jma

Tusen takk ? Angel på 11 år har bodd her noen dager. Se så søt hun er da

Men alle andre bein fra elg er greit uansett om det er fra gammelt eller ungt dyr? Ryggvirvler feks?

Vi har besøk av Angel igjen, og hun ble 11 år i august! Det virker som om hun ser og hører litt dårlig, og hun har fått skikkelig «ganmel hund kropp», men hun er like glad. Det virker heller ikke som om hun har vondt i kroppen.

Jeg tenker at istede for å anbefale eller fraråde så kan man si feks "denne oppdretteren fokuserer på det og det, mens denne fokuser mer på dette og ikke så mye på det." Og så kan man si hva man har god erfaring med selv, men understreke at man aldri har noe garanti ved kjøp av hund uansett? Men er det noen man kjenner så ville jeg vært mer ærlig og direkte. Jeg har jo selv snust litt på en rase som er helt ny for meg, og setter veldig stor pris på om folk kan fortelle meg hva de opplever som fordeler og ulemper ved diverse oppdrettere.

Takk for svar. Får kaste de største da ?

Knakk to tenner ja, det får vi prøve å unngå..

Har fått masse elgbein, og fikk høre at ribbeina kan bli litt skarpe og skumle for hundene. Noen med erfaring?

Tenk at hun har blitt to år allerede, tiden går så fort! Hun ser veldig bra ut

Han bor inne i huset. Har ikke hjerte til å ha bikkjene ute på natta uansett jeg. Men det er greit å ha mulighet til å ha han en del ute på dagen på litt kaldere dager også. Derfor luke inn til rom i garasjen. ?

Vi har jo flytta, og nå begynner vi virkelig å finne oss til rette i det nye huset. Vi har fått gjerda inn hele hagen, planert ut plen og Moro har fått dobbelt så stor hundegård som han hadde før med et lite rom i garasjen han kan gå inn i. Og nærmeste naboen hans er tett skog med masse rare lyder og lukter, så tror han trives her.

Vil veldig gjerne ha litt videre tips her Neste steg med han vimsa her er å lære inn å gå fot. (jada vi er treige ) Om jeg har han imellom meg og feks en vegg, og bruker godbit å lokke med, så klarer jeg å få han til å sitte og se på meg i utgangsstilling, gå et skritt, også sette seg ned igjen, med kontakt. Men når jeg da belønner dette så er han all over the place igjen. Og om jeg prøver å gå to eller tre skritt istede for bare ett så hopper han bare opp og prøver å ta godbiten, eller mister fokus. Noen tips? Virker som om han får problemer med å fokusere når han ikke skjønner helt hva han skal gjøre, og da bryter han og begynner å vimse rundt.

Kjeder meg litt, så da kan jeg jo poste litt bilder her («Litt» haha...) Valp

Nå skjønner han jo at bare han er sinna nok så slipper han. Er enig i at det mest sannsynlig er lurt å bare ta det på på en bestemt med vennlig måte, ignorere den negative adferden, og belønne masse når har har fått det på.

Tviler på at det har med vokting å gjøre om det er midt på natta uten at det skjer noe spesielt. Er nok heller kjedsomhet eller at hun er selskapssyk. Er det bedre om hun er ordentlig sliten etter feks lang tur på kvelden? Jeg ville prøvd å slite henne litt ut på kvelden, ikke bare fysisk, men gjerne mentalt med søk eller lydighetstrening feks, lagt meg på soverommet, og sett om det ble bedre da.

Jeg har bare erfaring meg egen rase. Jeg har hatt ei tispe som hadde sterk "pms" ganske lenge før hver eneste løpetid. Altså, hun blei mye verre mot andre hunder i bånd, det var plutselig ingen hjemme når vi prøvde å trene. Det var helt håpløst! Merka veldig stor forksjell på henne. Tispe nummer to var også litt mer grinete under løpetiden men ikke på langt nær så ille. Når det kommer til hannene, det jeg irriterte meg over med han første var evig behov for å markere, og han hadde veldig sterk kjønnsdrift. Men neste hannen er ikke like ille på markering og heller ikke fult så ille på kjønnsdrifta. Jeg føler at hannene er litt hardere, men også mer stabile i lynnet. Tispene er litt mykere, men også mer grinete og ustabile i humøer ved løpetid. Rett og slett mer bitchy. Men det er sikkert forksjell fra rase til rase

Tusen takk. <3 Ja, jeg krysser fingra for at det dukker opp noe

Tusen takk alle sammen <3 Ja, det mest ideelle hadde jo egentlig vært å fått en valp på våren/sommeren. Så har jo fremdeles litt tid. Det er et par parringer som er påtenkt som er aktuelle, men ser ikke ut som om det blir noe av de med det første.

Når ting ikke blir som en har tenkt.. For tre måneder siden valgte vi å avlive Aya, kort sagt på grunn av temperament. Det kom ganske brått og uventet og jeg har fremdeles ikke gjort det helt offentlig. Nå har jeg avlivd to hunder på litt over to år (den første pga sykdom..) og fy søren hvor tøft det er. Jeg klarer fremdeles nesten ikke se på bilder av Aya, og når jeg ser bilder av Damien kjenner jeg et stooort savn etter han og aller mest den kontakten vi hadde sammen. Nå har jeg hatt flere lange perioder de siste tre årene uten hund jeg kan være aktiv med på den måten jeg ønsker, og fy søren så frustrerende det er! Så nå er jeg igjen på leit etter den perfekte valpen som jeg kan ta med på alt det jeg har lyst til å drive med, og skulle veldig gjerne hatt en Damien kloning. Men akkurat nå virker det umulig bare det å finne en kombinasjon jeg vil ha valp fra. Har også vært inne på tanken på en annen mer bruksvenning rase, men kjenner at jeg mest sannsynlig er alt for glad i presaen til å kunne skaffe meg noe annet. Men vi får se da, blir det umlig å finne en passende presa så kanskje en annen rase er mer aktuelt. Så det var dagens hjertesukk fra meg. Imens så får jeg trøste meg med han skrullingen her <3

Kan ikke akkurat skryte på meg å være god på adferd. Men det er et par ting som slår meg. For det første virker det mer som om valpen er redd eller usikker, mer enn at den er en bølle. Hadde den gjort dette for å være tøff i trynet så tror jeg ikke den hadde stått klistra opp etter veggen på den måten som den gjør på begynnelsen. Ser også ut som om den har lav haleføring hele tiden. Og for det andre, tispa korrigerer jo ikke valpens adferd sånn jeg ser det. Hadde hun ment å si i fra til valpen at dette ikke er greit, så hadde hun vel sagt i fra ordentlig og ferdig med det. Det ser mer ut som om hun enten bare tuller/leker med valpen, eller er veldig usikker på hvordan hun skal håndtere situasjonen, eller begge deler. Kanskje en tispe som enten er for ung og uerfaren til å være mor, eller bare ikke egna, kombinert med en usikker/ukomfortabel valp som bruker i overkant mye aggresjon for å uttrykke seg? De andre valpene ser jo normale ut.

En bamse her hadde vart i ca 30 sekunder

De klarer garantert ikke å føde eller parre selv.. de ser jo verre ut enn engelsk bulldog

Sånn apropos ulveblandinger så var det en episode fra Cæsar Milan (jada, jeg vet 90% her hater han) hvor han og ei som var ekspert på ulver og ulveblandinger hjalp folk med ulveblandinger. Og det var veldig interessant å se hvor ulike vanlige hunder dem var, de som hadde mye ulv i seg, og hvor annderledes behov dem hadde. Den burde sees. Man lærer igrunn at hunder med mye ulv i seg er en uting for vanlige folk, med mindre du har lyst til å gå ekstreme mengder tur og har mulighet til å ha en svær rømningssikker innhegning til å ha blandingen i... Det funka dårlig å ha dem inne hjemme alene eller i vanlig hundegård.

Kjenner to stykker som kjører mc med sidevogn som pleier å ha med bikkja. Dem er festa med sikkerhetsbilde og har briller. Hundene liker det begge to. Så lenge hundene liker det og går frivillig opp i vogna så ser jeg ikke problemet, så lenge man kjører pent.

Jeg synes sånt er vanskelig selv, men lærte av noen å sette seg på en krakk foran hunden. Dette var for opplæringen av apport da, men blir jo mye det samme. Og så har man en godbit i den ene handa og en leke eller apportbukk eller lignende i andre handa. Så skal hunden sitte rett foran deg og du skal ha hendene ned gjenstanden og godbiten like langt unna hunden, på hver sin side av hunden. Når hunden prøver å ta godbiten så bare lukker du handa uten å gjøre noe annet. Om hunden ser på handa med gjenstanden eller lukter på gjenstanden kan du rose og gi godbiten. Få gjerne noen til å hjelpe deg og bruke klikker så belønninga blir nøyaktig. Dette er en skikkelig tålmodighetsprøve, men om man gjør det riktig og er super tålmodig så skjønner bikkja det ganske raskt. Etter hvert øker du vanskelighetsgraden og hunden må være borti gjenstanden med snuta og til slutt gripe den. Men ikke øk vanskelighetsgraden for fort. Sikkert lurt å sørge for at det ikke skjer noe annet interessant i nærheten. Etter hvert kan du klikke og gi godbit når hun faktisk bærer gjenstanden.

Så koselig da