3-års alderen når hundene plutselig begynner å få mer meninger. Ikke en god utvikling for polarhundene dette nei (nå er det jo ikke bare GOT som står for dette da).

Malamuteklubben har en del aktive medlemmer i Hedmark Mange muligheter knyttet til hundekjøring i området. Skulle jeg kun valgt boplass ut i fra hundemiljø og kjøremuligheter, hadde helt klart Hedmark stilt sterkt!

Jeg har vært på rideturer på Hardangervidda der heller ble brukt i pausene. Dette var da snakk om lunsjpauser opp til 1 time der hestene fikk gå å gresse med de på. På natten hadde vi fast tilholdssted med inngjerding til hestene. Jeg må helt ærlig si at jeg ikke så noe galt med denne bruken - helt til det nesten ble katastrofe. På en tur vi hadde kom det plutselig noen turgåere med en løs hund. Hestene skvatt noe veldig (det gjorde vi også), og til tross for hellene la de på sprang. Vi sprang etter og var livredde for at de skulle snuble og brekke noe. Heldigvis tok vi de igjen etter noen kmer, og helt uskadde! Den ene hadde ødelagt sine heller, men den andre hadde fremdeles intakte. Det kunne virkelig ha gått fryktelig galt.. Denne episoden har fått meg til å tenke at det er en risiko for skade om hestene virkelig legger på sprang, men utover det syns jeg faktisk ikke det er så himla mye mer problematisk enn å stalle opp mine bikkjer i kort kjetting når vi er på tur. Jeg syns det virker som mange turhester lever et godt liv Må legge til: Jeg syns såklart ikke noe om å bruke dette utover på tur eller lignende der det er det eneste/beste alternativet.

Så nydelig! Jeg har en fasinasjon for rasen jeg og. Virker veldig fine ?