jma

Min erfaring er at trygge vakthunder ikke bjeffer unødvendig, så lenge de har lært fra de er valper at det ikke er nødvendig. Av de vakthunden jeg har hatt har det vært ei som har vært fæl til å bjeffe mye på alt og ingenting, og hun var også mest usikker og hadde vokst opp på kennel i Spania. De andre har kun bjeffa når det er grunn til det. Men det er nok forskjell på rasene. Om vakthundene er uinteressert i mennesker og hunder er nok også mer raserelatert. De er nok ofte litt mer tilbakeholdende når det kommer til fremmede mennesker enn andre raser, men det gjelder nok mer rene vokter raser. Mange voktere er også samkjønnaggresive. Hvor lett det er å holde igjen en stor hund kommer nok ikke bare an på størrelsen men også på viljen og staheten til hunden. Jeg klarte å holde igjen min hannhund på 54 kg., men sleit med å holde igjen ei annen tispe på ca 45 kg. Men her kommer jo lydighet og grensesetting inn da. Med store sterke raser er det jo kjempeviktig å ha god kontroll på hunden så man feks slipper å fysisk holde de igjen i div situasjoner. Min hanne på 54 kg var veldig lydig og det skjedde så og si aldri at jeg måtte holde han igjen med makt.

Da har Aya rukket å bli to år! Nesten voksen jente nå Og i dag har jeg funnet frem motivasjonen igjen og trent lydighet med begge to. Får prøve å fortsette med det. Kommer ikke helt over hvor forskjellige de er å jobbe med. En jeg må gjøre alt for å gire opp, og en jeg må gjøre alt for å roe ned. ? Her er litt bilder fra siste måneden.

Her i Larvik er det masse bc`er. Så en seinest i går som jakta på bilen min da jeg kjørte forbi

Da ville jeg nok funnet meg en rase som ikke er kjent for å være samkjønnsaggresiv, og iaf stryrt unna staff, da den er det, og ganske aktiv. Amerikansk bulldog og rottweiler kan jo også være ganske aktive, avhengi av hva slags linjer dem er fra. Nå er jo bulldog tispa di såpass ung enda at du heller ikke vet hvordan hun vil bli med andre tisper. Så det er også noe å tenke på. Selv om bulldogger er rolige og ikke har behov for mye aktivisering så er det jo fremdeles en bulldog (som kan være sta og ha mye meninger). Du kan selvfølgelig være heldig og få en tispe som går kjempefint med tispa di uansett rase. Men det er jo en sjans å ta, og det blir brått mye jobb og en kjip situasjon om det kræsjer. Har du en trygg vakthund så vil den mest sannsynlig ikke bjeffe på vante lyder, men det må jo noen ganger læres fra de er små at det ikke er nødendig.

Skal du ha en rase som kanskje er samkjønnsaggresiv så ville jeg skaffet meg motsatt kjønn av det du allerede har, sosialisert med hunder du er 100% sikker på er snille og greie under oppveksten og hatt hunden vekk fra alle andre hunder for å unngå negative opplevelser med fremmede hunder, og belaget meg på at hunden ikke alltid vil gå bra med andre fremmede hunder uten videre når den er voksen (særlig ikke de av samme kjønn.) Det kan også være lurt å være ekstra streng med regler hundene seg i mellom i hjemmet når man har flere hunder. Flere av rasene du nevner er vel ofte samkjønnsaggresive eller dominante. Men har man faste grenser og er konsekvent med dem fra tidlig alder så er mye gjort. Mye enklere sagt enn gjort da En staff er som regel mer aktiv enn en bullmastiff feks. Staff er jo også veldig sosiale med folk kontra de andre rasene du nevner som er mer vakthunder. En staff blir også mye mindre. Ville tenkt litt mer på hva slags aktivitetsnivå du ønsker, om du skal gjøre noe mer med hunden enn å gå tur (hundesport av noe slag). Flere av de nevnte rasene er det vel en del HD på, så vær i tilfelle nøye på at foreldredyr er røngtet, og at dette er noe oppdretteren fokuserer på.

så søte da

Tusen takk ??

Tusen takk ? Ja nå er hun snart to år! Utrolig hvor fort tiden går

En liten update. Begge hundene har vært på ny mentaltest. Aya kjente nok igjen mye av testen og gjorde det bedre enn sist. Hun er veldig trygg på elementene som har med mennesker og gjøre, og hadde kortere avreaksjonstid på de andre elementene enn hun hadde sist. Hun viste også litt høyere kamplyst enn sist. Moro var også veldig trygg på momentene med mennesker, men hadde litt større reaksjoner enn Aya på de andre elementene som feks. skrammel og kjeledress, og brukte litt lengere tid på å avreagere. Men han har jo også levd et mye mer skjerma liv, og er mindre miljøtrent. Det var iallfall morro å teste dem. Vi har fått svar fra NKK på at Moro har perfekte albuer og B hofter Så det var morro. Når det kommer til trening av bikkjene så har motivasjonen min vært i bunnen de siste ukene.. Jeg sliter jo med lydighetstrening på begge to. Aya er treigere enn hva jeg hadde ønska, og har ikke det samme drivet som jeg har hatt i de andre bikkjene som jeg har hatt før, så jeg kjenner at det skal veldig lite til før jeg bare mister helt motivasjon. Hun er litt for rolig,treig og forsiktig i forhold til hva jeg ønsker. Og Moro er jo helt stikk motsatt, alt for impulsiv og ivrig/urolig. Skal veldig lite til før det koker over for han og han napper etter belønninga eller hender for eksempel. Jeg har jo fått til litt med han, men det tar laaang tid å lære han at han må følge visse regler for å få det han ønsker (belønning/lek). Og bare det å feks sitte i ro mens jeg beveger meg eller det skjer ett eller annet er en utfordring. Det går fremover, men utrolig treigt. Så de siste ukene har det blitt til at jeg bare ikke har trent noe særlig med noen av dem. Men har vel kommet frem til at nå som jeg har disse to hundene, så får jeg bare gjøre det beste ut av det og gjøre så godt jeg kan med dem. Og Moro har jo et stort potensiale. Jeg er bare usikker på hvor mye jeg kan klare å få til med han. Moro brakk forresten ulvekloa for et par måneder siden også. Vi var i hagen og lekte, og plutselig halta han litt. Den var heldigvis ikke helt ødelagt, og jeg slapp å bandasjere og styre ( Heldigvis! Ikke en enkle hund å drive og stelle sår på ) Etter ti dager med rensing og antibiotika var kloa helt fin.

Jeg hadde en "krevende" rase som førstegangshund, og hun var virkelig krevende og, så det gikk ikke så bra det første året. Men jeg lærte kjempemye. Om du er klar for å trene mye, gå kurs, lære av andre, og søke informasjon, hjelp og kunnskap så er det jo bare å hoppe i det hvis det er den rasen du ønsker deg. Dobermenn krever jo mye mental og fysisk trening. Kjenner flere som har og trener med dobermen. Han ene har mistet tre stykker pga hjerteproblemer. Men alle hundene jeg kjenner til har hatt god mentalitet og vært veldig gode brukshunder. Et par av de har hatt en del stress/kokt lett over. Men dette er jo hunder fra brukslinjer da.

Jeg kunne definitivt ikke gjort det med noen av bikkjene mine. De hadde blitt feite De sluker alltid all maten de får med en gang.

Valpene er kjempesøte, og Twiggy er en flott staff. Masse lykke til videre med dem.

Det skal jeg se mer på, takk Har gjort det og, men er ikke så effektivt.

Litt usikker på hva det går ut på?

Fordi rasen har andre gode egenskaper som er viktigere for meg, og fordi jeg ikke har behov for en hund som går bra sammen med alt av andre hunder. Vi hilser ikke på hunder ute på gata, vi går pent forbi, og i huset så sørger jeg for at hundene alltid er under kontroll hvis de er løse sammen, og at det ikke er noe som kan trigge en konflinkt (feks mat/leke). En veloppdratt hund som ikke er veldig usikker på andre hunder klarer fint å være i nærheten av andre hunder, selv om den er samkjønnsaggresiv, uten å klikke. Er nok som andre sier, at mange har en fryktag. hund som de kaller for samkj.ag. fordi de ikke ser (eller vil innrømme...) at hunden er usikker. Jeg hadde en hanne som var kjempeflink med valper og gikk bra med alle tisper og små hunder. Men når han møtte en hanne på sin egen størrelse, så hadde han veldig lyst til å lage en liten krig. Men det fikk han ikke lov til. Så det gjorde han da heller ikke. Han blei bare veldig stiv i kroppsspråket, fikk veldig høy hale, brumma litt, og tusla videre. Det skjedde jo faktisk flere ganger at andre hanner, rottweilere blandet annet, gjorde utfall mot han bare noen få meter unna, men han svarte aldri med noe mer enn litt knurring. Man kommer langt med god oppdragelse og god mentalitet ?

Nei, det har jeg ikke. Kan sjekke det ut, takk Ser ut som en bok som passer bra her ja kanskje jeg skal ønske meg den til jul

Jada, så jeg har jo en seks-åring i hus som ikke kunne en ting da kan kom hit for snart ett år siden. Han er ekstremt ivrig, aktiv og impulsiv. Han har ikke ro i rævva når det først skjer noe, og har lett for å "koke over" hvis han er litt understimulert eller ikke får nok grenser. Jeg prøver jo å lære han litt lydighet, og har fått lært han sitt, ligg, stå, slipp så langt. Men når han feks skal sitte før vi går ut døra, så klaaarer han bare ikke å sitte i ro i mer enn fem sekunder. Og jeg må bevege meg i sneglefart for at han ikke skal bryte kommandoen hundre ganger. Jeg lar han aldri gå ut døra før han faktisk sitter rolig og ser på meg. "Nei" funker bittelitt, men lurer på om noen har noen andre triks på lur her? Jeg pleier noen ganger også å ha han i bånd når vi skal ut, før vi går ut døra, for å holde han igjen, så han ikke er "all over". Det er en liten smule bedre hvis han er trøtt eller litt sliten, men ikke mye. Han er også fæl til å ikke klare å la vær å bite etter ballen når jeg har sagt "slipp" og skal plukke den opp, eller den ligger på bakken. Tips?

Takk for tips. Er så gøy å se bilder av hundene på den tiden. Kan ikke akkurat si at bulldoggen så frisk og fin ut på den tiden heller For noen fronter...

Trixie bilsele i str. L selges. 100,-

Det har variert litt hvor mye mine presaer har røytet, men generelt sett veldig lite. Ja, håra setter seg lett fast, men her holder vi bikkjene borte fra sofaen og stueteppet, og kjører alltid "skylleprogram" i vaskemaskinen etter at bikkjeting er vaska. Og jeg kjøper bare ryer/tepper ellers som går i vaskemaksina Har nesten aldri problemer med at det er bikkjehår på reine klær.

Masse bilder fra turen vår i går

Skal selge bilen min. Her er finn-annonsa: https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=103154374&fks=103154374 Perfekt hundebil med veldig god plass baki. Tar man ut baksetene har man plass til to store bur.

En liten oppdatering fra oss ? Metlatesten gikk i grunn som forventa, og det er jo hyggelig å se at man kjenner sin egen hund ? Kort oppsummert; hun var åpen og tilgjengelig, hadde stor jaktkamplyst, liten/middels sosial kamplyst, hun var livlig, nysgjerrig og lettstartet. Hun hadde liten skarphet og forsvarslyst, noe ukonsentrert og sen avreaksjon, hun er noe vek/underdanig og uselvstendig, krevde førerstøtte i de fleste situasjoner, godtagbar konsentrasjon, noe langsom avreaksjon, og berørt av skudd men ikke redd. Ting som selvstendighet, mot og skarphet/forsvarslyst regner jeg med vil øke med en viss grad når hun blir 2-3 år og er helt voksen i hodet. Men hun vil nok alltid være en myk/forsiktig og litt treg hund ?❤️ Men testleder synes at hun alt i alt var en flott og balansert hund, og både han og ei av figuranten blei ganske betatt av henne, så det var jo veldig hyggelig ? Er jo også litt morsomt når vakthunden skal bort å nusse på alle figurantene når hun skjønner at de bare er vanlige mennesker ? Hun hadde mest reaksjon på ting som ikke hadde med figurantene å gjøre, som kjelke og kjeledress . Spøkelsene brydde hun seg overraskende lite om og avreagere ganske kjapt på. Et par bilder av tøtta som endelig har lagt seg ut litt i bredden. Også noen av Moro. Ikke bare bare å trene lydighet med en smågal hund ? Men han har da lært noe ?

Gratulerer så mye med fine resultater Han er veldig søt asså

Kjempefine begge to, og så utrolig søt hun var som liten valp da