Pringlen

Derfor er det mye greiere å slippe dem løs Finnes ikke noe inneffektivt i det arbeidet. På feks ettersøk vil det være stor sjans for å følge feil dyr om bikkja bruker for mye overvær... (og der må man jo bruke line) Men kratt og skau gir surr i liner, uansett hvor bra bikkja sporer. Da er det i grunn bare lærliner som ikke er håpløse. Finnes ikke alltid rake veier

Hvis det de sporer har gått rundt busker og gjennom kjærr, så... Vilt går liksom ikke på de enkleste plassene, slik folk som legger spor, gjør

Ikke enig Synes det er er forbasket kjerv. Men så har jeg ofte hunder som skal et par runder rundt hver busk om de sporer ekte ting...

Da er rundskåret lær mest fornuftige alternativet. Alle former for tau/bånd surrer seg fast fortere enn fy. Og ikke ha lengre line enn du trenger...

Fløffy...

Cross max er alt i posten

Ingen restriksjoner med egene hunder. Men nå var canarioen veldig forsiktig, og lekte egentlig ikke så mye. Og støverene er jo ikke så veldig store, men det er ingen problemer med at de leker selv med små valper. Tvert i mot stoler jeg hundre ganger mer på dem, enn enkelte av dachsene i lek. Selv om de kan leke voldsomt nok. Men klart det er forskjell på 20 og 50 kg...

Jeg tenker at det handler vel mer om å bry seg, enn å melde folk. Om man har mistanke om vanskjøtsel, så bør første bud være å spørre om alt går bra. Ta en tur på besøk, hjelpe til, om man kan. Nytter ikke det, SÅ får man melde, da...

Her er teksten, i hvert fall, syntes det var litt fint skrevet. Kanskje minus det om dyrepoliti på slutten. Får MT beskjed, gjør de vel jobben.. «Hvordan kan det skje i et lite lokalsamfunn hvor nesten alle kjenner alle? Har ingen forstått at noe var galt? Har virkelig ingen hørt den desperate rautingen fra fjøset?» Det er ikke til å fatte. 70 okser og kalver sultet i hjel i et fjøs i Namdalen. Lidelsene som har pågått i fjøset i dager, uker og måneder er nesten umulig å ta inn. Men vi må. Vi hører altfor ofte om dyretragedier i landbruket. Dyr som vanskjøttes, som trår rundt i møkk og døde dyr, på desperat leting etter mat. LES OGSÅ: Fant 70 døde storfe Ingen vet riktig hva som har skjedd på gården i Fosnes, kommunen med rundt 600 innbyggere. Mye tyder på at dyrene ikke har blitt tatt hånd om siden juletider. Fôr skal ha ligget urørt ute siden desember. Fire måneder. Hvordan kan det skje i et lite lokalsamfunn hvor nesten alle kjenner alle? Har ingen forstått at noe var galt? Har virkelig ingen hørt den desperate rautingen fra fjøset? Det er et fortvilt lokalsamfunn som nå tumler med de samme spørsmålene. Dyretragedier i landbruket skyldes oftest psykiatri og personlige tragedier. Bønder opplever livskriser, som oss andre. Forskjellen er at konsekvensene er så fatale. Med seg ned i det sorte hullet drar de et fjøs fullt av hjelpeløse dyr. Bønder som selv har vanskjøttet dyrene sine har fortalt om hvordan oppgavene tårner seg opp. Til slutt blir alt uoverkommelig. De klarer ikke be om hjelp, de orker ikke møte marerittet som venter i fjøset. Bøndene må bry seg mer om hverandre, er et av svarene fra Bondelaget. En del av virkeligheten er at det blir stadig færre igjen til å bry seg. Det blir færre gårder, det blir lengre mellom naboene. Ikke besøker vi hverandre lenger heller. Det er vanskelig å se på Facebook at noe er riv, ruskende galt hos naboen. – Bøndene blir mer og mer ensomme, økonomien blir tøffere og nettverket har blitt mindre. Derfor er også risikoen for dårlig husdyrhold større enn tidligere, uttalte avdelingssjef John Bjarne Falch ved Mattilsynet Namdal etter tragedien. Landbruket har en jobb å gjøre med egne holdninger. Det er lite kultur for å be om hjelp, vise svakhet og innrømme nederlag. Barnevernet har jobbet knallhardt med å normalisere bekymringsmeldinger. Det er bedre å si fra en gang for mye enn en gang for lite. Slik er det neppe i landbruket. Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU har gjennomført en spørreundersøkelse blant 1500 bønder, hvor én av fem svarte at de har hatt mistanke om vanskjøtsel av dyr på en nabogård. Det er et skremmende høyt tall. Men hvor mange har faktisk varslet sin bekymring? Likegyldighet, frykt eller en tradisjon for ikke å blande seg i andres saker – uansett årsak så er det drepende for landbrukets troverdighet. Det blinker ikke en varsellampe i Mattilsynets registre når noe begynner å gå galt. De er helt avhengig av tips. De mange dyretragediene viser at det ikke holder å stole på «nabokjerringa». Når de uoffisielle kanalene bryter sammen, må de offisielle styrkes. Det må på plass nye ordninger, et sikkerhetsnett. Kommuner, bondelagene, Mattilsynet og andre må finne systemer som kan avverge de verste dyretragediene. Kanskje vil vi aldri forstå det som har skjedd i Namdalen, men vi må gjøre det vi kan for at det aldri skal skje igjen. Fire måneder med ensomhet, fortielse og smerte burde ikke være mulig. Mange har latterliggjort forslaget om dyrepoliti og andre ordninger som skal forebygge dyretragedier og vold mot dyr. Latteren bør stilne i møtet med 70 utpinte dyr i et fjøs i Namdalen.

Huh, nei den linken virket jo ikke. Hvordan kunne jeg lese den i utgangspunktet da? Nei nei, kanske noen sletter tråden da?

http://www.adressa.no/pluss/article10780001.ece?refreshOnce=true "1 av 5 bønder sier de har hatt mistanke om vanskjøtsel av dyr på nabogård"

Nei jaggu.... Ser ikke ut som det er demping der nei. Det må jo være mye av grunnen til prisforskjellen også. red: der fikk jeg svar fra Hillestad også. Er dempingen som er hovedforskjell, ja. Må vel kjøpe en cross max, da

Hvilke forskjeller er det egentlig? Ser den er mindre, og med særlig mindre bakhjul, men hvordan påvirker det kjøreegenskapene? Sendte mail til Hillestad nå, så får jeg se hva hun mener

Ja, det var lurt. Er jo bare å høre med henne

http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=56917436&q=kickbike&sort=0&ref=fas&searchclickthrough=true Denne er jo veldig mye billigere enn cross max. Men er det brukbart?

Er det krav til triks, faktisk Jeg har tenkt litt på at hygenen burde bli besøkshund. Hun passer veldig bra til formålet. Størreslsesmessig og sosialt, samtidig som hun har en svært behagelig væremåte (glad og sosial, uten noe mas og styr) Og ikke minst fordi hun er av en hundtype som vekker masse minner hos mange eldre! Men triks og dill, næææ, da får det være

Å, men da jukser de fleste på fb, for der listes det opp raser folk har Men, min liste med gjeldene "regler": Irsk Ulvehund Borzoi Riesenscnauzer Strihåret Vorsteh (har bare hatt KV, så det teller..) Luzernstøver

Nei, dette er da virkelig ikke noe problem i dag, da de fleste ikke lar bikkjene sine flakse rundt på egenhånd. Nei, jeg sender ikke ut nabovarsel (da hadde vel naboene trodd/fått bekreftet at jeg var gal) og har vel kun en gang eller to opplevd at hanhunder har funnet vegen hit, da drevere med for dårlig jaktlyst Og det er jo heller ikke slik at løpetisper ikke kan ferdes utendørs uten å bli overfalt. Og nei, de lar seg sjelden pare ut over maks en uke. Selv om mange står som påler for kjente hunder omtrent fra dag en, betyr det ikke at de lar seg pare. Og i hvert fall ikke av fremmede hanner. Jeg jakter faktisk med tispene første uka, aldri vært noe problem det

Dette er halvparten: Og så er det en tilsvarende del som kan klipses fast oppå. Fikk egentlig laget det til gamle bobilen, så nå er det mest hundeseng Sa litt feil på målene: hver del er 45 brede og 38 høye. Det er romslig for dachser, i hvertfall, går fint to i hvert. Eller en støver, i følge dem Kelamannen hadde ikke laget noe tilsvarende før, så han husker det sikkert. Billig var det også, tror jeg betalte 3500 for hele greia Red: til en hund i hvert bur er sikkert 40 cm bredde mer enn nok

Speaking of... Hos naboen i dag, kom vi inn på akkurat dette temaet. Og hun har ikke vondt for å dele av seg storyer fra barndommen Den gang ( 50 tallet) hadde faren støvere, tisper. Og når de hadde løpetid, lå det alltid fremmede hannhunder pal forran døra. Selv midtvinters i mange kuldegrader.. De fleste var ikke særlig hyggelige mot folk. Så barna i huset turte nesten ikke gå ut. Da ble de ridd på, og i værste fall jaget av sure, kåte hannbikkjer. Så skal vel ikke klage i dag

Jeg har et firedelt bur som kelamannen har laget. Om jeg ikke husker helt feil, er det 40/40/60 i hvert bur. Med to separate etasjer som kan tas fra hverandre, og brukes hver for seg. Det er utrolig hvor mye hund det går i hvert bur. Vi har i dag den ene delen inne, og det er ofte en av støverene går og legger seg i et bur

Hva slags uteblomster (potte) smaker så vondt at hunder (les hjernedød haldenstøver) ikke spiser dem? Og helst ikke veldig giftige. Litt vondt i magen unner jeg den da

http://www.nordlys.no/Slik_s__leiligheten_til_Elisabeth_ut_da_hun_kom_hjem_fra_jobb-5-34-114736.html Ja ja, avisa har ikke så mye å skrive om, skjønner jeg

Du kan jo bare spørre den som har mest erfaring med rasen her til lands (tror hun er tilbake som rasekontakt) Hennes er lette å ha løse, selv om de er blandt de beste hihundene

At de er hihunder (og faktisk den av de britiske rasene hvor flest faktisk fungerer fortsatt!) Virker ikke mot at det er lett å ha dem løs. Tvert i mot, de rene hihundene skal kunne følge eier løs hvor som helst, helt fram til hiet